Prop. 15 L (2022–2023)

Endringer i brann- og eksplosjonsvernloven (etablering av fagskole for brann- og redningspersonell mv.)

Til innholdsfortegnelse

13 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 9

§ 9 tredje ledd oppheves, og krav til kvalifikasjoner for brann- og redningspersonell videreføres i ny § 18 a, hvor det fremgår at brann- og redningspersonell skal ha de kvalifikasjonene som er nødvendige for å ivareta brann- og redningsvesenets oppgaver på en forsvarlig måte.

Fjerde ledd forblir uendret i innhold, men flyttes til tredje ledd.

Femte ledd blir fjerde ledd, og innholdet justeres noe. Den delen av forskriftshjemmelen som gir departementet myndighet til å fastsette forskrift om nærmere krav til personellets kvalifikasjoner, tas ut av § 9 og videreføres i § 18 a andre ledd.

Til § 17 a

Bestemmelsen er ny og legger restriksjoner på ansattes bruk av rusmidler og dopingmidler. Om bakgrunnen for bestemmelsen, se punkt 11.

Første ledd første punktum angir at den ansatte ikke skal innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Forbudet gjelder også for ansatte ved Brann- og redningsskolen. Med andre rusmidler menes stoffer som er inntatt i forskrift 14. februar 2013 nr. 199 om narkotika (narkotikaforskriften). Når det gjelder alkohol, skal «påvirket» forstås på samme måte som i vegtrafikkloven § 22 andre ledd. For andre rusmidler skal «påvirket» forstås på samme måte som i forskrift 20. januar 2012 nr. 85 om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol med mer. Med arbeidstiden menes tiden den ansatte er i arbeid for arbeidsgiver. Arbeidstiden vil ordinært være regulert i den enkeltes arbeidsavtale, og denne vil være førende for om den enkelte i relasjon til bestemmelsen kan anses å ha vært i arbeid.

Første ledd andre punktum angir et forbud mot å bruke doping for ansatte i brann- og redningsvesenet og for ansatte ved Brann- og redningsskolen. Med dopingmidler menes midler som er omfattet av forskrift gitt i medhold av straffeloven § 234. Eventuelle strafferettslige reaksjoner vil følge reglene i legemiddelloven § 31 andre ledd, jf. fjerde ledd første punktum i lovforslaget. Av legemiddelloven § 31 fremgår det at bruken av dopingmidler må være gjort forsettlig eller uaktsomt, for at den enkelte skal kunne anses å ha overtrådt bestemmelsen. Overtredelser av forbudet mot bruk av dopingmidler skal ikke straffeforfølges etter brann- og eksplosjonsvernloven § 42.

I andre ledd første punktum slås det fast at nødvendig bruk av legemidler ikke omfattes av forbudet i første ledd. En forutsetning for at bruken av et legemiddel skal anses nødvendig, vil være at den ansatte har fått bruken anbefalt av lege. Bestemmelsens andre ledd andre punktum angir en plikt for den ansatte til å varsle arbeidsgiveren om bruk av legemidler som kan påvirke den ansattes fysiske eller psykiske tilstand negativt. Terskelen for å varsle arbeidsgiver bør være lav. Likevel er det slik at den ansatte ikke kan anses forpliktet til å varsle om bruk av legemidler som kun unntaksvis kan påvirke den ansattes fysiske eller psykiske tilstand negativt (sjeldne bivirkninger). Med «snarest», menes at den ansatte skal varsle så snart anledningen byr seg, og normalt innen noen dager. To uker må anses som en ytre grense.

Tredje ledd bokstav a gir hjemmel for å gi regler om at ansatte skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd. Kravet til mistanke innebærer at det ikke kan gis regler som tillater tilfeldige prøver eller stikkprøver. Bestemmelsen skal bidra til nødvendig sikkerhet under yrkesutøvelsen i brann- og redningsvesenet. Manglende kontrollmuligheter vil undergrave troverdigheten i forbudet, noe som kan føre til farlige situasjoner. Av hensyn til vern om liv, helse og materielle verdier, anses adgangen for å kunne pålegge den ansatte å avgi utåndingsprøve, blodprøve og lignende prøve ved mistanke om overtredelser av bestemmelsene om bruk av dopingmidler og rusmidler, som et nødvendig, egnet og forholdsmessig inngrep overfor den enkelte, og i overensstemmelse med EMK artikkel 8.

Tredje ledd bokstav b gir hjemmel for å gi regler om forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenestetiden eller undervisningen begynner.

Overtredelse av forbudet mot bruk av dopingmidler vil som nevnt kunne straffes etter legemiddelloven § 31 andre ledd, jf. henvisningen i fjerde ledd første punktum. Overtredelse av paragrafen for øvrig vil kunne straffes etter brann- og eksplosjonsvernloven § 42, jf. fjerde ledd andre punktum.

Overtredelse av første ledd, andre ledd andre punktum og bestemmelser gitt i medhold av tredje ledd, kan føre til reaksjoner fra arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven og statsansatteloven, jf. henvisningen i femte ledd. Statsansatteloven vil kun gjelde for ansatte ved Brann- og redningsskolen. Ved brudd på de angitte bestemmelsene vil det kunne aktualiseres en rekke ulike tiltak og reaksjoner fra arbeidsgiverens side. Innenfor de reglene som regulerer arbeidsforholdet, vil det være opp til den enkelte arbeidsgiver å vurdere nærmere hvordan det skal responderes på aktuelle overtredelser av regelverket.

Til § 18

Endringsforslaget innebærer en justering av kravet til politiattest, ved at det skal kreves uttømmende politiattest i stedet for ordinær politiattest. Om bakgrunnen for endringen, se punkt 10.

Nåværende første ledd første punktum foreslås erstattet med nytt første og andre punktum. Nåværende andre punktum blir videreført som tredje punktum, med enkelte språklige justeringer.

Etter første ledd første punktum skal det kreves uttømmende politiattest etter politiregisterloven § 41 ved ansettelse i brann- og redningsvesenet. Dette kravet gjelder for både heltids- og deltidsansatte. I andre og tredje punktum fremgår det at det kan kreves uttømmende politiattest også for personer som pålegges tjenesteplikt og personell i virksomhet med avtale med brann- og redningsvesenet. Det vil være brann- og redningsvesenet som må vurdere behovet for å innhente attest i slike tilfeller. Vurderingen av om det er behov for å innhente slik attest må ses i sammenheng med hvilke oppgaver vedkommende skal ivareta. Ved langvarig pålegg om tjenesteplikt og ved langvarige avtaleforhold bør det som hovedregel innhentes uttømmende attest. Ved kortvarige avtaler og pålegg om tjenesteplikt vil det ikke alltid være like praktisk å håndheve kravet på samme måte. Dette gjelder særlig i beredskapssituasjoner hvor det er viktig å få ekstra ressurser raskt på plass.

Andre ledd er nytt og gir departementet hjemmel for å gi forskrift som nærmere regulerer kravene til god vandel etter bestemmelsens første ledd første punktum

Til § 18 a

Bestemmelsen er ny og regulerer kravene til kvalifikasjoner for brann- og redningspersonell. Om bakgrunnen for bestemmelsen, se punkt 5.

Første ledd stadfester at brann- og redningspersonell skal ha de kvalifikasjonene som er nødvendige for å kunne ivareta brann- og redningsvesenets oppgaver på en forsvarlig måte. Denne bestemmelsen viderefører det materielle innholdet i nåværende § 9 tredje ledd. Begrepet «brann- og redningspersonell» omfatter en vid gruppe av personell som har ulike oppgaver, som for eksempel. brannkonstabel, personell på nødalarmeringssentral, forebyggende personell, feier og ulike lederstillinger, både som heltids- og deltidsansatt. Det vil derfor være behov for å skille på kvalifikasjonskravene ut i fra funksjon og oppgaver. Mer detaljerte krav til kvalifikasjoner for de ulike funksjonene og oppgavene i brann- og redningsvesenet vil fastsettes i forskrift.

Andre ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift om krav til kvalifikasjoner og utdanning for å arbeide som brann- og redningspersonell i kommunene. Bestemmelsen er en videreføring av forskriftshjemmelen i § 9 femte ledd når det gjelder krav til personellets kvalifikasjoner.

Til § 18 b

Bestemmelsen er ny og regulerer Brann- og redningsskolens ansvar og organisering. Om bakgrunnen for bestemmelsen se punkt 6.

Første ledd fastslår at Brann- og redningsskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for utdanningen. Dette skal sikre kvaliteten på utdanningen og kompetansenivået for brann- og redningspersonell.

Andre ledd fastslår at skolen skal være underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Dette avviker fra hovedregelen i fagskoleloven, hvor det fremgår at fylkeskommuner som hovedregel har ansvaret for fagskoleutdanningen. En lovfesting av skolen som den sentrale utdanningsinstitusjonen vil ikke forhindre et samarbeid med andre aktører om gjennomføring av deler av utdanningen. Brann- og redningsskolen vil følge reglene i fagskoleloven, med noen særskilte tilpasninger. Styret ved skolen skal være det øverste ansvarlige fagskoleorganet. Dette innebærer at styret har ansvaret for all virksomhet ved skolen, slik som drift og økonomi, ivaretakelse av studentenes rettigheter og oppfyllelse av fagskolens øvrige plikter.

Tredje ledd fastslår at Brann- og redningsskolen har ansvaret for utdanningen av heltidspersonell i brann- og redningsvesenet. I tillegg skal skolen tilby og legge til rette for opplæring av deltidspersonell. Utdanningen ved fagskolen vil ha en lengde på to år, inkludert praksis i brann- og redningsvesenet.

Skolens ansvar for opplæring av deltidspersonell vil først og fremst bestå i å tilby og legge til rette for teoretisk opplæring, blant annet i form av nettstøttet undervisning. Skolen skal også bistå kommunene med kvalitetssikring av den praktiske opplæringen som skal skje lokalt og regionalt.

Til § 18 c

Bestemmelsen er ny og regulerer kommunenes ansvar for opplæring av deltidspersonellet. Om bakgrunnen for bestemmelsen, se punkt 7.

Bestemmelsen slår fast at kommunene skal sørge for at deltidspersonell har fullført opp-læring og kurs innen to år etter at de ble ansatt. Bestemmelsen skal bidra til at deltidspersonell får den opplæringen de har krav på innen rimelig tid etter at de ble ansatt. Brann- og redningsskolen skal tilby og legge til rette for kurs for deltidspersonell, jf. § 18 b tredje ledd. Kommunens plikt etter bestemmelsen er å sikre at deltidspersonellet mottar og gjennomfører den teoretiske og praktiske opplæringen de er pålagt.

Til § 18 d

Bestemmelsen er ny og regulerer opptakskravene til fagskoleutdanningen ved Brann- og redningsskolen. Om bakgrunnen for bestemmelsen, se punkt 8.

Første ledd angir kravene som stilles til søkere for å kvalifisere for opptak til fagskoleutdanningen. Fagskolelovens opptaksregler gjelder, og i tillegg stilles det særskilte krav til politiattest, vandel, helseundersøkelse og eventuelle krav i medhold av andre ledd.

Andre ledd første punktum gir hjemmel for departementet til å gi forskrift om opptakskrav, utsilingskriterier og om gjennomføring av tester etter første ledd bokstav c, d og e. Det kan bli mange søkere til relativt få studieplasser, og testene for å avklare om opptakskravene er oppfylt kan bli omfattende. Av hensyn til søkernes forberedelser og kostnader, og øvrige samfunnsøkonomiske hensyn, gis det hjemmel for å gi forskrift om utsiling av kandidater på et tidlig tidspunkt, slik at ikke samtlige søkere må gjennomføre alle de fastsatte testene.

Andre ledd første punktum gir blant annet hjemmel for å gi forskrift om opptakskrav, og dette åpner både for å kunne gi bestemmelser som utdyper opptakskravene etter bestemmelsens første ledd, og for å kunne fastsette ytterligere opptakskrav. Dersom det gis nye opptakskrav, må disse ligge innenfor kriteriene i første ledd bokstav e, det vil si være nødvendige for å gjennomføre utdanningen og å utøve yrket.

Etter andre ledd andre punktum kan departementet delegere sin forskriftskompetanse til styret ved Brann- og redningsskolen. Departementet vil på vanlig måte også kunne delegere sin forskriftskompetanse til underliggende direktorater. Dersom departementet delegerer sin forskriftskompetanse til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, vil direktoratet, innenfor de fullmaktene som de tillegges, kunne delegere sin forskriftskompetanse videre til styret ved Brann- og redningsskolen.

Til § 18 e

Bestemmelsen er ny og legger restriksjoner på bruk av rusmidler og dopingmidler for studenter og kursdeltakere. Om bakgrunnen for bestemmelsen, se punkt 9.

Første ledd første punktum forbyr studenter og kursdeltakere å innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler på skolens område i undervisningstiden. Med andre rusmidler menes stoffer som er inntatt i forskrift 14. februar 2013 nr. 199 om narkotika (narkotikaforskriften). For alkohol skal «påvirket» forstås på samme måte som i vegtrafikkloven § 22 andre ledd. For andre rusmidler skal «påvirket» forstås på samme måte som i forskrift 20. januar 2012 nr. 85 om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol med mer. Forbudet gjelder på skolens område i undervisningstiden. Sistnevnte innebærer en avgrensning av forbudet med hensyn til geografi og tid. Som skolens område regnes ikke studentenes boliger eller sosiale fellesarealer tilknyttet disse boligene, selv om boligene ligger på et område som eies eller disponeres av Brann- og redningsskolen.

Første ledd andre punktum angir et forbud mot å bruke dopingmidler for studenter og kursdeltakere ved Brann- og redningsskolen. Med dopingmidler menes midler som er omfattet av forskrift gitt i medhold av straffeloven § 234. Eventuelle strafferettslige reaksjoner vil følge reglene i legemiddelloven § 31 andre ledd, jf. henvisningen i fjerde ledd første punktum. Av legemiddelloven § 31 fremkommer det at bruken av dopingmidler må være gjort forsettlig eller uaktsomt, for at den enkelte skal kunne anses å ha overtrådt bestemmelsen. Overtredelser av forbudet mot bruk av dopingmidler skal ikke straffeforfølges etter brann- og eksplosjonsvernloven § 42.

Andre ledd første punktum slår fast at nødvendig bruk av legemidler ikke omfattes av forbudet i første ledd. En forutsetning for at bruken av et legemiddel skal anses nødvendig, vil være at studenten har fått bruken anbefalt av lege.

Andre ledd andre punktum angir en plikt for studenter og kursdeltakere til å varsle skolen om bruk av legemidler som kan påvirke deres fysiske eller psykiske tilstand negativt. Terskelen for å varsle skolen bør være lav. Likevel er det slik at den enkelte ikke kan anses forpliktet til å varsle om bruk av legemidler som kun unntaksvis kan påvirke den fysiske eller psykiske tilstanden negativt (sjeldne bivirkninger). Med «snarest», menes at studenten/kurseleven skal varsle så snart anledningen byr seg, og normalt innen noen dager. To uker må anses som en ytre grense.

Tredje ledd bokstav a gir hjemmel for å gi regler om at studenter og kursdeltakere skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd. Kravet til mistanke innebærer at det ikke kan gis regler som tillater tilfeldige prøver eller stikkprøver. Bestemmelsen skal bidra til nødvendig sikkerhet for studenter /kursdeltakere og ansatte ved Brann- og redningsskolen. Brann- og redningsskolen har infrastruktur som innebærer ekstraordinære risikomomenter, og dette skjerper kravet til sikkerhet. Manglende kontrollmuligheter vil undergrave troverdigheten i forbudet. Av hensyn til sikkerhet i undervisningssituasjonen, herunder vern om liv og helse, anses muligheten for å kunne gi pålegg om å avgi utåndingsprøve og øvrige prøver som et nødvendig, egnet og forholdsmessig inngrep og i overensstemmelse med EMK artikkel 8.

Tredje ledd bokstav b gir hjemmel for å gi regler om forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før undervisningen begynner.

Overtredelse av forbudet mot bruk av dopingmidler i første ledd andre punktum, straffes som nevnt etter legemiddelloven § 31 andre ledd, jf. henvisningen i fjerde ledd første punktum. Overtredelse av bestemmelsene for øvrig kan straffes etter brann- og eksplosjonsvernloven § 42, jf. fjerde ledd andre punktum.

Overtredelser av første ledd og bestemmelser gitt i medhold av tredje ledd bokstav b kan føre til reaksjoner etter fagskoleloven §§ 25 og 26, jf. henvisningen i femte ledd første punktum. Disse bestemmelsene i fagskoleloven gir etter forholdene mulighet for å treffe vedtak om bortvisning eller utestenging fra skolen. Dersom en student eller kursdeltaker nekter å medvirke til prøvetaking etter bestemmelser gitt i medhold av tredje ledd bokstav a, kan dette føre til utvisning eller utestenging fra skolen for en periode av inntil tre år. Det samme gjelder ved manglende orientering til skolen om bruk av legemidler som kan påvirke deres fysiske eller psykiske tilstand negativt, jf. femte ledd andre punktum.

Til forsiden