Meld. St. 27 (2022–2023)

Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida

Til innhaldsliste

1 Det handlar om Noreg

Små skilnader og høg tillit mellom folk er suksessfaktorar for den norske nasjonalstaten. Like moglegheiter same kvar ein bur, er ein føresetnad for å ta vare på tilliten, tryggleiken og samhaldet i landet vårt. For å gje folk like høve til utvikling over heile landet trengst ein aktiv distriktspolitikk.

For regjeringa er det avgjerande at folk skal kunne bu, arbeide og leve eit godt liv i heile Noreg. Denne meldinga tek utgangspunkt i dei distriktspolitiske målsetjingane og initiativa i Hurdalsplattforma, og gjer greie for korleis regjeringa vil oppfylle dei distriktspolitiske lovnadene i plattforma. Eit viktig grunnlag for meldinga er også tilrådingane frå distriktsdemografiutvalet,1 distriktsnæringsutvalet2 og ungdomens distriktspanel.3 Distriktsdemografiutvalet har greidd ut konsekvensane av demografiutfordringane i distrikta. Distriktsnæringsutvalet har vurdert utfordringar for næringslivet i distrikta, og ungdomens distriktspanel har gjeve råd om korleis distriktspolitikken for framtida bør vere.

Vi treng nytenking om distriktspolitikken og den viktige rolla distrikta har for det norske samfunnet. Folk som har opplevd sentralisering av grunnleggjande tenester, at dei vert påtvinga strukturar dei ikkje ynskjer, eller at dei ikkje har hatt kontroll over utviklinga av kommunen sin, skal merke ei positiv endring. Derfor løftar denne meldinga fram dei viktigaste tilrådingane frå utvala og panelet og gjer greie for korleis regjeringa vil fylgje opp desse. Vi skal sikre folk over heile landet gode tenester nær der dei bur, fleire arbeidsplassar, god infrastruktur og eit variert kulturtilbod. Lokalsamfunn skal få bestemme meir sjølv. Slik skal folk optimistisk kunne vere med på å byggje lokalsamfunnet. For det handlar om å kunne leve eit godt liv i heile Noreg.

For å leggje til rette for auke i folketalet i distriktskommunar vil regjeringa føre ein politikk som verkar inn på alle dei områda som er viktige for at folk skal kunne leve eit godt liv. Derfor er distrikts- og regionalpolitikken ei brei og langsiktig oppgåve for regjeringa. Med ein aktiv og målretta politikk meiner regjeringa at vi har gode føresetnader for auka busetjing i distrikta, fordi:

  • Nærleik til natur, opplevingar og tette lokalsamfunn gjer distriktsområda attraktive og unike. Erfaringar frå koronaepidemien viser at fleire har endra bustadpreferansar og ynskjer seg eit liv utanfor storbyane. Det er gjennom å utvikle og byggje vidare på lokale særpreg at distrikta kan vere attraktive stader for busetjing og aktivitet i framtida.

  • Den digitale utviklinga gjer at mange arbeidsoppgåver og tenester vert staduavhengige, og det kan gje nye tenesteløysingar.

  • Innovasjon i offentleg sektor, tillitsreform og forsøksordningar kan medverke til å halde oppe tenestekapasiteten og tenestetilbodet i små kommunar.

  • Det grøne skiftet tek i stor grad utgangspunkt i ressursar i distrikta, noko som kan innebere ein ny giv for mange distriktskommunar, både fordi det gjev større inntekter, og fordi det fører til større breidde i arbeidsmarknaden.

  • Desentralisert og fleksibel utdanning gjer det enklare for ungdom å busetje seg i distrikta, og det kan trekkje til seg unge studentar frå fleire stader i landet. Ungdomen er framtida. Det aller viktigaste for framtidig utvikling i Distrikts-Noreg er at ungdomen trivst og har eit godt liv i distrikta.

1.1 Måla for distriktspolitikken

Regjeringa har som mål for distrikts- og regionalpolitikken at folk skal kunne leve eit godt liv i heile Noreg, at alle lokalsamfunn skal ha rom for utvikling og verdiskaping, og at folketalet skal auke i distriktskommunar. Regjeringa vil arbeide for at folk har tilgang på arbeid, bustad og gode tenester nær der dei bur. Regjeringa vil leggje til rette for trygge, berekraftige og levande lokalsamfunn i heile landet gjennom desentraliserte løysingar.

Noreg er eit mangfaldig land, rikt på menneskelege og naturgjevne ressursar. Regjeringa vil ta vare på og utvikle dette mangfaldet. Ein føresetnad for å få til dette er at folk bur og arbeider i heile landet. Derfor vil regjeringa at alle innbyggjarar, same kvar dei bur, skal ha eit godt tenestetilbod i nærmiljøet. Gode grunnleggjande tenester gjev tryggleik i kvardagen. Det er viktig for Noreg som nasjon at det bur folk i heile landet. I tider med kriser og krig får vi ei påminning om det.

Regjeringa vil sikre tenester nær folk, fleire arbeidsplassar, god digital og fysisk infrastruktur og eit variert kulturtilbod. Offentleg sektor skal vere til stades i heile landet, og tilsette skal få auka tillit og meir tid til dei som mottek tenester. Kommunane må ha ressursar, kapasitet og handlefridom til å løyse velferdsoppgåver. Offentleg sektor har også ei viktig rolle i arbeidet for å nå dei ambisiøse klimamåla.

Distriktskommunar kan definerast som kommunar på dei lågaste sentralitetsnivåa (sjå boks 1.2). Regjeringa har som mål at folketalet samla sett skal auke i distriktskommunar på sentralitetsnivå 4, 5 og 6. Regjeringa skal gjennom distriktspolitikken leggje til rette for at distriktskommunar på desse sentralitetsnivåa kan ha vekst. Det er også viktig å hindre at heile regionar over tid har nedgang i folketalet. Gjennom ein aktiv distriktspolitikk vil regjeringa medverke til å snu utviklinga i slike område. Samstundes vil også meir sentrale kommunar kunne ha større eller mindre område med distriktsutfordringar. Derfor treng vi ein differensiert politikk tilpassa utfordringane i ulike kommunar. For regjeringa er det viktig å leggje til rette for ei balansert utvikling og sikre at det vert lagt til rette for vekst og utvikling i område med svak eller negativ folketalsutvikling.

For å levere gode tenester treng vi folk med rett kompetanse. Derfor arbeider regjeringa for eit desentralisert utdanningstilbod som er relevant og framtidsretta, og som gjev grunnlag for arbeid og inntekt. Folk må i større grad kunne ta utdanning nær der dei bur, og utdanning som gjev kompetanse som er etterspurd i privat og offentleg sektor. Det er eit mål at forvaltinga av naturressursane skal skape arbeid og velferd for folk i heile Noreg og medverke til kompetanseutvikling og reinvestering lokalt og regionalt. Nasjonale mål for arealforvalting og -utvikling skal vere tilpassa regionale og lokale tilhøve gjennom kommunale og regionale planprosessar.

Spreiing av folk, makt og kapital gjev landet vårt større mangfald. Mangfald er viktig for å styrkje innovasjonsevna, beredskapen og tilliten i samfunnet. Derfor er distriktspolitikken viktig for heile landet.

1.2 Ungdomen er avgjerande for utvikling i distrikta

Opplevingane, erfaringane og prioriteringane til ungdom er viktige omsyn når ein skal forme samfunn og distriktspolitikk for framtida. Ungdomens distriktspanel vart oppretta i 2019, med ti ungdomar som representerte kvart sitt fylke. Panelet la fram forslaga sine våren 2021. Ungdomen ynskjer seg stolte lokalsamfunn som har tillit til eigne innbyggjarar og til nabobygda. Dei ynskjer lokalsamfunn der det er gode transportløysingar, god digital infrastruktur og god tilgang på bustader. Ungdomen treng ein trygg kvardag med utsikter til arbeid og tilgang på grunnleggjande tenester. Ungdom treng opplærings- og utdanningstilbod som er relevante for arbeidsmarknaden, og dei treng å kjenne til desse tilboda. Tilgang til arbeid og utdanning er avgjerande for å velje bygda framfor dei store arbeidsmarknadene i byane.

Ungdomspanelet oppfordrar kommunane til å vise fram sine kvalitetar, tenkje nytt og dyrke det unike, og leggje til rette for næringsutvikling og jobbfellesskap. Alt dette er viktig for at unge skal ha lyst til å arbeide, bu og investere framtida si i distrikta. Panelet peiker på at distriktsutvikling er eit lagspel mellom regjeringa, Stortinget, fylkeskommunar, kommunar, næringsliv og folk flest. Arbeidet til panelet er nedfelt i ti mål, som alle er viktige for at ungdomen skal sjå for seg ei framtid i distrikta. Alle tiltak og retningsval i distriktspolitikken regjeringa fører, er retta inn mot nettopp dette. Dei fylgjande kapitla gjer greie for korleis regjeringa vil arbeide med desse måla og utfordringane.

Boks 1.1 Ti mål frå ungdomens distriktspanel

Arbeidet til ungdomspanelet er nedfelt i ti mål:

  1. Arbeid: Ungdom i distrikta treng fagmiljø og jobbfellesskap.

  2. Utdanning: Fagskular og vidaregåande skular må ha ein desentralisert struktur og tilby fag som det regionale næringslivet etterspør.

  3. Transport: Ungdomen etterspør bestillingstransport og eit miljøvenleg transport- og kollektivtilbod. Vegar og ferjesamband treng utbetring og rasfarlege strekningar må sikrast. Gang- og sykkelveg og gatelys er viktig for tryggleiken.

  4. Eit stabilt høghastigheits- og mobilnett: Dette legg til rette for heimearbeid, skuleplattformer og digitale tenester og er viktig for tryggleik, beredskap og utvikling av velferdsteknologi.

  5. Personretta tiltak: Tiltak som lågare skatt, nedskriving av studielån, tilbod om ungt entreprenørskap, investeringsfond for unge etablerarar og bustadtiltak kan gjere det enklare for ungdom til å busetje seg i distrikta.

  6. Tilbod om psykisk helsehjelp: Det er viktig med lågterskeltilbod med opne dører alle dagar, digitale heilskapsløysingar og øyremerkte midlar til skulehelsetenesta, og psykisk helse må vere integrert tema i lærarplanar.

  7. Natur og berekraft: Ungdomen etterspør at kommunane har oppdaterte planar som legg vekt på nærleik til natur, rekreasjon, busetjing og næringar, og med nullvisjon for nedbyggjing av matjord. Utbyggingssaker må ha konsekvensvurderingar med vekt på framtidige generasjonar og berekraft.

  8. Attraktive og inkluderande lokalsamfunn: Ungdomen etterspør at kommunane har strategiar for dette, til dømes gjennom å utvikle møteplassar og eigenarten til dei einskilde stadene.

  9. Lokal påverknad frå ungdomen: Ungdomen vil medverke i den lokale samfunnsutviklinga, til dømes gjennom fleire aktive ungdomsråd og aktiv bruk av elevråd.

  10. Beredskap: Kort responstid, kvalitet på tenester og tryggleik i kvardagen er viktig for at ungdomen skal vilje bu i distrikta.

Boks 1.2 Kva kjenneteiknar distriktskommunar?

Distriktskommunar er kjenneteikna av at det bur få folk på store areal. Dette gjer at det vert lange avstandar mellom folk, arbeidsplassar og tenester. Distriktskommunar kan definerast som kommunar med låg sentralitet, men skiljet mellom distriktskommunar og meir sentrale kommunar er flytande. Statistisk sentralbyrå (SSB) grupperer kommunane i ulike sentralitetsnivå, etter tilgang på arbeidsplassar og tenester. Sentralitetsindeksen1 er rekna som den indikatoren som er best eigna til å måle såkalla geografiske ulemper. Ein kjerne i distrikts- og regionalpolitikken er at nokre område har særlege ulemper knytte til storleik og avstand og dermed krev ein ekstra innsats. Dei mest sentrale kommunane har sentralitetsnivå 1 og dei minst sentrale er klassifiserte som sentralitetsnivå 6.

Figur 1.1 Gruppering av kommunar etter sentralitet

Figur 1.1 Gruppering av kommunar etter sentralitet

Kjelde: SSB (2020) Kart: Kommunal- og distriktsdepartementet

1 SSB (2020) Sentralitetsindeksen. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/sentralitetsindeksen.oppdatering-med-2020-kommuner

1.3 Folketalsutviklinga i distrikta

Gjennom dei siste 60 åra har skiftande regjeringar hatt ulike ambisjonar og mål, og ikkje minst tiltak, i distriktspolitikken. I takt med endringar i samfunnet har også folketal og demografisk samansetjing i distrikta endra seg.

I 1960 budde om lag halve folket i spreiddbygde område. I dag er situasjonen ein annan. Ein stor del av folkesetnaden bur i byar og tettbygde område, og mange distriktskommunar har fødselsunderskot. Når færre unge veks opp i distrikta, vil flyttestraumen frå bygdene også verte mindre. Resultatet er at folketalet vert stabilisert i mange distriktskommunar, men at innbyggjarane vert stadig eldre. For å halde oppe folketalet i distrikta på lang sikt må nettoinnflyttinga til distrikta auke. Særleg vil det ha stor verdi om fleire unge og småbarnsfamiliar vel å flytte til distrikta.

Det ingen grunn til å svartmåle utviklinga i distrikta. Sentralisering er inga naturlov, og mange område i distrikta opplever i periodar eller over tid auke i folketal, arbeidsplassar og verdiskaping. Sterk vekst i eksisterande og nye næringar, lokalisering av offentlege arbeidsplassar og gode utdannings- og tenestetilbod er faktorar som vil kunne støtte opp om ei positiv folketalsutvikling. Det er dei som bur og driv verksemd i eit område, som er den viktigaste krafta for å medverke til å utvikle eit lokalsamfunn. Men sentrale styresmakter har ei viktig rolle i å støtte opp under lokale initiativ. Med klare politiske ambisjonar og tiltak kan vi leggje til rette for ei desentralisert utvikling av landet vårt.

Dei siste 20 åra har distriktskommunane på sentralitetsnivå 4, 5 og 6 samla sett hatt vekst i folketalet, særleg på grunn av høg innvandring i perioden 2007–2017. Lågare innvandring, færre fødslar og ei sentraliserande flytting medførte at folketalet gjekk ned i over 200 kommunar i perioden 2017–2022 (ca. 0,4 prosent over fem år). Samstundes er det store skilnader distriktskommunar imellom. Den mest krevjande utviklinga ser ein i mange av dei minst sentrale kommunane (sentralitetsnivå 6), der ein over lengre tid har hatt nedgang i folketalet.

I 2022 vart folketalsnedgang snudd til oppgang for mange distriktskommunar. Dei mange flyktningane frå Ukraina gjer at fleire distriktsområde igjen har vekst i folketalet. Dette gjer at distriktskommunar i 2022, trass i låge fødselstal, hadde den høgaste folketalsveksten i perioden vi har tal for (sidan 1966). SSB framskriv i sitt hovudalternativ noko vekst i distriktskommunane på sentralitetsnivå 4, 5 og 6 samla sett, både dei neste fem og dei neste 20 åra. Innvandrarar, særleg flyktningar, pregar i aukande grad også den innanlandske utflyttinga frå distrikta og utgjer eit fleirtal av nettoflyttinga frå Nord-Noreg.4

Det er gjort fleire studiar av bu- og flyttemotiv som viser at folk har samansette motiv for busetjing. Desse er knytte til arbeid, familie og vener, stad og miljø. For mange er ikkje val av bustad noko ein gjer som ung og så søkjer å gjennomføre. Vala vert påverka av kva som skjer undervegs. Fleire unge ynskjer seg ei framtid i miljøet der dei veks opp og har familien og røtene sine. Men mange må flytte langt heimanfrå for å få utdanning og relevant arbeid.

Undersøkingar viser at unge ofte buset seg nær der dei har teke utdanning. Lokalisering av studiestader og ein større arbeidsmarknad gjer at mange flyttar til byane som unge. Mange flyttar ut igjen frå byane, men fleire vert også verande. Det er mange som i kortare eller lengre periodar er busette i distriktskommunar, og som kan ha potensial for meir langsiktig busetjing. Blant dei som har vakse opp i byar, har om lag 5 prosent busett seg i distrikta seinare i livet.5

Distriktsdemografiutvalet6 har greidd ut konsekvensane av demografiutfordringane i distrikta. Hovudutfordringa handlar ifylgje utvalet om å skape berekraftige samfunn som kan handtere ein aldrande folkesetnad. Innbyggjarane i heile den vestlege verda vert eldre. Dei fleste kommunar har ei demografisk utvikling med fleire eldre og færre unge. Mange av kommunane med høgast prosentdel eldre finn ein i distrikta. For å sikre god livskvalitet og tenestetilbod for dei som bur i distrikta, handlar det både om å leggje til rette for netto tilflytting og om korleis ein kan planleggje for å sikre gode tenester i område med spreidd busetnad.

Noreg er det landet i Europa der færrast innbyggjarar bur i storbyar. Det er ein kvalitet ved Noreg at vi har busetjing i heile landet. Det er viktig at folk også i framtida kan velje å leve i det lokalsamfunnet dei ynskjer, i bygd og by. Ulike lokalsamfunn, anten dei ligg i tettbygde eller spreiddbygde område, vil kunne ha ulike kvalitetar.

Attraktive småbyar som samhandlar godt med omlandskommunane, er også viktig for folk som buset seg utanfor dei store byane. Mange utdannings- og helsetilbod, særleg spesialisthelsetenester, er lokaliserte i regionsenter, som derfor spelar ei viktig rolle for tenestetilgangen for dei som bur i distrikta.

1.4 Utfordringane i framtida krev nye løysingar

Demografiutfordringene har konsekvensar for heile landet. Vi finn område med spreitt folkesetnad, låge fødselstal og høg del eldre både i Nord-Noreg, i indre delar av Sør-Noreg og i Trøndelag. Regjeringas distrikts- og regionalpolitikk skal medverke til å møte desse utfordringane slik at ein legg til rette for at folk skal kunne leve eit godt liv i heile Noreg. Regjeringa har til dømes allereie peika ut tre område i Finnmark og to område i Trøndelag for bygdevekstavtalar, og planlegg for fleire område i nye fylke.

I mange distriktskommunar er ikkje den største utfordringa i dag mangel på arbeidsplassar, men at offentlege og private verksemder manglar arbeidskraft som dei treng. Tenester og arbeidsoppgåver har vorte stadig meir spesialiserte, noko som set større krav til kommunane. Tilgang til gode tenester er viktig for alle og krev andre løysingar i område med færre folk og spreidd busetnad enn i tettbygde område. Det gjer det naudsynt å rette ekstra merksemd mot korleis vi kan sikre gode tenester, kapasitet og kompetanse tilpassa ulike område. Her spelar den digitale utviklinga ei viktig rolle, fordi det opnar for å gjere ting på nye måtar.

Desentralisering er ein viktig del av løysinga på utfordringane for framtida. Digitalisering endrar fundamentalt tilhøvet vårt til avstand og opnar stadig nye moglegheiter for utvikling og vekst i distrikta. Auka bruk av digitale løysingar legg til rette for at mange arbeidsoppgåver kan utførast same kvar i landet ein bur.

Infrastrukturen og dei digitale tenestene legg til rette for nye løysingar som kan medverke til å løyse nokre av dei største utfordringane samfunnet står overfor, som kravet om auka produktivitet, ny velferdsteknologi i møte med ein aldrande folkesetnad og ny teknologi som kan medverke til å redusere klimaavtrykket i ei rekkje næringar.

Ein offensiv klimapolitikk og ein offensiv distriktspolitikk må gå hand i hand. Det er viktig for den grøne omstillinga at det bur folk i heile landet, og at vi nyttar dei rike fornybare ressursane våre på ein god og energieffektiv måte. Det er store planar for framvekst av grøne næringar i mange distriktskommunar i ulike delar av landet. Regjeringa har i arbeidet med det grøne industriløftet peikt ut nokre særlege satsingsområde: havvind, batteri, hydrogen, CO2-handtering, prosessindustri, maritim industri og skog- og trenæringa og annan bioøkonomi. Dette er viktige område for berekraftig produksjon og verdiskaping, som i stor grad baserer seg på dei fornybare ressursane i distrikta. Når ein har heile verdikjeder i nærleiken, kan ein også i større grad nytte sirkulære løysingar.

For å nytte og forvalte desse ressursane treng ein arbeidskraft og infrastruktur. Ein variert arbeidsmarknad, gode tenester, tilgang på attraktive bustader og gode lokalsamfunn er viktig for å tiltrekkje seg etterspurd kompetanse og arbeidskraft. Noreg ligg svært langt framme i overgangen til fossil- og utsleppsfrie køyretøy. Utslepp frå privatbilisme vert derfor ei stadig mindre relevant problemstilling når ein skal planleggje område for busetjing, arbeidsplassar og anna i framtida.

Digitalisering gjer det mogleg å løyse oppgåver på ein ny og meir effektiv måte, samstundes som tilbodet til brukarane vert godt. Tilgang på høghastigheitsbreiband for alle er avgjerande for at kommunar i heile landet kan ta del i digitaliseringa. Ny teknologi gjev også høve til desentralisering og styrking av busetnad og næringsutvikling i heile landet.

Digitalisering og bruk av teknologi legg til rette for kopling og læring på tvers av stader og uavhengig av geografiske avstandar. Medan byane legg til rette for samhandling i større arbeidsmarknader, gjev fjernarbeid og digital teknologi nye potensial for kopling og læring utan å vere fysisk samlokalisert. Digitalisering gjev rom for fleksible løysingar som kan vere betre tilpassa dei varierte føresetnadene i distrikta. I tillegg gjev digitalisering gode høve til effektivisering. Distriktsdemografiutvalet7 skriv at sterk sektorstyring kombinert med digitalisering og spesialisering i sum har vore uheldig for distrikta, som ofte har teke kostnadene ved reformer gjennom lengre avstand til tenester og færre arbeidsplassar. Men det treng ikkje vere slik. Gjennom ein aktiv lokaliseringspolitikk vil regjeringa søkje å balansere dei potensiala og utfordringane som den digitale utviklinga gjev. Det gjer det meir sannsynleg å lykkast med ei desentralisert utvikling.

1.5 Ein forsterka innsats i Nord-Noreg

Busetjing og aktivitet i Nord-Noreg har gjennom generasjonar medverka til arbeidsplassar og verdiskaping og gjeve Noreg suverenitet over store område på land og i havet. Her finst enorme naturrikdomar av stor verdi som er viktige for sysselsetjing og verdiskaping og for å gjennomføre eit grønt skifte. Det er avgjerande for Noreg at det bur folk i nord. Det er tid for ein ny, forsterka innsats i denne landsdelen. Her finn ein store demografiutfordringar, og det er i grenseområda i nord vi meir enn nokon gong treng busetjing og aktivitet. Vi må medverke til utviklinga i dei samiske områda, og slik støtte opp under samisk språk, kultur og samfunnsliv. Russlands åtakskrig i Ukraina understrekar den tryggingspolitiske rekkjevidda av å halde oppe og styrkje busetjinga og det statlege nærværet i landsdelen, særleg i dei grensenære områda. Dette er av stor nasjonal interesse.

Næringsliv og innbyggjarar i Aust-Finnmark er særleg hardt ramma som fylgje av Russlands åtakskrig i Ukraina og medfylgjande sanksjonar. Regjeringspartia og SV er samde om å støtte aktivitet og utvikling i Aust-Finnmark med 105 mill. kroner i 2023. Aktivitetspakka er utforma i dialog med kommunen, næringslivet og partane i arbeidslivet. Den inneheld ei rekkje tiltak som skal medverke til å styrkje næringslivet, halde på og utvikle nye arbeidsplassar, og forsterka infrastruktur. Regjeringa vil halde fram arbeidet med tiltak for langsiktig utvikling og omstilling i regionen.

Denne meldinga viser retning for regjeringspolitikken for Distrikts-Noreg. Det finst distriktsutfordringar i alle delar av landet. I Nord-Noreg finn vi mange spreiddbygde område med få menneske og lange avstandar. Distriktspolitikken treffer derfor i høgaste grad denne landsdelen. Men utfordringane vert til dels ulike når ein vurderer eit stort samanhengande geografisk område under eitt, med både byar og distriktsområde. Nord-Noreg har byar som veks og er i rask utvikling, og der ein planlegg for fleire store investeringar. I dei minste kommunane er det særleg store utfordringar knytte til nedgang i folketalet og mangel på kompetanse og arbeidskraft.

Det er fleire verkemiddel, innanfor dei fleste sektorar, som tek omsyn til dei spesielle utfordringane i Nord-Noreg. Det er også fleire tiltak som er retta inn mot landsdelen spesielt. Den økonomisk mest omfattande ordninga er den differensierte arbeidsgjevaravgifta, med nullsats i tiltakssona i Nord-Troms og Finnmark og låg avgift i landsdelen elles.8 Verdien av dette er estimert til om lag 18,3 mrd. kroner for 2023.9 I inntektssystemet for kommunane vert det gjeve eit distriktstilskot på om lag 3 mrd. kroner til kommunar og fylkeskommunar i Nord-Noreg. Tiltakssona for Finnmark og Nord-Troms har i overkant av 90 000 innbyggjarar, og dei personretta tiltaka i sona utgjer om lag 1,6 mrd. kroner i 2023.

I Nord-Noreg gjer lange avstandar og lågt folketal at det mange stader er utfordrande å halde oppe eit variert tenestetilbod med god kvalitet i alle lokalsamfunn. Det er store skilnader innanfor landsdelen. For å gjere det meir attraktivt å bu i dei mindre kommunane i nord er det viktig å leggje til rette for auka samarbeid for å styrkje fagmiljø, auke kvaliteten på tenester og bumiljø, stimulere til samarbeid for å løyse oppgåver og sørgje for at tenester vert verande nær innbyggjarar og næringsliv.

Etterspurnaden etter kompetent arbeidskraft er stor i mange område av landsdelen. Dette gjeld mellom anna i yrke som er avgjerande for eit godt tenestetilbod, beredskap og tryggleik til innbyggjarane – som lærarar, sjukepleiarar, legar, psykologar og politi. Det er også mangel på folk i petroleumsnæringa. Fagarbeidarar på vidaregåande nivå og fagskulenivå er naudsynte for å halde oppe infrastruktur og tenester.

Nord-Noreg har svært viktige ressursar på land og i havet, og landsdelen har derfor eit godt utgangspunkt for å medverke til det grøne skiftet. Det grøne skiftet skaper auka etterspurnad etter rein energi og råstoff som er del av verdikjedene for eit utsleppsfritt energisystem og samfunn. Samstundes er det etter alt å døme store uoppdaga olje- og gassressursar i Norskehavet og Barentshavet. Norsk kontinentalsokkel skal vere ein stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa i ei svært krevjande tid. Mange selskap arbeider med større industrisatsingar i nord.

1.5.1 Regionalt samarbeid i Arktis

Nord-Noreg er ein del av Arktis. I eit område med store avstandar, lågt folketal og høg strategisk verdi er det internasjonale samarbeidet over landegrensene særleg viktig for utviklinga. Fylkeskommunane har over mange tiår utvikla politisk dialog og konkret samarbeid med naboane i finske, svenske og russiske regionar. Mange aktørar i nord er engasjerte i det breiare, internasjonale samarbeidet i Barents-regionen og i Arktis. Det nyoppretta Arctic Mayors’ Forum10 med sekretariat i Tromsø er eit viktig tilskot til det arktiske samarbeidet.

Russlands åtak på Ukraina har ført til at det meste av grensekryssande samarbeid med Russland er sett på vent. Dette har store konsekvensar særleg for Aust-Finnmark og gjer det naturleg å styrkje samarbeidet med Finland og Sverige. Tema for den grensekryssande dialogen i nord er mellom anna grøn omstilling, tilgang på kompetanse og auka samspel mellom lokalt næringsliv og universitet. Fylkeskommunane arbeider mellom anna gjennom Barents regionråd, det norske Barentssekretariatet, Nordkalottrådet og EUs Interreg-program i nord. Fylkeskommunane er også involverte i Utanriksdepartementets arbeid med Barentsrådet og Arktisk råd. Regjeringa vil styrkje det nordiske samarbeidet mellom dei regionale aktørane i nord, særleg mellom Noreg, Finland og Sverige.

Russlands krig og den totalitære utviklinga i Russland har kraftig redusert moglegheitene for det bilaterale folk-til-folk-samarbeidet mellom Noreg og Russland. Det er derfor både naudsynt og rett å endre innrettinga på Barentssamarbeidet. Det norske Barentssekretariatet skal framleis støtte folk-til-folk-samarbeidet med Russland i den grad det er mogleg. Oppgåvene til sekretariatet vil – i dialog med fylkeskommunane i Nord-Noreg, som eig sekretariatet – dreiast meir over på grensekryssande samarbeid mellom aktørar i nordlege delar av Noreg, Finland og Sverige og urfolkssamarbeid i regionen, utanom Russland. Endringa vil bli sett i samanheng med eksisterande samarbeid i europeiske og nordiske forum. Område som kan fremje god samfunnsutvikling i Nord-Noreg, vil òg verte vurderte. Ytterlegare konkretisering vil skje i samarbeid med dei aktuelle fylkeskommunane i nord, Barentssekretariatet, Utanriksdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og andre relevante aktørar.

Nordområdepolitikken går på tvers av sektorar, forvaltingsnivå og landegrenser. Regionalt nordområdeforum er ein arena for politisk dialog om spørsmål som er særleg relevante for utviklinga i nord. Dei faste medlemene i forumet er den politiske leiinga i Kommunal- og distriktsdepartementet, Utanriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Sametinget og fylkeskommunane i Nord-Noreg. Forumet drøftar forslag og tiltak som er aktuelle i nordområda. Det jobbar i 2023 med å utarbeide ein strategi for arbeidet til forumet. Innsatsen skal rettast mot temaområde som klimaendringar og det grøne skiftet, attraktivitet for busetjing, kompetanse, tilgang på arbeidskraft, integrering og internasjonalt samarbeid. Forumet skal òg medverke til at ungdom og unge vaksne i større grad vert involverte i arbeidet med å utvikle nordområdepolitikken.

1.6 Meldinga i korte trekk

Distriktspolitikken må forsterkast og fornyast. Regjeringa vil føre ein politikk for sterkare fellesskap, vekst og utvikling i heile landet der by og land går hand i hand. Vi vil setje i gang nye tiltak for å skape optimisme og framtidstru i heile Noreg.

Regjeringa har fått innspel frå heile landet til utviklinga av distriktspolitikken framover. Kommunal- og distriktsdepartementet har mellom anna gjennomført 14 innspelsmøte på desse stadene: Kirkenes, Karasjok, Alta, Dyrøy, Sandnessjøen, Steinkjer, Valldal, Sogndal, Kvitsøy, Iveland, Flesberg, Bjørkelangen, Vestre Slidre og Folldal. I tillegg har det vore fire digitale innspelsmøte med desse temaa: bustadpolitikk, innovasjon og digitalisering i distriktskommunar, næringspolitikk og kompetanse og rekruttering. Departementet har òg fått mange skriftlege innspel, og distriktsmeldinga har vore tema i samband med fleire reiser, arrangement og møte som politisk leiing i Kommunal- og distriktsdepartementet har delteke på det siste halvtanna året.

Innspela har gjeve verdifull innsikt og læring. Mange tema går igjen, særleg knytte til ein meir offensiv og distriktsretta bustadpolitikk, ein meir differensiert arealpolitikk, tilgjengeleg breiband for alle, meir desentralisert utdanning, tiltak for å få fleire i arbeid, rask busetjing av flyktningar, nærleik til offentlege tenester og statlege arbeidsplassar, trygge og betre vegar, tilgang på meir og billigare kraft, og ein næringspolitikk som er tilpassa det distrikta treng. Det er stor semje om at tilrådingane frå Hurdalsplattforma og distriktsdemografiutvalet treffer utfordringsbiletet for distrikta godt.

Kapittel 2: Vi vil gje kommunane handlingsrom, slik at dei kan planleggje for eit godt samfunn og samarbeide om gode løysingar

Meir komplekse samfunnsutfordringar krev nye løysingar. Samarbeid mellom kommune og innbyggjar, mellom kommune og næringsliv, mellom kommuneorganisasjonar og mellom kommunar og andre aktørar er viktig for å møte desse utfordringane. Regjeringa vil gjennom utprøving og avtalar opne for at kommunar i større grad kan jobbe heilskapleg på tvers av oppgåveområda. God rådgjeving og rettleiing frå fylkeskommune og statsforvaltar kan medverke til å styrkje kapasiteten og kompetansen i kommunane til å jobbe med samfunnsutvikling.

Regjeringa arbeider med nye retningslinjer for arealpolitikken, som skal ha ei tydelegare differensiering mellom ulike område. Arealpolitikken må tilpassast dei lokale tilhøva og leggje til rette for ny vekst og sterkare utvikling i område med svak eller negativ utvikling i folketalet.

Regjeringa vil prøve ut nye verkemiddel i distriktspolitikken og har invitert distriktskommunar til å søkje om å utvikle bygdevekstavtalar med staten for å styrkje utviklinga i kommunane. Avtalane vil ha som føremål å styrkje samordninga av offentlege tiltak på tvers av sektorar og forvaltingsnivå, slik at den samla innsatsen treffer betre i dei utvalde områda.

Ein velfungerande bustadmarknad er ein føresetnad for nærings- og samfunnsutvikling i alle kommunar. Regjeringa vil styrkje det distriktsretta arbeidet til Husbanken. Regjeringa la i tilleggsproposisjonen for 2022 inn at inntil 1 mrd. kroner kan prioriterast til lån til utleigebustader og til bustadkvalitet i distriktskommunar på sentralitetsnivå 5 og 6. Samstundes vart utlånsramma i Husbanken auka til 21 mrd. kroner. Frå 2023 har regjeringa innført ei ordning med tilskot til bustadtiltak i distriktskommunar. Gjennom arbeidet med nye nasjonale planretningslinjer vil regjeringa opne for at ein i større grad kan leggje til rette for nye bustader i spreiddbygde område. Regjeringa vil våren 2024 leggje fram ei stortingsmelding om ein heilskapleg bustadpolitikk, som mellom anna vil vurdere om ein større del av låna frå Husbanken skal gå til bustadetablering i distriktskommunar, særleg på sentralitetsnivå 6.

Regjeringa vil vurdere særskilde tiltak for å styrkje planleggings- og utviklingskapasiteten og planleggingskompetansen i område der det vert identifisert utfordringar. Regjeringa vil leggje til rette for at ordinær utdanning og meir praksisnær og fleksibel etter- og vidareutdanning kan møte utfordringane, og eventuelt prøve ut nye løysingar.

Kapittel 3: Vi vil leggje til rette for trygge lokalsamfunn og gode tenester nær folk

Om folk skal bu i og flytte til distrikta, må det vere viktige tenester som barnehage, skule og helsetilbod i nærområdet. Utvikling av gode tenester krev løysingar som er tilpassa lokale tilhøve. Mange kommunar er også avhengige av samarbeid med andre kommunar for å løyse dei lovpålagde oppgåvene sine og tilby tenester til innbyggjarane. For å auke kapasiteten og kompetansen i oppgåveløysinga, også i eit tverrsektorielt perspektiv, vil regjeringa vurdere forsterka tiltak for å stimulere til auka samarbeid mellom kommunar.

Mange av dei viktigaste velferdsoppgåvene er det kommunane som har ansvar for, og det kommunale sjølvstyret gjev rom for lokale tilpassingar. Inntektssystemet er viktig for å medverke til at kommunane og fylkeskommunane kan gje eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane.

Regjeringa arbeider også for å etablere ei frikommuneordning innanfor gjeldande forsøksheimlar, der kommunar og fylkeskommunar kan søkje om fritak frå lover og reglar på utvalde område.

Digitale tenester, tillitsreform og samarbeid kan medverke til å sikre gode tenester i område der folketettleiken er låg. Regjeringa vil styrkje helse- og omsorgssektoren, etablere nærtenestesenter, fremje samarbeidet mellom naudetatane og styrkje det lokale nærværet til politiet.

God samhandling mellom kommunar og sjukehus er naudsynt for å sikre eit heilskapleg og samanhengande tilbod og tenester der folk bur. Regjeringa vil vurdere korleis finansieringsordningane betre kan støtte opp om god samhandling mellom dei ulike delane av helsevesenet. Ei utvikling og styrking av fastlegetenesta er viktig for å sikre ei sterk offentleg helseteneste. Derfor føreslo regjeringa å styrkje allmennlegetenesta med 920 mill. kroner i 2023 (heilårseffekt). Psykisk helse er også eit viktig satsingsområde, og regjeringa skal leggje fram ein opptrappingsplan for psykisk helse i 2023 med særleg merksemd mot born og unge. Regjeringa vil leggje fram ei stortingsmelding om akuttmedisinske tenester som omfattar legevakt, responstid for ambulanseteneste og ein fagleg standard for innhaldet i ambulansetenesta. Regjeringa har lagd fram ei stortingsmelding om Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Målet er at eldre skal få bu i eigen bustad lengst mogleg dersom dei kan og vil.

Regjeringa vil gje folk i heile landet tryggleik, mellom anna gjennom betre samarbeid mellom dei ulike naudetatane og andre beredskapsorganisasjonar. Politiet skal verte meir tilgjengeleg for folk. Polititenestene skal styrkjast, mellom anna gjennom lokalt tilpassa tiltak som skal utformast i samarbeid mellom kommune og politidistrikt. For å sikre at politiet er til stades lokalt, opprettar politiet i 2023 ni nye tenestestader. Nye tenestestader medverkar mellom anna til at politiet kan drive meir førebyggjande arbeid og er meir synleg for innbyggjarane i mange distriktskommunar. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med ein lokalpolitiplan som vil bli lagd fram i løpet av 2023.

Regjeringa vil invitere kommunar til pilotsamarbeid om ein nærtenestemodell med samlokalisering av statlege og kommunale tenester, slik at innbyggjarane får ein stad der dei kan møte representantar for offentlege etatar. Regjeringa meiner det er spesielt viktig å styrkje det militære nærværet i Nord-Noreg, og har allereie sett i verk tiltak som styrkjer nærværet til Forsvaret gjennom auka aktivitet og forbetra evne til kontinuerlege operasjonar i nord.

Kapittel 4: Vi vil leggje til rette for trygg og påliteleg transport og ein god digital grunnmur

Infrastruktur som veg, jernbane, hamner, ferjer, flyplassar, breiband og mobilnett bind Noreg saman og er avgjerande for busetjing og arbeidsplassar i heile landet. Betra framkome og tryggleik skal medverke til at menneske og varer kjem raskt og trygt fram. Regjeringa vil bruke ressursane til å ta betre vare på og utnytte infrastrukturen og transporttilbodet vi har, framfor nye, store utbyggingsprosjekt. Fylkeskommunane får i 2023 fordelt meir enn 3 mrd. kroner av rammetilskotet til fylkesveg. Det er også løyvd øyremerkte tilskot retta mot fylkesveg på til saman 847 mill. kroner. Regjeringa vil utarbeide ein heilskapleg og forpliktande plan for å redusere vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane og ta initiativ til at det saman med fylkeskommunane vert utarbeidd ein nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riksvegar og fylkesvegar med høg eller middels skredfaktor.

Regjeringa har sørgd for gratis ferjer til små øysamfunn, generelt lågare ferjeprisar og halvert makspris på billettar på dei regionale FOT-rutene langs kysten av Vestlandet og i Nord-Noreg frå 2024. Regjeringa har auka tempoet i utbygginga av ladeinfrastruktur for elbilar, slik at hurtigladarar no er tilgjengelege over heile landet, også i område med lågt folketal. Regjeringa vil ha trygg pasient- og skuletransport og godt drosjetilbod i distrikta, og ho vil stanse frisleppet i drosjenæringa.

Regjeringa vil sikre alle husstandar og verksemder i heile Noreg tilgang til høghastigheitsbreiband innan utgangen av 2025. Regjeringa ynskjer ei kraftig utbygging av breibands- og mobildekninga i heile landet, og har fordelt 362 mill. kroner til breiband. Alle fylke fekk auka løyving, men fylke med mange distriktskommunar og få menneske på store areal vart prioriterte i sterkare grad enn før. Det skjer ei rask utbygging av femte generasjons mobilnett (5G). Dekninga har auka frå 23 prosent til 81 prosent av folkesetnaden. Regjeringa gjev tilskot til auka digital tryggleik og beredskap i distrikta, og ho har fylgt opp tiltak for nær 70 mill. kroner i Finnmark og sett i verk tiltak for 50 mill. kroner i Troms. I 2023 vil regjeringa bruke 25 mill. kroner på å styrkje den digitale infrastrukturen i Nordland.

Regjeringa vil arbeide vidare med konseptvalutgreiinga (KVU) som ser på den framtidige utviklinga av transportsystemet i Nord-Noreg. Det vert lagd opp til at utgreiinga skal vere ferdig sommaren 2023. Regjeringa har også bede Jernbanedirektoratet om å gjennomføre ei KVU om Nord-Noregbana. Direktoratet skal sjå på ulike løysingar på strekninga Fauske–Narvik–Tromsø, med mogleg sidebane til Harstad. Utgreiinga skal sjåast i samanheng med Nordlandsbana og Ofotbana.

Kapittel 5: Vi vil støtte opp om næringsutvikling og det grøne skiftet i distrikta

Regjeringa vil føre ein aktiv næringspolitikk som stimulerer til eit grønt skifte og legg til rette for at små og mellomstore verksemder tek del i utviklinga. I Hurdalsplattforma er regjeringa tydeleg på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få ein rettferdig del av verdiane som vert skapt ved å utnytte naturressursane som tilhøyrer fellesskapet. Regjeringa varsla i statsbudsjettet for 2023 ei innføring av grunnrenteskatt på havbruk og på vindkraft på land. Ein sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikrast ein del av grunnrenta. Regjeringa vil leggje til rette for fornybar kraft og nettkapasitet gjennom etablering av ny kraftproduksjon, energieffektivisering og utvikling av nettet. Det er viktig med gode demokratiske prosessar i handsaminga av desse sakene. Regjeringa jobbar med å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningslova. Dette vil gje kommunane større formell styring over arealbruken i vindkraftsaker.

Som oppfylging av ambisjonane i Hurdalsplattforma har regjeringa sett i gang eit arbeid med å utvikle regionvekstavtalar og ynskjer i fyrste omgang å prøve dette ut i Rogaland og Nordland. Målet er å utvikle dette til eit verktøy for meir målretta og samordna offentleg innsats i ulike delar av landet og å få fram ei avtaleordning som kan rullast ut i alle fylke.

Regjeringa vil medverke til nok og trygg mat produsert på norske naturressursar. Dette omfattar arbeid for reine og rike hav, berekraftig hausting og produksjon og berekraftige fôrkjelder. Regjeringa vil prioritere arbeidet med å betre inntektsmoglegheitene i jordbruket. For å støtte opp om landbruket og reindrifta vil regjeringa føre ein meir restriktiv rovdyrpolitikk. Regjeringa har òg lagt fram ein ny jordvernstrategi med forsterka mål knytt til omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Regjeringa vil i tillegg leggje til rette for industriell vidareforedling av skog ved å utvikle ressursgrunnlaget og forbetre infrastrukturen i skogbruket, fremje ei berekraftig skogforvalting og kombinere auka skogbruksaktivitet med styrkte miljøomsyn.

Regjeringa arbeider med fleire tiltak som skal medverke til å skape ei konkurransedyktig, heilårleg reiselivsnæring som er meir berekraftig og lønsam enn tidlegare, og som skaper aktivitet i heile landet.

Regjeringa vil vurdere om det er føremålsteneleg å etablere eit statleg kontaktpunkt for store industrietableringar i Nord-Noreg. Regjeringa vil òg vurdere korleis ein kan utvikle ambisjonane om forsvarsindustriklyngje i nord, med private, offentlege og militære satsingar som ein del av dette. Regjeringa vil vurdere korleis ein kan leggje betre til rette for innkjøp frå lokale leverandørar. Regjeringa vil vurdere styrking av FoU-miljø som er særskilt viktige for næringsutvikling, mellom anna i Aust-Finnmark. Det skal òg gjennomførast ei felles satsing på landbruket i Nord-Noreg.

Kapittel 6: Vi vil styrkje desentraliserte og fleksible utdanningstilbod og sikre tilgang på relevant utdanning og arbeidskraft

Arbeidskraft med rett kompetanse er ein føresetnad for utvikling og verdiskaping i alle lokalsamfunn. Eit desentralisert og fleksibelt utdanningstilbod er viktig for å halde oppe busetnaden i distrikta. Tilpassa utdanning der folk bur, tilgang på læreplassar, betre kopling mellom tilbod og etterspurnad av kompetanse, og eit inkluderande arbeidsliv, er også viktig for å utvikle velfungerande arbeidsmarknader.

Regjeringa vil leggje til rette for fleksibel utdanning i heile landet, slik at utdanning og opplæring skal vere tilgjengeleg for alle. Regjeringa meiner det er viktig med ein større heilskap i kompetanse- og utdanningspolitikken. Målet er eit utdanningssystem som er endå betre tilpassa etterspurnaden etter kompetanse, både frå arbeidslivet og frå dei som søkjer utdanning. Regjeringa vil gjennom dimensjoneringa av utdanningssystemet prioritere kompetanse som er naudsynt for eit høgproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, for å kunne tilby gode velferdstenester i heile landet og for å gjennomføre det grøne skiftet. Regjeringa vil fylgje opp helsefagutdanninga og vurdere tilrådingane frå Helsepersonellkommisjonen i arbeidet med stortingsmeldinga om profesjonsutdanningane, som blir lagd fram våren 2024.

Regjeringa endrar og forenklar finansieringssystemet for universiteta og høgskulane, slik at dei betre kan gjennomføre det breie samfunnsoppdraget og dei samla prioriteringane frå regjeringa, og for effektivt å leggje til rette for høg kvalitet i sektoren.

Regjeringa vil møte lærarmangelen med ei brei satsing på å rekruttere, utdanne og halde på kvalifiserte lærarar. Regjeringa la våren 2023 fram ei stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. For 2023 har regjeringa gjeve lovnad om tilskot til Sametinget på 6,6 mill. kroner for å styrkje kompetansen i samiske barnehagetilbod, og auka tilskotet til opplæring i samisk språk i grunnopplæringa med 17,5 mill. kroner.

Regjeringa har løyvd om lag 460 mill. kroner til arbeidet med kvalifisering og formidling til læreplass. Gjennom samfunnskontrakt for fleire læreplassar vert det utvikla eit systematisk samarbeid mellom partane i arbeidslivet, fylkeskommunane og nasjonale styresmakter med mål om å rekruttere fleire læreverksemder og styrkje det lokale arbeidet for læreplassar.

Regjeringa vil auke satsinga på å få fleire i arbeid. For å motverke at ungdom og unge vaksne fell utanfor skule og arbeidsliv, vil regjeringa leggje til rette for betre samordning av helsetenester, arbeidsretta tenester og utdanningssystemet. Regjeringa vil også sørgje for eit meir fleksibelt utdanningssystem for vaksne som treng vidaregåande opplæring, noko som vil gjere det mogleg for fleire Nav-brukarar å kvalifisere seg.

Regjeringa vil vidareføre måla og den geografiske avgrensinga for tiltakssona for Finnmark og Nord-Troms og prioritere tiltak retta mot barnefamiliar og unge vaksne. Regjeringa har innført gratis barnehage i sona, og i 2023 er ordninga med gjeldslette av utdanningslån i tiltakssona styrkt. Dette skal medverke til auka rekruttering og tilflytting av unge vaksne og barnefamiliar.

Regjeringa vil vurdere korleis ein betre kan dimensjonere og leggje til rette for utdannings- og kompetansetilbod innanfor yrkesgrupper der etterspurnaden etter kompetent arbeidskraft er særleg kritisk, mellom anna i Aust-Finnmark. Regjeringa vil vurdere tiltak for å auke talet på praksisplassar for helse- og sosialfagstudentar i distriktskommunar og tiltak for å auke rekrutteringa til lærarutdanningane, særleg i nord. Regjeringa vil vurdere om det er behov for særskilde tiltak for at fleire elevar skal fullføre vidaregåande skule, og om det er tilstrekkeleg fleksibilitet i regelverket for vidaregåande opplæring til å sikre ulike regionale behov, til dømes i område der det er få ungdomar og store avstandar.

Kapittel 7: Vi vil ha ein nærverande stat

Ein forsterka statleg lokaliseringspolitikk er ein del av innsatsen til regjeringa for ei meir balansert utvikling i landet. Regjeringa meiner at statlege arbeidsplassar bør vere spreidde geografisk og kome heile landet til gode. Regjeringa vil derfor styrkje innsatsen for lokalisering av statlege arbeidsplassar utanfor dei største byane og lokalisere meir av staten til distriktskommunar der arbeidsplassane kan styrkje lokale fagmiljø. Regjeringa ynskjer derfor at nye og omlokaliserte statlege verksemder i hovudsak blir lokaliserte utanfor Oslo, sentrale kommunar i Oslo-området eller andre av dei største byane. Regjeringa har revidert og styrkt retningslinjene for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon.

Regjeringa vil leggje betre til rette for desentralisert arbeid i statlege verksemder. Det kan styrkje lokale kompetansemiljø og auke tilgangen på kompetansearbeidsplassar i distrikta. Regjeringa har som ambisjon å auke bruk av stillingar i staten som vert lyste ut med høve til desentralisert arbeid. Målet er å styrkje lokale fagmiljø for å gje distriktspolitisk vinst. Det vil seie at statlege arbeidsplassar som i dag er lokaliserte i dei største byane eller dei mest sentrale områda av landet, i større grad kan gjerast tilgjengelege for arbeidstakarar i distriktskommunar ulike stader i landet.

1.7 Dieđáhus oanehaččat

Guovlopolitihkka ferte nannejuvvot ja ođasmahttojuvvot. Ráđđehus áigu čađahit dakkár politihka nannosat searvevuođa, ahtanuššama ja ovdáneami ovddas miehtá riikka mas gávpot ja boaittobealli vázzet giehtalagaid. Mii áigut álggahit ođđa doaibmabijuid mat vuolggahit movtta ja jáhku boahtteáigái miehtá Norgga.

Ráđđehussii leat boahtán árvalusat miehtá riikka dasa mo boahttevaš guovlopolitihkka berre leat. Gielda- ja guovlodepartemeanta lea earret eará čađahan 14 árvalusčoahkkima dáid báikkiin: Girkonjárggas, Kárášjogas, Álttás, Divrráin ja Sandnessjøen, Steinkjer, Valldal, Sogndal, Kvitsøy, Iveland, Flesberg, Bjørkelangen, Vestre Slidre ja Folldal nammasaš báikkiin. Dasa lassin leat dollojuvvon njeallje digitála árvalusčoahkkima dáid fáttáiguin: ásodatpolitihkka, innovašuvdna ja digitaliseren doaresbealgielddain, ealáhuspolitihkka ja gelbbolašvuohta ja rekrutteren. Departemeanta lea maid ožžon ollu čálalaš árvalusaid, ja guovlodieđáhus lea leamaš fáddán ollu mátkkiid, lágidemiid ja čoahkkimiid oktavuođas maidda Gielda- ja guovlodepartemeanta lea oassálastán maŋimus beannot jagi.

Árvalusat leat addán mávssolaš áddejumi ja oahppama. Dávjá leat seamma fáttát, erenoamážit alvvaleappo ja guovloguoski ásodatpolitihka, eanet differensierejuvvon areálapolitihka oktavuođas, govdabátti háhkanvejolašvuođa oktavuođas buohkaide, eanet lávdaduvvon oahpu oktavuođas, doaibmabijuid oktavuođas oažžut eanebuid bargui, báhtareddjiid johtileappot ásaiduhttima oktavuođas, lagasvuođa oktavuođas almmolaš bálvalusaide ja stáhtalaš bargosajiide, oadjebas ja buoret geainnuid oktavuođas, eanet ja hálbbit elfámu háhkanvejolašvuođa oktavuođas, ja dakkár ealáhuspolitihka oktavuođas mii lea heivehuvvon boaittobeliid dárbbuide. Ovttaoaivilvuohta lea stuoris das ahte Hurdal-julggaštusa ja guovlodemografiijalávdegotti rávvagat leat hui deaivilat boaittobeliid hástalusaid ektui.

Kapihtal 2: Mii áigut láhčit gielddaide doaibmanvejolašvuođa, vai sii besset plánet buori servodaga ja ovttasbargat buriid čovdosiiguin

Eanet máŋggadáfot servodathástalusat gáibidit ođđa čovdosiid. Ovttasbargu gaskal gieldda ja ássiid, gaskal gieldda ja ealáhuseallima, gaskal gielddaorganisašuvnnaid ja gaskal gielddaid ja eará doaimmaheddjiid lea dehálaš go galgá dustet dáid hástalusaid. Ráđđehus áigu geahččaladdamiid ja šiehtadusaid bokte rahpat vejolašvuođaid dasa ahte gielddat buorebut sáhttet bargat ollislaččat rastá bargamušsurggiid. Buorre ráđđeaddin ja bagadus fylkkagieldda ja stáhtahálddašeaddji bealis sáhttá leat mielde nannemin gielddaid návccaid ja gelbbolašvuođa servodatovddideamis.

Ráđđehus lea bargamin areálapolitihka ođđa njuolggadusaiguin, mas galgá leat čielgasat earuheapmi iešguđet surggiid gaskkas. Areálapolitihkka ferte heivehuvvot báikkálaš diliide ja láhčit diliid ođđa ahtanuššamii ja nannosat ovddideapmái guovlluin gos olmmošlohku ovdána heajut dahje njiedjá.

Ráđđehus áigu geahččaladdat ođđa váikkuhangaskaomiid guovlopolitihkas ja lea bovden guovlogielddaid ohcat ásahit giliidovdánanšiehtadusaid stáhtain nannen dihtii gielddaid ovdáneami. Šiehtadusaid mihttu lea nannet almmolaš doaibmabijuid oktiiheiveheami rastá surggiid ja hálddašandásiid, vai áŋgiruššan lea deaivilat válljejuvvon guovlluin.

Buresdoaibmi ásodatmárkan lea eaktun ealáhus- ja servodatovdáneapmái buot gielddain. Ráđđehus áigu nannet Viessobáŋkku guovlluide guoskevaš barggu. Ráđđehus mearridii jagi 2022 lasseproposišuvnnas ahte gitta 1 miljárdda ruvnnu sáhttá vuoruhuvvot láigohanásodatloanaide ja ásodatkvalitehtii guovdduštandási 5 ja 6 guovlogielddain. Seammás lasihuvvui Viessobáŋkku lonenrámma 21 miljárdda ruvdnun. Jagi 2023 rájes lea ráđđehus ásahan ortnega doarjagiiguin ásodatdoaibmabijuide guovlogielddain. Barggu bokte ođđa nationála plánanjuolggadusaiguin áigu ráđđehus rahpat vejolašvuođa láhčit diliid ođđa ásodagaide guovlluin gos ássan lea biđgosis. Ráđđehus áigu 2024 giđa geiget stuorradiggedieđáhusa ollislaš ásodatpolitihka birra, mii earret eará áigu árvvoštallat galgá go stuorát oassi Viessobáŋkku loanain geavahuvvot ásodatásahemiide boaittobealgielddain, erenoamážit guovdduštandásis 6.

Ráđđehus áigu árvvoštallat sierra doaibmabijuid nannen dihtii plánen- ja ovddidannávccaid ja plánengelbbolašvuođa guovlluin gos identifiserejuvvojit hástalusat. Ráđđehus áigu láhčit diliid dasa ahte dábálaš oahppu ja eanet bargohárjehallamii guoski ja dávgasis lasse- ja joatkkaoahppu sáhttá dustet hástalusaid, ja vejolaččat geahččaladdat ođđa čovdosiid.

Kapihtal 3: Mii áigut láhčit diliid oadjebas báikkálaš servodagaide ja buriid bálvalusaide olbmuid lahkosis

Jus olbmot galggašedje ássat ja fárret doaresbeliide, de doppe fertejit leat dakkár dehálaš bálvalusat go mánáidgárdi, skuvla ja dearvvašvuođafálaldat lahkosis. Buriid bálvalusaid ovddideapmi eaktuda dakkár čovdosiid mat leat heivehuvvon báikkálaš diliide. Ollu gielddat fertejit maid ovttasbargat eará gielddaiguin čoavdin dihtii láhkageatnegahttojuvvon bargamušaideaset ja fállan dihtii bálvalusaid ássiide. Lokten dihtii návccaid ja gelbbolašvuođa bargamuščoavdimii, maiddái surggiidgaskasaš perspektiivvas, áigu ráđđehus árvvoštallat nannejuvvon doaibmabijuid mat movttiidahttet eanet ovttasbargui gielddaid gaskkas.

Gielddain lea ovddasvástádus ollu dain deháleamos čálgobargamušain, ja gielddaid iešstivrejupmi dahká báikkálaš heivehemiid vejolažžan. Sisaboahtovuogádat lea dehálaš go galgá váikkuhit dasa ahte gielddat ja fylkkagielddat galget sáhttit addit dásseárvosaš bálvalusfálaldaga ássiide.

Ráđđehusa áigumuš lea maid ásahit friijagieldaortnega dálá geahččaladdanláhkavuođus, mas gielddat ja fylkkagielddat sáhttet ohcat luvvema lágain ja njuolggadusain dihto guovlluin.

Digitála bálvalusat, luohttámušođastus ja ovttasbargu sáhttet leat mielde sihkkarastimin buriid bálvalusaid dakkár guovlluin gos lea vuorjjes ássan. Ráđđehus áigu nannet dearvvašvuođa- ja fuolahussuorggi, ásahit lahkabálvalusguovddážiid, ovddidit ovttasbarggu heahtebálvalusaid gaskkas ja nannet politiija báikkálaš lagasvuođa.

Sihkkarastin dihtii ollislaš ja oktilis fálaldagaid ja bálvalusaid doppe gos olbmot ásset fertejit gielddat ja buohcceviesut doaibma bures ovttas. Ráđđehus áigu árvvoštallat mo ruhtadanortnegat buorebut sáhttet doarjut buori ovttasdoaibmama dearvvašvuođalágádusa iešguđet osiid gaskkas. Fástadoavtterbálvalusa ovddideapmi ja nannen lea dehálaš go galgá sihkkarastit nana almmolaš dearvvašvuođabálvalusa. Danne evttoha ráđđehus nannet dábálašdoavtterortnega 920 milj. ruvnnuin jagi 2023 (birrajagi beaktu). Psyhkalaš dearvvašvuohta lea maid dehálaš áŋgiruššansuorgi, ja ráđđehus áigu ovdanbuktit buoridanplána psyhkalaš dearvvašvuođa várás jagi 2023 vuhtiiválddidettiin mánáid ja nuoraid erenoamážit. Ráđđehus áigu geiget stuorradiggedieđáhusa dakkár heahtemedisiinnalaš bálvalusaid birra mii fátmmasta doavtterfávtta, ambulánsabálvalusa dávistanáiggi ja ambulánsabálvalusa sisdoalu fágalaš standárdda. Ráđđehus lea geigen Fellesskap og meistring – Bu trygt heime nammasaš stuorradiggedieđáhusa searvevuođa ja hálddašeami birra ja dan birra ahte orrut oadjebasat ruovttus. Mihttun lea ahte vuorrasat galget beassat orrut iežaset ásodagas nu guhká go vejolaš jus sii nagodit ja háliidit dan dahkat.

Ráđđehus áigu olbmuide miehtá riikka addit oadjebasvuođa, earret eará buoret ovttasbarggu bokte gaskal iešguđet heahtebálvalusaid ja eará gearggusvuođaorganisašuvnnaid. Politiija galgá leat eanet olámuttus olbmuide. Politiijabálvalusat galget nannejuvvot, earret eará dakkár báikkálaččat heivehuvvon doaibmabijuid bokte mat hábmejuvvojit ovttasbarggus gaskal gielddaid ja politiijaguovlluid. Politiija ásahii jagi 2023 ovcci ođđa bálvalusbáikki sihkkarastin dihtii ahte politiija lea olámuttus báikkálaččat. Ođđa bálvalusbáikkit váikkuhit earret eará dasa ahte politiija sáhttá doaimmahit eastadanbarggu ja leat eanet oidnosis ollu guovlogielddaid ássiide. Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeanta lea bargamin báikkálašpolitiijaplánain mii galgá geigejuvvot jagi 2023 mielde.

Ráđđehus áigu bovdet gielddaid geahččaladdanovttasbargui lagasbálvalusmodeallain mas stáhtalaš ja gielddalaš bálvalusat leat čohkkejuvvon ovtta sadjái, vai ássiin lea dakkár báiki gos besset deaivat almmolaš etáhtaid ovddasteddjiid. Ráđđehus oaivvilda ahte lea hui dehálaš nannet suodjalusa lagasvuođa Davvi-Norggas, ja lea jo čađahan doaibmabijuid mat nannejit Suodjalusa lagasvuođa eanet doaimmaid bokte ja buoret veajuid bokte čađahit doaimmaid oktilaččat davvin.

Kapihtal 4: Mii áigut láhčit diliid oadjebas ja luohtehahtti fievrrádussii ja buori digitála geađgejuolgái

Dakkár infrastruktuvra go geainnut, ruovdemáđii, hápmanat, fearjjat, govdabáddi ja mobiilafierpmádat čatná Norgga oktii ja lea eaktun ássamii ja bargosajiide miehtá riikka. Buoret johtolatvejolašvuođat ja oadjebasvuohta galget váikkuhit dasa ahte olbmot ja gálvvut ollejit johtilit ja oadjebasat dohko gosa dat galget. Ráđđehus áigu geavahit resurssaid dasa ahte buorebut fuolahit ja geavahit dan infrastruktuvrra ja fievrrádusfálaldaga mii mis lea, dan sajis go čađahit ođđa, stuorra huksenprošeavttaid. Fylkkagielddat ožžot jagi 2023 eanet go 3 miljárdda ruvnnu rámmadoarjagis fylkkageainnuide. Maiddái lea juolluduvvon oktiibuot 847 milj. ruvnnu dihto doarjjan fylkkageainnuide. Ráđđehus áigu hábmet ollislaš ja geatnegahtti plána uhcidan dihtii fylkkageainnuid bajásdoallama maŋŋonemiid ja váldit álgaga das ahte ovttas fylkkagielddaiguin hábmet nationála čađahanplána sihkkarastin dihtii buot daid riikageainnuid ja fylkkageainnuid njirrama ja riđuid vuostá main lea alla dahje gaskamearálaš uđasfáktor.

Ráđđehus lea fuolahan nuvttá fearjjaid smávva sulloservodagaide, oppalaččat hálbbit fearjabileahtaid ja beallidan bajimus bileahttahattiid regionála FOT-ruvttuin Vestlándda ja Davvi-Norgga rittuin jagi 2024 rájes. Ráđđehus lea lasihan el-biillaid gealdininfrastruktuvrra huksema leavttu nu ahte miehtá riikka leat gealdinvejolašvuođat, maiddái daid guovlluin gos eai ása nu ollu olbmot. Ráđđehus háliida oadjebas buohcci- ja skuvlafievrrádusa ja buori táksefálaldaga doaresbeliin, ja áigu bissehit ásahalakeahtes tákseealáhusa.

Ráđđehus áigu sihkkarastit ahte buot bearatgottiide ja doaimmaide miehtá Norgga lea allaleaktogovdabáddi olámuttus ovdal jagi 2025 loahpageahčen. Ráđđehus háliida ahte govdabádde- ja mobiilageavahanvejolašvuohta miehtá riikka buoriduvvo sakka, ja lea juohkán 362 milj. ruvnnu govdabáddehuksemii. Buot fylkkat ožžo eanet juolludemiid, muhto dat fylkkat main leat ollu guovlogielddat ja uhccán olbmot stuorra areálain vuoruhuvvojedje eanet go ovdal. Viđát buolvva mobiilafierpmádat (5G) huksejuvvo johtilit. Geavahanvejolašvuohta lea lassánan 23 proseanttas 81 prosentii veahkadagas. Ráđđehus addá doarjaga eanet digitála oadjebasvuhtii ja gearggusvuhtii doaresbeliin, ja lea čuovvulan lagabui 70 milj. ruvdnosaš doaibmabijuiguin Finnmárkkus ja čađahan 50 milj. ruvdnosaš doaibmabijuid Romssa fylkkas. Jagi 2023 áigu ráđđehus geavahit 25 milj. ruvnnu Nordlándda digitála infrastruktuvrra nannemii.

Ráđđehus áigu joatkit konseaptaválljenčielggadeami (KVU) mii geahčada Davvi-Norgga fievrrádusvuogádaga boahttevaš ovdáneami. Áigumuššan lea válmmastit čielggadusa 2023 geasi. Ráđđehus lea maid bivdán Ruovdemáđiidirektoráhta čađahit KVU Davvi-Norgga-geinnodaga várás. Direktoráhta galgá árvvoštallat iešguđet čovdosiid Fuossko-Áhkánjárgga-Romssa gaskka várás, oktan oalgegeinnodagain Hársttágii. Čielggadus galgá gehččojuvvot Nordlándda geinnodaga ja Ufuohtá geinnodaga oktavuođas.

Kapihtal 5: Mii áigut doarjut ealáhusovddideami ja ruoná molsuma boaittobeliin

Ráđđehus áigu fievrridit árjjalaš ealáhusa mii movttiidahttá ruoná molsumii ja láhčá diliid dasa ahte smávva ja gaska sturrosaš doaimmat servet ovdáneapmái. Hurdál-julggaštusas dadjá ráđđehus čielgasit ahte báikkálaš servodagat ja searvevuohta berre oažžut vuoiggalaš oasi árvoháhkamis go ávkkástallojuvvo searvevuođa luondduriggodagaiguin. Ráđđehus dieđihii jagi 2023 stáhtabušeahtas vuođđoreantovearu ásaheami mearradollui ja bieggafápmui nannámis. Evttohusa guovddážis lea ahte daid báikkálaš servodagaide mat bidjet luondduriggodagaid háldogeavaheapmái, galgá sihkkarastojuvvot oassi vuođđoreanttus. Ráđđehus áigu láhčit diliid ođasmuvvi fápmui ja neahttakapasitehtii ođđa fápmobuvttadeami ásaheami, energiijabeavttálmahttima ja neahta ovddideami bokte. Buorit demokráhtalaš proseassat leat dehálaččat dákkár áššiid meannudeami oktavuođas. Ráđđehus lea implementeremin bieggafápmorusttegiid plánema ja huksema plána- ja huksenláhkii. Dat attášii gielddaide stuorát formála areálageavahanstivrejumi bieggafápmoáššiin.

Hurdal-julggštusa áigumušaid čuovvuleapmin lea ráđđehus ovddidišgoahtán regiovdnaahtanuššanšiehtadusaid ja háliida vuos dan geahččaladdat Rogalánddas ja Nordlánddas. Mihttun lea dan ovddidit reaidun eanet ulbmillaš ja oktiiordnejuvvon almmolaš áŋgiruššamii iešguđet osiin riikkas ja ásahit šiehtadusortnega maid sáhttá geavahit buot fylkkain.

Ráđđehus áigu váikkuhit doarvái ja oadjebas bibmui mii buvttaduvvo Norgga luondduriggodagain. Dasa gullet buhtes ja rikkes mearat, guoddevaš ávkkástallan ja buvttadeapmi ja guoddevaš fuođargáldut. Ráđđehus áigu vuoruhit barggu buoret dienasvejolašvuođaiguin eanadoalus. Doarjun dihtii eanadoalu ja boazodoalu áigu ráđđehus čađahit eanet restriktiiva boraspirepolitihka. Ráđđehus lea maid hábmen ođđa eanagáhttenstrategiija nannejuvvon mihtuiguin gilvojuvvon ja gilvvehahtti eatnamiid geavaheamis eará áigumušaide. Ráđđehus áigu dasa lassin láhčit diliid vuvddiid industriijalaš viidásat ráhkadeapmái dainna lágiin ahte ovddidit vuovdedoalu resursavuođu ja buoridit infrastruktuvrra, ovddidit guoddevaš vuovdehálddašeami ja ovttastahttit vuovdedoallodoaimmaid nannejuvvon birasberoštusaiguin.

Ráđđehus lea bargamin ollu doaibmabijuiguin mat galget leat mielde ásaheamen gilvovuoimmálaš, birrajagi mátkeealáhusa mii lea eanet guoddevaš ja gánnáhahtti go ovdal, ja mii vuolggaha doaimmaid miehtá riikka.

Ráđđehus áigu árvvoštallat lea go ulbmillaš ásahit sierra stáhtalaš gulahallandoaimma stuorra industriijaásahanprošeavttaid várás Davvi-Norggas. Ráđđehus áigu maiddái árvvoštallat mo sáhttá ovddidit áigumušaid ásahit suodjalusindustriijačoahki davvin, mas leat priváhta, almmolaš ja militeara áŋgiruššamat oassin. Ráđđehus áigu árvvoštallat mo sáhttá buorebut láhčit diliid oastimii báikkálaš lágideddjiin. Ráđđehus áigu árvvoštallat DjO-birrasa nannema, mii lea erenoamáš dehálaš ealáhusovddideapmái, earret eará Nuorta-Finnmárkkus. Vejolaš lea maiddái čađahit oktasaš áŋgiruššama eanadoaluin Davvi-Norggas.

Kapihtal 6: Mii áigut nannet lávdaduvvon ja dávggas oahppofálaldagaid ja sihkkarastit dakkár guoskevaš oahpu ja bargofámu mii lea olámuttus

Bargofápmu rivttes gelbbolašvuođain lea eaktun ovddideapmái ja árvoháhkamii buot báikkálaš servodagain. Lávdaduvvon ja dávgasis oahppofálaldat lea dehálaš ássama bisuheapmái boaittobeliin. Heivehuvvon oahppu doppe gos olbmot ásset, olámuddu oahpposajiide, buoret čatnaseapmi gaskal fálaldagaid ja jearahuvvon gelbbolašvuođa, ja fátmmasteaddji bargoeallin, leat maid dehálaččat go galgá ásahit buresdoaibmi bargomárkaniid.

Ráđđehus áigu láhčit diliid dávgasis ohppui miehtá riikka, vai oahppu ja oahpahus sáhttá leat buohkaid olámuttus. Ráđđehusa mielas lea stuorát ollislašvuohta gealbo- ja oahppopolitihkas dehálaš. Mihttun lea dakkár oahppovuogádat mii lea ain buorebut heivehuvvon gelbbolašvuođa jerrui, sihke bargoeallimis ja sis geat ohcet oahpu. Ráđđehus áigu oahppovuogádaga mihttodallama bokte vuoruhit gelbbolašvuođa maid allaproduktiivvalaš ja gilvovuoimmálaš ealáhuseallin dárbbaša, vai sáhttá fállat buriid čálgobálvalusaid miehtá riikka ja čađahit ruoná molsuma. Ráđđehus áigu čuovvulit dearvvašvuođafágaoahpu ja árvvoštallat Dearvvašvuođabargiidkommišuvnna rávvagiid barggus stuorradiggedieđáhusain profešuvdnaoahpuid birra, mii galgá geigejuvvon 2024 giđa.

Ráđđehus rievdada ja álkidahttá universitehtaid ja allaskuvllaid ruhtadanvuogádaga, vai sii buorebut sáhttet čađahit ráđđehusa govda servodatbargamuša ja vuoruhemiid oktiibuot, ja vai sii beaktilit sáhttet láhčit diliid alla kvalitehtii suorggis.

Ráđđehus áigu dustet oahpaheaddjiváilli govda áŋgiruššamiin dainna lágiin ahte rekrutteret, oahpahit ja doalihit kvalifiserejuvvon oahpaheddjiid. Ráđđehus geigii 2023 giđđa stuorradiggedieđáhusa sámi giela, kultuvrra ja servodateallima birra. Jagi 2023 várás lea ráđđehus lohpidan Sámediggái 6,6 miljon ruvdnosaš doarjaga sámi mánáidgárdefálaldaga gelbbolašvuođa nannemii, ja lasihit doarjaga vuođđooahpahusa sámegieloahpahussii 17,5 miljon ruvnnuin.

Ráđđehus lea juolludan sullii 460 miljon ruvnnu oahpposajiid kvalifiseremii ja gaskkusteapmái. Servodatšiehtadusa bokte eanet oahpposajiid várás ásahuvvo vuogádatlaš ovttasbargu gaskal bargoeallima áššebeliid, fylkkagielddaid ja nationála stivrenválddiid dainna ulbmiliin ahte rekrutteret eanet oahppodoaimmaid ja nannet báikkálaš barggu oahpposajiide.

Ráđđehus áigu eanet áŋgiruššat dainna ahte oažžut eanebuid bargui. Eastadan dihtii nuoraid ja nuorra rávesolbmuid gártamis skuvlla ja bargoeallima olggobeallái, áigu ráđđehus láhčit diliid dearvvašvuođabálvalusaid, bargui guoskevaš bálvalusaid ja oahppovuogádaga buoret ovttastahttima. Ráđđehus áigu maiddái fuolahit eanet dávgasis oahppovuogádaga rávesolbmuid várás geat dárbbašit joatkkaoahpu, mii dagahivččii ahte eanet NAV-geavaheaddjit sáhtášedje kvalifiseret iežaset.

Ráđđehus áigu fievrridit viidáseappot Finnmárkku ja Davvi-Norgga doaibmabidjoavádaga mihtuid ja geográfalaš ráddjema ja vuoruhit doaibmabijuid mánnábearrašiid ja rávesolbmuid várás. Ráđđehus lea ásahan avádahkii mánáidgárddi mii lea nuvttá, ja jagi 2023 lea oahppoloana vealgesihkkunortnet doaibmabidjoavádagas nannejuvvon. Dat galgá leat mielde loktemin nuorra rávesolbmuid ja mánnábearrašiid rekrutterema ja fárrema guvlui.

Ráđđehus áigu árvvoštallat mo buorebut sáhttá mihttodallat oahppo- ja gealbofálaldagaid daid fidnojoavkkuin main gelbbolaš bargofámu jearru lea heahtedilis, ja láhčit diliid dasa, earret eará Nuorta-Finnmárkkus. Ráđđehus áigu árvvoštallat doaibmabijuid mat eanedit dearvvašvuođa- ja sosiálafágastudeanttaid hárjehallansajiid logu guovllugielddain ja doaibmabijuid mat eanedit rekrutterema oahpaheaddjioahpuide, erenoamážit davvin. Ráđđehus áigu árvvoštallat lea go dárbu erenoamáš doaibmabijuide nu ahte eanet oahppit sáhttet čađahit joatkkaskuvlla, ja leat go joatkkaoahpahusa njuolggadusat doarvái dávgasat iešguđet regionála dárbbuid sihkkarastimii, ovdamearkka dihtii daid guovlluin gos leat uhccán nuorat ja guhkes gaskkat.

Kapihtal 7: Mii háliidit stáhta mii lea lahkosis

Nannejuvvo stáhtalaš báikádanpolitihkka gullá ráđđehusa áŋgiruššamii dássideappo ovddidemiin riikkas. Ráđđehus oaivvilda ahte stáhtalaš bargosajit berrejit leat lávdaduvvon geográfalaččat ja boahtit buorrin olles riikii. Danne áigu ráđđehus nannet áŋgiruššama stáhtalaš bargosajiid ásahemiin eará sajiide go stuorámus gávpogiidda ja báikádit stuorát oasi stáhtas guovllusuohkaniidda gos bargosajit sáhttet nannet báikkálaš fágabirrasiid. Danne háliida ráđđehus ahte ođđa ja ođđasisbáikáduvvon stáhtalaš doaimmat báikáduvvojit eará sajiide go Osloi dahje eará stuorát gávpogiidda. Ráđđehus lea ođasmahttán ja nannen njuolggadusaid stáhtalaš bargosajiid ja bálvalusbuvttadeami báikádeami várás.

Ráđđehus áigu láhčit diliid buorebut lávdaduvvon bargui stáhtalaš doaimmain. Dat sáhtášii nannet báikkálaš gealbobirrasiid ja eanedit gealbobargosajiid gaevaheami boaittobeliin. Ráđđehusa áigumuš lea eanedit daid virggiid geavahi stáhtas mat almmuhuvvojit vejolašvuođain čađahit lávdaduvvon barggu. Ulbmilin lea nannet báikkálaš fágabirrasiid addin dihtii guovlopolitihkalaš vuoittu. Dat mearkkaša ahte stáhtalaš bargosajiid mat dál leat ásahuvvon stuorámus gávpogiidda dahje riikka eanemus guovddáš guovlluide, buorebut sáhtášii dahkat olámuddui guovlogielddaid bargiide iešguđet sajiin riikkas.

Nannejuvvon áŋgiruššan Davvi-Norggas

Ássan ja doaimmat Davvi-Norggas leat buolvvaid čađa vuolggahan bargosajiid ásaheami ja árvoháhkama ja addán Norgii sorjjasmeahttunvuođa stuorra guovlluide nannámis ja mearas. Dáppe leat máŧohis luondduriggodagat mat leat hui árvvolaččat ja dehálaččat barggolašvuhtii ja árvoháhkamii ja ruoná molsašuddama čađaheapmái. Norgii lea áibbas dehálaš ahte davvin ásset olbmot. Dál lea áigi čađahit ođđa, nannejuvvon áŋgiruššama riikaoasis. Dáppe leat stuorra demografiijahástalusat, ja davi rádjaguovlluin mii dárbbašit ássama ja doaimmaid eanet go goassege ovdal. Mii fertet váikkuhit ovdáneapmái sámi guovlluin, ja dainna lágiin doarjut sámi giela, kultuvrra ja servodateallima. Go Ruošša fallehii Ukraina, de dat eaktuda ahte mis lea dakkár suodjaluspolitihkka mii lea mielde bisuheamen ja nannemin ássama ja dakkár stáhta mii lea riikaoasi lahkosis, erenoamážit rádjalagas guovlluin. Das lea stuorra nationála mearkkašupmi.

Nuorta-Finnmárkku ealáhuseallimii ja ássiide čuohcá Ruošša falleheapmi Ukrainas ja dat ráŋggáštusat mat das čuvvot, erenoamáš garrasit. Ráđđehusbellodagat ja GB leat ovttaoaivilis doarjut doaimmaid ja ovddideami Nuorta-Finnmárkkus 105 milj. ruvnnuin jagi 2023. Doaibmapáhkka lea hábmejuvvon gulahallamis gielddaiguin, ealáhuseallimiin ja bargoeallima áššebeliiguin. Das leat máŋga doaibmabiju mat galget váikkuhit ealáhuseallima nannemii, ođđa bargosajiid bisuheapmái ja ovddideapmái, ja infrastruktuvrra nannemii. Ráđđehus áigu joatkit barggu doaibmabijuiguin guhkesáiggi ovddideami ja nuppástuhttima várás regiovnnas.

Dát dieđáhus čájeha ráđđehusa Guovlo-Norgga politihka háltti. Buot osiin riikkas leat guovlohástalusat. Davvi-Norggas leat ollu lávdaduvvon ássanguovllut main leat uhccán olbmot ja guhkes gaskkat. Danne heive guovlopolitihkka hui bures dán riikaoassái. Muhto hástalusat leat iešguđetláganat go geahččá stuorra jotkkolaš geográfalaš guovllu oktanaga, sihke gávpogiiguin ja doaresbeliiguin. Davvi-Norggas leat gávpogat mat leat stuorrumin ja johtilit ovdáneamen, ja gosa máŋga stuorra investerema leat plánejuvvon. Uhcimus gielddain leat stuorrá hástalusat erenoamážit olmmošlogu njiedjama geažil ja váilevaš gelbbolašvuođa ja bargofámu geažil.

Máŋga váikkuhangaskaoami, eanaš surggiin, váldet vuhtii Davvi-Norgga erenoamáš hástalusaid. Máŋga doaibmabiju leat maid ásahuvvon riikaoasi várás erenoamážit. Ekonomalaččat viidáseamos ortnet lea differensierejuvvon bargoaddidivat, mas lea nollamearri Davvi-Norgga ja Finnmárkku doaibmabidjoavádagas ja vuollegis divat riikaoasis muđui.11 Dan árvu lea meroštallojuvvon sullii 18,3 miljárdda ruvdnun jagi 2023.12 Gielddaid sisaboahtovuogádagas addojuvvui sullii 3 miljárdda ruvdnosaš guovlodoarjja Davvi-Norgga gielddaide ja fylkkagielddaide. Finnmárkku ja Davvi-Romssa doaibmabidjoavádagas leat veháš badjelaš 90 000 ássi, ja avádaga persovdnadiđolaš doaibmabijut dahket sullii 1,6 miljárdda ruvnnu jagi 2023.

Davvi-Norgga guhkes gaskkat ja vuollegis olmmošlohku dagahit ahte ollu sajiin lea hástaleaddjin bisuhit máŋggabealat bálvalusfálaldaga buriin kvalitehtain buot báikkálaš servodagain. Riikaoasis leat stuorra erohusat. Vai šaddá eanet geasuheaddjin ássat uhcit gielddain davvin, lea dehálaš láhčit diliid eanet ovttasbargui nannen dihtii fágabirrasiid, lokten dihtii bálvalusaid ja ássanbirrasiid kvalitehta, movttiidahttit ovttasbargui čoavdin dihtii bargamušaid ja fuolahan dihtii ahte bálvalusat bissot ássiid ja ealáhuseallima lahkosis.

Ollu guovlluin riikaoasis lea gelbbolaš bargofámu jearru stuoris. Dat guoská earret eará dakkár fidnuide mat leat hui dehálaččat buori bálvalusfálaldahkii, gearggusvuhtii ja ássiid oadjebasvuhtii – nu go oahpaheaddjit, buohccedivššárat, doaktárat, psykologat ja politiija. Maiddái petroleumealáhusas váilot olbmot. Fágabargit joatkkadásis ja fágaskuvladásis dárbbašuvvojit infrastruktuvrra ja bálvalusaid bisuheapmái.

Davvi-Norggas leat hui dehálaš resurssat sihke nannámis ja mearas, ja danne lea riikaoasis buorre vuolggasadji váikkuheamis ruoná molsumii. Ruoná molsun lokte jearu dakkár buhtes energiijii ja álgoávdnasiidda mat leat oassin nuoskkitkeahtes energiijavuogádaga ja servodaga árvogollosis. Seammás orrot leamen Norggamearas ja Barentsmearas stuorra oljo- ja gássaresurssat maid eai leat vel gávdnan. Norgga nannánjuolgi galgá doaibmat dássidis ja guhkesáigásaš oljo- ja gássalágideaddjin Eurohpái hui gáibideaddji áiggis. Ollu fitnodagat barget stuorra industriijaáŋgiruššamiin davvin.

Regionála ovttasbargu Árktisis

Davvi-Norga gullá Árktisii. Dakkár guovllus gos leat guhkes gaskkat, uhccán olbmot ja mas lea alla strategalaš árvu, lea riikkaidgaskasaš rájáidrasttideaddji ovttasbargu hui dehálaš ovdáneapmái. Fylkkagielddat leat ollu logijagiid ovddidan politihkalaš gulahallama ja konkrehta ovttasbarggu Suoma, Ruoŧa ja Ruošša regiovnnaid ránnáiguin. Ollu doaimmaheaddjit davvin leat mielde Barents-regiovnna ja Árktisa govddit, riikkaidgaskasaš ovttasbarggus. Ođđaásahuvvon Arctic Mayors’ Forum man čállingoddi lea Romssas, lea dehálaš lasáhus árktalaš ovttasbargui. Forum bargá diehtojuohkin- ja vásáhuslonohallamiin gaskal Árktisa sátnejođiheddjiid ja mihttun lea háhkat árktalaš perspektiivva riikkaidgaskasaš mearridanforumiidda.

Maŋŋágo Ruošša fallehii Ukraina, de lea eanaš rádjarasttideaddji ovttasbargu Ruoššain bissehuvvon gaskaboddasaččat. Das leat stuorra váikkuhusat erenoamážit Nuorta-Finnmárkui ja dagaha lunddolažžan nannet ovttasbarggu Suomain ja Ruoŧain. Rádjarasttideaddji gulahallama fáddát davvin leat earret eará ruoná molsun, gelbbolašvuođa háhkan ja eanet ovttasdoaibman gaskal báikkálaš ealáhuseallima ja universitehta. Fylkkagielddat barget earret eará Barents regiovdnaráđi, Norgga Barentsčállingotti, Davvikalohtaráđi ja EU Interreg-prográmma bokte davvin. Fylkkagielddat leat maid mielde Olgoriikadepartemeantta barggus Barentsráđiin ja Árktalaš ráđiin. Ráđđehus áigu nannet davviriikkalaš ovttasbarggu gaskal regionála doaimmaheddjiid davvin, erenoamážit gaskal Norgga, Suoma ja Ruoŧa.

Ruošša soahti ja totaliteara ovdáneapmi Ruoššas lea garrasit hedjonahttán Norgga ja Ruošša álbmogis-álbmogii-ovttasbargama vejolašvuođaid. Danne lea sihke dárbu ja riekta rievdadit Barents-ovttasbarggu áigumuša. Norgga Barentsčállingoddi galgá ain doarjut álbmogis-álbmogii-ovttasbarggu Ruoššain dan muddui go lea vejolaš. Čállingotti bargamušat galget – gulahettiin Davvi-Norgga fylkkagielddaiguin, mat eaiggáduššet čállingotti – jorahuvvot eanet rádjagaskasaš ovttasbargun gaskal Norgga, Suoma ja Ruoŧa davviguovlluid doaimmaheddjiid ja álgoálbmotovttasbargun regiovnnas, earret Ruoššain. Rievdadus galgá gehččojuvvot dálá ovttasbarggu oktavuođas eurohpálaš ja davviriikkalaš forumiin. Guovllut mat sáhttet ovddidit buori servodatovdáneami Davvi-Norggas, galget maid árvvoštallojuvvot. Eanet konkretiseren galgá dahkkojuvvot ovttasbarggus guoskevaš fylkkagielddaiguin davvin, Barentsčállingottiin, Olgoriikadepartemeanttain ja eará guoskevaš doaimmaheddjiiguin.

Davviguovlopolitihkka rasttida surggiid, hálddašandásiid ja riikarájáid. Regionála davveguovloforum lea politihkalaš gulahallama arena dakkár áššiin mat leat erenoamáš guoskevaččat ovdáneapmái davvin. Foruma bistevaš lahttun leat Gielda- ja guovlodepartemeantta politihkalaš jođihangoddi, Olgoriikadepartemeanta, Ealáhus- ja guolástusdepartemeanta, Davvi-Norgga fylkkagielddat ja Sámediggi. Forum digaštallá evttohusaid ja doaibmabijuid mat leat guoskevaččat davviguovlluide. Jagi 2023 dat lea hábmemin strategiija foruma bargui. Forum galgá áŋgiruššat dakkár fáddásurggiiguin go dálkkádatrievdamiiguin, ja ruoná molsumiin, geasuhusain ássamii, gelbbolašvuođain, bargofámu háhkamii, fátmmastemiin ja riikkaidgaskasaš ovttasbargguin. Forum galgá maid váikkuhit dasa ahte nuorat ja nuorra rávesolbmot eanet fátmmastuvvojit bargui davviguovlopolitihka ovddidemiin.

Fotnotar

1.

NOU 2020: 15 Det handler om Norge – utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene.

2.

NOU 2020: 12 Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn.

3.

Distriktssenteret (2021) 10 råd frå ungdommens distriktspanel. https://distriktssenteret.no/ungdommens-distriktspanel/

4.

Tønnessen, M. (2022) Innvandreres bo- og flyttemønstre i Norge (rapport 2022:12). NIBR.

5.

Høydahl, E. (2023) Bofaste og flyttere. En kohortanalyse av ungdomskull fra de var 15 til 35 år (Rapport). SSB.

6.

NOU 2020: 15 Det handler om Norge – utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene.

7.

NOU 2020: 15 Det handler om Norge – utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene.

8.

Tiltakssona har, på lik linje med dei andre sonene i ordninga, også ei ekstra arbeidsgjevaravgift på 5 prosent for lønsinntekter over 750 000 kroner.

9.

Prop. 1 S (2022–2023) Statsbudsjettet 2023, vedlegg 1. Kommunal- og distriktsdepartementet.

10.

arcticmayors.com

11.

Doaibmabidjoavádagas lea, seamma láhkai go ortnega eará ge avádagain, 5 proseantasaš lassi bargoaddidivat badjel 750 000 ruvdnosaš bálkádietnasiin.

12.

Prop. 1 S (2022–2023) Stáhtabušeahtta 2023, mielddus 1. Gielda- ja guovlodepartemeanta.

Til forsida