Norske medlemmer av interimsregjeringen

Under kongens og kronprinsens reise til Baden 16. - 26. september 1881

I årene 1852-1881 trådte en interimsregjering sammen i Stockholm når tronfølgeren var umyndig ved kongens død, eller når kongen på grunn av sykdom eller fravær ikke kunne lede Statsrådet. I første tilfelle fungerte interimsregjeringen inntil Stortinget og Sveriges stenderforsamling hadde ordnet regentskapet fram til tronfølgeren nådde myndighetsalder.

Interimsregjeringen besto av like mange norske og svenske statsråder, vanligvis ti fra hvert land. Den svenske og den norske statsministeren førte skiftevis forsetet; rekkefølgen dem imellom ble bestemt ved loddtrekning. Ved grunnlovsendring av 20. januar 1863 ble det bestemt at nærmeste arveberettigede prins skulle fungere som regent dersom han var myndig.

I periodene med interimsregjering ble det tilforordnet ytterligere norske statsråder både i Stockholm og i Christiania, de sistnevnte for å erstatte dem som reiste til Stockholm for å supplere statsrådsavdelingen der.

 

Statsminister
Kierulf, Otto Richard, statsminister.


Statsråder
Nissen, Rasmus Tønder
, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm.

Jensen, Christian, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm.

Holmboe, Jens, statsråd.

Munthe, Adolph Frederik, statsråd.

Schweigaard, Christian Homann, statsråd.


Tilforordnede statsråder
Wergeland, Harald Nicolai Storm
, tidligere statsråd.

Haffner, Wolfgang Wenzel, tidligere statsråd.

Essendrop, Carl Peter Parelius, tidligere statsråd.

Collett, Johan Christian, amtmann.


Tilforordnede statsråder i Kristiania
Bull, Anders Sandøe Ørsted
, tidligere statsråd. Sjef for Armédepartementet.

Platou, Frederik Christian Stoud, tidligere statsråd. Sjef for Justisdepartementet og Revisjonsdepartementet.

Lehmann, Halfdan, statssekretær. Sjef for Kirkedepartementet.

 

Sist oppdatert: 19.12.2013