2 Bakgrunnen for lovforslagene
2.1 Maktmiddelutvalgets forslag til tilføyelse i politiloven § 6
Justis- og beredskapsdepartementet oppnevnte 15. februar 2022 et ekspertutvalg som, på bakgrunn av utviklingen i årene som var gått siden Bevæpningsutvalgets utredning NOU 2017: 9 Politi og bevæpning ble fremlagt, skulle oppdatere kunnskapsgrunnlaget om politiets maktmiddelbruk. Vurdering av politiets bruk av maktmidler overfor barn og andre sårbare grupper var en særlig del av utvalgets mandat, formulert i mandatets punkt 3:
Utvalget skal vurdere hvordan politiet bruker maktmidler ovenfor barn og sårbare grupper. Utvalget skal ikke vurdere politiets bruk av maktmidler i forbindelse med bistand i saker om barnevern.
Rapporten Politiets bruk av maktmidler ble overlevert Justis- og beredskapsdepartementet 7. november 2022.
I kapittel 4.4 har utvalget beskrevet det rettslige grunnlaget for politiets bruk av makt mot barn, og i kapittel 5.10 er det gjort rede for gjeldende praksis. Utvalget har i tillegg sett hen til innspill fra Barneombudet og Norges institusjon for menneskerettigheter om behov for endring av dagens regler om bruk av makt mot barn (kapittel 7.15.1 og 7.15.2), og Sivilombudets rapport 30. november 2021 etter besøk til Oslo politidistrikt 11. og 12. mai 2021 (kapittel 7.15.3). Også professor Kirsten Sandbergs betenkning om barnets beste i lovgivningen, som avgitt til Barnevoldsutvalget, NOU 2017: 12 Svikt og svik, er omtalt og hensyntatt i utvalgets rapport (kapittel 7.15.4).
På bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget anbefaler utvalget blant annet enkelte regelverksendringer, herunder lovfesting av at politiet må ta særlige hensyn ved bruk av makt mot barn.
Utvalget drøfter om hensynet til barnets beste kun skal fremheves i lovteksten i forbindelse med politiets utøvelse av makt eller som et generelt prinsipp ved utøvelse av politiets virksomhet. Utvalget poengterer at det må tas hensyn til barnets beste i samtlige av politiets vurderinger, ikke bare ved bruk av makt, og anbefaler derfor en generell henvisning til barnets beste i politiloven § 6 fremfor en konkret presisering av at terskelen for maktbruk skal være høyere. Utvalget oppsummerer sin anbefaling slik:
Justis- og beredskapsdepartementet fremmer et forslag for Stortinget om å endre politiloven § 6 for å fremheve de særlige hensyn som skal tas i møte med barn.
Utvalget anbefaler i forlengelsen av dette at en endring i politiloven § 6 følges opp av presiseringer i underliggende instrukser og rundskriv.
2.2 Høringen av Maktmiddelutvalgets rapport
Maktmiddelutvalgets rapport ble sendt på høring 19. desember 2022 sammen med departementets supplerende høringsbrev. Høringsbrevet adresserte særlig bruken av maktmidler mot mindreårige og utvalgets forslag om endring av politiloven § 6. Høringsfristen ble satt til 28. april 2023.
Rapporten og høringsbrevet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidstilsynet
Arkivverket
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Datatilsynet
Digitaliseringsdirektoratet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Domstoladministrasjonen
Etterretningstjenesten
Folkehelseinstituttet (FHI)
Forbrukerombudet
Forsvarsstaben
Haukeland universitetssykehus
Helsedirektoratet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
Kriminalomsorgsdirektoratet
Kripos
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Luftfartstilsynet
Medietilsynet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Oslo universitetssykehus
Personvernkommisjonen
Politidirektoratet
Politihøgskolen
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Regelrådet for næringslivet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Sametinget
Sivil klareringsmyndighet
Sivilombudet
Skattedirektoratet
Spesialenheten for politisaker
Statens barnehus Oslo
Statens helsetilsyn
Statens sivilrettsforvaltning
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom)
Statistisk Sentralbyrå
Statsadvokatembetene
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS- utvalget)
St. Olavs hospital, universitetssykehuset i Trondheim
Sysselmesteren på Svalbard
Tilsynsrådet for politiets utlendingsinternat, Trandum
Tolldirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Vegdirektoratet
Økokrim
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Den Norske Advokatforening
Den Norske Dommerforening
Den Norske Legeforening
DIXI Ressurssenter for voldtatte i Oslo og Stavanger
Elevorganisasjonen
Fellesskap mot seksuelle overgrep
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gatejuristen
Human-Etisk Forbund
Innvandrernes landsorganisasjon
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juristforbundet
Jussbuss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kirkens bymisjon
Kommunesektorens organisasjon
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges idrettsforbund
Mediebedriftenes landsforening
Mental Helse
Norges handikapforbund
Norges politilederlag
Norsk forening for kriminalreform
Norsk Journalistlag
Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS)
Norges Politilederlag
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Næringslivets Hovedorganisasjon
OMOD (Organisasjon mot offentlig diskriminering)
Parat
Politiets Fellesforbund
Press
Tekna
Redd Barna, Rettighetssenteret
Rettspolitisk forening
Rusmiddelbrukernes interesseorganisasjon (RIO)
Røde kors
Rådet for psykisk helse
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarets høgskole
Institutt for forsvarsstudier
Institutt for fredsforskning (PRIO)
Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)
Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Følgende høringsinstanser hadde realitetsmerknader til forslaget om endring av politiloven § 6:
Barne- og familiedepartementet
Barneombudet
Helsedirektoratet
Hovedverneombudet for politiet
Innlandet politidistrikt
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Møre og Romsdal politidistrikt
Nordland politidistrikt
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Oslo politidistrikt
Oslo statsadvokatembeter
Politidirektoratet
Politihøgskolen
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Politiets utlendingsenhet
Riksadvokaten
Statistisk sentralbyrå
Sør-Vest politidistrikt
Tolletaten
Troms politidistrikt
Trøndelag politidistrikt
Utrykningspolitiet
Øst politidistrikt
Advokatforeningen
Amnesty International
For fangers pårørende (FFP)
Forandringsfabrikken Kunnskapssenter
Norges politilederlag
Parat
Person som ikke har oppgitt navn
Politiets Fellesforbund
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Røde Kors
2.3 Forslaget om endring i vaktvirksomhetslovens virkeområde
Justis- og beredskapsdepartementet er av flere berørte aktører bedt om å vurdere forholdet mellom vaktvirksomhetsloven og securityregelverket, herunder hvilke krav som skal stilles til den kompetanse den enkelte ansatte må ha for å kunne gjennomføre sikkerhetskontroll ved norske flyplasser.
NHO Luftfart har overfor departementet gitt uttrykk for at det at vaktvirksomhetsloven pr. i dag anses å gjelde for kontroll av forsyninger av catering og leveranser på flyplasser, gjør at mulige tilbydere av slike cateringtjenester, spesielt på mindre lufthavner, mister muligheten til å konkurrere om å tilby denne typen tjenester. Eksempelvis kan Widerøe i dag ikke benytte eget sikkerhetspersonell til å foreta sikkerhetskontroll av catering og forsyninger til flygninger og lufthavn, på samme måte som de kan for flypost og flyfrakt. Widerøes sikkerhetspersonell har ikke vekterutdanning. Selv om Widerøe har tilgjengelig sikkerhetspersonell kvalifisert etter luftfartslovgivningen til å utføre sikkerhetskontroll av catering, må cateringfirmaene likevel benytte innleide vektere fra et sikkerhetsselskap for å sikkerhetskontrollere forsyninger. Dette er etter NHO Luftfarts vurdering svært uheldig, både av økonomiske og praktiske hensyn. NHO Luftfart har stilt spørsmål ved at det kreves at lovens bestemmelser gjelder for catering og leveranser på flyplass, mens det ikke stilles samme krav til sikkerhetskontroll av flyfrakt/-post. NHO Luftfart understreker at eventuelle tilbydere av cateringtjenester, på lik linje med fraktleverandører, vil underlegges securityregelverket og at virksomhetene vil bli kontrollert av Luftfartstilsynet.
Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet har i dialogen med Justis- og beredskapsdepartementet knyttet til vurderingen av vaktvirksomhetslovens virkeområde, stilt spørsmål ved om det er nødvendig å stille samme krav til sikkerhetspersonell som utfører kontroll av gjenstander, gods, frakt og andre former for leveranser til flygninger og flyplasser, som til sikkerhetspersonell som utfører personkontroll. Videre har Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet bedt om en vurdering knyttet til sikkerhetskontroll av kjøretøy og sikkerhetskontroll i form av overvåking, patruljering og annen fysisk kontroll inn til eller inne på sikkerhetsbegrenset område på flyplassen.
Samferdselsdepartementet har i forlengelsen av dette opplyst:
Sikkerhetskontroll av frakt og post, forsyninger og materiell til flygninger og flyplasser utføres som hovedregel ikke på lufthavnen, men der det pakkes. Sikkerhetskontroll av frakt og post er i dag allerede unntatt fra vaktvirksomhetsloven, jf. brev fra Politidirektoratet av 18. mars 2013. Samferdselsdepartementet mener at det er svært viktig at det ikke er uklart hvilke kompetansekrav som gjelder ved sikkerhetskontroll i norsk luftfart. Departementet mener derfor at det er viktig at det fremgår av loven hvilke kompetansekrav som gjelder også for sikkerhetskontroller som foretas utenfor lufthavnene. Det bør derfor gå klart frem at unntaket fra vaktvirksomhetsloven skal gjelde for alle i luftfarten som driver med sikkerhetskontroll som ikke omfatter personkontroll.
2.4 Høringen om endring i vaktvirksomhetslovens virkeområde
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 14. november 2022 forslag til endringer i vaktvirksomhetsloven og vaktvirksomhetsforskriften på høring.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Departementenes Sikkerhets- og Serviceorganisasjon
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Kripos
Luftfartstilsynet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Personvernnemnda
Politidirektoratet
Politidistriktene
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Regelrådet
Sametinget
Sivil klareringsmyndighet
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)
Sysselmesteren på Svalbard
Tolletaten
Utlendingsdirektoratet
Avinor
Kommunesektorens organisasjon (KS)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
NHO Service og Handel
Norges Bank
Norsk Arbeidsmandsforbund
Norsk Sikkerhetsforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon
Næringslivets Sikkerhetsråd
Parat
Politiets Fellesforbund
PSS Securitas
Rettspolitisk forening
Virke
Høringen hadde frist 15. februar 2023.
Følgende høringsinstanser hadde realitetsmerknader:
Luftfartstilsynet
Møre og Romsdal politidistrikt
Oslo politidistrikt
Politiets sikkerhetstjeneste
Politidirektoratet
Avarn Security
LO Norge
Norsk Arbeidsmandsforbund
NHO Luftfart
NHO Service og Handel
Parat
Widerøe Ground Handling
Følgende høringsinstanser uttalte at de ikke hadde merknader:
Forsvarsdepartementet
Samferdselsdepartementet