Prop. 64 L (2023–2024)

Endringer i fagskoleloven (institusjonsakkreditering for fagskoler mv.)

Til innholdsfortegnelse

5 Dispensasjon fra kravet om fullført og bestått videregående opplæring for opptak til fagskoleutdanning

5.1 Gjeldende rett

Det følger av fagskoleloven § 16 at opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Realkompetanse er dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Formell læring er vurderingen som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for annet autorisasjons- eller sertifiseringsformål. Ikke-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet. Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er beregnet på strukturert læring.

Etter fagskoleloven § 16 andre ledd kan søkere som er 19 år eller eldre få opptak til kunstfaglige utdanninger på bakgrunn av opptaksprøve, uten fullført og bestått videregående opplæring. Utover dette er det ikke adgang til å gjøre unntak fra det generelle opptakskravet om fullført og bestått videregående opplæring.

5.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringen å ta inn en regel i fagskoleloven som gir hjemmel for at departementet i forskrift i særskilte tilfeller kan fastsette unntak fra kravet om fullført og bestått videregående opplæring ved opptak til en fagskoleutdanning.

Videre foreslo departementet at det i fagskoleforskriften fastsettes at vilkåret for slik dispensasjon er at søkeren kan dokumentere at varig sykdom, funksjonsnedsettelse eller liknende har gjort det umulig å oppfylle kravene for å oppnå generell studiekompetanse, yrkeskompetanse, fag- eller svennebrev fra videregående opplæring. Søkeren må ha nødvendige faglige forutsetninger for å kunne gjennomføre den aktuelle utdanningen. Departementet foreslo også å presisere i fagskoleforskriften § 7 tredje ledd at det ikke skal være mulig å gi dispensasjon fra opptakskrav som gjelder yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering etter annen lovgivning.

5.3 Høringsinstansenes syn

Det er totalt 33 høringsinstanser som støtter forslaget og 16 har ingen merknad. Ingen er imot forslaget.

Departementet har mottatt enkelte innspill til forslaget. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som har ansvar for det samordna opptaket, presiserer at det ikke alltid er et klart skille mellom generelle og spesielle opptakskrav for fagskoler, og at det dermed vil skille seg noe fra opptaket til høyere utdanning. HK-dir påpeker også at opptaksutvalget i NOU 2022: 17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler foreslår å gjennomføre en fullstendig gjennomgang av dispensasjonsregelen for opptaket til høyere utdanning og begrense den, samt legge vurderingen til de videregående skolene eller fylkeskommunene.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er positive til forslaget og trekker fram at slike unntaksordninger er i tråd med FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 24 om retten til utdanning. LDO viser også til opptaksutvalgets forslag om at fylkeskommunen skal vurdere den enkelte elev som søker om dispensasjon.

5.4 Departementets vurdering

Det følger av den nye universitets- og høyskoleloven § 8-1 fjerde ledd at departementet kan gi forskrift om at søkere kan få dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse i særskilte tilfeller, dersom de har nødvendige faglige forutsetningene for det aktuelle studiet. Etter forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning (opptaksforskriften) § 3-2 er vilkåret for slik dispensasjon at søkeren kan dokumentere at varig sykdom, funksjonshemming eller liknende har gjort det umulig å oppfylle kravene til generell studiekompetanse. Eksempler på hva som kan være årsak til at en elev ikke har mulighet til å fullføre og bestå videregående opplæring, kan være spesifikke lese-, skrive- eller matematikkvansker, eller eksamensangst.

Formålet med dispensasjonsadgangen i universitets- og høyskolesektoren er å hindre åpenbart urimelig behandling av enkeltsøkere. De samme hensynene vil gjelde i fagskolesektoren, og departementet mener derfor det bør innføres en tilsvarende dispensasjonsadgang i fagskoleloven. Se forslag til § 16 tredje ledd.

Dispensasjonsadgangen skal bare brukes i særskilte tilfeller. En forutsetning for å kunne få dispensasjon er at søkeren må ha de nødvendige faglige forutsetningene for det aktuelle studiet.

Dispensasjonsadgangen ved universiteter og høyskoler er snever, og omfanget av søkere til fagskoleutdanninger som vil kunne benytte en tilsvarende regel, vil trolig være svært lite. I 2022 fikk for eksempel kun 85 av de 135.000 søkerne til høyere utdanning innvilget dispensasjon i opptaket. Departementet mener likevel det er en viktig regel for gruppen den er ment å treffe, og at hensynet til å unngå åpenbart urimelig behandling av enkeltsøkere gjør seg like gjeldende ved opptak til fagskoler som ved opptak til universiteter og høyskoler.

Til HK-dir sitt innspill i høringen vil departementet påpeke at opptaksutvalget foreslo en endring som gjaldt hvem som skal ha ansvaret for å vurdere om vilkårene for å få dispensasjon er oppfylt (foreslått flyttet til fylkeskommunene og skolene), men ingen endring i hvem som skal ha ansvaret for å vurdere om søkerne har de nødvendige faglige forutsetningene for å kunne få opptak til det aktuelle studiet (fortsatt universiteter og høyskoler). I den nye universitets- og høyskoleloven er regelen om dispensasjon videreført, og det er ikke foreslått endringer i opptaksforskriften om innretningen av dispensasjonsvurderingen.

Departementet mener det er viktig at det nå foreslås tilsvarende regler for søkere til fagskoler, som innebærer at vurderingen av dispensasjonssaker gjøres i forbindelse med opptak til fagskolene. Fagskolene er nærmest til å vurdere om søkeren har de nødvendige faglige forutsetningene til den aktuelle utdanningen. Om vilkårene for å få dispensasjon, som er foreslått fastsatt i forskrift, er oppfylt, vil følge av den påkrevde dokumentasjonen som må foreligge for å kunne søke dispensasjon.

Når det gjelder HK-dirs innspill om generelle og spesielle opptakskrav, viser departementet til at det i høringen ble foreslått i fagskoleforskriften § 7 tredje ledd at det på samme måte som ved bruk av realkompetansevurdering ikke skal kunne gis dispensasjon fra opptakskrav fagskolene har fastsatt som gjelder yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering etter annen lovgivning.

I den nye universitets- og høyskoleloven § 8-1 fjerde ledd er departementets adgang til å fastsette forskrift om dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse videreført. Det er i den nye paragrafen i tillegg presisert at søkerne må ha de nødvendige faglige forutsetningene for det aktuelle studiet for å få dispensasjon. Dette kravet hørte departementet som en del av forslag til fagskoleforskriften § 7 b. Departementet mener det er hensiktsmessig at denne rammen for dispensasjonshjemmelen står i loven, og foreslår derfor å ta dette inn i § 16 tredje ledd.

Departementet tar ellers sikte på å fastsette endringer i forskriften i tråd med høringsforslaget om vilkårene for å kunne gi dispensasjon.

Departementet foreslår å innføre en hjemmel for departementet til å i forskrift fastsette at fagskolene i særskilte tilfeller kan gi dispensasjon fra kravet om fullført og bestått videregående opplæring ved opptak til en fagskoleutdanning for søkere som har de nødvendige faglige forutsetningene for det aktuelle studiet. Se forslag til fagskoleloven § 16 tredje ledd.

Til forsiden