NOU 2024: 2

I samspill med naturen— Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge

Til innholdsfortegnelse

2 Begreper og forkortelser

Ord og begreper

Art: Etter biologiske kriterier bestemte grupper av levende organismer (ref. naturmangfoldloven). Et vanlig kriterium er at to individer er av samme art hvis de sammen kan få avkom som igjen er fertile. Et annet kriterium er knyttet til genetisk likhet.

Bestand: En gruppe individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område til samme tid (ref. naturmangfoldloven)

Biologisk mangfold: Variabiliteten hos levende organismer av alt opphav, herunder bl.a. terrestriske, marine eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske komplekser som de er en del av; dette omfatter mangfold innenfor artene, på artsnivå og på økosystemnivå (ref. konvensjonen om biologisk mangfold)

Dobbel vesentlighet: Begrep som brukes i virksomheters arbeid med bærekraft. Med dobbel vesentlighet skal en vurdere virksomheten slik at en ser både på virksomhetens påvirkning på ytre forhold og på ytre forholds påvirkning på selskapet. Omtales også som dobbel materialitet. (ref. bl.a. TNFD og CSRD)

Finansiell stabilitet: Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust overfor forstyrrelser i økonomien, slik at det er i stand til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte (ref. Norges Bank)

Fysisk klimarisiko: Risiko knyttet til konsekvensene av fysiske endringer som følge av den globale oppvarmingen (ref. Klimarisikoutvalget)

Fysisk naturrisiko: Risiko knyttet til konsekvensene for aktørene og samfunnet av tap og forringelse av natur og naturmangfold i seg selv (ref. kapittel 4)

Høsting: Jakt, fangst, fiske og innsamling av planter eller plantedeler (medregnet bær og frukter) og sopp, i friluftsliv og næring (ref. naturmangfoldloven)

Klimarelatert overgangsrisiko: Overgangsrisiko knyttet til konsekvenser av klimapolitikk og teknologisk utvikling i overgangen til et lavutslippssamfunn (ref. Klimarisikoutvalget)

Klimarisiko: Risiko knyttet til hvordan de fysiske konsekvensene av klimaendringer vil påvirke natur og samfunn, og hva overgangen til et samfunn med netto null utslipp vil innebære (ref. Miljødirektoratet)

Landskap: Det naturmangfoldnivået vi bruker når vi skal beskrive store arealer med få detaljer. Det er de store trekkene i naturen, som vi kan se med det blotte øye, som fjell, daler, skog, innsjøer, isbreer, bebyggelse, industri, landbruksarealer, osv.

Natur: Den naturlige verden med en hovedvekt på dets levende komponenter (ref. Naturpanelet)1

Naturavtalen: Et globalt rammeverk og nye globale mål for naturmangfold som ble vedtatt under partsmøtet til konvensjonen om biologisk mangfold i Montréal i desember 2022

Naturfare: En fellesbetegnelse for naturlige prosesser som skyldes kombinasjonen klima, grunnforhold og topografi, slik som skred, flom og stormflo (ref. Miljødirektoratet)

Naturens bidrag til mennesker: Alle bidrag, bade positive og negative, fra levende natur (det vil si alle organismer, økosystemer og tilhørende økologiske og evolusjonsmessige prosesser) til menneskers livskvalitet (ref. Naturpanelet).2 Tilknyttede begreper som brukes er naturgoder og økosystemtjenester.

Naturmangfold: Biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning (ref. naturmangfoldloven)

Naturrisiko (naturrelatert risiko): Faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold (ref. kapittel 4)

Naturtype: Ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster (ref. naturmangfoldloven)

Overgangsrisiko (naturrelatert overgangsrisiko): Risiko for aktørene og samfunnet som oppstår som følge av endringer i reguleringer og rammebetingelser utløst av politiske beslutninger for å redusere naturtapet, eller som følge av endringer i for eksempel teknologi eller forbrukerpreferanser (ref. kapittel 4)

Påvirkningsfaktor (for påvirkning av natur): Faktorer som påvirker naturmangfoldet gjennom at biologiske og geologiske funksjoner, og økologiske prosesser, forringes (eller forbedres), eventuelt at sammenhenger helt eller delvis brytes (eller styrkes). Inkluderer de fem største direkte påvirkningene på natur, som er arealbruksendring av land- og sjøområder, høsting og overbeskatning, klimaendringer, forurensning, og invaderende fremmede arter. (ref. kapittel 3).

ROS-analyser: Risiko- og sårbarhetsanalyser, gjerne om risikoanalysene i offentlig sektor

Scenario: Scenarioer kan defineres som beskrivelser av en tenkt utvikling eller tilstand i fremtiden. Fremtidsbilde brukes som norsk synonym for scenarioer, og brukes ofte der en bare ser på mulige framtidige tilstander og ikke utviklingen dit.

Systemrisiko (naturrelatert systemrisiko): På aggregert nivå kan naturrisiko få et slikt omfang at det kan føre til systemrisiko, hvor risikoen er knyttet til svikt og sammenbrudd i et helt system, ikke bare svikt i enkelte deler. Dette kan både gjelde realøkonomien, finanssystemet og naturlige systemer. (ref. kapitlene 4 og 7)

Søksmålsrisiko: Omfatter faren for å bli saksøkt eller stilt til ansvar for skader og tap forårsaket av negativ påvirkning på natur, men kan også omfatte andre former for juridisk risiko for eksempel i form av bøter og administrative sanksjoner eller pålegg om endring av eksisterende virksomhet (ref. kapittel 4)

Økosystem: Et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer og det ikke-levende miljø rundt dem, som gjennom et samspill utgjør en funksjonell enhet (ref. konvensjonen om biologisk mangfold). Et samfunn av planter, dyr og mikroorganismer og samspillet med miljøet som omgir dem. Økosystemet fungerer gjennom samspill både oppover og nedover i næringskjeden og med det fysiske og kjemiske miljøet som omgir det. Økosystemer kan variere mye i størrelse og kompleksitet.

Forkortelser

BIS

Den internasjonale d (Bank for International Settlements), en internasjonal organisasjon med 55 av verdens sentralbanker som medlemmer og eiere

BNP

Brutto nasjonalprodukt

CBD

Konvensjonen om biologisk mangfold (Convention on biological diversity)

CSDDD

EUs aktsomhetsdirektiv (Corporate Sustainability Due Diligence Directive)

CSRD

EUs direktiv om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive)

DFØ

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

DSB

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

EBA

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (European Banking Authority)

ECB

Den europeiske sentralbanken (European Central Bank)

ECOLABEL

Felleseuropeisk merkeordning for finansielle produkter rettet mot forbrukere (EU Ecolabel for Retail Financial Products)

EFRAG

Rådgivende organ for de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (European Financial Reporting Advisory Group)

EIOPA

Den europeiske forsikrings- og pensjonstilsynsmyndigheten (European Insurance and Occupational Pensions Authority)

ENCORE

Nettbasert verktøy som kan brukes til å analysere organisasjoners potensielle eksponering for naturrisiko på et overordnet nivå

ESAP

Et felles europeisk rapporteringssystem for selskapsinformasjon (European single access point).

ESG

Environmental, Social and Governance, som på norsk ofte oversettes til miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold.

ESRB

Det europeiske råd for systemrisiko, en del av det europeiske finanstilsynssystemet (European Systemic Risk Board)

ESRS

De europeiske standardene for bærekraftsrapportering, utgitt av EFRAG (European Sustainability Reporting Standards)

FAO

FNs organisasjon for mat og landbruk (Food and Agriculture Organization)

GRI

Global Reporting Initiative

IASP

Valgt alternativ tilbyder av attestasjonstjenester på bærekraftsrapportering etter CRSD (Independent Assurance Service Providers)

IPBES

Det internasjonale naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services)

IPCC

FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change)

IRP

Det internasjonale ressurspanelet (International Resource Panel)

ISSB

International Sustainability Standards Board, som setter standarder for bærekraftsrapportering

KDD

Kommunal- og distriktsdepartementet

KLD

Klima- og miljødepartementet

KOSTRA

Kommune-stat-rapportering

KS

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge

KU

Konsekvensutredning

KVU

Konseptvalgutredning

LEAP

Et rammeverk utviklet av TNFD for vurdering og rapportering knyttet til naturrelatert risiko (Locate – Evaluate – Assess – Prepare)

NBIM

Norges Bank Investment Management, en avdeling i Norges Bank som forvalter Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) på oppdrag fra Finansdepartementet

NFRD

EUs direktiv om ikke-finansiell rapportering (Non-Financial Reporting Directive)

NGFS

Network for Greening the Financial System, et nettverk for sentralbanker og finanstilsyn

NOU

Norges offentlige utredninger

OECD

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (Organisation for Economic Co-operation and Development)

pbl

Plan- og bygningsloven

SBTN

Science Based Targets Network, et internasjonalt initiativ og samarbeid om utvikling og bruk av vitenskapsbaserte mål på klima- og miljøområdet

SDG

FNs bærekraftsmål (Sustainable Development Goals)

SFDR

EUs offentliggjøringsforordning for verdipapirfond og andre spare- og investeringsprodukter (Sustainable Finance Disclosure Regulation)

SPN

Statens pensjonsfond Norge

SPR

Statlige planretningslinjer

SPR-BATP

Statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging

SPU

Statens pensjonsfond utland

SREP

Supervisory Review and Evaluation Process i regi av ECB, grunnlaget for Finanstilsynets praksis for vurderinger av finansforetakenes samlede risikonivå og kapitalbehov

SSB

Statistisk sentralbyrå

TCFD

Task Force on Climate-Related Financial Disclosures

TNFD

Taskforce on Nature-related Financial Disclosures

UNEP

FNs miljøprogram (United Nations Environmental Programme)

UNEP-FI

FNs miljøprograms finansinitiativ (UNEP Finance Initiative)

VKM

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

WEF

Verdens økonomiske forum (World Economic Forum)

Fotnoter

1.

TNFD definerer natur som «den naturlige verden, med hovedvekt på mangfoldet av levende organismer (inkludert mennesker) og deres interaksjoner med hverandre og med sitt miljø».

2.

https://www.ipbes.net/glossary-tag/natures-contributions-people.

Til forsiden