Prop. 115 L (2014-2015)

Endringer i folketrygdloven mv. (stønader til enslig mor eller far og tilleggsstønader til tiltaksdeltakere)

Til innholdsfortegnelse

9 Stønad til barnetilsyn

9.1 Gjeldende rett

Folketrygdloven § 15-11 åpner for å gi stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som pga. utdanning eller arbeid må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre, eller er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker eller etablerer egen virksomhet.

Stønaden utgjør 64 prosent av de faktiske utgiftene, opp til et maksimalbeløp fastsatt av Stortinget. Det betyr at stønadsmottakeren må betale minst 36 prosent av utgiftene selv. Maksimalbeløpene er for tiden 3 779 kroner per måned for ett barn, 4 931 kroner for to barn og 5 587 kroner for tre eller flere barn. En enslig mor eller far med en pensjonsgivende inntekt som overstiger seks ganger grunnbeløpet, får ikke slik stønad.

9.2 Høringsnotatet

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for flere kontantytelser som skal dekke utgifter i forbindelse med deltakelse på tiltak eller utdanning. Stønadene er hjemlet i ulike regelverk, og stønader til samme formål har til dels ulike vilkår og ulikt nivå.

Departementet vil samle folketrygdlovens og arbeidsmarkedslovens stønader til dekning av utgifter som følger av deltakelse på arbeidsmarkedstiltak og utdanning i én felles forskrift og harmonisere vilkårene for de ulike stønadene. Det vil ikke være en felles målgruppe for tilleggsstønadene, dvs. at hvem som kan få tilleggsstønader som enslig mor eller far, fortsatt vil framgå av folketrygdloven kapittel 15.

I høringsnotatet fra 2013 foreslo departementet å endre bestemmelsen om stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far som tar utdanning eller er registrert som reell arbeidssøker, slik at stønaden kan gis etter faste satser fastsatt av departementet. For å legge til rette for harmonisering med tilsvarende stønader til andre grupper, foreslo departementet samtidig at det også skal være mulig å gi stønad i forbindelse med tilsyn med andre familiemedlemmer. For stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far som er i arbeid eller etablerer egen virksomhet, ble det ikke foreslått tilsvarende endringer.

9.3 Høringsinstansenes merknader

Velferdsalliansen mener at det å operere med ulike satser kompliserer regelverket og at de faktiske kostnadene best dekkes ved å kompensere stønadsmottaker med barn med et beløp på 0,4 G per barn i tiltaksperioden.

Arbeids- og velferdsdirektoratet peker på at en enslig mor eller far i dag kan få stønad til barnetilsyn til utløpet av barnets fjerde skoleår også om de ikke har rett til overgangsstønad, og uten krav til utdanningens omfang. Direktoratet viser videre til at det i dag også gis stønad til enslig mor eller far som er registrert som arbeidssøker uten rett til overgangsstønad.

9.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet mener at stønad til barnetilsyn i forbindelse med utdanning og arbeidssøking bare bør gis til dem som gjennomfører utdanning eller er registrert som reelle arbeidssøkere som en del av kravet til yrkesrettet aktivitet. Departementet foreslår derfor å knytte retten til stønad til barnetilsyn til kravet om yrkesrettet aktivitet. For at de som tar utdanning, skal få rett til denne stønaden, vil utdanningen måtte godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig. Forslaget innebærer at det blir en noe snevrere adgang til slik stønad enn etter dagens regler, hvor det også kan gis stønad til barnetilsyn i perioder hvor det ikke er krav om yrkesrettet aktivitet men man likevel er i utdanning eller har registrert seg som arbeidssøker. I og med at det er krav om yrkesrettet aktivitet fra barnet er ett år, får en slik innstramming liten praktisk betydning. Enslige foreldre som er under utdanning eller er registrert som arbeidssøkere, men ikke har rett til overgangsstønad, vil heller ikke kunne få slik stønad.

Reglene for beregning av stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far er i dag regulert i folketrygdloven § 15-11. Stønaden utgjør 64 prosent av utgiftene til barnetilsyn. Stønad etter faste satser er administrativt enklere enn gjeldende beregning av stønad til barnetilsyn til enslige mødre og fedre. Departementet mener det vil være hensiktsmessig å gi stønad til barnetilsyn for enslige foreldre etter fast sats slik det blir gjort for andre grupper som får slik stønad mens de deltar på arbeidsmarkedstiltak eller utdanning. Departementet foreslår derfor at stønad til barnetilsyn blir gitt etter faste satser fastsatt av departementet. Det bør også, slik det er for personer som mottar arbeidsavklaringspenger, være mulig å gi stønad ved behov for tilsyn med andre familiemedlemmer.

Endringen omfatter bare enslig mor eller far som tar utdanning eller er registrert som reell arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten. Stønad til barnetilsyn til enslige mødre eller fedre som er i arbeid, erstatter til en viss grad overgangsstønaden. Departementet har derfor ikke lagt opp til å regulere stønad til barnetilsyn til denne gruppen i den nye forskriften om tilleggsstønad og harmonisere med stønad til barnetilsyn for de andre gruppene. Det er heller ikke lagt opp til å gjøre en tilsvarende endring for dem som etablerer egen virksomhet. Dette innebærer at stønaden for disse gruppene fortsatt vil utgjøre 64 prosent av de faktiske utgiftene opp til et maksimalbeløp som Stortinget fastsetter.

Til forsiden