3. God helse

3.1) Innan 2030 redusere mødredøyinga i verda til under 70 per 100 000 levandefødde

3.2) Innan 2030 få slutt på dødsfall som kan forhindrast blant nyfødde og barn under fem år, med eit felles mål for alle land om å redusere døyinga blant nyfødde til høgst 12 per 1000 levandefødde og til høgst 25 per 1000 levandefødde blant barn under fem år

3.3) Innan 2030 stanse epidemiane av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sjukdommar, og motverke hepatitt, vassborne sjukdommar og andre smittsame sjukdommar

3.4) Innan 2030 redusere prematur døying av ikkje-smittsame sjukdommar med ein tredel gjennom førebygging og behandling, og fremje mental helse og livskvalitet

3.5) Styrkje førebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, mellom anna misbruk av narkotiske stoff og skadeleg bruk av alkohol

3.6) Innan 2020 halvere talet på dødsfall og skadar i verda som skriv seg frå trafikkulykker

3.7) Innan 2030 sikre allmenn tilgang til tenester som er knytte til seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging og tilhøyrande informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse blir innarbeidd i nasjonale strategiar og program

3.8) Oppnå allmenn dekning av helsetenester, inkludert ordningar som vernar mot økonomiske konsekvensar, og allmenn tilgang til grunnleggjande og gode helsetenester og trygge, verksame og nødvendige medisinar og vaksinar av god kvalitet og til ein overkomeleg pris

3.9) Innan 2030 redusere talet på dødsfall og sjukdomstilfelle på grunn av farlege kjemikaliar og forureina luft, vatn og jord vesentleg

3.a) Styrkje gjennomføringa av rammekonvensjonen frå Verdshelseorganisasjonen om førebygging av tobakksskadar i alle land

3.b) Støtte forsking på – og utvikling av – vaksinar og medisinar mot smittsame og ikkje-smittsame sjukdommar som primært rammar utviklingsland, sørgje for tilgang til nødvendige medisinar og vaksinar til ein overkomeleg pris, i samsvar med Doha-erklæringa om TRIPS-avtalen og folkehelse, som stadfestar at utviklingslanda har rett til fullt ut å nytte føresegnene om høvet til å verne om folkehelsa og særleg sørgje for tilgang til medisinar til alle, i avtalen om handelsrelaterte aspekt ved immaterielle rettar

3.c) Oppnå ein vesentleg auke i finansieringa av helsetenester og rekruttering, utvikling og opplæring av helsepersonell i utviklingsland, særleg i dei minst utvikla landa og små utviklingsøystatar, og arbeide for at slikt personell blir verande i landa

3.d) Styrkje kapasiteten i alle land, særleg i utviklingsland, for tidlegvarsling, risikoredusering og handtering av nasjonale og globale helserisikoar

Et systematisk folkehelsearbeid og en velfungerende og tilgjengelig helse- og omsorgstjeneste legger grunnlaget for at nordmenn flest har god helse og god livskvalitet. Folkehelsen i Norge er generelt god og forventet levealder er blant de høyeste i verden, men det er fremdeles sosiale helseforskjeller.

I Norge er arbeidet med oppfølgingen av bærekraftsmål 3 konsentrert om delmålene om smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, psykisk helse, forebygging og behandling av rusmiddelproblemer og tobakksbruk, samt fremme levevaner som et sunt kosthold og fysisk aktivitet. I tillegg skal vi redusere sykdom og død forårsaket av farlige kjemikalier og luftforurensning. 

Folkehelsepolitikken, særlig arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller i helse og livskvalitet, skal bidra til å styrke den sosiale bærekraften i samfunnet. Folkehelsemeldinga, som ble lagt fram våren 2023, er en nasjonal strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller. Tiltakene i meldingen er innrettet slik at de er best for dem som trenger det mest, men samtidig er bra for alle. Regjeringens mål er bedre helse og mestring i befolkningen, bedre ressursbruk og bedre pasient- og brukeropplevelser. En nasjonal tobakkstrategi inngår i folkehelsemeldingen.

Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere antallet personer som dør for tidlig av ikke-smittsomme sykdommer (NCD-sjukdommar) med en tredjedel innen 2030, med utgangspunkt i antallet fra 2015. Målet er forankret i bærekraftsmål 3.4 og er en videreføring av mål som ble satt i WHOs handlingsplan for forebygging og kontroll av NCD-sykdommer 2013–2020, som er forlenget til 2030.

Psykisk helse er en stor folkehelseutfordring og et av de viktigste satsingsområdene til regjeringen. Opptrappingsplanen for psykisk helse ble lansert i 2023, og det er et pågående program for folkehelsearbeid, der målet er å utvikle tiltak som kommunene kan bruke for å forebygge psykiske plager og lidelser, fremme lokalt rusforebyggende arbeid og fremme god psykisk helse og livskvalitet. Regjeringen skal også legge fram en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet der bedre forebygging og å komme tidligere inn med god hjelp og oppfølging står sentralt.

Regjeringen vil legge fram en nasjonal livskvalitetsstrategi i 2024 for å utvikle mål og virkemidler for å sikre en samfunnsutvikling som utjevner sosiale forskjeller i livskvalitet og som også gjenspeiler befolkningens opplevelse av hva som er viktig for et godt liv.

Internasjonalt er global helse ei av hovudsatsingane. Noreg bidrar til betre helsedekning, helsefremjande arbeid og helsetryggleik i dei fattigaste landa, til styrking av seksuell og reproduktiv helse, til å fremje mødre- og barnehelse, og til globalt samarbeid om pandemiberedskap, -førebygging og -respons.

Ikkje-smittsame sjukdommar utgjer den største sjukdomsbyrda globalt. Noreg bidrar til å styrkje primærhelsetenesta i fleire låginntektsland med førebygging, diagnostisering og behandling av desse sjukdommane. Regjeringa held ved lag satsinga på global helse for å bidra til varige forbetringar i helsetilstanden til sårbare grupper i låg- og mellominntektsland. Norsk bistand legg vekt på institusjonssamarbeid som eit ledd i arbeidet med å sikre bærekraftig universell helsedekning, og å styrkje helsesystem, inkludert gjennom Lusaka-agendaen. Denne agendaen tar for seg bl.a. å betre koordinering av de globale aktørane på global helse, med eit langsiktig mål om å oppnå universell helsedekning.

Noreg tok på seg ei leiarrolle i arbeidet for å sikre likeverdig global tilgang til legemiddel, vaksinar og testar i kampen mot koronapandemien, mellom anna som med-leiar av fasiliteringsrådet for det globale samarbeidet Access to Covid-19 Tools Accelerator (ACT-A). Noreg er aktiv i pågåande diskusjonar for å styrkje pandemiberedskap og -respons gjennom betre koordinering om medisinske mottiltak, økt finansiering og sterkare internasjonalt regelverk.

Helseberedskapen i Noreg er avhengig av velfungerande internasjonale system og global deling av kunnskap og informasjon. Det er derfor avgjerande at òg andre land har god evne til å førebyggje, oppdage og handtere utbrot av smittsame sjukdommar. WHO er viktig for å fremje norske helsepolitiske interesser og er ein viktig kanal for norsk helsebistand. Noreg arbeider for å sikre fagleg sjølvstende og mynde til WHO, og for tiltak som kan bidra til meir samarbeid, betre informasjonsflyt og meir openheit mellom land og WHO i kriser. Norge samarbeider òg med EU om beredskap, og deltar aktivt i helseberedskapsdirektoratet HERA. Pandemien har vist at europeisk samarbeid er avgjerande for å handtere grensekryssande helsetruslar. Den nye helseunionen vil bidra til at EU er betre rusta til å møte akutte helsekriser og meir langsiktige folkehelseutfordringar. Noreg deltek i forskings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa og helseprogrammet EU4Health.

Gjennom EØS-midla bidrar Noreg til å støtte målet om god helse i sju land i EØS-området. Støtta er primært retta mot å utvikle eit meir robust, effektivt og inkluderande helsevesen.