9. Industri, innovasjon og infrastruktur

9.1) Utvikle påliteleg, berekraftig og solid infrastruktur av høg kvalitet, inkludert regional og grensekryssande infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet med vekt på overkomeleg pris og likeverdig tilgang for alle

9.2) Fremje inkluderande og berekraftig industrialisering og næringsutvikling, og innan 2030 auke industridelen av sysselsetjing og bruttonasjonalprodukt vesentleg, i tråd med forholda i dei respektive landa, og doble industridelen av sysselsetjing og bruttonasjonalprodukt i dei minst utvikla landa

9.3) Auke tilgangen til finansielle tenester, inkludert rimeleg kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særleg i utviklingsland, og styrkje posisjonen til desse bedriftene og integrere dei i verdikjeder og marknader

9.4) Innan 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli meir berekraftig, med meir effektiv bruk av ressursar og meir utstrekt bruk av reine og miljøvenlege teknologiformer og industriprosessar, der alle land gjer ein innsats etter eiga evne og eigen kapasitet

9.5) Styrkje vitskapleg forsking og oppgradere teknologien i næringslivssektorane i alle land, særleg i utviklingsland, mellom anna ved – innan 2030 – å stimulere til innovasjon, auke talet på tilsette (per million innbyggjarar) vesentleg innanfor forskings- og utviklingsverksemd og vesentleg auke løyvingane til offentleg og privat forsking og utvikling

9.a) Leggje til rette for berekraftig utvikling av infrastrukturen i utviklingsland ved å auke den finansielle, teknologiske og faglige bistanden til afrikanske land, dei minst utvikla landa, kystlause utviklingsland og små utviklingsøystatar

9.b) Støtte nasjonal utvikling av teknologi, forsking og innovasjon i utviklingsland, mellom anna ved å sikre politiske rammevilkår som fremjar mangfald i næringslivet og gjev handelsvarer ein meirverdi

9.c) Auke tilgangen til informasjons- og kommunikasjonsteknologi vesentleg og arbeide for at dei minst utvikla landa får allmenn og rimeleg tilgang til internett innan 2020

Norge har gjennomgående en godt utbygd infrastruktur. Infrastruktur for transport, tilgang på energi og vann og effektiv formidling av informasjon har stor betydning for et velfungerende samfunn og et konkurransedyktig næringsliv. Regjeringen vil fortsette å bygge ut infrastruktur og fremme innovasjon og utvikling av ny teknologi

Samferdsel er en av regjeringens hovedprioriteringer, og den nasjonale transportplanen 2018-2029 er svært ambisiøs. Bevilgningene til utbygging og drift av veier, jernbane og øvrig kollektiv-transport er høye. Med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, har samferdselsbudsjettet økt nominelt med over 80 pst. siden den tiltrådte i 2013.

Norge har en god infrastruktur for ulike elektroniske tjenester, blant annet finanstjenester og mobil kommunikasjon. Utvikling av slike tjenester og utbygging av nødvendig nettverk foregår kontinuerlig. I Norge er det oppnådd 100 pst. mobildekning for 4G.

I 2018 la regjeringen frem en revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028, der bærekraftsmålene gir retning for arbeidet og danner en viktig ramme. Alle aktører med vilje til å bidra til å nå bærekraftsmålene bør ha åpen tilgang til oppdatert kunnskap.

Bevilgningene til innovasjon, næringsrettet forskning og entreprenørskap er økt i perioden 2013-2019. Regjeringen vektlegger brede programmer, der næringslivet selv velger innretningen, for å sikre at midlene går til prosjekter med potensial for verdiskaping. Det skal bidra til mer forskning og kunnskapsutvikling i næringslivet.

Som andel av BNP utgjorde FoU-utgiftene i Norge 2,07 pst. i 2018, en økning fra 2,04 pst. i 2016. I absolutte tall økte de samlede FoU-utgiftene i privat og offentlig sektor, inkludert instituttsektoren, fra 63,4 milliarder kroner i 2016 til 73,2 milliarder i 2018. Per 1 million innbyggere vokste antallet årsverk som jobber med forskning og utvikling i Norge fra 8 423 i 2016 til 8 846 i 2018. Totale FoU-årsverk økte fra 43 918 i 2016 til 46 846 i 2018.

Teknologisk utvikling gir behov for kontinuerlig omstilling og kompetansebygging i industrien for å sikre fremtidig konkurransekraft. Regjeringens visjon er at Norge skal være en framtidsrettet industri- og teknologinasjon. Topplederforum for digitalisering i industrien ble etablert ifm. Meld. St. 27 (2016 – 2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende. Målet med forumet er å bidra til industriell nyskaping og bærekraftig verdiskaping, særlig med utgangspunkt i de muligheter som digital teknologi utgjør.

Tilgang til kapital og et velfungerende kapitalmarked er en nødvendig forutsetning for omstilling og innovasjon. I forbindelse med Meld. St. 27 (2016 – 2017) oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg som skulle vurdere næringslivets tilgang til kapital. Utvalget leverte sin utredning, NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid, i mars 2018. Utvalget vurderte at verdipapirmarkedene fungerer godt, at norske finansforetak er solide og likvide, og at offentlige ordninger bidrar til å finansiere prosjekter. Utvalget påpekte også noen områder med rom for forbedring. Regjeringen har i tiden etter høringen, arbeidet videre med utvalgets anbefalinger for å bidra til økt kapitaltilgang for næringslivet.

Regjeringen arbeider for at private investorer skal plassere kapital i oppstarts- og vekstbedrifter. Det er etablert flere programmer som skal avhjelpe utfordringer som nyetablerte foretak har når de skal finansiere utvikling og drift, bl.a. ordningen for pre-såkornfond, styrking av etablerer-tilskuddsordningen og tiltak for å skape flere møteplasser. Nye såkornfond, innovasjonslån og skatteinsentivordninger for både investorer og for ansatte som tildeles opsjoner i arbeidsforhold, er andre tiltak som skal bidra til ytterligere fornyelse av norsk næringsliv. I tilfeller der virkemiddelapparatet står overfor to prosjekter som er like gode, kan bærekraftige prosjekter, i form av effekter på samfunn og miljø, bli prioritert.

For å fremme mer effektiv bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, er bevilgningene til kommersialisering av miljøteknologi økt. Det er etablert et samarbeidsforum, Prosess21, som skal vurdere hvordan utslipp fra prosessindustri kan minimeres. Et statlig investeringsselskap skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer i unoterte selskaper, og/eller fond rettet mot unoterte selskaper (Nysnø AS). Investeringsfokus for selskapet er virksomheter i tidlig fase. Gjennom oppfølging av regjeringens bioøkonomistrategi av 2016 skal det legges til rette for mer lønnsom, effektiv og bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser.

Internasjonalt har Noreg ei leiande rolle i arbeidet med å fremje globale digitale fellesgode og open kjeldekode, opne data, digital offentleg infrastruktur og opne modellar for kunstig intelligens som fundament for berekraftig utvikling. Tilnærminga med å fritt gjere tilgjengeleg havdata, skogdata, vêrdata, helseinformasjonssystem og ID-system mv., har gitt utviklingsland umiddelbar tilgong til tidlegare svært kostbar digital infrastruktur og ressursar. Noreg har vore aktivt involvert i FN-prosessen for å etablere ein Global Digital Compact.

Gjennom programmet Visjon 2030 samarbeider næringsliv, forsking og sivilsamfunn om å fremje fattigdomsreduksjon i land som mottar norsk bistand. Noreg har konkrete innsatsar inn mot mellom anna auka digitale ferdigheiter hos unge, støtte til inkubatorar og innovasjonssenter for unge entreprenørar, inkludert personar med funksjonsnedsetjingar. Noreg har bidratt til auka mobilisering av finansiering og teknologiar frå partnarar for grunnleggjande, digital infrastruktur gjennom leiarskapet i Alliansen for digitale fellesgode.

Gjennom EØS-midla bidrar Noreg til å støtte målet om innovasjon og infrastruktur i 11 land i EØS. Støtta er primært retta mot næringsutvikling og innovasjon for små og mellomstore verksemder, og dessutan forsking.