9 Forslag til forskriftshjemmel for politiets søk i felles identitetsregister (CIR) for identifiseringsformål
9.1 Forslaget i høringsnotatet
Interoperabilitetsforordningene artikkel 20 åpner for at politimyndigheter kan gis adgang til å søke i CIR med biometriske opplysninger for identifiseringsformål når:
politimyndigheten ikke kan identifisere en person fordi vedkommende mangler identifikasjonspapirer,
det er tvil om identitetsopplysningene som en person har framlagt,
det er tvil om ektheten av reisedokumentet eller et annet troverdig dokument som en person har fremlagt,
det er tvil om identiteten til innehaveren av et reisedokument eller et annet troverdig dokument, eller
personen ikke kan eller vil samarbeide.
Forutsetningen for politimyndighetenes søk er at det skjer ved bruk av biometriske opplysninger som er opptatt under en identitetskontroll, og at prosedyren er innledet i personens nærvær. Dersom personens biometriske opplysninger ikke kan brukes eller søket med disse opplysningene mislykkes, skal søket utføres med personens identitetsopplysninger i kombinasjon med reisedokumentopplysninger eller identitetsopplysningene som personen har gitt.
Søk gir tilgang til konkrete opplysningskategorier, herunder navn, statsborgerskap, fødselsdato, kjønn, reisedokumentdetaljer, ansiktsbilder og fingeravtrykk, i tillegg til informasjon om hvilket underliggende system informasjonen er hentet fra.
Artikkelen åpner for at politimyndigheter også kan gis søkeadgang for å identifisere ukjente personer som er ute av stand til å legitimere seg og uidentifiserte menneskelige levninger etter naturkatastrofer, ulykker eller terrorangrep.
Bruk av søkeadgangen etter artikkel 20 forutsetter hjemmel i medlemsstatenes nasjonale rett, og forordningene stiller nærmere krav til innholdet i den nasjonale reguleringen.
Departementet foreslo i høringsnotatet en hjemmel i grenseloven for å gi bestemmelse i forskrift om at politiet skal kunne gjøre identifiseringssøk mot CIR. Forslaget ga ikke i seg selv hjemmel for å oppta biometriske opplysninger, kun for å bestemme i forskrift at biometriske opplysninger opptatt med hjemmel i andre bestemmelser kan benyttes til søk mot CIR for identifiseringsformål. I høringsnotatet ble det også foreslått en forskriftsbestemmelse om blant annet formål, kriterier og fremgangsmåter for søk.
9.2 Høringsinstansenes syn
Politidirektoratet uttaler at politiets mulighet for å søke i CIR i henhold til forordningenes artikkel 20 vil gi økt kvalitet i alle prosesser som berører ID-kontroll og avdekking av personer som opererer med flere identiteter.
Politiets utlendingsenhet (PU) mener at den foreslåtte forskriftsbestemmelsen som gjennomfører artikkel 20 bør inntas i en egen interoperabilitetslov.
Riksadvokaten uttaler at søk med grunnlag i artikkel 20 er for «identifiseringsformål». Det vil oppstå spørsmål om resultatet av et slikt søk kan benyttes som grunnlag for opprettelse av, og som bevis i, sak om f.eks. bruk av falsk identitet eller brudd på innreiseforbud. Det er ønskelig at dette omhandles og avklares i forarbeidene.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bemerker at det i forslaget til forskriftsbestemmelse gis søkeadgang for politiet, men at definisjonen av kompetent myndighet i LED artikkel 3 nr. 7 åpner for et videre anvendelsesområde enn politiet og at dette er et nasjonalt valg.
Datatilsynet kommenterer ikke forskriftshjemmelen spesifikt, men er positiv til den foreslåtte bestemmelsen i forskriften § 2 annet ledd, som åpner for at politiet kan søke i CIR for identifiseringsformål når det er innhentet biometriske opplysninger i medhold av politiloven § 12 nytt sjette ledd.
9.3 Departementets vurdering
Departementet opprettholder forslaget om å lovfeste en hjemmel i grenseloven for å kunne gjennomføre artikkel 20 i forskrift. Det er få høringsinstanser som direkte har uttalt seg om forslaget om å åpne for å gjennomføre artikkel 20 i forskrift, men det støttes av Politidirektoratet som mener slike søk som artikkelen åpner for, vil gi økt kvalitet i alle prosesser som berører ID-kontroll og avdekking av personer som opererer med flere identiteter. Innspill til forskriftsbestemmelsen vil bli vurdert i det videre arbeidet med den nye forskriften.
Forskriftshjemmelen legger ikke begrensninger på adgangen til å bruke resultatet av søk i en eventuell straffesak. Departementet bemerker også at PST er del av politiet og er underlagt de samme regler som politiet ellers, med enkelte særregler. Også PST vil dermed kunne benytte seg av søkeadgangen artikkel 20 åpner for dersom tjenesten opptar biometriske opplysninger etter noen av bestemmelsene forskriftsbestemmelsen viser til.