Prop. 67 L (2023–2024)

Endringer i gjeldsordningsloven mv. (effektivisering og forenkling av gjeldsordningsprosessen)

Til innholdsfortegnelse

4 Gjeldsordninger i Norden

4.1 Sverige

Sverige fikk sin første lov om skuldsanering i 1994, og loven hadde mange likhetstrekk med den norske. Sverige har nå to lover, SFS nr. 2016:675 og SFS nr. 2016:676, hvor den siste er lov om «skuldsanering för företagare». Videre henvisninger til skuldsaneringslagen gjelder lov 2016:675 for privatpersoner.

Hensikten med endringene som er gjort i Sverige har hele tiden vært å forenkle og gjøre gjeldsordningsinstituttet mer effektivt. Ved endringene i 2016, ble det forventet en vesentlig økning av antallet søknader. Den nye loven krever en større aktivitet fra Kronofogden for å gripe tak i de skyldnerne som bør søke gjeldsordning, men som av ulike grunner ikke gjør det. I ettertid viste det seg at økningen ble mindre enn først antatt.

All førsteinstansbehandling av gjeldsordning i Sverige er lagt til Kronofogden. Skyldneren kan søke digitalt med bruk av BankID. Det er lagt til rette for søkere som ikke er digitale. Søknadene fordeles mellom fem ulike saksbehandlingsteam uavhengig av hvor skyldneren bor. Skyldneren får straks et svarbrev tilbake med beskjed om forventet saksbehandlingstid. Kronofogden har ikke ressurser til å møte opp hos eller til å avholde møter med alle skyldnerne. Praksisen er at Kronofogden ringer vedkommende skyldner og at de sammen gjennomgår søknaden per telefon. Kronofogden kan be om å få tilsendt ytterligere dokumentasjon, eller forklare årsaker som eventuelt er til hinder for en gjeldsordning. En del av bildet er at Kronofogden også foretar en gjennomgang av skyldnerens økonomi når de mottar en begjæring om utlegg. Svært mange av de som søker gjeldsordning har tidligere hatt utleggsforretninger mot seg, slik at Kronofogden ofte har opplysninger om skyldnerens økonomi allerede.

Kronofogdens beslutning om å åpne gjeldsforhandlinger hos skyldneren kunngjøres i «Post- och Inrikes Tidningar» med oppfordring til kreditorene om å melde seg skriftlig til Kronofogden innen én måned fra kunngjøringens innrykning. Fristen kan forlenges til to måneder, jf. § 19. Med enkelte unntak prekluderes krav som ikke meldes innen fristen.

En gjeldsordning for privatpersoner skal gå over fem år. Den kan settes kortere etter en konkret vurdering, men den kan ikke settes lengre, jf. § 34. Dersom en gjeldsordning blir endret, kan gjeldsordningsperioden forlenges, men den kan aldri overstige syv år, jf. § 52. Lengden av gjeldsordningen for næringsdrivende er tre år. I og med gjeldsordningen blir skyldnerens gjeld satt ned til et beløp som vedkommende skal betale på de enkelte kravene. Dette beløpet skal betales i løpet av gjeldsordningen, og resten slettes. Skyldner fritas også fra ansvaret for å betale krav som ikke er «kända i ärendet». Dette omfatter vanligvis de som ikke har meldt sine krav i samsvar med den utlyste kunngjøringsteksten.

Skuldsaneringsloven har ingen bestemmelser som regulerer inntekter og formue som kommer til etter utløpet av gjeldsordningsperioden. Dersom det foreligger illojale forhold som går tilbake til gjeldsordningen, vil slike forhold allikevel kunne medføre at gjeldsordningen blir opphevet. Ved illojalitet er det bare opphevelse som er aktuelt som virkemiddel.

Kronofogden skal veilede gjeldsutsatte personer om muligheten til å søke om gjeldsordning. Under gjeldsordningen skal alle innbetalinger skje til Kronofogden, som deretter foretar utbetalinger til kreditorene, jf. § 38. Innbetalinger skal skje en gang i måneden. For arbeidet med oppfølgning av avtalen, gir loven mulighet til å kreve et gebyr av skyldneren, jf. § 35.

4.2 Danmark

Danmark fikk sine første lovbestemmelser om gjeldsordning i 1984. Regelverket om gjeldsordning ble et eget kapittel i konkursloven. Det at bestemmelsene ble lagt inn som en del av konkursloven, har satt sitt preg på hvordan sakene behandles. Reglene om gjeldssanering er Afsnit IV, §§ 197–237 i konkursloven. Nåværende lov er av 23. oktober 2007, men har siden blitt endret flere ganger.

Søknadsskjemaet hentes ut fra nettet. Søknaden sendes domstolen der skyldneren bor. Domstolen yter veiledning per telefon, men bistår ikke ved utfylling av selve søknadsskjemaet. Her henvises søkerne til andre offentlige etater, som kommunale etater og ansatte på forskjellige institusjoner, eller til private aktører. Danmark har ikke en lokal namsmannsmyndighet slik som Norge. Den første vurderingen av søknaden foretas av en dommer. Hvis ikke søknaden avvises umiddelbart, innkalles skyldneren til et rettsmøte. I rettsmøtet gjennomgås søkerens økonomi og situasjon ellers. Det avsettes ca. en time til dette møtet. Dersom vilkårene synes å være oppfylt, åpnes gjeldsforhandling og retten oppnevner en medhjelper. Den enkelte domstol har knyttet til seg et mindre antall medhjelpere, og det er kun advokater som benyttes.

Åpningen kunngjøres i Statstidende med opplysning om at kreditorene må melde sine krav til medhjelperen innen åtte uker fra kunngjøringen. Fristen er preklusiv og kravene tapes om de ikke blir meldt innen fristen. Unntatt er pantekrav innenfor pantets verdi. I gjeldsforhandlingsperioden er det medhjelperen som har all kontakt med skyldneren og kreditorene. Medhjelperen vurderer også om det skal foretas besøk hos skyldneren. Det er medhjelperen som setter opp en oversikt over skyldnerens aktiva og passiva, og som regner ut hvor stor prosentandel gjelden skal nedsettes til. Denne kan settes til null, men det vanlige er at skyldneren betaler noe i gjeldsordningsperioden. I tillegg utarbeides det en betalingsplan over hvor mye hver enkelt kreditor skal få utbetalt. Utbetalingene skal foretas én gang per år. Det ytes ingen bistand til å gjennomføre utbetalingene – dette må skyldneren ordne eller skaffe hjelp til selv. Mener medhjelperen det er kommet fram forhold som tilsier at det ikke kan innvilges gjeldsordning, opplyser han eller hun retten om det. Det er da opp til retten å avgjøre om den allerede da vil nekte gjeldssanering. Hvis retten ser behov for det, innkalles det til rettsmøte for å ta stilling til dette spørsmålet. Ellers innkalles skyldneren og alle kreditorene til et møte hvor det tas stilling til om gjeldssanering skal innvilges. Innkalling til dette møtet gjøres ved forkynnelse til alle kreditorene og kunngjøring i Statstidende.

Skyldneren kan be om endring (som betegnes «genoptagelse») av gjeldsordningen «når ganske særlige hensyn til skyldneren taler herfor» (§ 228), men det kreves at endringen er varig. Det er ingen lovbestemmelser som regulerer det som skjer etter utløpet av gjeldsordningsperioden (etterperiode). Dersom det kommer frem at gjeldsordningen baserer seg på svik eller bevisst gitte opplysninger og innrettelse med den hensikt å oppnå gjeldsordning, kan ordningen oppheves også etter utløpet av perioden.

4.3 Finland

Den finske skuldsaneringslagen (lag 1993:57), trådte i kraft 1. mars 1994. Loven har vesentlige likheter både med de svenske, danske og norske reglene. Den gjelder bare fysiske personer, søkeren må være insolvent og ikke ha mulighet til å forbedre sin betalingsevne i slik grad at gjelden kan betjenes. I likhet med i Danmark er det domstolen som bestemmer om gjeldsordning skal innvilges. Det er også domstolen, ved hjelp av en utreder, som normalt utarbeider forslag til hvordan gjelden skal avvikles. Dersom skyldneren skal gjøre dette selv, vil vedkommende bli bistått av den økonomiske rådgivningstjenesten i kommunen. Denne tjenesten spiller en aktiv rolle i forbindelse med en sak om gjeldssanering i Finland. Lovregulering omfatter også de private gjeldsrådgiverne.

I motsetning til de øvrige nordiske land, skal betalingsprogrammet (gjeldsordningsperioden) som hovedregel løpe over tre år.

Etter finsk rett kan et krav maksimalt inndrives i en femtenårsperiode. Deretter slettes kravet automatisk. Et slikt krav kan heller ikke inndrives hos en eventuell kausjonist eller i et dødsbo.

Til forsiden