Prop. 47 L (2019–2020)

Endringer i statsborgerloven og introduksjonsloven (personopplysninger og automatiserte avgjørelser)

Til innholdsfortegnelse

6 Opplysningsplikt og innhenting av utdanningsopplysninger

6.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo at statsborgerloven § 29 rendyrkes til kun å hjemle søkerens plikter, og at nåværende § 29 tredje og fjerde ledd om andre organers opplysningsplikt flyttes til ny § 29 b. Denne endringen vil gi en bedre struktur i loven og gjøre bestemmelsene mer brukervennlige.

Departementet foreslo videre hjemmel i § 29 b første ledd for at statsborgermyndighetene kan innhente utdanningsopplysninger fra fylkeskommuner, universiteter og offentlige og private høyskoler og frittstående skoler, uten hinder av taushetsplikt. Søkere mellom 18 og 67 år må som hovedregel fylle kravene til opplæring i norsk og prøver i norsk og samfunnskunnskap etter statsborgerloven § 8, jf. § 7 f, for å ha rett til norsk statsborgerskap etter søknad. Det kan gjøres unntak fra disse kravene hvis søkeren kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk og samfunnskunnskap i henhold til reglene i statsborgerforskriften §§ 4-2 til 4-6. Statsborgermyndighetene innhenter i dag disse opplysningene fra søkeren selv i form av opptaksbrev, karakterutskrift og vitnemål. Kontrollhensyn taler for at statsborgermyndighetene bør kunne innhente nødvendige utdanningsopplysninger uten å gå via søkeren. Den foreslåtte hjemmelen åpner for at opplysningene kan innhentes manuelt eller elektronisk. Statsborgermyndighetene har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven og søkeren vil gis informasjon om elektronisk innhenting av opplysninger fra andre offentlige organer under registrering av søknaden. Videre har søkeren rett til innsyn etter forvaltningsloven og personvernforordningen, og kan klage på negative vedtak. Søkerens rett til kontradiksjon er dermed ivaretatt. Forslaget begrenser også adgangen til å innhente opplysninger til det som er nødvendig for å behandle en sak etter statsborgerloven. Disse opplysningene kan heller ikke utleveres fra statsborgermyndighetene til andre uten den registrertes samtykke eller særskilt lovhjemmel.

6.2 Høringsinstansenes syn

UDI, UNE og Universitetet i Sørøst-Norge støtter forslaget om hjemmel for innhenting av utdanningsopplysninger i statsborgersaker. Det vises til at det er hensiktsmessig at opplysningene hentes automatisk fra sentrale registre, men det forutsettes at uthentingen loggføres og at det kun hentes opplysninger som myndighetene har klar hjemmel til å hente ut. Det må være kjent for universitetet hva som kan hentes ut, slik at det kan gis lovpålagt informasjon til de som eier opplysningene.

Kompetanse Norge uttaler at dersom § 29 b skal være uttømmende, bør Kompetanse Norge også inngå i listen over organer som statsborgermyndighetene kan kreve opplysninger fra. Dersom Kompetanse Norge ikke inkluderes i listen er det en viss risiko for at det i statsborgerloven isolert sett vil virke som at statsborgermyndighetene kun har rett til å kreve opplysninger om prøveresultater fra kommunene. Å ta inn Kompetanse Norge i listen vil gi god konsistens i regelverket.

Oslo politidistrikt kommenterer at de eventuelle utleveringshjemlene i forskrift bør være så presise som mulig, slik at myndigheten som bes om å utlevere opplysninger enklest mulig kan sammenstille opplysningene som skal utleveres. POD stiller seg bak Oslo politidistrikts merknader om utleveringshjemlene i forskrift og uttaler at klare utleveringshjemler vil sikre en mer ensartet og rettssikker praksis.

MiRA-Senteret uttaler at departementet foreslår en omfattende utvidelse av utlendingsmyndighetenes rett til å kreve taushetsbelagte opplysninger fra andre offentlige etater. Senteret kan ikke se at departementets henvisning til kontrollhensyn og effektivitet som begrunnelse for så sterke inngrep i enkeltpersoners lovbestemte rettigheter står i et proporsjonalt forhold til den svekkelse av personvern og vern om privatlivet som inngrepene innebærer. MiRA-Senteret kan ikke se at departementet har redegjort for at endringene er «nødvendige» og viser til at effektivitetshensynene departementet henviser til ikke tilfredsstiller nødvendighetskravet i personvernforordningen.

Justis- og beredskapsdepartementet har språklige merknader til forslaget til ny § 29 b i statsborgerloven.

6.3 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget om at statsborgerloven § 29 rendyrkes til å hjemle søkerens plikter, og at nåværende § 29 tredje og fjerde ledd om andre organers opplysningsplikt flyttes til ny § 29 b. Departementet opprettholder videre forslaget om å gi hjemmel i ny § 29 b første ledd for at statsborgermyndighetene kan innhente utdanningsopplysninger fra fylkeskommuner, universiteter og offentlige og private høyskoler og frittstående skoler, uten hinder av taushetsplikt. Departementet er enig i at Kompetanse Norge bør nevnes eksplisitt i forslaget til ny § 29 b og foreslår en ny bokstav j i bestemmelsen. Hvilke opplysninger som kan pålegges utlevert vil bli regulert i forskrift.

MiRA-Senteret uttaler at departementet foreslår en omfattende utvidelse av retten til å kreve taushetsbelagte opplysninger fra andre offentlige etater og at departementet ikke har redegjort for at endringene er nødvendige. Til dette viser departementet til at opplysningene som innhentes av statsborgermyndighetene er nødvendige for å vurdere vilkårene i loven og forskriften. Utdanningsopplysninger, som det nå åpnes for å innhente direkte fra utdanningsinstitusjonene, er opplysninger som søkere i dag selv må fremlegge for at søknaden skal bli vurdert. Forslaget vil altså gjøre det enklere for søkerne og være mer effektivt for forvaltningen. Søkere vil få informasjon om at dokumentasjon vil bli innhentet i forbindelse med at de fremsetter søknaden og har rett til innsyn etter forvaltningsloven og personvernforordningen, og kan klage på negative vedtak. Retten til kontradiksjon er dermed ivaretatt.

Departementet legger til grunn at forslaget om å gi statsborgermyndighetene adgang til å innhente nødvendige opplysninger for saksbehandlingen direkte fra fylkeskommuner, universiteter og offentlige og private høyskoler og frittstående skoler, ikke innebærer et uforholdsmessig inngrep overfor den enkelte.

Forslaget til § 29 b er språklig justert.

Til forsiden