4 Utfordringer med dagens brukthandelsregelverk
4.1 Et hinder for handel med brukte varer
Dagens brukthandelsregelverk medfører særskilte administrative byrder for aktører som driver handelsvirksomhet med brukte og kasserte varer. De administrative byrdene det innebærer å oppfylle kravene i regelverket, utgjør en kostnadsmessig konkurranseulempe for handelsvirksomhet med brukte og kasserte varer sammenlignet med handelsvirksomhet med nye varer. Regelverket utgjør også en barriere mot å utvikle nye forretningsmodeller som innebærer handelsvirksomhet med brukte og kasserte varer.
4.2 Skjønnsmessig utforming og manglende oversikt over løyver
Regelverket åpner i praksis for stor grad av skjønn ved vurdering av søknader om brukthandelløyve. Dette medfører risiko for forskjellsbehandling. Det eksisterer ikke noe sentralt register over innehavere av brukthandelløyve. Departementet har innhentet informasjon fra Politidirektoratet for å kartlegge omfanget av virksomheter med løyve. Kartleggingen viser at politidistriktene har ulik saksbehandlingspraksis og at registreringene er gjort med ulikt detaljnivå. Flere av politidistriktene viser til at det er krevende å ha oversikt over bevillinger gitt tilbake i tid og at det har vært praktisert ulikt om bevillingene har vært tidsbegrenset eller ikke. Basert på informasjonen fra Politidirektoratet anslår departementet at det er om lag 7 700 brukthandelløyver i Norge.
4.3 Regelverket er ikke tilpasset den teknologiske utviklingen eller dagens handlemønster
De siste årene har det vært store omstillinger innenfor handelsnæringen. I Meld. St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett er det beskrevet hvordan utviklingen av ny teknologi, og at handelsnæringen tar teknologien i bruk, bidrar til at omstillingen skjer i et høyt tempo og på mange områder samtidig. Et utviklingstrekk er at skillet mellom fysiske butikker og nettbutikker viskes ut, og det har vært en sterk vekst i omsetningen av varer på markedsplasser på nett. Det er også økende oppmerksomhet om hvordan handelsnæringen kan bidra til å fremme mer sirkulære løsninger og bærekraftige produkter.
De store endringene i forretningsmodellene i handelsnæringen gjelder også for brukthandelsmarkedet. Et særtrekk ved utviklingen i brukthandelen er at det har vært en stor vekst i omsetningen av brukte varer mellom privatpersoner via markedsplasser på nett, hvor selger selv administrerer handelen. Denne typen handelsvirksomhet vil ofte ikke være omfattet av brukthandelsregelverket.
Et annet utviklingstrekk er at store kjedeaktører og enkeltbedrifter utvikler konsepter for salg av både nye og brukte varer og at nye aktører utvikler nye forretningsmodeller for videresalg av brukte varer. Noen aktører kombinerer også resalg med reparatørtjenester.
Både brukthandellova og brukthandelforskriften ble vedtatt i 1999. Brukthandelsregelverket er derfor i liten grad tilpasset utviklingen i handelsnæringen de siste 20 årene. Etter departementets vurdering har brukthandellova blitt et mindre effektivt virkemiddel for generell forebygging av omsetning av stjålne eller ulovlig mottatte varer, ettersom en stor del av brukthandelen skjer gjennom kanaler som ikke er omfattet av regelverket. I tillegg bidrar moderne betalingsløsninger og regnskapssystemer, kombinert med omfattende bokførings- og regnskapsregler, til at det i dag er lettere å spore transaksjoner enn det var da brukthandellova ble vedtatt.
4.4 Omstilling til en mer sirkulær økonomi
Klima og natur skal være en ramme for all politikk for regjeringen.
Norge har en klimalov som skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050. Klimaloven lovfester Norges klimamål for 2030 og 2050. Klimamålet for 2030 er at Norge skal redusere utslipp med minst 55 prosent sammenlignet med referanseåret 1990. Norge har inngått en klimaavtale med EU om å oppfylle klimamålet for 2030, som innebærer at Norge deltar i EUs klimaregelverk for perioden 2021–2030. For 2050 er målet at Norge skal være et lavutslippssamfunn, hvor utslippene er redusert med 90–95 prosent sammenlignet med referanseåret 1990.
I tillegg har regjeringen som et delmål på veien mot netto nullutslipp satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Dette er i regjeringsplattformen formulert som et mål om å kutte norske utslipp med 55 prosent sammenliknet med 1990.
Å legge til rette for en mer sirkulær økonomi er et sentralt grep for omstilling til et lavutslippssamfunn. I en sirkulær økonomi utnyttes naturressurser og produkter effektivt, og så lenge som mulig, i et kretsløp der færrest mulig ressurser går tapt. Det innebærer blant annet å nøye vurdere behovet før nye naturressurser båndlegges og at ressurser som allerede er tatt ut, utnyttes så lenge som mulig. Et velfungerende marked for omsetning av brukte gjenstander kan bidra til økt omsetning av brukte varer og redusere behovet for ny produksjon. I tillegg kan det legge grunnlag for nye forretningsmodeller.
Den nasjonale strategien for sirkulær økonomi legger det strategiske grunnlaget for omstilling til en sirkulær økonomi i Norge. Strategien ligger tett opp til EUs handlingsplan for sirkulær økonomi fra 2020. Myndighetene kan fremme overgangen til en mer sirkulær økonomi med blant annet reguleringer og økonomiske virkemidler. Regjeringen la 14. mars 2024 frem en handlingsplan for sirkulær økonomi som inneholder 39 konkrete tiltak.
Det største nye grepet i EUs handlingsplan for sirkulær økonomi fra 2020 er et forsterket produktrammeverk for bærekraftige produkter og produkters verdikjeder. Dette består hovedsakelig av to grep.
Det ene er en ny, bredt anlagt forordning om krav til økodesign for bærekraftige produkter (økodesignforordningen). Det nye regelverket for økodesign skal omfatte nær sagt alle slags produkter og bidra til å suksessivt høyne produktstandardene i EU og gjøre bærekraftige produkter til normalen. Det blir blant annet stilt strengere krav til produktets kvalitet og levetid, ombrukbarhet, reparerbarhet, innhold av materialgjenvunnet materiale og fravær av helse- og miljøskadelige kjemikalier som hindrer materialgjenvinning. Det vil også stilles krav om digitale produktpass som skal gi informasjon om produktets bærekraftsegenskaper. Økodesignforordningen inneholder også forbud mot destruksjon av usolgte tekstiler og fottøy, og krav til bruk av grønne innkjøpskriterier i offentlige anskaffelser. Det er politisk enighet om økodesignforordningen i EU, og det er ventet at den blir vedtatt våren 2024.
Det andre hovedgrepet er en verdikjedebasert tilnærming til kravstilling til produkter på syv produktområder som er valgt ut på grunn av deres særlige økonomiske og miljømessige betydning. De anses som nøkkelområder i omstillingen til sirkulær økonomi: batterier, kjøretøy, emballasje og plast, elektriske og elektroniske produkter, tekstiler, mat og byggevarer. På disse områdene blir det stilt krav gjennom hele livsløpet, fra og med produksjonsstadiet, gjennom bruksfasen og til og med avfallsstadiet. Det vil stilles skjerpede krav til utnyttelse av materialer i avfall.
For å etablere et hjemmelsgrunnlag i norsk lovgivning for disse regelreformene har regjeringen fremmet forslag til ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder for behandling i Stortingets vårsesjon 2024.
Det nye produktrammeverket for bærekraftige produkter og produkters verdikjeder søker blant annet å fremme lang levetid for produkter, som i praksis også vil bety økt ombruk av produkter, slik at en kan forvente at salg av brukte varer vil bli mer vanlig i mange verdikjeder. Departementet forventer at flere næringsdrivende enn i dag vil drive med brukthandel. Dersom brukthandelsregelverket ikke endres, vil derfor flere virksomheter bli omfattet av brukthandelsregelverket. Veksten kan komme innenfor store næringer som blant annet handelsnæringen, industrien og bygg- og anleggsnæringen. Endringer i brukthandelsregelverket som gjør det enklere å drive handelsvirksomhet med brukte og kasserte varer, kan bidra til å understøtte det nye produktregelverket i retning av en mer sirkulær økonomi og et mer bærekraftig produksjons- og forbruksmønster med større vekt på ombruk.