10 Politiets desentraliserte struktur fremover – innledning

Politiet skal være tilgjengelig for innbyggerne i hele landet og levere kvalitativt gode polititjenester. Ut fra oppgavene må politi- og lensmannsetaten ha en desentralisert struktur. Den overordnede styringen av etaten og en del øvrige funksjoner må eller kan ivaretas nasjonalt, men som hovedinnretning skal etaten være desentralisert, og ha klare bånd til lokalmiljøene. Landet skal fortsatt være inndelt i politidistrikter. Hvert av politidistriktene skal organiseres i to nivåer, slik det beskrives i punkt 12.5 nedenfor.

Politidistriktene skal fortsatt være inndelt i lensmanns- og politistasjonsdistrikter. Dette er en forutsetning for politiets arbeid med oppgaver innen den sivile rettspleien.

Spørsmål om organiseringen av politiet lokalt vekker erfaringsmessig stort engasjement. Departementet understreker at organisering bare er et verktøy, og at ingen organisatorisk løsning i seg selv garanterer for en god polititjeneste. For utviklingen av norsk politi i dag, ser departementet følgende kriterier som sentrale:

• Politiet må organiseres på en måte som innebærer at det kan styres og utvikles som ett politi, og slik at behov og ressurser kan ses i sammenheng.

• Polititjenesten bør i stor grad være likeverdig uansett hvor man bor.

Politiet må organiseres på en måte som innebærer at virksomheten er lokalt forankret, og kan utvikles på basis av lokalkunnskap. Dagens organisering gir store utfordringer med hensyn til det enkelte politidistrikts mulighet til å løse sine oppgaver, og til den helhetlige styringen av etaten. Det enkelte politidistrikt har ikke tilstrekkelig kompetanse, kapasitet og fleksibilitet til å oppfylle forventningene. Sett under ett er politidistriktene for forskjellige og for mange til å gi grunnlag for en god, helhetlig styring av etaten, og for læring på tvers av organisatoriske grenser. Behovene for endringer er i noen grad et resultat av samfunnsutviklingen, som blant annet har gitt endringer i befolkning og bosettingsmønster, økt kontakt over landegrensene, nye kriminalitetsformer og ny teknologi. Utviklingen byr på betydelige utfordringer for politiet, men også på muligheter til å ta i bruk nye verktøy og nye arbeidsformer. Politiet må rustes til å kunne håndtere utfordringene og realisere de fordelene som blant annet moderne kommunikasjonsteknologi gir. Organisatoriske endringer er ett av de tiltakene som det er behov for.

Lokalt er politiets ressurser i dag spredt på et stort antall, til dels små tjenestesteder. Dette gir et dårlig utgangspunkt for å organisere politiet slik at det gir god tilstedeværelse for publikum. Det er krevende å bemanne patruljer slik at politiet kan være tilstede der det skjer noe, når det skjer. I tillegg blir bemanningen på mange tjenestesteder for liten til å kunne tilby publikumsvennlige åpningstider. Tjenestestedene samarbeider i noen grad for å kunne opprettholde et forsvarlig nivå på patruljevirksomhet, og åpningstidene har blitt korte mange steder fordi bemanningen ikke kan dekke alle funksjonene. Tryggheten ved å ha et lensmannskontor eller en politistasjon i nærheten er ikke nødvendigvis reell, og innbyggernes forventninger til politiet oppfylles ikke alltid.

Departementet vil styrke nærpolitiet med denne reformen. Det er et mål at politiet i større grad har mannskaper ute på patrulje kontinuerlig. Med flere patruljer vil politiet i større grad kunne komme raskt når publikum trenger det, og således øke muligheten for å stanse eller oppklare kriminalitet. På sikt gir det også en bedre forebygging av kriminalitet.

Ved at tjenestesteder kan slås sammen, vil politiet få mulighet til å frigjøre tjenestepersonell til å drive aktiv utetjeneste, og etterforskning og andre oppgaver kan løses innenfor større miljøer enn det som skjer i dag. Dette legger til rette for økt effektivitet og mer spisskompetanse i enhetene, blant annet fordi et større oppgavetilfang gir mer rutine i arbeidet. Videre vil man kunne forsterke tilbudet som gis ved det enkelte tjenestested. At tjenestesteder slås sammen for å skape mer robuste enheter, må også ses i sammenheng med at politiet skal bli mer tilgjengelig for publikum via digitale løsninger. Behovet for nærhet til en politistasjon eller et lensmannskontor blir mindre sentralt fremover.

I det følgende drøfter departementet først spørsmål om utforming av politiets lokale struktur (punkt 11). Der understrekes behovet for et godt nærpoliti, og departementet går inn på enkelte tiltak som kan være av betydning for å sikre nærpolitiet. Et annet tema vedrørende den lokale strukturen, er om politiet selv bør kunne treffe avgjørelser om endringer i denne. Som det fremgår av punkt 11.5, mener departementet at det nå er gode grunner til å delegere slik myndighet til Politidirektoratet. Avslutningsvis i punkt 11 drøftes enkelte spørsmål om organiseringen av PSTs virksomhet i politidistriktene.

Punkt 12 beskriver en ny politidistriktsinndeling med 12 politidistrikter, og enkelte temaer vedrørende organiseringen av det enkelte politidistrikt.

Det skal gjennomføres en utredning om fremtidig organisering av særorganene.

Svalbard er eget politidistrikt, og Sysselmannen har myndighet på lik linje med en politimester på fastlandet. Dette inkluderer påtalemyndighet for Svalbard. Som nevnt går ikke departementet inn på ordningen på Svalbard i denne proposisjonen.