7 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger
7.1 Innlemmelse av PRIIPs-forordningen med tilhørende forordninger i EØS-avtalen
EØS-komiteen besluttet 30. april 2020 å innlemme PRIIPs-forordningen i EØS-avtalen, jf. EØS-komitébeslutning nr. 67/2020. I tillegg ble følgende EU-rettsakter besluttet innlemmet:
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/2340 (endrer PRIIPs-forordningen slik at tidspunktet for anvendelsen av forordningen utsettes i ett år fra 31. desember 2016 til 1. januar 2018).
Kommisjonsforordning (EU) 2016/1904 (utfyllende regler om produktintervensjon).
Kommisjonsforordning (EU) 2017/653 (utfyllende regler om nøkkelinformasjonsdokument).
Kommisjonsforordning (EU) 2019/1866 (endrer kommisjonsforordning (EU) 2017/653, slik at adgangen for UCITS og non-UCITS verdipapirfond til å bruke KIID i stedet for KID forlenges med to år til 31. desember 2021).
EØS-komiteens beslutning og forordningene i offisielle norske oversettelser følger som trykte vedlegg til proposisjonen, se vedlegg 1–6.
Gjennomføring av EØS-komiteens beslutning krever lovendring. Det er dermed nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
EØS-komitébeslutningen inneholder en fortale og fire artikler. I fortalen avsnitt 7 står det at partene er enige om at beslutningen gjennomfører overenskomsten 14. oktober 2014 fra EUs og EØS-EFTA-statenes finans- og økonomiministere om innlemmelse av EUs forordninger om de europeiske tilsynsmyndigheter (European Supervisory Authorities – ESA) i EØS-avtalen.
EØS-komitébeslutningen artikkel 1 inneholder følgende tilpasninger til PRIIPs-forordningen.
«a) Dersom ikke annet er fastsatt i denne avtale, skal Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner (EIOPA) og EFTAs overvåkingsorgan samarbeide, utveksle opplysninger og rådføre seg med hverandre i henhold til denne forordning, særlig før tiltak settes i verk.
b) Henvisninger i forordningen til EIOPAs myndighet i henhold til artikkel 9 nr. 5 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1094/2010 skal forstås som henvisninger til EFTAs overvåkingsorgans myndighet når det gjelder EFTA-statene i de tilfellene fastsatt i og i samsvar med nr. 31h i vedlegg IX til EØS-avtalen.
c) I artikkel 16:
i) i nr. 1 skal ordene ‘eller, når det gjelder EFTA-statene, EFTAs overvåkingsorgan’ tilføyes etter ordet ‘EIOPA’,
ii) i nr. 2, 3, 4, 6 og 7 skal ordene ‘eller, dersom det er relevant, EFTAs overvåkingsorgan’ tilføyes etter ordet ‘EIOPA’,
iii) når det gjelder EFTA-statene, skal ordet ‘unionsretten’ i nr. 2 forstås som ‘EØS-avtalen’,
iv) i nr. 3 skal ordene ‘uten å avgi uttalelsen’ erstattes med ordene ‘uten at EIOPA avgir uttalelsen’,
v) i nr. 5 skal ordene ‘alle beslutninger om å treffe tiltak’ erstattes med ordene ‘alle sine beslutninger om å treffe tiltak’,
vi) i nr. 5 skal ordene ‘EFTAs overvåkingsorgan skal på sitt nettsted offentliggjøre meldinger om alle sine beslutninger om å treffe tiltak i henhold til denne artikkel. En henvisning til offentliggjøringen av EFTAs overvåkingsorgans melding skal legges ut på EIOPAs nettsted.’ tilføyes etter ordene ‘denne artikkel.’.
d) I artikkel 17 nr. 2 bokstav b), når det gjelder EFTA-statene, skal ordet ‘unionsretten’ forstås som ‘EØS-avtalen’.
e) I artikkel 24 nr. 2, når det gjelder EFTA-statene, skal ordene ‘relevant unionsrett’ forstås som ‘relevante bestemmelser i EØS-avtalen’.
f) I artikkel 32, når det gjelder EFTA-statene, skal ordene ‘31. desember 2019’ forstås som ‘31. desember 2021’.»
Tilpasningene i EØS-komitébeslutningen artikkel 1 bokstav a til e er i tråd med to-pilarstrukturen som ble etablert for EØS/EFTA-statenes tilknytning til EUs finanstilsynsmyndigheter. EFTAs overvåkingsorgan får kort gjengitt samme myndighet overfor foretak i EØS/EFTA-statene som EUs finanstilsynsmyndigheter får overfor foretak i EU.
Tilpasningen i EØS-komitébeslutningen artikkel 1 bokstav f forlenget overgangsperioden for forvaltningsselskap for verdipapirfonds adgang til å bruke «UCITS-KIID» i stedet for «PRIIPs-KID». Denne overgangsperioden ble, som nevnt over, i 2019 forlenget tilsvarende for forvaltningsselskap for verdipapirfond i EU.
Til kommisjonsforordning (EU) 2016/1904 med utfyllende regler om produktintervensjon er det gjort følgende tilpasning i EØS-komitébeslutningen artikkel 1:
«I artikkel 1 skal ordene ‘eller, dersom det er relevant, EFTAs overvåkingsorgan’ tilføyes etter ordet ‘EIOPA’.»
Denne tilpasningen er også i samsvar med to-pilarstrukturen som ble etablert for EØS/EFTA-statenes tilknytning til EUs finanstilsynsmyndigheter.
EØS-komitébeslutningen inneholder ikke tilpasninger til de øvrige rettsaktene.
Det er i EØS-komitébeslutningen artikkel 1 vist til én rettelse av forordning (EU) nr. 1286/2014 (datoen i artikkel 8 nr. 5 er endret fra 31. mars 2015 til 31. mars 2016), og tre rettelser av forordning (EU) 2017/653 (endret formel i vedlegg II, punkt 13, endret oppstilling i vedlegg VII, tabell 1, og retting av den bulgarske språkversjonen artikkel 1).
Artikkel 2 fastslår at den islandske og den norske språkversjonen av direktivet og forordningen gis gyldighet og kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
Artikkel 3 fastsetter at beslutningen trer i kraft 1. mai 2020, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt.
Artikkel 4 fastslår at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen og i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
De tre EØS/EFTA-statene tok konstitusjonelt forbehold ved beslutningen i EØS-komiteen. Liechtenstein ga 2. desember 2020 beskjed om at deres konstitusjonelle forbehold kunne oppheves. Tilsvarende beskjed ble gitt fra Island 22. juni 2021. Dersom også Norge meddeler at det konstitusjonelle forbeholdet kan oppheves, vil beslutningen tre i kraft den første dagen i den andre måneden etter at Norge har gitt slik meddelelse til de andre avtalepartene, jf. EØS-komitébeslutningen artikkel 3 og EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1 annet ledd.
Som det er redegjort for over, har EU vedtatt nye rettsakter som endrer noen av rettsaktene som ble vedtatt tatt inn ved EØS-komitébeslutning nr. 67/2020. Dette er for det første kommisjonsforordning (EU) 2021/2268 med endringer i reglene om informasjonen som skal gis i nøkkelinformasjonsdokumentet. Denne forordningen er vedtatt innlemmet ved EØS-komitébeslutning nr. 148/2022 av 29. april 2022. Beslutningen vil tre i kraft når beslutning nr. 67/2020 trer i kraft. Videre er det Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/2259 som forlenget overgangsperioden i PRIIPs artikkel 32 (frist for verdipapirfond til å følge PRIIPs-regelverket, herunder utarbeide PRIIPs-KID) til 31. desember 2022, og Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2021/2261 med ny artikkel 82a i direktiv 2009/65/EF (UCITS IV) (som fastsetter at verdipapirfond skal ha adgang til å bruke PRIIPs-KID i stedet for UCITS-KIID fra 1. januar 2023). De to sistnevnte rettsaktene er vedtatt innlemmet ved EØS-komitébeslutning nr. 329 av 9. desember 2022. Se nærmere omtale i punkt 6.1.
Som nevnt over ble det også gjort enkelte endringer i PRIIPs-forordningen ved Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1156 av 20. juni 2019. Endringene i PRIIPs-forordningen var en forlengelse av overgangsperioden i PRIIPs-forordningen artikkel 32 med to år til 31. desember 2021 og en utsettelse av fristene for Kommisjonens vurderinger av forordningen i PRIIPs-forordningen artikkel 33 med ett år til 31. desember 2019. Forlengelsen av overgangsperioden svarer til forlengelsen i EØS-tilpasningen til PRIIPs-forordningen, se tilpasning f) i EØS-komitébeslutning nr. 67/2020. Fristene for Kommisjonen har ikke direkte betydning for EØS/EFTA-statene. Forordning (EU) 2019/1156 er, sammen med Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1160 av 20. juni 2019, besluttet tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komitébeslutning nr. 53/2021 av 5. februar 2021. Denne EØS-komitébeslutningen vil, som nevnt over, tre i kraft når beslutning nr. 67/2020 om innlemmelse av PRIIPs-forordningen trer i kraft.
7.2 Nærmere om overføring av myndighet etter PRIIPs-forordningen til EFTAs overvåkingsorgan
EØS-komitébeslutning nr. 67/2020 inneholder, som nevnt, enkelte tilpasninger som innebærer at noe kompetanse som etter gjeldende norsk rett ligger til norske myndigheter, og etter PRIIPs-forordningen er overført fra EUs medlemsstater til EIOPA, for EØS/EFTA-statene legges til EFTAs overvåkingsorgan.
Når innlemmelsen av PRIIPs-forordningen i EØS-avtalen og gjennomføring av forordningen i norsk rett trer i kraft, vil EFTAs overvåkingsorgan derfor få myndighet til midlertidig å forby eller begrense markedsføring, distribusjon eller salg av visse forsikringsbaserte investeringsprodukter og finansiell virksomhet eller praksis som utøves av et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak i EØS/EFTA-statene, jf. PRIIPs-forordningen artikkel 16 og tilpasningen til PRIIPs-forordningen i EØS-komitébeslutningen til artikkel 1 bokstav b og c. Nærmere vilkår for slike inngrep fremgår av kommisjonsforordning (EU) 2016/1904. Som opplyst blant annet i fortalen avsnitt 7, er det en nær sammenheng mellom EØS-tilpasningen til kompetansen etter PRIIPs-forordningen artikkel 16 og EØS-tilpasningene til de generelle reglene for EUs finanstilsynsbyråer.
Stortinget ga 13. juni 2016 forhåndsamtykke til at Norge kunne delta i blant annet tre EØS-komitébeslutninger om innlemmelse i EØS-avtalen av de tre rettsaktene som etablerer EUs tre finanstilsynsbyråer (EBA, EIOPA og ESMA), jf. Innst. 382 S (2015–2016) fra Finanskomiteen om Samtykke til 1) deltakelse i åtte beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre rettsakter, 2) overføring av myndighet til å utøve beføyelser med direkte virkning i Norge til EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen ved fremtidig innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 600/2014, forordning (EU) nr. 1286/2014 og forordning (EU) 2015/2365, jf. Prop. 100 S (2015–2016) Samtykke til 1) deltakelse i åtte beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre rettsakter, 2) overføring av myndighet til å utøve beføyelser med direkte virkning i Norge til EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen ved fremtidig innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 600/2014, forordning (EU) nr. 1286/2014 og forordning (EU) 2015/2365. Stortinget vedtok samtidig lov 17. juni 2016 nr. 30 om EØS-finanstilsyn, jf. Innst. 386 L (2015–2016) fra Finanskomiteen om lov om EØS-finanstilsyn, jf. Prop. 127 L (2015–2016) Lov om EØS-finanstilsyn. EØS-komitébeslutningene om innlemmelse av de tre rettsaktene for finanstilsynsbyråene ble truffet 30. september 2016, og trådte i kraft 1. oktober 2016. EIOPA-forordningen (forordning (EU) nr. 1094/2010) med EØS-tilpasninger ble innlemmet ved EØS-komitébeslutning nr. 200/2016 og gjennomført ved lov om EØS-finanstilsyn § 3. Loven trådte i kraft 3. oktober 2016. EIOPA-forordningen artikkel 9 nr. 5 som tilpasset gjelder derfor allerede som norsk lov.
EIOPA-forordningen artikkel 9 nr. 5 første ledd lyder:
«Myndigheten kan midlertidig forby eller begrense visse typer finansvirksomhet som utgjør en trussel mot finansmarkedenes ordnede virkemåte og integritet eller stabiliteten i hele eller deler av finanssystemet i Unionen, i de tilfellene og på de vilkårene som er fastsatt i rettsaktene nevnt i artikkel 1 nr. 2 eller, om nødvendig, i tilfelle en krisesituasjon, i samsvar med og på de vilkårene som er fastsatt i artikkel 18.»
I EØS-komitébeslutning nr. 200/2016 er EIOPA-forordningen artikkel 9 nr. 5 tilpasset slik, jf. tilpasning bokstav g:
«I artikkel 9 nr. 5:
i) når det gjelder EFTA-statene, skal ordet ‘Myndigheten’ i første ledd forstås som ‘EFTAs overvåkingsorgan’,
ii) når det gjelder EFTA-statene, skal annet og tredje ledd lyde:
‘EFTAs overvåkingsorgans beslutninger skal uten unødig opphold treffes basert på utkast utarbeidet av Myndigheten på eget initiativ eller etter anmodning fra EFTAs overvåkingsorgan.
EFTAs overvåkingsorgan skal med passende mellomrom og minst hver tredje måned vurdere beslutningen omhandlet i første og annet ledd på nytt. Dersom beslutningen ikke fornyes etter et tidsrom på tre måneder, skal den automatisk oppheves.
EFTAs overvåkingsorgan skal så snart som mulig etter at beslutningen nevnt i første og annet ledd er truffet, underrette Myndigheten om utløpsdatoen. I rimelig tid før tremånedersperioden nevnt i tredje ledd utløper, skal Myndigheten framlegge sine konklusjoner for EFTAs overvåkingsorgan, om nødvendig sammen med et utkast. EFTAs overvåkingsorgan kan underrette Myndigheten om enhver utvikling som det anser som relevant for vurderingen.
En EFTA-stat kan anmode om at EFTAs overvåkingsorgan tar sin beslutning opp til ny vurdering. EFTAs overvåkingsorgan skal videresende en slik anmodning til Myndigheten. I slike tilfeller skal Myndigheten etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 44 nr. 1 annet ledd vurdere å utarbeide et nytt utkast for EFTAs overvåkingsorgan.
Dersom Myndigheten endrer eller tilbakekaller en parallell beslutning til den beslutning som er truffet av EFTAs overvåkingsorgan, skal Myndigheten, uten unødig opphold, utarbeide et utkast for EFTAs overvåkingsorgan.»
Som det ble redegjort for i Prop. 100 S (2015–2016), innebar beslutningene om å ta forordningene om EUs finanstilsynsbyråer inn i EØS-avtalen at myndighet på enkelte avgrensede områder ble overført fra norske myndigheter til EFTAs overvåkingsorgan og, i forlengelsen av det, også til EFTA-domstolen.
På grunn av den nære sammenhengen mellom artikkel 9 nr. 5 i EIOPA-forordningen og PRIIPs-forordningen artikkel 16, og den tilsvarende nære sammenhengen mellom EØS-tilpasningene til disse bestemmelsene, ble det i Prop. 100 S (2015–2016), samtidig med at det ble bedt om forhåndsamtykke til EØS-komitébeslutningene for innlemmelse av tilsynsbyråforordningene, bedt om forhåndsamtykke til overføring av myndighet til EFTAs overvåkingsorgan ved EØS-tilpasninger til PRIIPs-forordningen artikkel 16, jf. Prop. 100 S (2015–2016) punkt 10.7.1 og punkt 10.7.3.5. I Prop. 100 S (2015–2016) punkt 10.7.1 står det:
«Vedtakskompetanse som skal utøves i samsvar med prosedyren i tilsynsforordningene artikkel 9 nr. 5, er så langt identifisert å foreligge i shortsalgforordningen artikkel 28 og i AIFM-direktivet artikkel 47, samt i MiFIR artikkel 40, 41 og 45 og PRIIPs-forordningen artikkel 16. Utkastene til EØS-komitébeslutninger for hhv. shortsalgforordningen og AIFM-direktivet er beskrevet i kapittel 7.3 og kapittel 8.3. Det er som nevnt ennå ikke utarbeidet utkast til EØS-komitébeslutninger for MiFIR og PRIIPs-forordningen. Det er imidlertid, sammen med de konkrete tilpasningstekstene til shortsalgforordningen artikkel 28 og AIFM-direktivet artikkel 47, også fremforhandlet tilpasningstekst til MiFIR artikkel 40, 41 og 45 og til PRIIPs-forordningen artikkel 16 (vedlegg 3). Dette er ment som en modell som, i tillegg til ved innlemmelse i EØS-avtalen av MiFIR og PRIIPs-forordningen, også bør kunne brukes ved senere innlemmelse i EØS-avtalen av eventuelle andre rettsakter med tilsvarende bestemmelser om overføring av ‘artikkel 9 nr. 5-kompetanse’.»
I Prop. 100 S (2015–2016) punkt 10.7.3.5 står det:
«De foreliggende utkast til EØS-tilpasninger til hhv. MiFIR artikkel 40, 41 og 45 og PRIIPs-forordningen artikkel 16 følger som trykte vedlegg til proposisjonen (vedlegg 3).
Lovavdelingen har ikke vurdert om de aktuelle tilpasningstekstene innebærer overføring av vedtaksmyndighet til EFTAs overvåkingsorgan som må anses som mer enn lite inngripende. Det er mye som taler for at vurderingen for disse tilpasningene til MiFIR og PRIIPs-forordningen vil svare til vurderingen av de sammenlignbare tilpasningene til reglene om overføring av myndighet i shortsalgforordningen og AIFM-direktivet.
Regjeringen legger til grunn at samtykke til overføring av vedtakskompetanse etter de utkastene til tilpasninger som er utarbeidet, bør behandles sammen med de øvrige rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem.
På denne bakgrunn bes det om Stortingets samtykke til myndighetsoverføring til EFTAs overvåkingsorgan, og i forlengelsen av dette til EFTA-domstolen, gjennom tilpasninger som beskrevet ovenfor til MiFIR artikkel 40, 41 og 45 og til PRIIPs-forordningen artikkel 16. Det legges opp til å ta disse tilpasningene inn i EØS-komitébeslutninger for å ta MiFIR og PRIIPs inn i EØS-avtalen. EØS-komitebeslutninger om innlemmelse av disse to rettsaktene i EØS-avtalen vil, etter at de er utarbeidet, bli forelagt Stortinget i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.»
I tråd med forslaget i Prop. 100 S (2015–2016) vedtok Stortinget 13. juni 2016 at «Stortinget samtykker i […] 2) overføring av myndighet til å utøve beføyelser med direkte virkning i Norge til EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen ved fremtidig innlemmelse i EØS-avtalen av […] forordning (EU) nr. 1286/2014». Vedtaket ble truffet med 136 mot 29 stemmer.
Som varslet i Prop. 100 S (2015–2016) punkt 10.7.3.5, bes det nå om Stortingets samtykke til godkjenning av den endelige EØS-komitébeslutningen av 30. april 2020 om innlemmelse av PRIIPs-forordningen. EØS-komitébeslutningen inneholder tilpasninger til PRIIPs-forordningen artikkel 16 som er i tråd med de tilpasningene Stortinget ga samtykke til i juni 2016.
Stortinget ga 14. juni 2019 tilsvarende samtykke i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd til godkjenning av EØS-komitébeslutning nr. 78/2019 av 29. mars 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av (EU) nr. 600/2014 (MiFIR), jf. det tilsvarende forhåndsamtykket 13. juni 2016 til overføring av myndighet til EFTAs overvåkingsorgan ved EØS-tilpasninger til MiFIR artikkel 40, 41 og 45, jf. Innst. 374 S (2018–2019), jf. Prop. 83 S (2018–2019) Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 79/2019 og nr. 78/2019 av 29. mars 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/36/EU (CRD IV) og forordning 575/2013/EU (CRR), og direktiv 2014/65/EU (MiFID II) og forordning 600/2014/EU (MiFIR).
7.3 Innlemmelse av forordning (EU) 2021/2259 og direktiv (EU) 2021/2261
EØS-komiteen besluttet 9. desember 2022 å innlemme forordning (EU) 2021/2259 og direktiv (EU) 2021/2261 i EØS-avtalen, jf. EØS-komitébeslutning nr. 329/2022. Forordning (EU) 2021/2259 forlenger overgangsperioden i PRIIPs artikkel 32 for verdipapirfond til å følge PRIIPs-regelverket, herunder utarbeide PRIIPs-KID til 31. desember 2022. Direktiv (EU) 2021/2261 innsetter en ny artikkel 82a i direktiv 2009/65/EF (UCITS IV) som gir verdipapirfond adgang til å bruke PRIIPs-KID i stedet for UCITS-KIID fra 1. januar 2023. Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke.
Gjennomføring av EØS-komiteens beslutning krever lovendring. Det er dermed nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
EØS-komiteens beslutning inneholder en fortale og fire artikler. Beslutningen i offisiell oversettelse og forordningen og direktivet i uoffisielle norske oversettelser følger som trykte vedlegg til proposisjonen, se vedlegg 7–9.
Artikkel 1 fastsetter at EØS-avtalens vedlegg IX skal endres slik at direktiv (EU) 2021/2261 inntas i EØS-avtalen. Direktivet tas inn som et endringsdirektiv til direktiv 2009/65/EF, jf. punkt 1 i artikkel 1. Videre endres vedlegget slik at forordning (EU) 2021/2259 inntas i EØS-avtalen. Denne tilføyes som en endringsrettsakt til forordning (EU) nr. 1286/2014, jf. punkt 2 i artikkel 1.
Artikkel 2 fastslår at den islandske og den norske språkversjonen av direktivet og forordningen gis gyldighet og kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
Artikkel 3 fastsetter at beslutningen trer i kraft 10. desember 2022, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt.
Artikkel 4 fastslår at beslutningen selv skal kunngjøres i EØS-avdelingen og i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
De tre EØS EFTA-statene tok konstitusjonelt forbehold ved beslutningen i EØS-komiteen. Liechtenstein ga 27. april 2023 beskjed om at deres konstitusjonelle forbehold kunne oppheves. Tilsvarende beskjed ble gitt fra Island 26. mai 2023. Beslutningen vil tre i kraft samtidig med beslutning nr. 67/2020, forutsatt at Norge har meddelt at det konstitusjonelle forbeholdet kan oppheves.