Prop. 32 L (2023–2024)

Endringer i utlendingsloven (utvisning på grunn av omgåelsesekteskap)

Til innholdsfortegnelse

7 Departementets vurdering

Etter gjeldende rett vurderes spørsmålet om innreiseforbud gjennom utvisning, i saker hvor det er inngått et omgåelsesekteskap etter den generelle bestemmelsen om utvisning dersom utlendingen «forsettlig eller grovt uaktsomt» har gitt «vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger», jf. utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a annet alternativ. Myndighetenes tilnærming har tidligere blitt kritisert av Sivilombudet. Ombudet mente at myndighetene syntes å bygge på at det som utgangspunkt var grunnlag for utvisning dersom det forelå et omgåelsesekteskap som ga grunnlag for å nekte oppholdstillatelse. Myndighetenes synspunkt var da at utlendingen ved søknaden om familieinnvandring hadde gitt «vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger» ved å ha holdt tilbake opplysninger om at hovedformålet med ekteskapet var å skaffe seg opphold i Norge. Denne tilnærmingen om at det mer eller mindre automatisk er grunnlag for utvisning dersom det foreligger et omgåelsesekteskap, har som vist foran også vært tema i saker for domstolene.

Selv om myndighetene har justert sin praksis i etterkant av Sivilombudets uttalelse, bør det fremgå uttrykkelig av den nye utvisningsbestemmelsen at det må være tale om et «grovt» forsøk på å skaffe seg urettmessig opphold i riket for at det skal være grunnlag for en så alvorlig forvaltningsmessig reaksjon som utvisning, som innebærer et fremtidig innreiseforbud. Vilkårene for utvisning bør ta hensyn til usikkerheten knyttet til fastsettelsen av hovedmotivet for ekteskapsinngåelsen i oppholdssaken. Det må også tas hensyn til at det skal være mulig for en utlending som har fått avslag fordi det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at partene har en faktisk relasjon, å sannsynliggjøre et reelt tilknytningsforhold på et senere tidspunkt.

Vurderingen av hva som er et «grovt» forsøk på å skaffe seg urettmessig opphold, vil bero på en konkret helhetsvurdering. Det vil både ha betydning hvor fremtredende hovedformålet om å skaffe seg opphold har vært, og hvor bevisst og klanderverdig utlendingen har opptrådt med hensyn til å skaffe seg urettmessig opphold.

Departementet har merket seg at flere av høringsinstansene har ønsket noe mer veiledning i proposisjonen om når det i praksis vil være aktuelt med utvisning. Det skal derfor gis noen utdypende kommentarer om dette.

Det vil klart nok være grunnlag for utvisning dersom det legges til grunn at det er en felles forståelse mellom partene at ekteskapet i utgangspunktet skal være uten realitet for forholdet dem imellom. Andre eksempler kan være at det er betalt penger for ekteskapet uten at dette har forklaring i bestemte ekteskapstradisjoner, eller at det er klare indikasjoner for at utlendingen planlegger at ekteskapet bare skal vare frem til vedkommende har fått permanent opphold. Tilsvarende kan det sammen med andre momenter tyde på en fremtredende omgåelseshensikt dersom det er klare holdepunkter for at utlendingen i realiteten er i et forhold til en annen enn ektefellen eller at vedkommende har hatt som plan å hente en tidligere ektefelle fra hjemlandet så snart vedkommende har fått permanent oppholdstillatelse. Det kan også bli lagt stor vekt på om utlendingen med hensikt har gitt feil opplysninger om objektive fakta i saken, som f.eks. varigheten og hyppigheten av kontakten mellom partene osv.

Det er imidlertid ikke noen betingelse at det kan konstateres slike forhold som er nevnt over. Det må foretas en helhetsvurdering, og det kan være tilstrekkelig grunnlag for utvisning dersom det med grunnlag i dette er en særlig fremtredende omgåelseshensikt fra utlendingens side, som tegner et tydelig bilde av et bevisst og grovt omgåelsestilfelle.

Beviskravet for at utlendingen har begått en handling som kan føre til utvisning, er alminnelig sannsynlighetsovervekt. I den helhetsvurderingen som skal foretas av om det foreligger et grovt og bevisst forsøk på å skaffe seg urettmessig opphold gjennom et omgåelsesekteskap, vil det i praksis kunne ha innvirkning på vurderingen hvor opplagt omgåelseshensikten er.

Siden det vil inngå i en vurdering av forholdets grovhet hvor bevisst omgåelseshensikt utlendingen har hatt, er det strengt tatt ikke nødvendig at dette fremgår av lovteksten. Departementet mener likevel at det gjør bestemmelsen mer tydelig når det også presiseres at det må være tale om et «bevisst» forsøk på å skaffe seg urettmessig opphold.

Dersom utlendingen beviselig har gitt feil opplysninger om objektive fakta i saken, som f.eks. varigheten og hyppigheten av kontakten mellom partene osv., vil dette for øvrig også kunne gi grunnlag for utvisning etter det generelle utvisningsgrunnlaget i utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a annet alternativ om utvisning når det er gitt «vesentlig uriktige eller villedende opplysninger i en sak etter loven». Det blir opp til utlendingsmyndighetene å avklare praksis med hensyn til når det er hensiktsmessig å knytte utvisningsvurderingen til det ene eller det andre utvisningsgrunnlaget, dersom flere grunnlag er aktuelle. Det er også mulig å vise til begge utvisningsgrunnlag i vedtaket.

Etter gjeldende rett er det anledning til å vurdere om det skal ilegges krav om tilleggstid for permanent oppholdstillatelse i stedet for utvisning når det vurderes utvisning for grove brudd på utlendingsloven, jf. utlendingsloven § 70 annet ledd. Dette bør det også være anledning til i tilfeller hvor det er grunnlag for utvisning for inngåelse av omgåelsesekteskap etter den nye utvisningsbestemmelsen i utlendingsloven § 66 første ledd bokstav h. Departementet foreslår derfor å innta en henvisning til den nye utvisningsbestemmelsen i utlendingsloven § 70 annet ledd.

Flere aktører ønsker nærmere føringer for når man skal anvende krav til tilleggstid i stedet for utvisning, særlig i tilfeller hvor utlendingen har barn i riket. De nærmere spørsmål om den skjønnsmessige vurderingen i denne sammenheng, hører til den mer generelle drøftingen av terskelen for utvisning i saker som berører barn, og omfattes av et eget arbeid i departementet som Stortinget er orientert om i flere sammenhenger. Denne tematikken behandles derfor ikke særskilt i denne proposisjonen.