Prop. 32 L (2023–2024)

Endringer i utlendingsloven (utvisning på grunn av omgåelsesekteskap)

Til innholdsfortegnelse

5 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringen å innføre en ny utvisningsbestemmelse i utlendingsloven § 66 første ledd ny bokstav h som gir adgang til utvisning

«når utlendingen har inngått et omgåelsesekteskap etter § 40 fjerde ledd eller § 120 sjette ledd, som et bevisst og grovt forsøk på å skaffe seg urettmessig opphold i riket.»

Det ble vist til at det gjeldende, generelle utvisningsgrunnlaget i utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a annet alternativ, som gir adgang til utvisning når utlendingen har gitt «vesentlig uriktige eller villedende opplysninger», ikke egner seg så godt i saker om utvisning på grunn av omgåelsesekteskap. Begrunnelsen var særlig at vurderingstemaet i slike saker ikke er knyttet til objektivt konstaterbare forhold, men til utlendingens indre tanker og motivasjon (hovedformålet med ekteskapsinngåelsen). Departementet påpekte at det ikke var et formål med forslaget i seg selv at det skal treffes vedtak om utvisning i flere eller færre saker, men bare å tydeliggjøre hva som bør være vurderingstemaet.

Det var hvis søkeren hadde en subjektiv hensikt om å skaffe seg urettmessig opphold, at det skulle være grunnlag for utvising. Vilkåret om at det må være tale om et «grovt» forsøk ble foreslått for å tydeliggjøre at det ikke automatisk er grunnlag for utvisning i alle tilfeller hvor en oppholdstillatelse blir nektet eller tilbakekalt fordi forvaltningen mener hovedformålet med ekteskapsinngåelsen var å skaffe seg oppholdstillatelse. Det ble fremholdt at en så alvorlig forvaltningsmessig reaksjon som utvisning krever at det foretas en særskilt vurdering av forholdets alvor.

Det ble foreslått at den nye utvisningsbestemmelsen skulle gi adgang til utvisning av tredjelandsborgere for inngåelse av omgåelsesekteskap uavhengig av om det aktuelle ekteskapet i utgangspunktet ble vurdert etter tredjelandsregelverket (§ 40) eller etter EØS-regelverket (§ 120).

I tilfeller hvor det er gitt uriktige eller villedende opplysninger om objektivt konstaterbare forhold, for eksempel om hvordan partene møttes, forholdene rundt ekteskapsinngåelsen eller hvilken kontakt det er mellom partene – for eksempel om de bor sammen, foreslo departementet at det fremdeles, etter omstendighetene, skulle være adgang til å utvise etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a annet alternativ.