3 Institusjonsakkreditering
3.1 Gjeldende rett
Akkreditering av fagskoler og fagskoleutdanning er regulert i fagskoleloven § 5. Bestemmelsen fastslår at NOKUT har ansvaret for akkreditering av høyere yrkesfaglig utdanning. Alle institusjoner som har en akkreditert fagskoleutdanning, kan kalle seg fagskole. Akkreditering er en godkjenning som bygger på en faglig vurdering av om en fagskole eller en fagskoleutdanning oppfyller vilkår gitt av departementet og NOKUT. Akkreditering er et vilkår for å kunne tilby fagskoleutdanning. Akkreditert fagskoleutdanning skal være i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).
I dag kan fagskoler søke NOKUT om akkreditering av fagskoleutdanninger og fagområder. Fagskolene som har fagområdeakkreditering, har fått fullmakt til selv å akkreditere fagskoleutdanninger innenfor et definert fagområde. Dette gir en større autonomi til fagskolene, og gjør det enklere og mer fleksibelt å opprette etterspurte fagskoleutdanninger.
NOKUT fører tilsyn med akkreditering av fagskoleutdanning, fagområde og fagskolenes kvalitetsarbeid. Fagskoleforskriften gir regler om akkreditering og kvalitetssikring. Forskriften fastsetter vilkårene for akkreditering av fagområder, og saksbehandlingsregler for tilsyn med kvaliteten i akkrediterte fagområder. NOKUTs forskrift 23. april 2020 nr. 853 om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) fastsetter nærmere krav til et akkreditert fagområde.
3.2 Høringsforslaget
Departementet foreslo i høringen å åpne for at fagskoler kan søke NOKUT om institusjonsakkreditering, og med det få fullmakt til å etablere, endre og legge ned fagskoleutdanninger. Forslaget er en del av regjeringens tillitsreform, der retten til å akkreditere nye fagskoleutdanninger flyttes fra NOKUT til den enkelte institusjonsakkrediterte fagskole.
Videre foreslo departementet i høringen å innføre en hjemmel for departementet til å fastsette nærmere vilkår for institusjonsakkreditering i forskrift og for NOKUT til å fastsette utfyllende bestemmelser. Departementet ba høringsinstansene om innspill til vilkår som skal fastsettes i fagskoleforskriften.
3.3 Høringsinstansenes syn
Det er totalt 44 høringsinstanser som støtter forslaget, og ingen er imot.
Arbeidsgiverforeningen Spekter påpeker at hovedmotivasjonen for å innføre institusjonsakkreditering må være å få etablert studietilbud raskere, og ikke å frigjøre ressurser hos NOKUT. De mener videre at de frigjorte ressursene bør brukes til tilsyn av fagskoler.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse mener det er viktig at det ikke settes for lave krav til å få institusjonsakkreditering for å oppnå gevinster på kort sikt.
Nasjonalt Fagskoleråd, HØY – Interesseorganisasjonen for offentlige fagskoler, Fleksibel Utdanning, Fagskolen Oslo og Fagskolen Kristiania er blant høringsinstansene som trekker fram at det er viktig å beholde mangfoldet av små og store fagskoler i sektoren, og at det derfor ikke må bli en nødvendig forutsetning å ha institusjonsakkreditering for å lykkes som fagskole.
Kompetanseforbundet mener institusjonsakkreditering vil gi større forutsigbarhet og mulighet til å planlegge og være innovative på viktige fagområder.
Næringslivets Hovedorganisasjon påpeker at dette er et tiltak som er nødvendig og aktuelt som følge av at grønn og digital omstilling fører til endringer i kompetansebehov.
Det er også kommet høringsinnspill med merknader om økonomiske konsekvenser av forslaget. Flere høringsinstanser påpeker at den enkelte fagskole vil få betydelig større kostnader tilknyttet akkrediteringsprosessene de må gjennomføre selv, etter at de har fått en institusjonsakkreditering. Det er også flere som tar til orde for at forslaget om institusjonsakkreditering må gi utslag i økte budsjettrammer for fagskolene, og at NOKUT må ha mer midler i en overgangsperiode med innføring og etablering av institusjonsakkreditering. Flere høringsinstanser er videre opptatt av at et potensielt mindre søknadspress på NOKUT må føre til at NOKUT kan bruke frigjorte midler på tilsynsaktivitet og at de ikke mister midler.
Fagskolen Innlandet, Fagskolen i Nord og Organisasjonen for Norske Fagskolestudenter påpeker at akkreditering av institusjoner ikke inngår i beskrivelsen av NOKUTs oppgaver i fagskoleloven § 4 b, og forutsetter følgelig at denne endres dersom det innføres en mulighet for institusjonsakkreditering innen høyere yrkesfaglig utdanning.
3.4 Departementets vurdering
Departementet foreslår å følge opp forslaget fra høringen om å åpne opp for at fagskoler skal kunne søke NOKUT om å bli institusjonsakkreditert. Se forslag til § 5 nytt tredje og sjette ledd bokstav c.
Departementet mener at en institusjonsakkreditering kan gi fagskolene mulighet til raskere å opprette fagskoleutdanninger i takt med arbeidslivets behov, og at det dermed vil bli bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel av relevant og fleksibel utdanning. Institusjonsakkreditering anses som det naturlige neste steget for en sektor i sterk vekst, med flere godt etablerte fagskoler. Institusjonsakkreditering er særlig aktuelt for de fagskolene som i dag har kommet lengst i å etablere systemer for kvalitetskontroll gjennom én eller flere fagområdeakkrediteringer.
Av totalt 60 fagskoler har 12 i dag fagområdeakkrediteringer. Til sammen har disse 12 fagskolene 22 fagområdeakkrediteringer, de fleste innen helse- og oppvekstfag og tekniske fag. Til sammenlikning var kun 2 fagområder akkreditert i 2017.
Nå har flere fagskoler enn tidligere fått erfaring med å akkreditere egne utdanninger på grunnlag av fagområdeakkreditering. Departementet mener derfor at det er naturlig å åpne opp for at fagskoler kan søke om å få fullmakt til å opprette og endre egne fagskoleutdanninger innenfor alle fagområder. Flere fagskoler etterspør dette for å få økt fleksibilitet i akkrediteringen av utdanninger.
Departementet mener at institusjonsakkreditering er et godt supplement til de eksisterende akkrediteringsmulighetene for fagskoler. Høyere yrkesfaglig utdanning har et vidt spenn av fagskoler og utdanninger i både størrelse og ambisjoner. For å bevare mangfoldet, mener departementet at det er behov for å beholde ordningene for akkreditering av fagskoleutdanninger og fagområder. Dette har også støtte blant høringsinstansene.
Departementet følger ikke opp forslaget i høringen om å ta inn i loven at fagskoler med institusjonsakkreditering kan legge ned egne utdanninger da dette ikke følger av den fullmakten fagskolen får ved institusjonsakkreditering. Loven innebærer ingen begrensninger på adgangen til å legge ned utdanninger, så dette kan fagskoler gjøre uavhengig av hvilken type akkreditering og fullmakt de har. Departementet foreslår derfor også å endre tilsvarende formulering i fagskoleloven § 5 om institusjoner som får akkreditering for fagområde, slik at det framgår av loven at fullmakt gjelder å opprette og endre utdanninger.
Det vil være nødvendig å stille særskilte vilkår for at en fagskole kan bli institusjonsakkreditert. Departementet mener at nærmere vilkår for å få en institusjonsakkreditering bør fastsettes i forskrift, på samme måte som øvrige akkrediteringsordninger for høyere yrkesfaglig utdanning.
Departementet har gitt NOKUT i oppdrag å utrede og utforme forslag til vilkår for institusjonsakkreditering, som deretter vil bli sendt på alminnelig høring. Mer enn 20 høringsinstanser kom med konkrete innspill til vilkår for institusjonsakkreditering. Disse innspillene kan NOKUT bruke i sin utredning.
Flere høringsinstanser hadde merknader om de økonomiske konsekvensene av forslaget om å gi fagskoler adgang til institusjonsakkreditering. Departementet adresserer dette i punkt 10.
Departementet mener at det ved utformingen av krav til institusjonsakkreditering er relevant å se hen til de eksisterende kravene for å få akkreditert fagskoleutdanninger og fagområder, i tillegg til kravene til institusjonsakkreditering i høyere utdanning. Det vil blant annet være naturlig å vurdere om fagskolen har et godkjent kvalitetsarbeid, hvilke krav som skal stilles til fagskolens virksomhet og organisasjon, samt vurdere å stille krav om at fagskolen har akkrediterte fagområder fra før, ettersom den da har erfaring med å akkreditere egne fagskoleutdanninger.
Departementet ønsker også å følge opp forslaget fra høringen om å gi NOKUT ansvaret for å føre tilsyn med at fagskoler oppfyller vilkårene for institusjonsakkreditering. Forslaget til ny § 5 a første ledd omfatter samtlige typer akkreditering som fagskolene kan ha, inkludert institusjonsakkreditering.
Den nye universitets- og høyskoleloven § 17-4 gjør endringer i fagskoleloven ved å innføre ny § 4 b om NOKUTs myndighet, formål og faglig uavhengige oppgaver. I tredje ledd er det listet opp hvilke oppgaver NOKUT skal være faglig uavhengig i. Akkreditering av institusjoner vil på samme måte som akkreditering av fagområder og utdanningstilbud være en oppgave NOKUT er uavhengig i, og der NOKUT har tilsynsmyndighet. Oppgaven må derfor listes opp i fagskoleloven § 4 b.
Departementet foreslår å åpne for at fagskoler skal kunne søke NOKUT om å bli institusjonsakkreditert og med det få fullmakt til å opprette og endre fagskoleutdanninger på alle fagområder. Departementet foreslår å innføre hjemmel for departementet til å fastsette nærmere vilkår for institusjonsakkreditering i forskrift. Videre foreslår departementet å presisere i fagskoleloven § 4 b at akkreditering av institusjoner og tilsyn med akkrediterte institusjoner er en del av NOKUTs uavhengige oppgaver. Til slutt foreslår departementet å presisere at NOKUT skal føre tilsyn med at fagskoler med institusjonsakkreditering oppfyller vilkårene for akkreditering.
Se forslag til endringer i fagskoleloven § 4 b, § 5 tredje ledd og sjette ledd bokstav c og ny § 5 a første ledd.