2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 EUs personvernforordning
I april 2016 vedtok EU ny forordning om behandling av personopplysninger. Forordningen erstattet EUs personverndirektiv 95/46/EC, som var implementert i norsk rett gjennom tidligere personopplysningslov av 14. april 2000 nr. 31 (heretter omtalt som personopplysningsloven fra 2000).
Forordningen fikk anvendelse i EU fra 25. mai 2018. Forordningen er EØS-relevant, og Stortinget vedtok i mai 2018 en ny personopplysningslov (lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger) som gjennomfører EUs personvernforordning i Norge. Den nye personopplysningsloven trådte i kraft 20. juli 2018, samme dag som beslutningen som innlemmer forordningen i EØS-avtalen trådte i kraft. Den nye personopplysningsloven gjør forordningen til norsk rett ved inkorporasjon, det vil si at forordningen gjøres gjeldende som norsk rett gjennom en henvisningsbestemmelse i ny personopplysningslov, se EØS-avtalens artikkel 7 bokstav a.
Forordningen er omfattende og inneholder blant annet grunnleggende prinsipper og vilkår for å behandle personopplysninger, rettigheter for enkeltpersoner, plikter for behandlingsansvarlige og databehandlere, vilkår for overføring av personopplysninger over landegrensene og regler om tilsyn og sanksjoner. Reglene gjelder for både private og offentlige aktører. Utover å inkorporere forordningen gir den nye personopplysningsloven også en rekke nasjonale lovbestemmelser som supplerer reglene i forordningen. De grunnleggende personvernprinsippene i forordningen svarer i stor grad til tidligere rett, men det finnes visse forskjeller blant annet knyttet til reglene om behandlingsgrunnlag.
Det er viktig at statsborgerloven gir statsborgermyndighetene et tilstrekkelig og klart rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger og at den ivaretar grunnleggende personvernhensyn. Departementet ser derfor behov for å gjøre enkelte endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften.
2.2 Statsborgermyndighetenes behandling av personopplysninger
Før ikrafttredelsen av forordningen og ny personopplysningslov var statsborgermyndighetenes behandling av alminnelige personopplysninger hjemlet i nødvendighetskriteriene i tidligere personopplysningslov fra 2000 § 8 første ledd bokstav b (nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse), bokstav d (nødvendig for å utføre en oppgave av allmenn interesse) og bokstav e (nødvendig for å utøve offentlig myndighet). I tillegg hadde Utlendingsdirektoratet (UDI) konsesjon fra Datatilsynet for å behandle sensitive personopplysninger i medhold av tidligere personopplysningslov fra 2000 § 9 tredje ledd. Bestemmelsen åpnet for at sensitive personopplysninger kunne behandles på grunnlag av tillatelse fra Datatilsynet i tilfeller der samtykke ikke var tilstrekkelig, og det ikke fantes andre lovbestemmelser som kunne gi grunnlag for behandlingen.
Datatilsynets adgang til å gi slike tillatelser (konsesjon) for behandling av personopplysninger etter § 9 tredje ledd har ikke blitt videreført i den nye personopplysningsloven. Denne innsnevringen fører til at de behandlinger som tidligere har basert seg på § 9 tredje ledd-konsesjoner fordi det mangler lovhjemmel, må reguleres i lov eller forskrift for å ha et tilstrekkelig rettslig grunnlag.
Statsborgermyndighetene behandler personopplysninger når det er nødvendig for å oppfylle rettslige forpliktelser, utføre pålagte oppgaver i allmennhetens interesse og utøve offentlig myndighet. Slik behandling er omfattet av forordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c og e, og krever et supplerende rettsgrunnlag i unionsretten eller nasjonal rett, jf. artikkel 6 nr. 3. Behandling av særlige kategorier av personopplysninger i statsborgersaker krever også et særskilt rettsgrunnlag i unionsretten eller nasjonal rett, jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav g og fortalepunkt 52.
Egne bestemmelser om behandling av personopplysninger i statsborgerloven og statsborgerforskriften vil kunne utgjøre et slikt supplerende rettsgrunnlag som tilfredsstiller kravene i lovlighetsprinsippet og prinsippet formålsbegrensning.
2.3 Høringen
Forslagene i denne proposisjonen ble sendt på høring til følgende institusjoner og organisasjoner:
Departementene
Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV)
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Datatilsynet
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Folkehelseinstituttet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kompetanse Norge
Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging (Kfk)
Kriminalomsorgsdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI)
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
Norges forskningsråd
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Politiets utlendingsenhet (PU)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Statens helsetilsyn
Statistisk sentralbyrå
Statsadvokatembetene
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
ØKOKRIM
Riksrevisjonen
Sametinget
Sivilombudsmannen
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (fylkesnemndene)
Kommunene
Domstolene (alle landets domstoler)
Domstolsadministrasjonen
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Forsvarets høgskole
Høgskoler
Landets universiteter
Nordlandsforskning
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Norsk senter for barneforskning
Norsk senter for menneskerettigheter
NTNU Samfunnsforskning
Politihøgskolen
Private grunnskoler
Private skoler for funksjonshemmede
Private videregående skoler i Norge
Senter for kunnskap og likestilling (KUN)
Vitenskapelige Høgskoler
Adopsjonsforum
Advokatforeningen
Akademikerne
Amnesty International Norge
Antirasistisk senter
Arbeiderpartiet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Caritas Norge
Civita – Den liberale tankesmien
Den norske dommerforening
Den norske Helsingforskomite
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Flyktninghjelpen
Forskningsstiftelsen FAFO
Fremskrittspartiet
Frivillighet Norge
Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter
Human Rights Service (HRS)
Høyre
Innvandrernes landsorganisasjon (INLO)
InorAdopt
Institutt for samfunnsforskning (ISF)
Internasjonal helse- og sosialgruppe
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Kriminalomsorgens yrkesforbund
Kristelig folkeparti
Kristent interkulturelt arbeid
KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Likestilling, integrering og mangfold (LIM)
Miljøpartiet De grønne
Minotenk
MiRA-Senteret
Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk (MIR)
Norges Juristforbund
Norges Røde Kors
Norsk fengsels- og friomsorgsforbund
Norsk Folkehjelp
Norsk legeforening
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk psykiatrisk forening
Norsk psykologforening
Norut Alta
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
Oslosenteret for fred og menneskerettigheter
Politiets fellesforbund
PRIO
Redd Barna
Rødt
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
Senter for flerkulturell ungdom
Senter for fredsstudier
Tankesmien Agenda
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti
Telemarksforskning
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Utdanningsforbundet
Venstre
Verdens barn
Virke
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Høringsfristen var 2. september 2019
Departementet har mottatt høringsuttalelser med realitetsmerknader fra følgende instanser:
Justis- og beredskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
Agder politidistrikt
Kompetanse Norge
Oslo politidistrikt
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Politiets utlendingsenhet
Sysselmannen på Svalbard
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Universitetet i Sørøst-Norge
Advokatforeningen
Institutt for samfunnsforskning
Jussbuss
MiRA-Senteret
Rettspolitisk forening
Følgende instanser meddelte at de ikke hadde merknader til forslaget:
Arbeids- og velferdsdirektoratet, Forsvarsdepartementet, Handelshøyskolen BI, Helse- og omsorgsdepartementet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Samferdselsdepartementet, Statistisk sentralbyrå