15 Merknader til lovforslaget
Endringer i sikkerhetsloven:
Til § 1-3
Forslaget til endringer i sikkerhetsloven § 1-3 er noe endret sammenlignet med høringsnotatet.
Forslaget til endringer i første ledd bokstav b innebærer at dersom departementet finner at en virksomhet råder over informasjon, informasjonssystemer, objekter eller infrastruktur som har avgjørende betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, skal det fattes vedtak om helt eller delvis å underlegge virksomheten loven. Dette vil være aktuelt i unntaksvise tilfeller der virksomheten ikke kan knyttes direkte til en grunnleggende nasjonal funksjon. I dag er det kun virksomheter som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner som helt eller delvis skal underlegges loven.
Forslaget til endringer i første ledd bokstav c innebærer tilsvarende at det skal fattes vedtak om at loven helt eller delvis skal gjelde for virksomheter som driver aktivitet som har avgjørende betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, uten å kunne knyttes direkte til en grunnleggende nasjonal funksjon.
Forslaget til endringer i andre ledd innebærer at departementene kan fatte vedtak om at virksomheter som har vesentlig betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner, og i virksomheter som har vesentlig betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, men som unntaksvis ikke kan knyttes direkte til en grunnleggende nasjonal funksjon skal omfattes av sikkerhetsloven kapittel 10. Departementets vedtak vil være underlagt stor grad av skjønn, men departementet må foreta en vurdering av om det etter en samlet vurdering vil være egnet og nødvendig å holde kontroll med eierskapet i slike virksomheter.
Forslaget til endringer i tredje ledd (nåværende andre ledd) innebærer at det også skal forhåndsvarsles om vedtak etter andre ledd om at sikkerhetslovens kapittel 10 om eierskapskontroll skal gjelde for virksomheten.
Forslaget til endringer i fjerde ledd (nåværende tredje ledd) innebærer at sikkerhetsmyndighetens forslagsrett overfor et departement om å fatte vedtak om å underlegge virksomheter sikkerhetsloven, også gjelder for vedtak etter andre ledd om å underlegge virksomheter lovens kapittel 10.
Med forslaget til nytt femte ledd (nåværende fjerde ledd) skal sikkerhetsmyndigheten også fatte vedtak overfor virksomheter etter andre ledd.
Forslaget innebærer at nåværende andre, tredje og fjerde ledd blir tredje, fjerde og nytt femte ledd.
Departementet viser ellers til de generelle merknadene i punkt 6.4 og 7.4.
Til § 2-1
Forslaget til endringer er nytt sammenlignet med det som ble sendt på høring. Endringene er nødvendige justeringer for å harmonisere med endringer i de øvrige bestemmelsene.
Forslaget til endringer i første ledd bokstav b innebærer at departementene skal identifisere og holde oversikt over virksomheter som har vesentlig betydning for både grunnleggende nasjonale funksjoner og direkte for nasjonale sikkerhetsinteresser. I dag er det kun virksomheter av vesentlig betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner som er omfattet, og utvidelsen til også å gjelde for virksomheter av vesentlig betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser svarer til utvidelsen av lovens virkeområde i § 1-3 første ledd. Utvidelsen er ment å fange opp de unntaksvise tilfellene der en virksomhet driver en aktivitet eller råder over verdier som har avgjørende betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, men ikke direkte understøtter en identifisert grunnleggende nasjonal funksjon.
Forslaget til endringer i første ledd bokstav c innebærer at departementene skal fatte vedtak etter § 1-3 første og andre ledd, og gjenspeiler forslaget om adgang for departementene til å fatte vedtak om underleggelse av lovens kapittel 10 for virksomheter av vesentlig betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner og for nasjonale sikkerhetsinteresser.
Til § 2-2
Forslaget til endringer i sikkerhetsloven § 2-2 er språklig justert sammenlignet med høringsforslaget. Ordlyden «meldt inn» er endret til «sendt varsel om» for å harmonisere med ordlyden i forslaget i § 7-6 andre ledd.
Forslaget til § 2-2 andre ledd ny bokstav i innebærer at sikkerhetsmyndigheten skal holde oversikt over eiendommer av sikkerhetsmessig betydning som det etter § 7-6 andre ledd er sendt varsel om. Dette vil legge til rette for en helhetlig oversikt over eiendom av sikkerhetsmessig betydning som det er varslet om etter § 7-6 andre ledd, og bidra til sikkerhetsmyndighetens ivaretakelse av sitt overordnede ansvar for forebyggende sikkerhetsarbeid.
Departementet viser ellers til de generelle merknadene i punkt 13.4.
Til § 6-1
Forslaget til endringer i første ledd vil medføre at informasjonssystemer som har avgjørende betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, også anses som skjermingsverdige. Forslaget henger sammen med endringsforslaget i § 1-3 første ledd bokstav b om at det skal fattes vedtak om at loven helt eller delvis skal gjelde for virksomheter som råder over slike verdier.
Til § 7-1
Forslaget til endringer i første ledd vil sikre at § 7-1 også vil gjelde for virksomheter som underlegges loven etter § 1-3 første ledd bokstav b. Dette som følge av at de råder over objekter eller infrastruktur som har avgjørende betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, og som også vil være skjermingsverdige. Uttrykket «på annen måte» reflekterer at skade på grunnleggende nasjonale funksjoner slik det angitt i dag, også vil innebære en skade på nasjonale sikkerhetsinteresser.
Til § 7-2
Forslaget til endringer i første ledd første punktum er av redaksjonell art. I gjeldende § 7-1 første ledd fremgår det hva som menes med et skjermingsverdig objekt og infrastruktur. Denne definisjonen gjentas i gjeldende § 7-2 første ledd første punktum. Gjentakelsen er overflødig, og departementet foreslår derfor å erstatte denne med en henvisning til § 7-1 første ledd.
Forslaget til endringer i andre ledd første punktum reflekterer at også klassifiseringen av objekter og infrastruktur som er skjermingsverdige av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser – uten at objektet eller infrastrukturen er av betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner – skal bygge på en skadevurdering, og at det skal spesifiseres hvilke nasjonale sikkerhetsinteresser som kan bli skadet.
Forslaget til endringer i andre ledd andre punktum innebærer at det i skadevurderingen skal fremgå hva konsekvensene av redusert funksjonalitet, skadeverk, ødeleggelse eller rettsstridig overtakelse vil være. Endringsforslaget er ikke ment å utgjøre en materiell endring.
Nåværende andre ledd andre punktum blir andre ledd nytt tredje punktum.
Departementet viser for øvrig til de generelle merknadene i punkt 7.4.
Til § 7-6
Forslaget til ny § 7-6 er noe omarbeidet i forhold til forslaget som ble sendt på høring.
Første ledd første punktum angir at eiendommer av sikkerhetsmessig betydning skal forstås som «eiendommer som ut fra sin beliggenhet kan legge til rette for sikkerhetstruende virksomhet mot et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur». Første ledd andre punktum viser til plikten en virksomhet har etter § 7-3 til å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå knyttet til eget objekt og infrastruktur, og fastsetter at virksomheten ved vurderingen av risiko skal identifisere eiendommer av sikkerhetsmessig betydning.
Andre ledd fastsetter at dersom virksomheten ser at det ikke lar seg gjøre å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå gjennom tiltak etter § 7-3, skal virksomheten varsle sikkerhetsmyndigheten eller tilsynsmyndigheten. I enkelte tilfeller vil varslingsplikten utgjøre et supplement til den ordinære varslingsplikten etter § 4-5.
Tredje ledd bestemmer at departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av første og andre ledd.
Departementet viser ellers til de generelle merknadene i punkt 13.4.
Til § 10-1
Forslaget til endringer i sikkerhetsloven § 10-1 tilsvarer i stor grad forslaget som ble sendt på høring, men strukturen er omarbeidet.
Forslag til endringer i første ledd første punktum innebærer en presisering av meldeplikt for den som direkte eller indirekte vil erverve en kvalifisert eierandel i en virksomhet som er underlagt loven eller kapittel 10 i medhold av § 1-3, eller i en virksomhet som er underlagt loven etter § 1-2 andre ledd og innehar leverandørklarering etter § 9-3. I første ledd første punktum angis hva som utgjør en kvalifisert eierandel. En kvalifisert eierandel innebærer i tråd med forslaget at erververen direkte eller indirekte samlet oppnår minst 10 prosent av aksjekapitalen, andelen eller stemmene i virksomheten. Til sammenligning med gjeldende § 10-1 andre ledd bokstav a foreslås terskelen senket fra minst en tredjedel til minst 10 prosent.
Forslaget til endringer i første ledd første punktum innebærer også en tydeliggjøring av at også indirekte erverv i virksomheten som er underlagt loven, er omfattet. Det vil imidlertid også kunne være tilfellet i dag, se punkt 10.4. Et indirekte erverv kan for eksempel foreligge når det erverves aksjer, andeler eller stemmer i et morselskap som har eierandeler i virksomhet underlagt sikkerhetsloven.
Etter forslaget til endringer i første ledd andre punktum bokstav a gjelder meldeplikten tilsvarende der ervervet vil føre til at erververens kvalifiserte eierandel økes slik at en at den vil utgjøre minst 20 prosent, en tredjedel, 50 prosent, to tredjedeler, eller 90 prosent av aksjekapitalen, andelene eller stemmene i virksomheten.
Forslaget til endringer i første ledd andre punktum bokstav b, om at meldeplikten også gjelder når ervervet medfører at erververen oppnår betydelig innflytelse over forvaltningen av virksomheten på annen måte, tilsvarer gjeldende § 10-1 andre ledd bokstav c. Det foreslås en språklig endring i første ledd bokstav b fra «selskapet» til «virksomheten». Dette er ikke ment å endre det materielle innholdet i bestemmelsen.
Forslaget til endringer i første ledd andre punktum bokstav c innebærer at tilsvarende gjelder når erververen sammen med sine nærstående oppnår en kvalifisert eierandel, at denne økes i henhold til terskelverdiene i første ledd bokstav a eller det oppnås en betydelig innflytelse over forvaltningen av virksomheten på annen måte, jf. første ledd bokstav b. For hva som menes med nærstående vises det til verdipapirhandelloven § 2-5. Forslaget tilsvarer gjeldende tredje ledd.
Forslag til endringer i andre ledd første punktum innebærer at avhender og virksomheten det vil erverves eierandel i, skal sende melding dersom erververen samlet vil oppnå en direkte eierandel på minst 10 prosent av aksjekapitalen, andelen eller stemmene i virksomheten. For disse pliktsubjektene gjelder imidlertid meldeplikten kun når erverver direkte oppnår eierandelen.
Forslaget til andre ledd nytt andre punktum bokstav a innebærer at avhenderen og virksomheten det vil erverves eierandel i har meldeplikt dersom erververen oppnår en direkte eierandel til en andel som nevnt i første ledd andre punktum bokstav a.
Forslaget til andre ledd nytt andre punktum bokstav b innebærer at avhenderen og virksomheten det vil erverves eierandel i også har meldeplikt der erververen sammen med sine nærstående, jf. verdipapirhandelloven § 2-5, oppnår en kvalifisert eierandel eller en posisjon som nevnt i første ledd bokstav a og b.
Forslaget til endringer i tredje ledd medfører at leverandørklarerte virksomheter, jf. §§ 1-2 og 9-3, og virksomheter som ikke omfattes av et departements ansvarsområde, skal sende meldingen til sikkerhetsmyndigheten.
Forslaget til endringer i fjerde ledd fastsetter et forbud mot å gjennomføre erverv før meldingen er behandlet. Det betyr at overdragelsen av aksjene eller andelene (sluttføring) ikke skal skje før departementet eller sikkerhetsmyndigheten i tråd med § 10-2 har godkjent ervervet eller det er fattet vedtak etter § 10-3 om at ervervet godkjennes gjennomført på vilkår.
Forslaget til nytt femte ledd fastsetter at Kongen kan gi forskrift om meldeplikten og gjennomføringsforbud.
Departementet viser ellers til de generelle merknadene i punkt 8.4, 9.4, 10.4 og 11.4.
Til § 10-4
Forslaget til ny § 10-4 er omarbeidet sammenlignet med høringsnotatet på bakgrunn av innspill i høringsrunden og at departementet foreslår å regulere gjennomføringsforbud og deling av informasjon uavhengig av hverandre og i ulike paragrafer.
Første ledd første punktum fastsetter et forbud mot å dele informasjon i forbindelse med et erverv som kan brukes til sikkerhetstruende virksomhet, uten samtykke fra departementet. Formålet er å hindre at det deles informasjon av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Det siktes ikke til informasjon som er gradert etter sikkerhetsloven da det uansett gjelder taushetsplikt for slik informasjon.
Første ledd andre punktum fastsetter at forbudet bare gjelder informasjon som ikke er offentlig tilgjengelig. Offentlig tilgjengelig informasjon kan med andre ord deles uten samtykke fra departementet.
Første ledd tredje punktum fastsetter at spørsmål om samtykke til deling av slik informasjon, skal rettes til og avgjøres av departementet.
Første ledd fjerde punktum fastsetter at spørsmål om samtykke til deling av slik informasjon skal rettes til sikkerhetsmyndigheten i de tilfeller der virksomheten ikke er omfattet av noe departements ansvarsområde. Dette vil gjelde i tilfeller der sikkerhetsmyndigheten har fattet vedtak om å underlegge virksomheten loven eller kapittel 10 med hjemmel i § 1-3 fjerde ledd (nytt femte ledd i henhold til forslaget).
Andre leddførste punktum etablerer at forespørselen skal avgjøres så raskt som mulig. Med «så raskt som mulig» menes at mottakeren uten ugrunnet opphold skal ta stilling til spørsmålet om informasjonsdeling.
Etter andre ledd andre punktum kan det fastsettes vilkår for deling av informasjon som kan brukes til sikkerhetstruende virksomhet.
Tredje ledd gir Kongen myndighet til å gi forskrifter om hvilken informasjon som er omfattet av forbudet, vedtak for informasjonsdeling, saksbehandlingen og hvilke vilkår som kan stilles for informasjonsdeling mellom partene.
Departementet viser ellers til de generelle merknadene i punkt 11.4.
Til § 11-3
Forslaget til endringer i første ledd utgjør en språklig justering ved at ordet «pålegge» erstattes med «ilegge». I tillegg foreslås en redaksjonell endring av oppramsingen av paragrafer. Endringene er ikke ment å innebære noen realitetsendring.
Forslaget til endringer i andre ledd gir sikkerhetsmyndigheten myndighet til å ilegge den som forsettlig eller uaktsomt overtrer meldeplikt etter § 10-1 et overtredelsesgebyr.
Til § 11-4
Forslaget til endringer i § 11-4 fjerde ledd er endret sammenlignet med høringsnotatet på bakgrunn av innspill i høringsrunden.
Forslag til endringer i fjerde ledd innebærer at overtredelse av forbud eller påbud fastsatt i vedtak fattet av Kongen i statsråd i medhold av §§ 2-5 og 10-3, kan medføre straffansvar. Straffansvar vil kunne være aktuelt for eksempel dersom det er utfordrende å få vedtaket tvangsfullbyrdet. Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd og endres slik at straff for forsøk på overtredelser også skal ramme overtredelser etter fjerde ledd.
Departementet viser ellers til de generelle merknadene i punkt 12.3.2.