7 Høringsinstansenes syn
7.1 Overordnet om forslagene i høringsnotatet
Departementet har mottatt i alt 48 høringsinnspill. Departementet vil ikke gå nærmere inn på en del av de høringsinnspillene som knytter seg til konkrete elementer i forslaget til ny lov (alternativ 2). Dette skyldes at departementet ikke foreslår å gå videre med forslaget om å vedta en ny brukthandellov. En del av innspillene som knytter seg til dette lovforslagets konkrete elementer er dermed ikke relevante for proposisjonen.
Høringsnotatets forslag om å oppheve brukthandellova støttes av de største næringslivsorganisasjonene innenfor handelsnæringen, Virke og NHO Service og Handel. Dette forslaget støttes også av arbeidstakerorganisasjonen LO Norge, Norsk industri, Econa, NITO, Bergen Næringsråd, Oslo brukthandelforening, Norges mynthandlerforening, Skift, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Avfall Norge og Samfunnsbedriftene. De fleste av enkeltbedriftene som har uttalt seg ønsker også at brukthandellova oppheves. Oslo kommune, Bergen kommune, Skattedirektoratet og Konkurransetilsynet støtter også oppheving.
Politidirektoratet og Økokrim foretrekker at det utarbeides en ny lov (alternativ 2 i høringen), dersom det skal gjøres endringer i brukthandelsregelverket. Dette alternativet støttes også av Norges Bilbransjeforbund og Stavanger kommune. Flere høringsinnspill tar til orde for å videreføre en løyveordning for omsetning av brukte motorvogner.
Et stort flertall av høringsinnspillene viser til at oppheving av brukthandellova vil bidra til forenklinger for næringslivet og utvikling av nye sirkulære forretningsmodeller. Virke skiver i sitt høringsinnspill:
«Et økende antall av Virkes medlemmer ønsker å satse på utvikling av sirkulære forretningsmodeller, herunder bruktsalg. […] Oppheving av brukthandelloven vil etter Virkes mening være et viktig forenklingstiltak for næringslivet, en nødvendig tilpasning til den digitale utviklingen og føre til økt bærekraftig verdiskaping og utvikling av nye sirkulære forretningsmodeller. Virke peker på alternative hjemler og nye virkemidler for å bekjempe heleri og ulovlig vareomsetning. […] Virke har de seneste [å]rene fått flere meldinger om at handelsbedrifter som vurderer å satse på å ta inn brukte varer, bearbeide dem og selge dem på nytt, dropper dette i møte med alle de byråkratiske, tidkrevende og kostnadsdrivende kravene i brukthandelloven.»
NHO Service og Handel skriver at endringene i brukthandelsregelverket må sikre at gründere og andre aktører i handelen opplever det formålstjenlig og lønnsomt å velge brukthandel som en del av sin forretningsmodell. De viser videre til at flere virksomheter har avventet, eller valgt å ikke ekspandere, fordi tidsbruken er uforholdsmessig og kravene omstendelige og byråkratiske:
«Det er vår hovedoppfatning at gjeldende regelverk er administrativt unødvendig krevende og økonomisk kostbart for virksomheter som ønsker å være en pådriver i den sirkulære økonomien. Dessuten har mange «utsalgssteder» for brukte varer gått fra å være fysiske til app/nettbaserte og hensiktsmessigheten ved dagens regulering og kontroll må også vurderes når salgskanalene er endret i så betydelig grad.»
LO Norge fremhever behovet for å fjerne regulatoriske barrierer mot brukthandel:
«For at Norge skal oppnå sine internasjonale miljøforpliktelser og sikre forsyningssikkerhet til råvarer og materialer i framtiden er omstillingen til en mer sirkulær økonomi avgjørende. Da er det viktig å fjerne de barrierene i nåværende lovverk som i dag hindrer omsetning av brukte varer og materialer, og gi insentiver til økt gjenbruk, reparasjon og gjenvinning.»
Norsk Industri peker på at dagens regelverk medfører administrative byrder for næringsdrivende som ønsker å omsette brukte varer. De trekker frem at politiet i liten grad prioriterer å kontrollere bedrifter som skal ha løyve etter loven. De viser også til at EUs produkt- og avfallsregler i stadig større grad legger opp til økt ombruk av produkter. Når det gjelder industriell gjenvinning skriver de at:
«Dagens regler omfatter dermed også næringsdrivende som tar imot kasserte ting til industriell gjenvinning. Dersom loven likevel skulle videreføres, ber vi om at det sikres at plikten til å søke løyve faller bort for industriell gjenvinning av kasserte objekter.»
Econa viser til at de sammen med Skift har identifisert regulatoriske barrierer som står i veien for å få fart på sirkulærøkonomien i Norge. De anbefaler å fjerne brukthandellova og ser behov for rask endring.
Flere organisasjoner innenfor miljøbevegelsen har gitt innspill. Framtiden i våre hender er positive til endringene som foreslås og støtter intensjonen om å fjerne eller kraftig forenkle brukthandelsregelverket. De viser til at dette er et avgjørende ledd i overgangen til en mer sirkulær økonomi. Naturvernforbundet viser til at brukthandelsregelverket er unødvendig byråkratisk, og forbundet støtter primært å oppheve regelverket. Både Naturvernforbundet og Avfall Norge viser til at regelverket hindrer omsetning av brukte varer. Avfall Norge peker på at Norge har forpliktelser knyttet til avfallshåndtering og materialgjenvinning:
«Norge har forpliktet seg, og forplikter seg stadig gjennom EØS-avtalen og EUs handlingsplaner, krav og regelverk, til å legge om til en mer sirkulær økonomi. Det betyr at vi må endre måten vi produserer varer, organiserer markedet, forbruker, handler, gjenbruker, reparerer og gjenvinner produkter på. Norge er forpliktet i alle strategier og lovverk innen gjenvinning til å følge avfallshierarkiet slik det er beskrevet i EUs rammedirektiv for avfall som er implementert i Norge gjennom avfallsforskriften. I tillegg er vi forpliktet av de bindende målsettingene som sier Norge skal oppnå 55% materialgjenvinning eller forberedelse til ombruk (herunder gjenbruk) i 2025 og 65% i 2035 (i dag er måloppnåelsen 36,9%).»
Innspillene fra enkeltbedriftene peker også på at brukthandelsregelverket er til hinder for næringsvirksomheten. Fretex AS viser til at de har drevet gjenbruksbutikker i over 50 år og skriver:
«[…] vår erfaring er at bevillings- og endringsprosessen for løyvene, protokollføringsplikten og oppbevaringsplikten i realiteten er til hindre for å ta ut potensiale i næringsvirksomhet med brukte varer.»
Bergans Fritid AS fremhever at terskelen for bruktsalg må senkes:
«Bruktsalg krever i dag mye tid og ressurser (produktene skal samles inn, sorteres, vaskes, sjekkes, repareres, merkes, prises, fraktes til butikk). Dette tilsvarer omtrent samme kostnader som for nye produkter, samtidig som inntjeningen (og betalingsvilligheten) er mye lavere. Skal vi få bruktsalg til å bli en reell økonomisk forretningsmodell på linje med vår eksisterende forretningsmodell, må vi i det minste fjerne reguleringer som gjør arbeidet enda mer krevende.»
Telia Norge AS (Telia) skriver at:
«Den største hindringene for Telia for å få til et effektivt, ressursbesvarende og miljøvennlig system når det gjelder brukte telefoner har vært brukthandelloven med et regelverk overhodet ikke tilpasset vår virksomhet, et nitidig og sendrektig saksbehandlingssystem og som dessuten hindrer utvikling av nye sirkulære miljøvennlige forretningsmodeller.»
Konkurransetilsynet skriver at en forutsetning for det grønne skiftet er velfungerende konkurranse i de markedene som er viktige for få dette til, blant annet markeder som bygger på en sirkulær økonomi. Konkurransetilsynet er derfor positive til departementets forslag til endringer som vil redusere etableringshindringer og legge bedre til rette for konkurranse i brukthandelsmarkedet. Oslo kommune og Bergen kommune viser til at oppheving av loven støtter opp om kommunale planer og strategier.
Ifølge Regelrådet utgjør høringsnotatet et godt beslutningsgrunnlag. De ser det som positivt at departementet har utredet sentrale problemstillinger knyttet til forventet fremtidig utvikling. De viser videre til at opphevelse av regelverket vil fjerne en rekke administrative krav for virksomhetene.
Noen av høringsinstansene stiller seg negative til å oppheve brukthandellova. Blant disse er Økokrim, Politidirektoratet, Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Norges bilbransjeforbund og FINN.no. Noen av disse peker på at oppheving av loven vil frata politiet et viktig verktøy for å forebygge økonomisk kriminalitet. Politidirektoratet skriver at de er uenige i departementets balansering av hensynet til å forebygge kriminalitet på den ene siden opp mot ønsket om økt verdiskaping og en mer sirkulær økonomi på den andre siden. Politidirektoratet viser til at brukthandelsregelverket er et viktig virkemiddel i politiets kriminalitetsforebyggende arbeid og at det bidrar til å redusere handlingsrommet for straffbare handlinger:
«I forebyggingssammenheng er det sentralt å redusere mulighetsrommet for å begå straffbare handlinger. I denne sammenheng spiller brukthandellova en sentral rolle. Kriminelle aktører forhindres å komme i posisjon til å begå hvitvasking gjennom brukthandel eller innrette en virksomhet basert på heleri.»
Politidirektoratet viser til at brukthandelsregelverket gir politiet adgang til å drive utstrakt kontrollvirksomhet, arbeide kriminalitetsforebyggende mot heleri og hvitvasking og forhindre omsetning av stjålne og ulovlig ervervede gjenstander. Politidirektoratet mener også at regelverket gir politiet adgang til å holde «uskikkede» aktører utenfor bransjen.
Politidirektoratet peker på at oppdagelsesrisiko er et sentralt element for å forhindre kriminalitet:
«Gjennom å oppheve regelverket som foreslått, mener Politidirektoratet at oppdagelsesrisikoen reduseres, noe som kan motivere kriminelle til å utnytte denne arenaen til å begå kriminelle handlinger.»
Politidirektoratet har i sitt høringsinnspill vedlagt innspill fra politidistriktene. Av de åtte innspillene som er kommet fra politidistriktene, er fem mot å oppheve brukthandellova, mens tre politidistrikter støtter opphevelse: Sør-Agder, Troms og Nordland politidistrikt.
Nordland politidistrikt påpeker at det ved alternativ 2 vil være en risiko for at varekategoriene som krever et særlig tilsynsbehov vil endre seg over tid, slik at loven etter hvert blir mindre treffende:
«Da vil vi raskt kunne stå i den samme situasjonen som i dag, hvor regelverket ikke lenger er egnet til å forebygge og bekjempe ulovlig omsetning av varer, men i stedet blir en hemsko for lovlig og ønsket næringsvirksomhet.»
Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Norges Bilbransjeforbund, NHO Service og Handel, Econa, Norsk industri og Skattedirektoratet peker på at det er behov for særregler som gir kontroll med aktører i bruktbilbransjen. Om dette skriver Statens vegvesen:
«Statens vegvesen er av den oppfatning at uavhengig av hvorvidt loven oppheves og det innføres et alternativt regelverk for handel med brukte motorvogner eller om virkeområdet innsnevres og foretas endringer i bevillingsordningen, er det behov for tilsyn og kontroll. Vi er imidlertid usikre på hvordan kontrollen på en hensiktsmessig måte kan etableres i et nytt regelverk. Videre mener vi regelverket med fordel bør omfatte hensiktsmessige sanksjoner ved brudd/manglende overholdelse av en viss alvorlighet.»
Statens vegvesen påpeker videre at brukthandelbevilling i dag har en funksjon knyttet til deres bransjeløsning for registrering av eierskifte:
«Slik det er nå må man ha en brukthandelbevilling for å få en avtale om Autosys kjøretøy bransjeløsning (heretter bransjeløsning). Forhandler som ber om tilgang til bransjeløsning, må blant annet ha brukthandelbevilling for å kjøpe, selge og omregistrere brukte kjøretøy.»
Skattedirektoratet skriver i sitt høringsinnspill:
«[…] en form for bevillingsordning og kravet til god vandel må videreføres for handel med brukte kjøretøy. […] Skattedirektoratet vurderer det slik at en bevillingsordning vil kunne regulere hvem som får tilgang til Statens vegvesens systemer for registrering- og omregistrering av kjøretøy. Dette vil bidra til å hindre at uønskede aktører får tilgang til bransjen, og dermed motvirke mulige avgiftsunndragelser og misbruk av refusjonsordninger mv.»
FINN.no viser til at dagens lovgivning har vært nyttig for å rydde opp i en del useriøse aktører som opererte på markedsplassen, særlig innenfor bruktbilmarkedet. De viser til at en utfordring med regelverket er at det kan være vanskelig å avgjøre om en aktør er en bedrift eller ikke, og at det kan være vanskelig å kontrollere om bedrifter har gyldig bevilling. De viser til at det beste hadde vært om det var mulig å ha en nettbasert portal der det er mulig å kontrollere opplysningene. FINN.no trekker frem at mange av deres kunder forklarer at det er vanskelig å få brukthandelbevilling og å tilfredsstille kravene i lovgivningen. Selskapet mener at dagens lovgivning trenger en fornyelse som gjør at den bedre regulerer et marked som har utviklet seg i høyt tempo og som nå stort sett er digitalt.
Forslaget om å videreføre særregler om protokollføring av kulturgjenstander mottar støtte blant flere av høringsinstansene. Kulturdirektoratet understreker i sitt høringssvar at det er viktig at forpliktelsene til UNESCOs 1970-konvensjon om tiltak for å forby og forhindre ulovlig handel med kulturgjenstander blir ivaretatt inntil en eventuell ny brukthandellov eller særregler i eksisterende regelverk er innført.
7.2 Forslaget om å innskrenke lovens virkeområde
De av høringsinnspillene som ikke ønsker at loven oppheves, støtter i stor grad departementets forslag til avgrensning av lovens virkeområde.
Både Politidirektoratet og Økokrim støtter at de gjenstander som fremgår av høringsnotatets utkast til ny lov § 2 første ledd nr. 1-3, det vil si kunstverk, kulturgjenstander, samleobjekter, antikviteter, varer av edelt metall, edelstener, perler og motorvogner, omfattes, dersom ikke dagens virkeområde skal videreføres. Begge mener imidlertid at lovens virkeområde også bør omfatte flere varekategorier enn det departementet foreslo i høringsnotatet. Økokrim skriver i sitt høringssvar at loven bør omfatte andre verdigjenstander over en viss verdi, forutsatt at disse har en antatt omsetningsverdi på, eller ble kjøpt av brukthandleren for, kr. 20 000 eller mer. De skriver i tillegg at klokker bør nevnes eksplisitt.
Politidirektoratet viser til Økokrims uttalelse om virkeområdet, og tar i tillegg til orde for at virkeområdet som departementet foreslår i høringsnotatet bør utvides til også å omfatte flere varekategorier:
«Dersom brukthandelloven med forskrift ikke vil videreføres uten avgrensning av området, støtter Politidirektoratet departementets alternativ 2. Politidirektoratet støtter avgrensningen som foreslås av departementet i alternativ 2 med et virkeområde basert på de varekategorier som fremgår at lovutkastet utvides til å omfatte bruktbiler, bruktbåter, frimerker, mynter og klokker. Virkeområdet bør etter direktoratets syn også omfatte andre typer gjenstander forutsatt at disse har en antatt omsetningsverdi på, eller blir kjøpt av brukthandleren for, kr 20.000 eller mer (herunder båter m.v). Denne beløpsgrensen kan også vurderes benyttet for gjenstander som fremgår av utkastet til ny lov § 2 første ledd nr. 3 samt for klokker.»
Kulturdirektoratet skriver at de støtter en angivelse av virkeområde for varekategorier for kunst og kulturgjenstander som har tatt utgangspunkt i definisjonene av kunstverk, samleobjekter og antikviteter som er fastsatt i merverdiavgiftsforskriften, gitt at definisjonene blir oppdatert ved en eventuell ny kulturmiljølov og ny forskrift for utførsel og innførsel av kulturgjenstander.
Oslo kommune skriver i sitt høringsinnspill at kunstverk, samleobjekter og antikviteter ikke er varer som har en spesielt stor betydning for omstilling til sirkulær økonomi ettersom disse varetypene hovedsakelig er av estetisk eller kulturell karakter. Videre skriver de i høringsinnspillet at omsetning av edle metaller, edelstener og perler er vanskelig å spore og lett kan brukes som oppgjørsmetode i kriminelle transaksjoner. Oslo kommune påpeker at dersom alternativ 2 velges, bør det gis et generelt unntak for varer som har blitt donert/levert inn som avfall gjennom avfalls- og gjenvinningssystemet. Dette underbygges med at en del varer som doneres til ombruk for eksempel vil falle innunder kategorien kunstverk. Ettersom giver ikke vil ha noen økonomisk vinning ved donasjonen, anser Oslo kommune risikoen for at varen er tyvgods som minimal. Også Fretex AS skriver i sitt høringsinnspill at donerte gaver bør holdes utenfor virkeområdet.
NHO Service og Handel skriver i høringsinnspillet at de oppfatter «samleobjekter» som et begrep som vil ha behov for nærmere forklaring. Etter deres vurdering er de øvrige kategoriene mer avgjørende for behovet for regulering. De er også kritiske til at brukthandelsregelverket skal omfatte alminnelig omsetning av brukte smykker og lignende:
«Det er likevel få særlige grunner for at gullsmeder («brukte varer av edelt metall, edelstener og perler») i sin alminnelighet omfattes av dette regimet. Dersom det er handel av smykker som er kunstverk, samleobjekter eller kulturgjenstander vil det uansett omfattes. Så ordinære brukte smykker etc har ingen større begrunnelse for å omfattes enn andre ordinære formuesgoder.»
Avfall Norge ser ikke alternativ 2 som en god løsning, ettersom de mener det vil være vanskelig å definere varetypene som skal omfattes av virkeområdet.
Som omtalt i punkt 7.1 er det flere høringsinnspill som støtter å beholde reguleringer for omsetning av brukte motorvogner og brukte kulturgjenstander.
7.3 Andre innspill
7.3.1 Lovens anvendelse på Svalbard
Sysselmesteren på Svalbard peker i høringsinnspillet på at brukthandelsregelverket ikke gjelder på Svalbard, og at dette ikke er drøftet i høringsnotatet. Sysselmesteren på Svalbard kan ikke se hvorfor det ikke skal eller bør være tilsvarende regler på Svalbard som ellers i landet på dette feltet. I lovforslaget som ble skissert i høringsnotatets alternativ 2 foreslås det å gi departementet hjemmel til å fastsette lovens anvendelse på Svalbard i forskrift. Sysselmesteren ber om at det settes i gang en prosess med å forskriftsfeste at loven og forskriften skal gjelde på Svalbard.
7.3.2 Behandling av personopplysninger
Datatilsynet viser i sitt høringsinnspill til at de har mottatt flere klager som gjelder registrering av kunder etter brukthandellova og brukthandelforskriften. De påpeker at brukthandelsregelverket legger opp til behandling av personopplysninger, og til dels stiller detaljerte krav om hvilke opplysninger som skal registreres. De fremhever at opplysninger om fysiske personer må skje i samsvar med bestemmelsene i personopplysningsloven og personvernforordningen. De mener at en vurdering av personvernkonsekvensene bør inngå i beslutningsgrunnlaget i det videre lovarbeidet.