10 Opptak av biometriske opplysninger ved naturkatastrofer, ulykker og terrorhandlinger

10.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo en hjemmel i politiloven § 12 nytt sjette ledd for opptak av biometriske opplysninger til bruk for identifisering ved naturkatastrofer, ulykker og terrorhandlinger, jf. interoperabilitetsforordningene artikkel 20 nr. 4.

Det ble foreslått at politiet i slike situasjoner skal kunne oppta biometriske opplysninger for å identifisere ukjente personer ute av stand til å legitimere seg og uidentifiserte menneskelige levninger. Departementet mente at politiet i slike ekstreme situasjoner bør ha muligheten for opptak av biometriske opplysninger for å kunne identifisere vedkommende. Opplysningene skulle bare kunne brukes til å søke i CIR og politiets foto- og fingeravtrykkregister for identifiseringsformål. Det ble understreket at den nye bestemmelsen ikke gir hjemmel for lagring av opplysningene, som derfor skal slettes så snart søket er gjennomført.

I høringsnotatet ble det også foreslått en ny bestemmelse som åpnet for at politiet kan oppta biometriske opplysninger i tilfeller hvor personer ikke oppfyller identifikasjonsplikten overfor politiet, når vilkårene for innbringelse i politiloven § 8 første ledd nr. 3 er oppfylt. Etter forslaget skulle opptaket være betinget av at personen samtykket. Dette forslaget følges ikke opp i denne proposisjonen, og omtales derfor ikke nærmere.

10.2 Høringsinstansenes syn

Nasjonalt ID-senter (NID), Kripos, Politiets utlendingsenhet (PU) og Oslo statsadvokatembeter støtter forslaget. Politidirektoratet er i hovedsak enig i departementets vurderinger og forslag, men mener at det også bør åpnes for søk i nasjonale registre, som pass- og ID-kortregistrene og utlendingsregisteret.

Oslo statsadvokatembeter peker på at det må være en forutsetning for innhenting av biometrisk data at personen antas å kunne identifiseres ved søk i CIR, det vil si at vedkommende er eller mistenkes for å være tredjestatsborger.

Datatilsynet har ikke innvendinger mot forslaget, og merker seg at det ikke gir hjemmel for å lagre opplysningene og at disse skal slettes straks søket er gjennomført.

PU mener at også Kystvakten bør få anledning til søk etter denne bestemmelsen, ettersom Kystvakten kan være blant de første myndighetene som kommer over personer eller levninger som har vært utsatt for en ulykke til havs.

10.3 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget om at politiet bør få mulighet til å oppta biometriske opplysninger ved naturkatastrofer, ulykker og terrorhandlinger av ukjente personer som ikke er i stand til å legitimere seg og av uidentifiserte menneskelige levninger. I slike ekstreme situasjoner bør politiet ha muligheten til å oppta biometriske opplysninger for å identifisere vedkommende. Det er heller ingen høringsinstanser som har hatt innvendinger mot forslaget.

Departementet er enig med PU i at det kan være behov for at Kystvakten kan benytte søkeadgangen i forbindelse med ulykker til havs, og vil derfor vurdere å innta Kystvakten i forskriftsbestemmelsen som skal gjennomføre interoperabilitetsforordningene artikkel 20.

Det vil ikke være noe krav om at politiet antar at personen er utlending for å oppta biometriske opplysninger etter den nye bestemmelsen. Forslaget åpner både for søk i CIR og i politiets foto- og fingeravtrykkregister. Sistnevnte register inneholder også opplysninger om norske borgere og EØS-borgere, så fremt de er straffedømt.

Bestemmelsen er justert slik at det ikke åpnes for søk mot sporregisteret i foto- og fingeravtrykkregisteret. Sporregisteret inneholder fingeravtrykk og fotografi av personer med ukjent identitet som antas å ha tilknytning til uoppklart straffesak, jf. politiregisterloven § 13 første ledd annet punktum. Formålet med søk etter de nye bestemmelsene er identifisering, ikke etterforsking for å finne ukjente gjerningspersoner. I forslaget i proposisjonen her henvises det derfor til politiregisterloven § 13 første ledd første punktum. Dette innebærer at søkeadgangen mot politiets foto- og fingeravtrykkregister er begrenset til de tilfellene hvor de biometriske opplysningene er innhentet med hjemmel i straffeprosessloven § 160 og påtaleinstruksen.

Bruk av biometriske opplysninger opptatt med hjemmel i forslaget til politiloven § 12 nytt sjette ledd til søk mot andre nasjonale registre har ikke vært på høring. Departementet mener derfor at det er behov for ytterligere utredninger før det eventuelt åpnes for søk med biometriske opplysninger som er opptatt etter den nye bestemmelsen i disse registrene.