2 Klassifisering av truete og hensynskrevende naturtyper
I oversikten nedenfor følger 56 naturtyper som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet. Disse naturtypene er fordelt på 7 hovednaturtyper. Oversikten konkretiserer nasjonalt resultatmål 2 i boks 2.1 i kap. 2 Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold i meldingen. Innenfor hver hovednaturtype er det spesifisert hvilke naturtyper som er truet og hvilke som er hensynskrevende. Oversikten over truete og hensynskrevende naturtyper er basert på den kunnskap vi har pr. i dag og er en 1.generasjonsliste . Denne vil bli justert etter hvert som kunnskapsgrunnlaget blir bedre, bl. a. som følge av den kommunale kartleggingen og verdiklassifiseringen som er satt i gang.
Følgende kriterier er brukt som grunnlag for utvelgelse av de 56 viktigste naturtypene:
Forekomst av rødlistearter
Kontinuitetsområder
Artsrike naturtyper
Sjeldne naturtyper
Viktig biologisk funksjon
Spesialiserte arter og samfunn
Naturtyper med høy produksjon
Sterk tilbakegang.
Alle de 56 naturtypene klassifiseres som hensynskrevende pga. funksjon eller sjeldenhet. Noen av disse er i tillegg truet. Når kriteriene sjeldenhet og sterk tilbakegang er hovedkriterier for utvalget av naturtyper, vil disse komme i kategorien truet.
I oversikten under er også de viktigste økologiske faktorene som bestemmer naturtypens egenart gjengitt. Disse faktorene er en forutsetning for de økologiske funksjoner som en ønsker å ivareta.
I kap. 2 er det gitt en oversikt over viktige funksjonsområder for dyrearter.
Oversikten er basert på Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok 13-1999 Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold.
2.1 Oversikt over truete og hensynskrevende naturtyper
Myr (Jf. tabell 2.1)
Økosystem med høy grunnvannsstand, der torv dannes. Utbredt over hele landet, men mest i nordlige deler av Østlandet, i Trøndelag og indre deler av Finnmark. Mindre vanlig i sør, hvor det er svært lite urørt myr igjen. Myrene har betydning for en lang rekke spesialiserte arter, men også indirekte som funksjonsområde for arter i tilknytning til omliggende areal. Viktige naturtyper av myr er i hovedsak koblet mot grad av urørthet, sjeldenhet, kontinuitetsmiljø og artsrikdom.
Tabell 2.1 Naturtyper/økologiske funksjoner for myr
| Truete naturtyper | Hensynskrevende naturtyper | Viktigste økologiske faktorer |
|---|---|---|
| Intakt lavlandsmyr | Rikmyr | Vannhusholdning, næringsinnhold |
| Intakt høgmyr | ||
| Terrengdekkende myr | ||
| Palsmyr | ||
| Kilde og kildebekk |
Rasmark, berg og kantkratt (Jf. tabell 2.2)
Omfatter områder under skoggrensa som har et varmere lokalklima enn det omkringliggende miljøet. Utbredt over hele landet. For mange arter er dette en klimatisk gunstig biotop og disse områdene har ofte større artsrikdom enn et flatere terreng omkring. Særlig gjelder dette insektarter. De viktigste naturtypene her er de som i tillegg har kalk-/baserik berggrunn.
Tabell 2.2 Naturtyper/økologiske funksjoner for fjell
| Truete naturtyper | Hensynskrevende naturtyper | Viktigste økologiske faktorer |
|---|---|---|
| Kalkrike områder i fjellet | Næringsinnhold |
Fjell (Jf. tabell 2.3)
Omfatter arealene over den klimatiske skoggrensa. Finnes over hele landet med unntak av de sørøstlige delene. I nord går denne grensa ned mot kysten. Klimatisk stress begunstiger en lang rekke spesialiserte arter, hvor flere av dem er unike i internasjonal sammenheng. På grunn av de marginale livsvilkårene er fjellet sårbart for inngrep. De mest artsrike naturtypene i fjellet finnes i forbindelse med kalkholdig berggrunn.
Tabell 2.3 Naturtyper/økologiske funksjoner for rasmark, berg og kantkratt
| Truete naturtyper | Hensynskrevende naturtyper | Viktigste økologiske faktorer |
|---|---|---|
| Sørvendt berg og rasmark | Lokalklima, næringsinnhold | |
| Kantkratt | Lokalklima, geologi, kulturpåvirkning |
Kulturlandskap (Jf. tabell 2.4)
Områder der dagens kulturmarkstype eller arealtype og artsutvalg er betinget av tidligere og nåværende arealbruk og driftsformer. Vil mer eller mindre forekomme over hele landet i ulike varianter avhengig av driftsform og driftsintensitet. Artsrike miljø med mange spesialiserte arter som er avhengig av kulturpåvirkning.
Tabell 2.4 Naturtyper/økologiske funksjoner for kulturlandskap
| Truete naturtyper | Hensynskrevende naturtyper | Viktigste økologiske faktorer |
|---|---|---|
| Slåtteenger | Artsrike veikanter | Kulturpåvirkning, næringsinnhold |
| Slåttemyr | Naturbeitemark | Kulturpåvirkning |
| Hagemark | Skogsbeiter | Kulturpåvirkning |
| Kystlynghei av type purpurlyngutforminger | Kystlynghei | Klima, kulturpåvirkning |
| Kalkrike enger av type skjellsandbanker | Kalkrike enger | Næringsinnhold, kulturpåvirkning |
| Småbiotoper | Fuktenger | Vannhusholdning, kulturpåvirkning |
| Store gamle trær | Parklandskap | Kulturpåvirkning, kontinuitet |
| Erstatningsbiotoper | «Kontinuitet» | |
| Skrotemark | Kulturpåvirkning | |
| Grotter/gruver | Lokalklima |
Ferskvann/våtmark (Jf. tabell 2.5)
Alle naturtyper som betinges av åpent ferskvann. Norge har en uvanlig stor tetthet av ulike ferskvannstyper, som er utbredt over hele landet. Ferskvannsnaturen har en viktig økologisk funksjon som påvirker mange naturtyper ellers. Selv om norske vann og vassdrag generelt er karakterisert som ione- og næringsfattige, har vi en lang rekke av spesialiserte arter, hvor mange av disse er truede. Viktige naturtyper i ferskvann er i hovedsak koblet mot grad av urørthet, økologisk funksjon, sjeldenhet og artsrikdom.
Tabell 2.5 Naturtyper/økologiske funksjoner for ferskvann/våtmark
| Truete naturtyper | Hensynskrevende naturtyper | Viktigste økologiske faktorer |
|---|---|---|
| Deltaområder | Mudderbanker | Vannhusholdning, kulturpåvirkning |
| Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti | Større elveører | Vannhusholdning, substrat |
| Større elveører, av type intakt sandur | Fossesprøytsoner | Lokalklima, vannhusholdning |
| Viktige bekkedrag, i intensive jordbrukslandskap | Viktige bekkedrag | Vannkvalitet, vannhusholdning |
| Kalksjøer | ||
| Rike kulturlandskapssjøer | ||
| Dammer | ||
| Naturlig fisketomme innsjøer og tjern | ||
| Ikke-forsurede restområder |
Skog (Jf. tabell 2.6)
Alle områder hvor trær er dominerende. Med unntak av snaufjell, vår vanligste hovednaturtype. Finnes over hele landet, men avtar mot kysten i nord (varierende skoggrense). Skogen i Norge er svært variert og spenner fra frodige, artsrike edellauvskoger i sør til karrig og forblåst fjellbjørkeskog med få arter. Variasjonene gir seg utslag i et høyt artsmangfold med mange trua arter. Viktige naturtyper tar i hovedsak utgangspunkt i artsrikdom, kontinuitetsmiljø og sjeldne utforminger.
Tabell 2.6 Naturtyper/økologiske funksjoner for skog
| Truete naturtyper | Hensynskrevende naturtyper | Viktigste økologiske faktorer |
|---|---|---|
| Rik edellauvskog | Bjørkeskog med høgstauder | Næringsinnhold, klima |
| Gammel edellauvskog | Gråor-heggeskog | Vannhusholdning, næringsinnhold, substrat |
| Kalkskog | Gammel lauvskog | Kontinuitet, klima |
| Gråor-heggeskog, av type flommarkskog | Bekkekløfter | Lokalklima, vannhusholdning |
| Rikere sumpskog | Kystfuruskog | Klima, geologi (spesielle utforminger) |
| Urskog/gammelskog | ||
| Brannfelt | ||
| Kystfuruskog av type Purpurlyngutforminger og utforminger med rikt innslag av barlind, eføy og kristtorn |
Havstrand/kyst (Jf. tabell 2.7)
Omfatter areal som er knyttet til saltvann eller saltvannspåvirkede miljøer, men dekker ikke åpent hav eller dypere vann. Med alle fjorder og øyer, er Norges totale kyststripe på over 57 000 km. Saltpåvirkningen i disse miljøene krever helt spesielle tilpasninger for artene. Her finnes stor variasjon av naturtyper og utforminger, som igjen gir grunnlag for et stort artsmangfold. Viktige naturtyper tar primært utgangspunkt i grad av urørthet, artsrikdom, produktivitet, økologisk funksjon og sjeldenhet.
Tabell 2.7 Naturtyper/økologiske funksjoner for havstrand/kyst
| Truete naturtyper | Hensynskrevende naturtyper | Viktigste økologiske faktorer |
| Undervannseng av type sjeldne samfunn dominert av kransalger, havfrugras og dvergålegras | Grunne strømmer | Strøm- og dybdeforhold, næringstilførsel |
| Sanddyner | Undervannseng | Dybdeforhold, substrat, saltholdighet |
| Strandeng og strandsump av type strandenger der kulturpåvirkning holdes i hevd | Sandstrender | Substrat, næringstilførsel, saltholdighet |
| Brakkvannsdeltaer | Strandeng og strandsump | Tidevannspåvirkning, saltholdighet, vannhusholdning |
| Brakkvannspoller, av type kransalgepoller | Tangvoller | Næringstilførsel |
| Brakkvannspoller | Saltholdighet, næringsinnhold | |
| Kalkrike strandberg | Næringsinnhold, lokalklima |
2.2 Oversikt over viktige funksjonsområder for arter
I forbindelse med arealdisponering er det også viktig å ta hensyn til funksjonsområder for arter. Med funksjonsområde menes artens bruk av et område. Følgende funksjonsområder er viktige:
Beiteområde
Hiområde
Myte/hårfellingsområde
Overnattingsområde
Spill/parringsområde
Trekkvei
Yngleområde
Leveområde (mindre mobile arter eks. amfibier)