2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Generelt

Ikraftsetting av straffeloven 2005 skal ifølge loven § 411 fastsettes ved lov.

Straffeloven 2005 er vedtatt i flere omganger. Lovens alminnelige del ble vedtatt som lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven). Sentrale forarbeider er Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) Om lov om straff (straffeloven) og Innst. O. nr. 72 (2004–2005).

Straffeloven 2005 ble bygget ut ved endringslov 7. mars 2008 nr. 4, som i tillegg til enkelte endringer i den alminnelige delen, fastsatte deler av den nye straffelovens spesielle del. Forarbeidene til denne endringsloven er blant annet Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet) og Innst. O. nr. 29 (2007–2008).

Den spesielle delen av straffeloven 2005 ble bygget ytterligere ut ved endringslov 19. juni 2009 nr. 74, som også fastsatte endringer for å tilpasse annen lovgivning til den nye straffeloven. Forarbeidene til denne endringsloven er blant annet Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning) og Innst. O. nr. 73 (2008–2009). Til sammen utgjør lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) med de nevnte tilleggslover den alminnelige og spesielle delen av straffeloven 2005.

Med unntak for kapittel 16 om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse, som ble satt i kraft 7. mars 2008, er straffeloven 2005 ikke i kraft. Lovens alminnelige del er i kraft for så vidt gjelder dette kapitlet.

Ikraftsetting av loven krever tilpasning av dataløsninger og samordning med annet regelverk.

Det ble opprinnelig tatt sikte på at ikraftsetting av straffeloven 2005 skulle skje som en del av et større arbeid med å tilpasse datasystemer, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 15.3 side 396. Det ble lagt til grunn en gjennomføringsperiode på tre år etter at arbeidet med å erstatte systemene startet. Dette arbeidet ble senere koblet til en mer generell videreutvikling av norsk politi – det såkalte Merverdiprogrammet.

Det viser seg at arbeidet med det samlede Merverdiprogrammet vil kunne ta lenger tid enn antatt. Regjeringen har på denne bakgrunn besluttet å fremskynde arbeidet med ikraftsetting av straffeloven 2005. Det legges nå opp til at implementeringen av straffeloven 2005 gjøres i eksisterende systemer. Tidsrammen for dette arbeidet er anslått til halvannet år fra oppstart av arbeidet med implementeringen, som startet primo 2014, noe som innebærer at straffeloven vil kunne tre i kraft i løpet av annet halvår 2015. I proposisjonen her foreslås det ikraftsetting 1. oktober 2015.

2.2 Kartlegging av endringsbehov i lov- og forskriftsverk samt enkelte overordnede utgangspunkter – høringsnotatet

På bakgrunn av beslutningen om at ikraftsettingen av straffeloven 2005 skulle forseres, satte Justis- og beredskapsdepartementet i 2014 i gang et arbeid med en oppdatert kartlegging av behovet for endringer i regelverket når straffeloven 2005 skal tre i kraft. Dette arbeidet resulterte i et høringsnotat om forslag til lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 mv. som ble sendt på alminnelig høring 17. juni 2014, se nærmere om høringen i punkt 2.3 nedenfor. I høringsnotatet ble det i tillegg til endringsforslagene i lovverket gjort rede for endringsbehov i forskriftsverket. Forslag til endringer i forskriftsverket vil bli fulgt opp som et eget spor, jf. omtalen av dette i punkt 2.4 nedenfor. Om endringene i lovverket heter det i punkt 3 side 8 i høringsnotatet:

«Departementet har gjennomgått lovgivningen med sikte på å kartlegge behovet for endringer i regler som ble vedtatt i forbindelse med straffeloven 2005 eller som er vedtatt senere. I denne kategorien faller både regler i straffeloven 2005, som departementet anser det som hensiktsmessig å endre i forbindelse med ikraftsettingen, og regler i annen lovgivning, som utviklingen i tiden mellom vedtakelsen av straffeloven 2005 og lovforslaget i høringsbrevet her, gjør det ønskelig å endre. Sistnevnte omfatter blant annet justeringer av bestemmelser inntatt i straffeloven 2005 § 412, samt nye bestemmelser i spesiallovgivingen og straffeprosessloven tilkommet etter at straffeloven 2005 ble vedtatt, og som må tilpasses den nye straffeloven. Det nye tidsperspektivet for ikraftsettingen av straffeloven 2005 er betydelig kortere enn det som tidligere er lagt til grunn. Dette gir snevrere rammer for hva som vil kunne tas med av endringsvurderinger sammenlignet med hva departementet opprinnelig tok sikte på. Departementet konsentrerer seg i ikraftsettingsomgangen primært om endringsbehov som er klart knyttet til ikraftsettingen. (…)»

Det er tidligere gjort et arbeid med tilpasning av annen lovgivning til straffeloven 2005 som dels videreføres, dels oppdateres og justeres ved proposisjonen her. Om forholdet til arbeidet med tilpasning av annen lovgivning som er foretatt i tidligere faser av arbeidet med ny straffelov, uttaler departementet i høringsnotatet punkt 3 side 9:

«I forbindelse med arbeidet med ny straffelov, er det tidligere gjort et omfattende kartleggingsarbeid, se Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) kapittel 14 side 389 flg., hvor dette arbeidet er nærmere omtalt. Justis- og beredskapsdepartementets kartlegging av regelverket i tilknytning til ikraftsettingen nå, kan ses som en oppfølgning av denne tidligere prosessen. I lys av tidsperspektivet har Justis- og beredskapsdepartementet påtatt seg å kartlegge mulige endringsbehov, som er reflektert i høringsnotatet her. Vurderingen av mulige endringsbehov er imidlertid knyttet til samme type problemstillinger som ble lagt til grunn for kartleggingen i 2008, se Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) kapittel 14 side 389 flg. om de aktuelle problemstillingene.»

I punkt 2.3 side 7-8 i høringsnotatet uttaler departementet følgende generelt om lovforslaget:

«I forslaget til § 2 første ledd i lov om ikraftsetting av straffeloven fastsettes det at enkelte lover oppheves når straffeloven 2005 settes i kraft. Denne bestemmelsen inneholder ikke realitetsendringer sammenliknet med de opphevelser som er vedtatt som en del av straffeloven § 412. De opphevelser som er gjort i forbindelse med den tidligere ikraftsettingen av straffeloven kapittel 16, og som er omtalt i straffeloven § 411 annet ledd, berøres ikke av forslaget her. Det følger for øvrig allerede av straffeloven 2005 § 411 første ledd annet punktum at straffeloven 1902 oppheves fra tidspunktet straffeloven 2005 settes i kraft. Siden det er naturlig å innta en slik bestemmelse i ikraftsettingsloven, foreslår departementet at § 411 første ledd annet punktum oppheves.

Når det gjelder justeringer sammenliknet med det som tidligere er vedtatt som en del av straffeloven 2005, foreslår departementet for det første enkelte endringer i straffeloven 2005, se lovforslaget § 3 om endringer i straffeloven 2005 og høringsnotatet punkt 4.2. Videre foreslår departementet endringer i annen lovgivning, herunder straffeprosessloven, se lovforslaget § 4 og høringsnotatet punkt 4.3 og 4.4. Forslaget om endringer i straffeprosessloven inntatt i lovforslaget § 4 nr. 85 og forslagene til endringer i spesiallovgivningen inntatt i de øvrige deler av lovforslaget § 4, utgjør en betydelig del av det samlede forslaget til lov om ikraftsetting av straffeloven 2005. Dette forslaget erstatter straffeloven 2005 § 412, som departementet foreslår å oppheve, jf. lovforslaget § 3 om endringer i straffeloven 2005. Bakgrunnen for at departementet fastsetter bestemmelsen om endringer i andre lover på nytt, er at tiden i noen grad har løpt fra de endringene som er vedtatt som en del av straffeloven 2005 § 412. Den nye § 4 viderefører imidlertid på mange punkter innholdet i straffeloven 2005 § 412, men tar opp i seg nødvendige justeringer, tilpasninger og utvidelser.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på de endringsforslag som fremsettes i høringsnotatet, og ber høringsinstansene vurdere om det bør foretas ytterligere endringer. Departementet har i sin kartlegging av endringsbehov som nevnt tilstrebet også å fange opp endringer som er vedtatt, men som ennå ikke er trådt i kraft. Når det gjelder lovgivningen, omtaler departementet slike endringer i et eget punkt, se punkt 4.5 i høringsnotatet. Departementet ber uansett om at høringsinstansene er særlig oppmerksomme på om det er foretatt slike endringer på deres ansvarsområder som vil kunne ha betydning for endringsforslagene som fremgår av lovforslaget § 4 om endringer i andre lover. Departementet ber videre opplyst om det pågår arbeid med lovendringer som vil kunne berøre lovforslaget her. (…)»

Når det gjelder selve ikraftsettingsbestemmelsen og bestemmelsen om overgangsregler i henholdsvis § 1 og § 5 i lovforslaget i høringsnotatet, vises det til fremstillingen i proposisjonen punkt 3 og 10.

I høringsnotatet punkt 4.1 side 9-10 uttaler departementet følgende om tilnærmingen til enkelte overordnede spørsmål ved justeringer av regelverket:

«Som høringsnotatet og lovforslaget viser, er det i betydelig grad tale om å erstatte aktuelle henvisninger til straffeloven 1902 med henvisninger til bestemmelser i straffeloven 2005. Som et klart utgangspunkt søker departementet så langt det er mulig å erstatte henvisningene med tilsvarende bestemmelser i straffeloven 2005. I denne sammenheng bør det imidlertid nevnes at straffeloven på mange punkter er omredigert og endret på en måte som kan gjøre det vanskelig å finne helt tilsvarende henvisninger. Under det enkelte punkt i høringsnotatet foreslår departementet hvordan henvisningene kan byttes ut. Departementet ber om høringsinstansenes syn på forslagene, med sikte på å få henvisninger som best mulig viderefører realiteten i dagens henvisninger.

Et annet generelt spørsmål er hvordan det bør henvises til graderte lovbrudd. I departementets lovforslag kan det forekomme at det er benyttet en noe ulik henvisningsteknikk i ulike bestemmelser. I enkelte bestemmelser hvor henvisningen etter gjeldende rett skal omfatte både grunndeliktet og det grove deliktet, vises det bare til grunndeliktet, mens det i andre bestemmelser i tillegg er henvisning til deliktet om grove overtredelser. Dette kan dels ha sammenheng med at departementet nå viderefører endringer som er vedtatt som en del av straffeloven § 412, dels med at det allerede etter gjeldende rett kan være benyttet ulik henvisningsteknikk i ulike lover. Departementet har i sitt lovforslag som et utgangspunkt lagt til grunn at det er tilstrekkelig å vise til grunndeliktet ut fra tankegangen om at dersom allerede overtredelse av grunndeliktet utløser enkelte virkninger så vil det ligge som en klar forutsetning at også grovere overtredelser rammes. I bestemmelser hvor det er mange henvisninger, vil dette bidra til at bestemmelsen kan gis en enklere utforming. Det kan imidlertid gjøre seg gjeldende særlige hensyn i tilknytning til den enkelte bestemmelse, som kan tilsi at det i slike tilfeller vises til både grunndeliktet og deliktet for den grove overtredelsen. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om bestemmelser som inneholder henvisninger synes hensiktsmessig utformet.»

I tillegg til endringsforslagene som fremgikk av selve høringsnotatet, ble det i høringsnotatet vedlagt et brev 23. april 2014 fra Forsvarsdepartementet, hvor Forsvarsdepartementet i lys av at lov 18. august 1914 nr. 3 om forsvarshemmeligheter oppheves når straffeloven 2005 trer i kraft, foreslo å videreføre forbudene mot luftfotografering og opptak av dybdedata i sikkerhetsloven. Høringsnotatet var videre vedlagt et notat 19. mai 2014 fra Riksadvokaten med forslag til endringer av reglene om påtalekompetanse.

Ikraftsetting av straffeloven 2005 krever for øvrig justering av reglene om politiattester. Justis- og beredskapsdepartementet følger opp dette i en egen prosess. Om dette bemerker departementet i høringsnotatet punkt 3 side 8-9:

«Behovet for endringer i lys av straffeloven 2005 i regler om politiattester i lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven), i forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften) og i annen særlovgivningen med forskrifter, blir derfor ikke behandlet i høringsnotatet her. I forbindelse med prosessen med politiattester, vil det også bli foretatt andre justeringer i politiregisterloven og politiregisterforskriften som er nødvendige når straffeloven 2005 skal tre i kraft.»

2.3 Høringen

Forslaget til lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 mv. ble sendt på alminnelig høring 17. juni 2014 med høringsfrist 17. september 2014. Etter henvendelser ble det innvilget utsatt høringsfrist for spørsmålet om luftfotografering og dybdedata til 1. oktober 2014. Høringsbrevet med vedlegg ble sendt på høring til følgende instanser:

• Departementene

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Tingrettene

• Generaladvokaten

• Kripos

• Politidirektoratet

• Politidistriktene

• Politiets sikkerhetstjeneste

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Spesialenheten for politisaker

• Statsadvokatembetene

• ØKOKRIM

• Barne-, ungdoms og familiedirektoratet

• Barneombudet

• Datatilsynet

• Den rettsmedisinske kommisjon

• Det juridiske fakultet, UiB

• Det juridiske fakultet, UiO

• Det juridiske fakultet, UiTø

• Det teologiske fakultet, UiO

• Direktoratet for naturforvaltning

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Domstoladministrasjonen

• Finanstilsynet

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Forsvarsstaben

• Fylkeskommunene

• Fylkesmennene

• Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

• Helsedirektoratet

• Høgskolen i Buskerud

• Høgskolen i Lillehammer

• Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO

• Institutt for medier og kommunikasjon, UiO

• Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB

• Institutt for statsvitenskap, UiO

• Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

• Kommunene

• Konfliktrådet

• Konkurransetilsynet

• Kontoret for fri rettshjelp

• Kontoret for voldsoffererstatning

• Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Kriminalomsorgsregionene

• Krisesentersekretariatet

• Kulturrådet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Lotteri- og stiftelsestilsynet

• Medietilsynet

• Miljødirektoratet

• Nasjonalbiblioteket

• Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

• Norges Bank

• Norges forskningsråd

• Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

• NOVA, HiOA

• NRK

• Patentstyret

• Politihøgskolen

• Post- og teletilsynet

• Psykososialt senter for flyktninger, UiO

• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (Nord, Sør, Øst, Vest, Midt)

• Riksarkivet

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Sekretariatet for konfliktrådene

• Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer, UiO

• Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging, UiO

• Senter for rettsinformatikk, UiO

• Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO

• Sivilombudsmannen

• Statens barnehus (Bergen, Hamar, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Ålesund)

• Statens helsetilsyn

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statens strålevern

• Statens vegvesen/Vegdirektoratet

• Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og trygghetstjenester (EOS-utvalget)

• Støttesenteret for fornærmede i straffesaker

• Sysselmannen på Svalbard

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Voldtektsmottakene (Bergen, Oslo, Stavanger, Tromsø, Trondheim)

• Akademikerne

• Aksjon mot barnepornografi

• Albertine

• Alternativ til vold

• Amnesty International Norge

• Antirasistisk Senter

• Befalets fellesorganisasjon

• Bergen Forsvarerforening

• Caritas Norge

• Christian Michelsens Institutt

• Den katolske kirke i Norge

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Atlanterhavskomité

• Den norske Dataforening

• Den norske Dommerforening

• Den norske Forfatterforening

• Den norske Forleggerforening

• Den norske Helsingforskomité

• Den norske lægeforening

• Den norske tannlegeforening

• Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

• Det norske Menneskerettighetshuset

• Det Norske Nobelinstitutt

• Det teologiske menighetsfakultet

• DIXI Ressurssenter mot voldtekt

• En verden

• Fafo

• Fagforbundet

• Fagpressen

• Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon

• Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere

• Fellesskap mot seksuelle overgrep

• Finans Norge

• Finansieringsselskapenes Forening

• Flyktninghjelpen

• FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål

• Folk og Forsvar

• For Fangers Pårørende Forandringsfabrikken

• Forbundet Mot Rusgift

• Foreningen for human narkotikapolitikk

• Forskerforbundet

• Forsvarergruppen av 1977

• Forum for barnekonvensjonen

• Frelsesarmeen

• Fremtiden i våre hender

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Gatejuristen

• Greenpeace Norge

• Hovedorganisasjonen Virke

• Human-Etisk Forbund

• IKT-Norge

• Incestsenterene

• Institutt for fredsforskning (PRIO)

• Institutt for Journalistikk

• IOGT i Norge

• Islamsk Kvinnegruppe Norge

• Islamsk Råd Norge

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Juss Hjelpa i Midt-Norge

• Juss Hjelpa i Nord-Norge

• Juss-Buss

• Jussformidlingen i Bergen

• Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep

• Kirkens Bymisjon

• Kirkens Familievern

• Kirkens Nødhjelp

• Kirkerådet

• Kommunenes Sentralforbund

• Kompetanseutvalget for dommere

• Kontaktutvalget for Pinsebevegelsen i Norge

• Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM)

• Kopinor

• Kriminalomsorgens Lederforbund

• KUN Senter for kunnskap og likestilling

• Kvinnefronten i Norge

• Kvinnegruppa Ottar

• Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende

• Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Landsforeningen for Oppsøkende Sosialt Ungdomsarbeid

• Landsforeningen for voldsofre

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

• Leger uten grenser

• Likestillingssenteret

• Mediebedriftenes Landsforening

• Menneskeverd

• Miljøstiftelsen Bellona

• MIRA-Senteret

• MOT

• Nasjonal støttegruppe etter 22. juli hendelsene

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Nasjonalt ledernettverk for barnehabilitering

• Nasjonalt nettverk for ledere i voksenhabilitering

• Naturvernforbundet

• Nei til atomvåpen

• NFSS – Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv

• NGO-forum for menneskerettigheter

• Norges Automobil-Forbund (NAF)

• Norges Fredsråd

• Norges Idrettsforbund

• Norges Juristforbund

• Norges kvinne- og familieforbund

• Norges Markedsføringsforbund

• Norges Miljøvernforbund

• Norges Politilederlag

• Norges Røde Kors

• Norsk Barnevernsamband

• Norsk fengsels- og friomsorgsforbund

• Norsk Folkehjelp

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet

• Norsk forening for kriminalreform (KROM)

• Norsk Fosterhjemsforening

• Norsk Fysioterapiforbund

• Norsk Journalistlag

• Norsk Krisesenterforbund

• Norsk Kvinnesaksforening

• Norsk Militærjuridisk Forening

• Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

• Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen (NORMAL)

• Norsk Presseforbund

• Norsk Psykologforening

• Norsk Redaktørforening

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Tjenestemannslag

• Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

• Norske kvinnelige juristers forening

• Norske Kvinners Sanitetsforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Organisasjonen mot politisk overvåkning

• Politiets Fellesforbund

• Politiets Kriminalitetsforebyggende Forum

• Politijuristene

• PRO-Sentret

• Prostituertes interesseorganisasjon (PION)

• Raftostiftelsen

• Redd Barna

• Reform – ressurssenter for menn

• Rettighetsalliansen

• Rettspolitisk forening

• Rådet for psykisk helse

• Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn (SFN)

• Samfunnsviterne

• Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger

• Senter for seksuelt misbrukte menn

• Sparebankforeningen i Norge

• Statsadvokatenes forening

• Statstjenestemannsforbundet

• Stiftelsen bedre føre var

• Stiftelsen Fritt Ord

• Stiftelsen Rettferd for taperne

• Stine Sofies Stiftelse

• Straffedes organisasjon i Norge (SON)

• TONO

• TV2

• TVNorge

• UNICEF Norge

• Unio

• Utdanningsforbundet

• Voksne for barn

• WayBack

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Følgende instanser har uttalt seg om forslaget:

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Finansdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Kulturdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Olje- og energidepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Borgarting lagmannsrett

• Bergen tingrett

• Generaladvokaten

• Kripos

• Politidirektoratet

• Oslo politidistrikt

• Vestoppland politidistrikt

• Politiets sikkerhetstjeneste

• Riksadvokaten

• Spesialenheten for politisaker

• Det nasjonale statsadvokatembetet

• Oslo statsadvokatembeter

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Barneombudet

• Den rettsmedisinske kommisjon

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Domstoladministrasjonen

• Helsedirektoratet

• Øvre Eiker kommune

• Sande kommune

• Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll

• Fiskeridirektoratet

• Kartverket

• Kystverket

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Medietilsynet

• Miljødirektoratet

• Norges vassdrags- og energidirektorat

• NRK

• Politihøgskolen

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statistisk sentralbyrå

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Aquastructures as

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• Finans Norge

• Fiskebåt

• Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening

• Forskningsforum Møre

• Havforskningsinstituttet

• IKT Norge

• Kirkerådet

• Kysten er klar

• Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

• Lovdata

• Navico Holding AS

• Norges Fiskarlag

• Norges geologiske undersøkelse

• Norsk institutt for vannforskning

• Norsk kvinnesaksforening

• Norsk organisasjon for asylsøkere – NOAS

• Norsk presseforbund, Norsk redaktørforening, Norsk journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening

• Olex AS

• Parker Maritime AS

• Politijuristene

• Stine Sofies Stiftelse

Følgende instanser har uttalt at de ikke avgir høringsuttalelse eller ikke har merknader til forslaget:

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Høyesteretts kontor

• Regjeringsadvokaten

• Datatilsynet

• Post- og teletilsynet

• Konfliktrådet

• Kongelig norsk automobilklub

• Kopinor

• Landsforeningen for voldsofre

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Bank

2.4 Generelt etter høringen

Den tiden som har gått fra straffeloven 2005 ble vedtatt til den skal settes i kraft, innebærer at det kan oppstå spørsmål om lovendringer på flere punkter enn det vil være rom for i forbindelse med en ikraftsetting. Enkelte høringsinstanser har tatt til orde for endringer eller vurderinger utover rammen som ble trukket opp i høringsnotatet. Departementet vil understreke at det sentrale siktemålet i denne omgangen er å få satt straffeloven 2005 i kraft. Departementet har imidlertid merket seg innspillene fra de aktuelle høringsinstansene, og vil vurdere om det er aktuelt å følge opp disse i andre sammenhenger. Departementet viser videre til at Statistisk sentralbyrå i høringen peker på kriminalstatistiske utfordringer som etter deres syn må løses før og etter ikraftsettingen av straffeloven 2005. Statistisk sentralbyrå ber om å bli trukket inn i det datatekniske arbeidet med ikraftsetting av straffeloven 2005. Ved brev 15. september 2014 fra Justis- og beredskapsdepartementet til Politidirektoratet ba departementet Politidirektoratet om å involvere Statistisk sentralbyrå på egnet måte.

Når det gjelder departementets utgangspunkt i høringsnotatet punkt 4.1 side 9 om så langt som mulig å erstatte aktuelle henvisninger til straffeloven 1902 med henvisninger til tilsvarende bestemmelser i straffeloven 2005, har dette fått støtte i høringen. Utgangspunktet er lagt til grunn også i proposisjonen. Enkelte høringsinstanser har tatt til orde for mer omfattende henvisninger på enkelte punkter, og dette er i så fall søkt kommentert i proposisjonen der spørsmålet hører hjemme.

I høringsnotatet punkt 4.1 side 10 la departementet videre til grunn som et utgangspunkt at det i tilfeller hvor henvisningen skal omfatte både det såkalte grunndeliktet og det grove deliktet ved graderte lovbrudd, er tilstrekkelig å vise til grunndeliktet. Departementet pekte imidlertid på at det kan gjøre seg gjeldende særlige hensyn i tilknytning til den enkelte bestemmelse, som kan tilsi at det i slike tilfeller vises både til grunndeliktet og deliktet for den grove overtredelsen. Disse synspunktene er også lagt til grunn i proposisjonen. Politihøgskolen peker i høringen på at det ikke alltid er klart hva som er grunndelikt og hvilke overtredelser som er kvalifiseringer av dette. Departementet har merket seg synspunktet, men det er ikke innenfor rammen av ikraftsettingsarbeidet mulig å foreta en gjennomgåelse av et slikt problemkompleks.

Etter høringen er det besluttet at forslaget fra Forsvarsdepartementet om en videreføring av forbud mot luftfotografering og opptak av dybdedata vil bli vurdert i en egen prosess. En rekke av høringsinstansene har hatt merknader til Forsvarsdepartementets forslag. Siden dette forslaget vil bli vurdert i en egen prosess, vil høringsinstansenes synspunkter til disse spørsmålene bli referert og hensyntatt i den sammenheng og ikke i proposisjonen her.

Av høringsnotatet punkt 3 side 8 fremgår det at ikraftsettingen av straffeloven 2005 også aktualiserer endringer i forskriftsverket. I høringsnotatet ble slike endringsbehov kartlagt. Justis- og beredskapsdepartementet tok i høringsnotatet sikte på at konkrete forslag til slike endringer skulle følges opp av det enkelte fagdepartement etter høringen, selv om det ikke ble utelukket at forslag til forskriftsendringer kunne samles i en kgl.res. i tilfeller hvor kompetansen ligger til Kongen. Etter høringen er departementet kommet til at oppfølgingen av forskriftsendringer i sin helhet følges opp av fagdepartementene. Departementene ble orientert om dette ved brev 1. oktober 2014 fra Justis- og beredskapsdepartementet.