Rundskriv H-4/23 Statsbudsjettet for 2024 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner. Endringer i statsbudsjettet for 2023.

Dette rundskrivet orienterer om nysalderingen av statsbudsjettet for 2023 og det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2024 etter Stortingets budsjettvedtak. Det ligger også ved oversikter over endringer i rammetilskuddet for 2024 i forhold til forslagene i Prop. 1 S, og bevilgningsendringer ved nysalderingen av statsbudsjettet for 2023.

1       Nysalderingen av statsbudsjettet for 2023

1.1      Innledning

Regjeringen la 24. november 2023 fram forslag til endringer i statsbudsjettet for 2023 under Kommunal- og distriktsdepartementet, jf. Prop. 22 S (2023-2024).

Kommunal- og forvaltningskomiteen avga 8. desember Innst. 126 S (2023-2024).

Stortinget vedtok 15. desember 2023 endringer i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner for 2023 i tråd med regjeringens forslag og innstillingen. For nærmere detaljer om endringer i rammetilskuddet for kommunesektoren i 2023 vises det til ovennevnte budsjettdokumenter som er tilgjengelige på regjeringens og Stortingets nettsider.

1.2      571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd

Konsesjonskraft

Kommunesektoren ble i saldert budsjett for 2023 trukket i rammetilskuddet for forventede høye inntekter fra konsesjonskraft. Opprinnelig var trekket på 3 mrd. kroner fordelt med 2,2 mrd. kroner på kommunene og 0,8 mrd. kroner på fylkeskommunene. I lys av lavere strømpriser ble trekket redusert til 865 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023, fordelt med 535 mill. kroner på kommunene og 330 mill. kroner på fylkeskommunene. Samtidig ble det varslet at regjeringen kunne komme tilbake med en ny justering av trekket i nysalderingen dersom strømprisene skulle bli enda lavere.

Gjennom sommeren og høsten har strømprisene gått ytterligere ned i alle de tre høyprisområdene Østlandet, Sørlandet og Vestlandet (NO1, NO2 og NO5). Trekket har først slått inn fra 70 øre/kWh. For to av de tre prisområdene er prisprognosen for 2023 på eller under denne terskelen. Tidligere har det blitt lagt til grunn én felles pris for alle områdene. På bakgrunn av dette foreslo regjeringen at trekket settes til null. Dette innebærer at også kommuner og fylkeskommuner som selger kraft i NO2, ikke blir trukket i rammetilskuddet, selv om den forventede prisen i 2023 ligger noe over 70 øre/kWh i dette området.

I tråd med regjeringens forslag vedtok Stortinget å øke bevilgningen på innbyggertilskuddet med 535 mill. kroner.

Vaksinasjon mot covid-19

Det bevilges 222,2 mill. kroner til vaksinasjon mot covid-19 i kommunene. Bevilgningen skal dekke kommunenes kostnader til oppfriskingsdose til befolkningen 65 år og eldre og risikogrupper. Midlene blir flyttet fra kap. 710, post 23 på Helse- og omsorgsdepartementet sitt budsjett. Midlene blir fordelt etter innbyggertall.

1.3      571 Rammetilskudd til kommuner, post 64 Skjønnstilskudd

Ekstremværet Hans

Bevilgningen på skjønnstilskuddet er økt med 1 700 mill. kroner for å kompensere kommunesektoren for kostnader som følge av ekstremværet «Hans». Midlene skal fordeles til kommuner og fylkeskommuner som har hatt utgifter til håndtering av den akutte krisesituasjonen, opprydding og/eller reparasjon av kommunal/fylkeskommunal infrastruktur, etter søknad. Midlene er bevilget på kap. 571, post 64, men kan også benyttes på kap. 572, post 64. 

Deler av midlene blir utbetalt i 2023, i en ekstra terminutbetaling av rammetilskuddet 22. desember 2022 (Terminutbetalinger - regjeringen.no). Ubrukte midler i 2023 overføres til 2024-budsjettet.

1.4      572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd

Konsesjonskraft

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 ble fylkeskommunene med høye inntekter fra salg av konsesjonskraft trukket med i alt 330 mill. kroner. Trekket gjaldt fylkeskommunene Agder, Rogaland og Vestland, som alle selger kraft i ett eller flere av prisområdene NO1, NO2 og NO5.

I lys av lavere strømpriser, hvor den forventede prisen for 2023 i to av de tre prisområdene ligger på eller under innslagspunktet for trekket på 70 øre/kWh, foreslo regjeringen å sette trekket til null.

I tråd med regjeringens forslag vedtok Stortinget å øke bevilgningen med 330 mill. kroner.

2       De økonomiske rammene for kommunesektoren i 2024

2.1      Innledning

Regjeringen la 6. oktober 2023 fram budsjettforslaget for 2024 i Prop. 1 S (2023-2024). Stortingets kommunal- og forvaltningskomité avga 8. desember Innst. 16 S (2023-2024). Stortinget vedtok 15. desember 2023 rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner for 2024 i tråd med innstillingen. For nærmere detaljer om budsjettopplegget for kommunesektoren i 2024 vises det til ovennevnte budsjettdokumenter som er tilgjengelige på regjeringens og Stortingets nettsider.

Videre avga finanskomiteen 7. desember Innst. 3 S (2023-2024) om Skatter og avgifter 2024. På bakgrunn av innstillingen vedtok Stortinget 14. desember kommunale og fylkeskommunale skattører for 2024. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere skal maksimum være 10,95 pst., og den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere skal maksimum være 2,35 pst.

2.2      Regjeringens forslag til kommunesektorens inntektsrammer i 2024

Regjeringen foreslo i Prop.1 S (2023-2024) en vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 6,4 mrd. kroner, fordelt med om lag 5,1 mrd. kroner til kommunene og 1,3 mrd. kroner til fylkeskommunene.

2.2.1     571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd

Vekst i frie inntekter

Regjeringens forslag innebærer at kommunene får en vekst i frie inntekter på om lag 5,1 mrd. kroner i 2024.

Psykisk helse og rus

Innenfor veksten er 150 mill. kroner begrunnet med satsing på psykisk helse og rus.

Gradert basiskriterium

100 mill. kroner innenfor veksten fordeles til de kommunene som taper mest på modellen for gradert basiskriterium.

Helsestasjons- og skolehelsetjenester

40 mill. kroner innenfor veksten går til helsestasjons- og skolehelsetjenester, se nærmere omtale i Prop. 1 S (2023-2024) for Helse- og omsorgsdepartementet.

2.2.2     572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd

Vekst i frie inntekter

Regjeringens forslag innebærer at fylkeskommunene får en vekst i frie inntekter på 1,3 mrd. kroner i 2024.

Omlegging av inntektssystemet

300 mill. kroner av veksten til fylkeskommunene er begrunnet med omlegging av inntektssystemet.

2.3      Endringer i stortingsbehandlingen av Prop. 1 S

2.3.1     Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd

Øke minstesatsen for mottakere av kvalifiseringsprogrammet

Deltakere i kvalifiseringsprogrammet har rett til kvalifiseringsstønad. Stønaden utgjør 2 G på årsbasis. Deltakere under 25 år mottar 2/3 stønad. Fra 1. juli 2024 økes kvalifiseringsstønaden til 2,041 G. Deltakere under 25 år skal fortsatt motta 2/3 av den ordinære satsen. Som følge av dette økes rammetilskuddet med 17 mill. kroner som fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp.

Gratis halvdagsplass på SFO for 3. trinn

Det bevilges 856,3 mill. kroner til gratis kjernetid i SFO for tredjeklassinger (12 timer per uke) fra høsten 2024. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole.

2.3.2     Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd

Barnevern i Oslo

Rammetilskuddet til fylkeskommunene økes med 20 mill. kroner som fordeles særskilt (tabell C) til Oslo for å øke bevilgningen til barnevernet i Oslo.

Fylkeskommunal tannhelse

Det bevilges 300 mill. kroner til å styrke tannhelsetilbudet til eldre med rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten. Midlene fordeles etter andel personer i aldersgruppen 67 år og eldre i fylkeskommunene.

3       Utbetaling av rammetilskudd i 2024

I 2024 vil rammetilskuddet være på mottakers konto på følgende datoer: 4. januar, 2. februar, 1. mars, 3. april, 3. mai, 3. juni, 1. juli, 2. september, 2. oktober og 4. november. På de samme datoene vil det bli publisert en detaljert oversikt over utbetalinger til den enkelte kommune og fylkeskommune på Terminutbetalinger - regjeringen.no.

Med hilsen

Otto Leirbukt (e.f.)
avdelingsdirektør

Hina Ilyas
utredningsleder

Vedlegg: