Prop. 64 L (2023–2024)

Endringer i fagskoleloven (institusjonsakkreditering for fagskoler mv.)

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnhold i proposisjonen

Kunnskapsdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven).

Departementet foreslår å åpne opp for at fagskoler kan få institusjonsakkreditering. Departementet viser til punkt 3 i proposisjonen. Forslaget innebærer å åpne opp for at fagskoler kan søke om institusjonsakkreditering, og dermed gis fullmakt til å etablere fagskoleutdanninger. Nærmere vilkår og kriterier vil bli utredet og fastsatt i forskrift.

I punkt 4 foreslår departementet en hjemmel for å fastsette unntak fra, og tilpasninger til, fagskoleloven der tilbyderen av fagskoleutdanning kan begrunne behov for eventuelle unntak. Fagskoleloven § 40 gir hjemmel til å gi unntak fra loven og forskriftene til loven i forbindelse med tidsavgrensede organisatoriske eller pedagogiske forsøk. Departementet har gitt unntak for noen forsøksordninger, blant annet for Sjøforsvarets pilot for minedykkerutdanning. Departementet har erfart at det kan være mulig å tilby gode fagskoleutdanninger, selv om det er gitt unntak for enkelte regler. Terskelen for å få unntak skal være høy.

Videre foreslår departementet i punkt 5 å ta inn en bestemmelse i fagskoleloven som åpner for at det i særskilte tilfeller kan fastsettes unntak i forskrift fra kravet om fullført og bestått videregående opplæring for opptak til en fagskoleutdanning. Det er et vilkår at søkeren må ha de nødvendige faglige forutsetningene for den aktuelle utdanningen. En slik unntaksbestemmelse finnes allerede for opptak til høyere utdanning. Det er en snever regel, men viktig for de enkeltpersonene som blir omfattet.

I punkt 6 foreslår departementet å lovfeste at fagskolestudenter skal ha rett til permisjon fra utdanningen. Tilsvarende regel ble innført i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) i 2022. Permisjon skal innvilges ved tjenesteplikt, verv i studentpolitiske organer eller folkevalgte organer, og hvis det foreligger andre særlige grunner. Departementet foreslår også å gjøre bestemmelsen om permisjon ved fødsel og omsorg for barn kjønnsnøytral, ved å bytte ut «far» med «barnets andre forelder».

Departementet foreslår i punkt 7 å innføre en regel som fastslår at studenter har rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved fagskolen, og et forbud mot gjengjeldelse når studenter varsler. Dette gir studenter tilsvarende vern som arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven.

Punkt 8 omhandler regler om akkreditering og tilsyn. Departementet foreslår en tydeligere definisjon av begrepet akkreditering. Videre foreslår departementet å innføre en ny bestemmelse som omhandler tilsyn, å flytte flere regler fra forskrift til lov, tydeliggjøre gjeldende rett, og gjøre noen mindre endringer for å harmonisere reglene med den nye universitets- og høyskoleloven. Departementet foreslår å utvide NOKUTs adgang til å vedta søknadskarantene og tilbaketrekking av akkreditering ved tilsyn.

I punkt 9 foreslår departementet flere endringer i loven. Et av forslagene er å fastsette en egen paragraf i fagskoleloven om studiepoeng hvor innholdet fra dagens regler i loven og forskrift 11. juli 2019 nr. 1005 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) samles. Departementet viser til punkt 9.2. Forslaget er ikke ment å medføre en innholdsmessig endring i dagens regler, men har som formål å tydeliggjøre reglene og unngå dobbeltregulering. I punkt 9.3 foreslår departementet å tydeliggjøre hva departementet kan fastsette i forskrift om treårig fagskoleutdanning.

Departementet foreslår i punkt 9.4 å gjøre regelen om skikkethet tydeligere og foreslår derfor noen mindre presiseringer som ikke er ment å endre det materielle innholdet i bestemmelsen. Departementet mener det er behov for å samle forskriftshjemlene om skikkethet i ett ledd for å gjøre loven mer ryddig og enkel å lese.

Departementet foreslår i punkt 9.5 å klargjøre hvilke regler som skal gjelde ved bruk av falske dokumenter ved søknad om generell godkjenning av utenlandsk utdanning og ved opptak. Dette er regler som kan få store konsekvenser for den det gjelder. Departementet foreslår også at den nasjonale klagenemnda skal behandle klager over vedtak om inndragning, annullering og karantenetid fra fagskolene, Samordna opptak og forvaltningsorganet som behandler godkjenning av utenlandsk utdanning.

I punkt 9.6 foreslår departementet å flytte den overordnede reguleringen for behandling av personopplysninger fra fagskoleforskriften til fagskoleloven og å beholde detaljregulering i forskriften. Dette vil ivareta personvernforordningens krav om klar og tydelig hjemmel, og samsvarer med tilsvarende bestemmelser i lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler, heretter omtalt som den nye universitets- og høyskoleloven.

Til slutt foreslår departementet i punkt 9.7 å endre reglene for overtredelsesgebyr, ved å innføre et krav om alminnelig uaktsomhet for at foretak skal kunne bli ilagt et overtredelsesgebyr etter fagskoleloven. Dette gjøres for å harmonisere fagskolelovens bestemmelser med reglene om foretaksstraff i forvaltningsloven og ny praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Til forsiden