6 Teknisk revisjon og gjennomgang av forsikringsvirksomhetsloven
6.1 Bakgrunn
Stortinget har de senere årene vedtatt flere omfattende endringer av lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven). Det vises til nytt kapittel 8b om kommunale pensjonsordninger, nytt kapittel 8c om flytting av livs- og pensjonsforsikringskontrakter, og nytt kapittel 8a om livsforsikringsvirksomhet. Denne tekniske revisjonen og gjennomgangen dreier seg om å innarbeide gjeldende lov i en mer oversiktlig form, og å integrere de øvrige forslagene i denne proposisjonen i denne mer oversiktlige formen. I tillegg foreslås det enkelte mindre justeringer som det er redegjort for nedenfor.
6.2 Banklovkommisjonens forslag
Banklovkommisjonen har i NOU 2004: 24 Del II avsnitt 1.4 vist til at forsikringsvirksomhetsloven, som følge av de ovenfor omtalte endringene, fremstår som uoversiktlig og uryddig, og har tilrådd en redaksjonell opprydding i loven. Banklovkommisjonens hovedmålsetning (jf. del II avsnitt 2.1) har vært å foreta en systematisk gjennomarbeiding av forsikringsvirksomhetsloven, og å foreta en redaksjonell opprydding i forsikringsreglene slik de fremgår etter diverse lovendringer.
Banklovkommisjonen har på bakgrunn av dette foreslått ny lov - lov om forsikringsselskaper og pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) - som tilsvarer gjeldende forsikringsvirksomhetslov, men med enkelte mindre tekniske og språklige endringer og ny paragrafnummerering, og de foreslåtte nye reglene om pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak. Det vises til utkastet inntatt som kapittel 6 i NOU 2004: 24 Del II. Etter Banklovkommisjonens utkast får ny forsikringslov følgende inndeling:
Del I Forsikringsselskaper (kapittel 2-6)
Del II Pensjonskasser og andre pensjonsforetak (kapittel 7)
Del III Livsforsikring (kapitlene 8-11)
Del IV Skadeforsikring (kapittel 12)
Del V Øvrige bestemmelser (kapittel 13-19)
Nedenfor følger en kort omtale av de mindre endringene Banklovkommisjonen har foreslått i forhold til gjeldende forsikringsvirksomhetslov:
enkelte endringer i lovutkastet kapittel 1 (virkeområde osv.) som følge av de foreslåtte reglene for pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak,
§ 3-2 annet ledd foreslås endret som følge av den nye overskuddsmodellen som innføres med kapittel 8a,
gjeldende kapittel 6 løftes opp som ny § 5-9, da Banklovkommisjonen legger til grunn at denne bestemmelsen ikke behøver å utgjøre et eget kapittel,
gjeldende § 7-3 om kapitaldekning splittes opp i tre paragrafer,
det foreslås enkelte tekniske endringer i § 7-7.
gjeldende § 7-6 om premier gjøres bare gjeldende for skadeforsikringsselskaper, og foreslås tatt inn i lovutkastet § 12-1,
det foreslås en generell bestemmelse med krav om gjenforsikring,
egne regler for pensjonskasser og andre pensjonsforetak (utkastet kapittel 7 og enkelte bestemmelser i utkastet kapittel 1),
regler som tilsvarer Banklovkommisjonens 11. utredning om kjønns- og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger (private pensjonsordninger)
en egen forskriftshjemmel til å gi regler om forsikringsmegling i utkastet kapittel 13,
egne ikrafttredelses- og overgangsregler.
Banklovkommisjonens utkast til endringer i kapittel 1, er en direkte konsekvens av at kommisjonen foreslår å endre loven slik at også pensjonsforetak omfattes, jf. lovutkastet kapittel 7. For det første foreslår Banklovkommisjonen at lovens § 1-1 første ledd endres slik at det fremgår at forsikringsvirksomhetsloven gjelder for «pensjonsforetak». Pensjonsforetak omfatter pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak, jf. utkastet § 1-1 første ledd annet punktum. Når det gjelder pensjonsfond, foreslår Banklovkommisjonen at Kongens adgang til å gi nærmere regler om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på slike fond, videreføres, jf. utkastet § 1-1 tredje ledd. Banklovkommisjonen viser til at slike fond gradvis vil avvikles, jf. foretakspensjonsloven § 16-2, og at det således ikke er behov for å regulere dette i selve loven.
Bestemmelsene i utkastet §§ 1-4 og 1-5 regulerer hvilken virksomhet pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak kan drive. Pensjonskassers virksomhet er etter utkastet § 1-4 begrenset til kollektive pensjonsordninger, samt annen virksomhet som er omfattet av utkastet § 7-1. Når det gjelder pensjonskassens adgang til å overta kollektive pensjonsordninger, er denne adgangen foreslått nærmere presisert i utkastet § 1-4 annet ledd. Relevant i denne sammenheng er skillet mellom pensjonsordninger som regnes som livsforsikring og pensjonsordninger/pensjonsforpliktelser uten forsikringselement. I spesialmerknadene har Banklovkommisjonen vist til departementets drøftelse i Ot.prp. nr. 74 (2004-2005) kapittel 14 vedrørende dette skillet. Banklovkommisjonen foreslår at som hovedregel skal ikke pensjonskasser som overtar ordninger som regnes som livsforsikring kunne overta ordninger eller forpliktelser uten forsikringselement. Det foreslås imidlertid et unntak fra denne hovedregelen i utkastet § 1-4 annet ledd annet punktum for tilfeller hvor ulike pensjonsordninger gjelder samme foretak eller foretak som inngår i samme konsern. Banklovkommisjonen foreslår videre at pensjonskasser som overtar kollektive pensjonsordninger uten forsikringselement på tilsvarende måte ikke kan overta ordninger som regnes som livsforsikring. Det vises til Banklovkommisjonens utkast til § 1-4 tredje ledd.
Innskuddspensjonsforetak kan i henhold til utkastet § 1-5 bare overta kollektive pensjonsordninger uten forsikringselement, og kan ikke overta andre kollektive pensjonsordninger eller pensjonsforpliktelser som regnes som livsforsikring.
Banklovkommisjonen har for øvrig foreslått å videreføre gjeldende retts bestemmelse om at forsikringsvirksomhet bare kan drives av forsikringsselskaper og pensjonskasser i utkastet § 1-2 første ledd. Banklovkommisjonen har imidlertid foreslått at det presiseres at slik virksomhet bare kan drives i henhold til tillatelse etter loven. Det vises i den forbindelse til Banklovkommisjonens forslag om å innføre konsesjonskrav for pensjonskasser, jf. utkastet § 7-3 og omtale i avsnitt 4.6 ovenfor.
6.3 Forslag fra Kredittilsynet
Kredittilsynet har i tilknytning til Banklovkommisjonens forslag til omredigering av forsikringsvirksomhetsloven, foreslått tre endringer av teknisk karakter i forsikringsvirksomhetsloven. Kredittilsynet foreslår for det første at det føyes til et nytt femte ledd i § 2-1 hvor det fremgår at bestemmelsene i første ledd (krav om konsesjon) ikke gjelder for selskap som har sitt hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Kredittilsynet uttaler at formålet med en slik bestemmelse er å presisere at utenlandske EØS-forsikringsselskap kan drive virksomhet i Norge med basis i den konsesjonen de har fra hjemlandet.
Videre foreslår Kredittilsynet endringer i § 3-6 første ledd, slik at overdragelse av større forsikringsporteføljer vil utløse et konsesjonskrav. Kredittilsynet foreslår også en endring i § 3-8 første ledd. Den foreslåtte endringen går ut på at bestemmelsen i første punktum (konsesjonskrav ved overdragelse av forsikringsportefølje mellom selskaper innenfor EØS-området) også skal gjelde når forsikringsporteføljen overdras mellom forsikringsselskap med hovedsete i samme EØS-stat.
For øvrig har Kredittilsynet foreslått enkelte tekniske endringer i forskriften som er fastsatt med hjemmel i § 3-8 (forskrift 22. mai 1996 nr. 506 om overdragelse av forsikringsportefølje tegnet etter reglene om etableringsrett og fri utveksling av tjenesteytelser).
Forslagene er nærmere omtalt i et notat fra Kredittilsynet 10. november 2004 som ble sendt på høring sammen med Banklovkommisjonens utredning 12. november 2004.
6.4 Høringsinstansenes merknader
Høringsinstansene er i hovedsak positive til at det foretas en redaksjonell opprydning i gjeldende forsikringsvirksomhetslov. Ingen av høringsinstansene, med unntak av Justisdepartementet, har merknader til Kredittilsynets notat med forslag til enkelte tekniske endringer i loven.
Noen få høringsinstanser har imidlertid merknader knyttet til enkelte av bestemmelsene i Banklovkommisjonens utkast til ny forsikringslov. Brønnøysundregistrene uttaler:
«Når det gjelder registreringsplikten i Foretaksregisteret og de opplysningene som skal registreres, vises det til merknadene til utredningens del I, som har tilsvarende gyldighet her. Det samme gjelder Foretaksregisterets kontroll av om konsesjon er gitt og at vedtektene er godkjent.
Utkastet til lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. har i § 3-4 regler om forsikringsselskapers foretaksnavn:
«3-4 Foretaksnavn
Et forsikringsselskaps navn (foretaksnavn) må inneholde ordet «forsikring» eller andre ord eller uttrykk med samme betydningsinnhold. Dessuten må selskapsformen fremgå av selskapets foretaksnavn.»
Ordlyden i bestemmelsens første punktum bør etter Brønnøysundregistrenes vurdering endres slik at ordet «navn» samt parantesen rundt ordet «foretaksnavn» fjernes.
Bestemmelsens annet punktum må leses i samsvar med lovforslaget § 31 første ledd som understreker at forsikringsselskaper må organiseres som «aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper eller gjensidige selskaper». Etter Brønnøysundregistrenes oppfatning kan annet punktum med fordel fjernes, da plikten til å angi selskapsformen for aksje - og allmennaksjeselskapenes vedkommende allerede fremkommer av foretaksnavneloven 21. juni 1985 nr. 79 § 2-2 fjerde og femte ledd. Når det gjelder de gjensidige selskapene bør det gjøres en tilføyelse i foretaksnavneloven § 2-2, slik at det uttrykkelig fremgår at foretaksnavnet må inneholde ordet «gjensidig» eller annen hensiktsmessig offisiell betegnelse (for eksempel forkortelsen GFS).
Det er videre etter Brønnøysundregistrenes syn usikkert hvilke krav lovforslaget stiller til foretaksnavn for pensjonsforetak. Dersom foretaksnavnet skal inneholde ordet «pensjonsforetak», «pensjonskasse», «innskuddpensjonsforetak» eller annet uttrykk med samme betydningsinnhold, bør også dette fremkomme av loven. På samme måte som for forsikringsselskapene hører imidlertid en slik bestemmelse systematisk hjemme i foretaksnavneloven.
Lovforslaget kapittel 16 har regler om utenlandske forsikringsselskapers virksomhet i Norge. Det fremgår av § 16-7 tredje ledd at filialen i Norge «skal meldes til Foretaksregisteret etter reglene som gjelder for anmeldelse av utenlandsk foretak». Samme plikt fremkommer av foretaksregisterloven § 2-1 annet ledd, og bestemmelsen i § 16-7 tredje ledd er således overflødig.
Avslutningsvis vil Brønnøysundregistrene bemerke at lovforslagets bruk av kjønnsnøytrale rollebetegnelser kunne vært bedre gjennomført. Betegnelsene «formann», «nestformann» og «varamann» bør erstattes av henholdsvis «styreleder», «nestleder» og «varamedlem».»
Justisdepartementethar enkelte lovtekniske merknader:
«Utredningens forslag til konsolidert forsikringslov (del II) er inndelt i deler, kapitler, avsnitt (markert med store bokstaver). Vi er i tvil om en inndeling med så mange nivåer er hensiktsmessig. Det bør vurderes om i hvert fall ett av nivåene kan sløyfes, for eksempel underinndelingen av enkelte av kapitlene i avsnitt.
I det vedlagte notatet 11. november 2004 foreslår Kredittilsynet å endre forsikringsvirksomhetsloven § 3-6 og også å flytte bestemmelsen til loven kapittel 10. Justisdepartementet har ingen merknader til endringsforslaget. Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at det i Ot.prp. nr. 17 (2004-2005) Om lov om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven) er foreslått en henvisning i lovutkastet § 7 annet ledd annet punktum bokstav c) til forsikringsvirksomhetsloven § 3-6 første ledd. Dersom forslaget til SE-lov vedtas med en slik henvisning, må et etterfølgende lovforslag som innebærer at forsikringsvirksomhetsloven § 3-6 første ledd flyttes, også ledsages av en korresponderende endring i vedkommende henvisning i SE-loven.
Vi minner for øvrig om øvrige endringer i forsikringsvirksomhetsloven som foreslås endret i samme lovutkast § 14 nr. 6.»
Finansnæringens Hovedorganisasjonhar følgende merknader:
«Banklovkommisjonen foreslår en opprydding og redigering av forsikringsvirksomhetsloven med bakgrunn i at det nå etter hvert har blitt stadig nye «underkapitler» under de enkelte paragrafene i loven. FNH støtter en slik opprydding, som samtidig gir rom for videre redigering av skadeforsikringsregelverket.
(...)
I lovforslaget § 6a-11 (§ 7-11 etter forslag til ny nummerering) ligger et informasjonskrav utformet etter pensjonskassedirektivet. Banklovkommisjonen har i punkt 9.5.5 bedt om at det vurderes om livsforsikringsselskap skal pålegges samme informasjonsplikter som pensjonskassene.
FNH vil vise til at informasjonsplikt i forsikring nå er regulert flere steder: lov om forsikringsavtaler (forskrift av 05.05.95 nr. 581), lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon med forskrift, forskrift til skatteloven m.m. Med forslaget fra Banklovkommisjonen vil informasjonskrav nå også ligge i lov om forsikringsvirksomhet (forsikringsloven).
FNH mener i utgangspunktet at informasjonspliktbestemmelsene bør vurderes samlet og samordnet, og ber Finansdepartementet vurdere om en på sikt kunne foreta en gjennomgang av lovene med tanke på en opprydding.
Når dette er sagt, er FNH positive til at medlemmer av en pensjonsordning bør få samme type informasjon uansett om pensjonsordningen er i en pensjonskasse, et livselskap, bank, forvaltningsselskap for verdipapirfond eller et innskuddspensjonsforetak. Det er imidlertid ikke behov for overlappende bestemmelser.
Lov om forsikringsavtaler sier at pensjonsbevis skal deles ut ved innmelding og senere med jevne mellomrom. For private kollektive pensjonsordninger har det vært en praksis på å sende ut pensjonsbevis årlig (uansett skattetilhørighet). Dette har imidlertid ikke vært tilfelle for kommunale ordninger.
FNH støtter at det tas inn forenklete regler for informasjonskrav også for andre pensjonstilbydere enn pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak, men at kravet legges på et minimum slik at en ikke får en dobbeltregulering i forhold til andre lover, se også vår kommentar i punkt 1.6.
(...)
I dagens flytteregler § 8c-1 (§ 10-1 etter forslag til ny nummerering) er det angitt at med flytting menes oppsigelse av kontrakten for overføring av tilhørende midler til en tilsvarende kontrakt opprettet i en annen pensjonsinnretning. Som pensjonsinnretning regnes livsforsikringsselskap, pensjonskasse, bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Vi vil bare bemerke at også skadeforsikringsselskaper kan tegne livsforsikringer med ett-årig risiko, som gruppelivsforsikring og ett-årige individuelle kapitalforsikringer.
FNH antar at bestemmelsen ikke kan tolkes slik at flytting av denne type livsforsikringer mellom livselskaper og skadeselskaper ikke kan skje, og ber departementet vurdere om det er behov for en endring i lovteksten på dette området.
(...)
FNH vil vise til vår høringsuttalelse til Finansdepartementet av 08.09.04 Høringsuttalelse - Utkast til forskrift om flytting av individuelle pensjonsavtaler, der vi ber om en endring i loven når det gjelder seleksjonsfradrag ved flytting av individuelle pensjonsavtaler. Høringen er ennå ikke fulgt opp av departementet. Situasjonen i markedet er fremdeles slik at det er et stort behov for lovendring, og livselskapene opplever at det er et press i markedet i forhold til dagens lovtekst.
I forhold til ny paragrafinndeling, går forslaget ut på at nest siste setning i § 8c-14 sjette ledd (§ 10-14 etter forslag til ny nummerering) fjernes, slik at siste ledd lyder:
For individuelle pensjonsavtaler kan avgivende pensjonsinnretning ta forbehold om at det skal beregnes et fradrag i premiereserven (seleksjonsfradrag). Departementet kan gi nærmere regler.
Vi minner i denne forbindelse også om Kredittilsynets forslag i deres høringsuttalelse i samme sak av 10.09.04, der det heter:
Kredittilsynet finner etter en samlet vurdering, bl.a. etter en gjennomgang av forskriftsutkastet, å ville tilrå at det fremmes forslag for Stortinget om en endring i lov om forsikringsvirksomhet § 8c-14 sjette ledd.
FNH ber om en snarlig endring i loven slik at flytteretten opprettholdes og at en minimerer spekulasjonsmotivert flytting som går på bekostning av de som ikke flytter.
(...)
Banklovkommisjonen foreslår at Kongen skal bestemme ikrafttredelse og overgangsregler.
FNH støtter en snarlig ikrafttredelse av det totale regelverket, men forutsetter at det gis romslige overgangsregler også for innføringen av de nye reglene for livsforsikringsselskaper.
(...)
FNH har ingen kommentarer til forslagene fra Kredittilsynet til tekniske endringer i forsikringsvirksomhetsloven.»
Kredittilsynethar følgende merknader:
«Kredittilsynet legger til grunn at forslaget til del II til konsolidert forsikringslov har som formål å samle ny og gammel lovgivning på forsikringsområdet på en måte som øker oversikten, gjennomsiktigheten og derved forståelsen av regelverket for kunder og brukere av lovgivningen på forsikringsområdet. Kredittilsynet støtter denne målsetning med lovutkastet og har ingen merknader til systematikken eller strukturen som er lagt til grunn i lovutkastet del II.
Det vises til Kredittilsynets brev av 10. november 2004 til Finansdepartementet om lov og regelverk felles for livs - og skadeforsikring. Kredittilsynet påpeker i dette brev at flere spørsmål i forhold til gjeldende forsikringsvirksomhetslov kunne vært vurdert, eksempelvis en nærmere klargjøring av hvilken virksomhet som kan drives av forsikringsselskaper. Det vises i denne sammenheng til de lovforslag som tidligere er fremmet av Banklovkommisjonen i fjerde, sjette og åttende utredning, jf. forslaget til § 2-8 i fjerde utredning og § 10-7 (Egne verdier som sikkerhet) i sjette utredning om finansforetakenes virksomhet. Det vil, som nevnt i Kredittilsynets brev, derfor være naturlig å ta opp spørsmål av mer prinsipiell art i forbindelse med en senere gjennomgang av forsikringsvirksomhetsloven, eksempelvis gjennom innspill til Banklovkommisjonen i tilknytning til dennes videre arbeid med finanslovgivningen, herunder en vurdering av regelverket for skadeforsikring. Kredittilsynet fremmer derfor kun få merknader til del II i lovutkastet.
Kredittilsynet deler ikke Banklovkommisjonens syn på at regelverket om forsikringsmeglere og andre mellommenn i forsikring bør inntas i forsikringsloven. Da det nå er langt flere som vil omfattes av regelverket enn hva som er tilfellet etter gjeldende forskrift om forsikringsmegling, er det viktig at hensynet til økt tilgjengelighet av lovgivningen for mellommenn tillegges betydelig vekt. Forsikringsformidlere driver heller ikke forsikringsvirksomhet, og reglene som forsikringsvirksomhetsloven oppstiller til virksomheten, organisering mv. passer således ikke for forsikringsformidling. Det forutsettes dessuten i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2-1 annet ledd at forsikringsmeglerforetak ikke er finansinstitusjoner. Kredittilsynet viser til vårt brev av 24. mars 2004 (med oversendelse av forslag til gjennomføring av Europaparlamentets - og rådsdirektiv 2002/92/EF om forsikringsmegling) til Finansdepartementet, og fastholder sin oppfatning i dette brev om at hensynet til brukerne av regelverket om forsikringsmeglere og forsikringsagentvirksomheter tilsier at det bør fastsettes en egen lov om mellommenn i forsikring.
Det legges i lovutredningen opp til at Kongen skal bestemme ikrafttredelse og overgangsregler (sidene 133 og 188 i utredningen). Kredittilsynet mener at den nye forsikringsloven bør settes i kraft så snart som mulig, men likevel slik at det gis relativt vide overgangsfrister der dette synes naturlig.»
I vedlegg 2 til Kredittilsynets høringsuttalelse har Kredittilsynet noen merknader knyttet til enkelte bestemmelser i utkastet til teknisk revisjon av forsikringsvirksomhetsloven:
Til § 2-1 (Konsesjon) fjerde ledd om avgrensning av en konsesjon reises det spørsmål om bestemmelsens ordlyd bør tilpasses de begrensninger som ligger i artikkel 5 i det konsoliderte livdirektiv og tilsvarende bestemmelser i skadedirektivene, hva angår myndighetenes adgang til å begrense en konsesjon.
Til § 2-4 (Utenlandske og utenlandsk eide forsikringsselskaper) viser Kredittilsynet til tidligere brev (mars 2004) til Finansdepartementet med forslag om at regelverket for formidlingsvirksomhet fastsettes i egen lov. Lovutkastet § 2-4 annet ledd vil da utgå. Kredittilsynet la forutsetningsvis til grunn at det følger av første ledd at det ikke kan formidles forsikring til forsikringsselskap som ikke har tillatelse til å drive virksomhet i Norge. Kredittilsynet kan i ettertid se at det kan reises spørsmål ved om mellommannsloven og/eller forsikringsvirksomhetsloven bør inneholde et forbud rettet mot formidler som måtte opptre som agent i Norge for selskaper som ikke har tillatelse til å drive virksomhet i Norge.
Til § 2-4 tredje ledd bemerkes at det kan gjøres mer klart for leseren av loven at forsikringsvirksomhetsloven bare gjelder for forsikringsselskap med hovedsete i andre EØS - stater når dette følger av forskrift fastsatt i medhold av dette ledd (filialforskriften).
Til § 3-7 (Forhøyelse av ansvarlig kapital) reises det spørsmål om det bør inntas en presiserende passus i lovteksten om at den ansvarlige kapital ikke kan settes ned uten samtykke fra myndighetene. Det vises til forslaget fra Banklovkommisjonen til § 6a-5 fjerde ledd som gjelder pensjonskassene og hvor det er inntatt en slik passus.
Til § 8-25 (Endringer i avsetningsgrunnlaget) reises det spørsmål om det bør fremgå av bestemmelsens ordlyd at den gjelder for livsforsikringsselskaper, for å lette lesbarheten.
Til § 10-1 (Virkeområde og flytterett) annet og fjerde ledd bemerkes at Kredittilsynet i høringsuttalelsen til Pensjonskommisjonens utredning anbefalte at det ble gitt regler om omdanning av foretakspensjonsordninger til offentlige ordninger og omvendt, eller praktikable regler om medregning av rettigheter opptjent i offentlige ordninger i foretakspensjonsordninger og omvendt. Slike regler hører antageligvis i første rekke hjemme i foretakspensjonsloven.
Til § 12-3 (Aktuar - og takseringstjenester) vil Kredittilsynet foreslå at første ledd formuleres på samme måte som § 8-24, som gjelder krav om aktuar i livsforsikringsselskaper. Det bør i det minste klart angis i lovteksten at skadeforsikringsselskaper skal ha en ansvarshavende aktuar som skal godkjennes av Kredittilsynet.
Til kapittel 16 (Utenlandske forsikringsselskapers virksomhet i Norge) bemerkes, i likhet med hva som er gjort i forhold til § 2-4 tredje ledd, at det vil kunne øke lesbarheten av loven for enkelte brukergrupper om det hadde fremgått av § 16-1 at forsikringsloven bare gjelder for forsikringsselskap med hovedsete i andre EØS - stater når dette følger av forskrift fastsatt i medhold av dette ledd (filialforskriften).»
6.5 Departementets vurdering
Departementet er enig med Banklovkommisjonen og høringsinstansene i at det vil være hensiktsmessig med en teknisk revisjon av eksisterende forsikringsvirksomhetslov, og slutter seg i hovedsak til Banklovkommisjonens utkast. Som nevnt i avsnitt 6.1 dreier denne tekniske revisjonen og gjennomgangen seg om å innarbeide gjeldende lov i en mer oversiktlig form, og å integrere de øvrige forslagene i denne proposisjonen i denne mer oversiktlige formen. Gjeldende forsikringsvirksomhetslov kapittel 9 om garantiordninger foreslås ikke videreført i forlaget til ny forsikringslov. Dette er i tråd med Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 58 (2004-2005). Det foreslås i den foreliggende proposisjonen også enkelte mindre justeringer som det er redegjort for nedenfor, samt enkelte lovtekniske og mindre språklige endringer.
Departementet foreslår enkelte endringer i forhold til Banklovkommisjonens utkast. Et utkast til regler om «kjønns- og aldersnøytralitet i private kollektive pensjonsordninger», jf. NOU 2003: 11, har vært på høring og er for tiden til behandling i departementet. Det er ikke fremmet forslag til slike regler, og det er således ikke aktuelt å videreføre Banklovkommisjonens utkast til kapittel 11 om slike regler i departementets lovforslag.
Departementet følger for øvrig opp Kredittilsynets forslag til lovendringer, jf. det utsendte notatet av 11. november 2004. Det vises til lovforslaget §§ 2-1 sjette ledd, 3-6 første ledd og 3-8 første ledd. Når det gjelder regulering av forsikringsformidling, viser departementet til eget forslag om ny lov om dette som fremmes i egen proposisjon. Gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 2-4 foreslås opphevet.
Direktiv 2002/83/EF om livsforsikring artikkel 5 regulerer omfanget av tillatelsen til å drive livsforsikringsvirksomhet. Etter denne bestemmelsen kan myndighetene begrense tillatelsen, jf. artikkelens nr. 2. Departementet anser denne bestemmelsen for å være gjennomført i norsk rett i forsikringsvirksomhetsloven § 2-1 tredje ledd. Denne bestemmelsen foreslås videreført i lovforslaget § 2-1 fjerde ledd.
Departementet er enig med Brønnøysundregistrene i at man i lovforslaget bør benytte betegnelsen «foretaksnavn», jf. lovforslaget § 3-4. Etter departementets vurdering er det imidlertid hensiktsmessig at plikten til å angi selskapsform (i forbindelse med foretaksnavnet) følger direkte av forsikringsvirksomhetsloven (lovforslaget «forsikringsloven»). På denne måten vil plikten gjelde generelt, og også omfatte gjensidige forsikringsselskaper.
Departementet foreslår videre at det i lovforslaget § 3-7 første ledd fremgår at den ansvarlige kapitalen heller ikke kan settes ned uten Kongens samtykke, jf. Kredittilsynets høringsuttalelse.
Pensjonskasser er etter gjeldende rett ikke underlagt et krav om at det skal fremgå av navnet at det dreier seg om en pensjonskasse. For forsikringsselskaper er det et krav at selskapets foretaksnavn må inneholde ordet «forsikring» eller et tilsvarende ord, jf. lovforslaget § 3-4 første ledd. Når det gjelder pensjonskasser, følger det av lovforslaget § 7-4 første ledd at pensjonskassens navn skal fremgå av pensjonskassens vedtekter. Bestemmelsen er foreslått gjort tilsvarende gjeldende for innskuddspensjonsforetak, jf. lovforslaget § 8-3. Vedtektene skal etter lovforslaget § 7-4 annet ledd godkjennes av Kongen, og departementet legger til grunn at spørsmålet om hvilket navn pensjonskassen skal benytte kan vurderes i denne sammenhengen.
Departementet mener at det bør innføres tilsvarende informasjonskrav for livsforsikringsselskaper som foreslås for pensjonsforetak. Slike regler vil bli fastsatt i forskrift, blant annet med hjemmel i de to pensjonslovene.
Reguleringen av individuell livsforsikring er foreslått videreført i Banklovkommisjonens utkast § 8-2. I denne bestemmelsens annet ledd er det vist til «kapittel 7 og 8 med tilhørende forskrifter slik disse lød før loven her trådte i kraft». Departementet foreslår at virksomhetsregler for individuell livsforsikring i stedet fastsettes i forskrift. En generell henvisning til tidligere regler er etter departementets vurdering ikke tilstrekkelig. Departementet foreslår således en omformulering i utkastet § 8-2 annet ledd. Det presiseres at det ikke er meningen å gjøre endringer i de materielle reglene som skal gjelde for slike individuelle forsikringer som er inngått før loven trer i kraft. Det vises til lovforslaget § 9-2 annet ledd.
Departementet viser for øvrig til at overskriften i lovforslaget kapittel 9 angir at kapittelet gjelder for kollektiv og individuell livsforsikring. Herav følger det at § 9-25 naturlig gjelder for livsforsikringsselskaper. Departementet er også av den oppfatning at det fremkommer klart av loven at utenlandske selskaper som driver virksomhet i Norge er omfattet av lovens bestemmelser i den grad det følger av den såkalte «filialforskriften».
Departementet er enig med Finansnæringens Hovedorganisasjon i at flytting til/fra et skadeforsikringsselskap som kan overta livsforsikringer i form av rene risikoforsikringer av høyst ett års varighet ikke ser ut til å omfattes av ordlyden i gjeldende kapittel 8c (lovforslaget kapittel 11). Dette kan synes som en innsnevring i forhold til tidligere § 7-8 med den tilhørende «flytteforskriften». Departementet viser til at flytting av slike ettårige forsikringer ikke er nærmere regulert i kapittel 8c. Etter det departementet er kjent med er flytting heller ikke særlig praktisk for slike forsikringer, da selskapene i forsikringsvilkårene begrenser flytteadgangen til en gang i året. Det følger av § 8c-1 femte ledd at departementet kan gi nærmere regler til utfylling, gjennomføring og avgrensning av reglene i kapittel 8c. Departementet er imidlertid usikker på om man i medhold av denne bestemmelsen vil kunne gi regler som åpner for en generell flytterett i de tilfellene Finansnæringens Hovedorganisasjon omtaler. Departementet foreslår således at livsforsikringsselskap i § 8c-1 (lovforslaget § 11-1) tredje ledd erstattes med «forsikringsselskap». Departementet presiserer at det kun vil være i den grad skadeforsikringsselskaper kan overta livsforsikringer, at det vil være aktuelt med en flytterett. Det vises til at det etter § 8c-1 første ledd kun er livs- og pensjonsforsikringskontrakter som er omfattet av flytteretten. Departementet foreslår for øvrig også at «pensjonskasse» i eksisterende § 8c-1 tredje ledd erstattes med «pensjonsforetak», slik at også innskuddspensjonsforetak (i likhet med banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond) omfattes av reglene om flytting. Det vises til lovforslaget § 11-1 tredje ledd.
Når det gjelder spørsmålet om vilkårene for å kunne kreve seleksjonsfradrag ved flytting av individuelle forsikringer, viser departementet til at slike nærmere regler kan fastsettes i forskrift. Et forskriftsutkast har vært på høring, og er for tiden til behandling i departementet.
Spørsmålet knyttet til ikrafttredelse og overgangsregler vil bli vurdert nærmere etter at Stortinget har tatt stilling til lovforslaget. Etter departementets vurdering vil det være særlig aktuelt at ulike deler av lovforslaget settes i kraft på ulike tidspunkter.