3 Utvikling og forventninger
3.1 Innledning
Politiet er del av et samfunn i utvikling. Politiet må utvikles for å kunne fylle sin funksjon på en god måte. Endringer i demografiske forhold og kommunikasjonsformer er blant det som kan gi behov for justeringer.
Denne proposisjonen svarer på sentrale behov i dag.
På et generelt plan preges det norske samfunnet i våre dager av økonomisk velstand, tillit mellom innbyggerne og offentlige institusjoner, lite kriminalitet, forventninger til bruk av moderne teknologi, og store forventninger til innholdet i offentlige tjenester. Samtidig er landet mer heterogent enn før, og det er bred kontakt over landegrensene. Også i Norge må vi forholde oss til økonomisk ulikhet, nød, utnytting og andre faktorer av betydning for kriminaliteten. I det følgende peker departementet på enkelte trekk ved samfunnsutviklingen og kriminalitetsutviklingen som kan være av betydning for politiets arbeid.
3.2 Sentrale utviklingstrekk av betydning for politiet
3.2.1 Generelt
I politianalysen kapittel 10 er det gjort rede for en del utviklingstrekk i samfunnet og i kriminaliteten. Det er pekt på at befolkningen ventes å øke, at befolkningssammensetningen endres, at befolkningen blir eldre, at befolkningen konsentreres, og at ny kommunikasjonsteknologi og digitale medier bidrar til å øke forventningene til service og tilgjengelig fra politiets side. Videre konstaterer utvalget at den registrerte kriminaliteten samlet sett går ned, men at det er vekst innenfor noen alvorlige kriminalitetstyper som er krevende å etterforske, blant annet seksualforbrytelser, organisert og grenseoverskridende kriminalitet og cyber-kriminalitet. I sin oppsummering peker utvalget på at politiet, med en større andel av befolkningen i byer og tettsteder, kombinert med en høyere kriminalitetsrate i byer enn på landsbygda, må kunne omdisponere ressurser slik at de er til stede der det er behov for politiets tjenester. At politiet i økende grad blir utfordret av organisert, internasjonal kriminalitet, krever etter utvalgets vurdering økt spesialisering og evne til å kunne løse saker på tvers av større geografiske områder. Endelig peker utvalget på at landets befolkning endres, med stadig større mangfold i kultur, etnisitet og bakgrunn, og at politiet – for å kunne bygge tillit og kommunisere effektivt med hele landets befolkning – må kunne håndtere utfordringer knyttet til språk og kulturforståelse gjennom rekruttering og opplæring av sine ansatte (NOU 2013: 9 punkt 10.3).
I tilknytning til de utviklingstrekk som utvalget har pekt på, nevner departementet at kriminalitetsbildet er annerledes i de større byene enn i landet for øvrig. Det er en relativt klar sammenheng mellom hvor tett folk bor og omfanget av kriminalitet. Generelt er det slik at omfanget av anmeldt vinningskriminalitet øker med antallet som er registrert bosatt i en kommune. Det er også en sammenheng mellom omfanget av vold og befolkningstetthet. I tillegg til befolkningstetthet, påvirkes kriminalitetsbildet i de større byene av demografisk sammensetning, levekårsforskjeller, marginalisering, nærings- og handelsvirksomhet og at de utgjør sentrale trafikknutepunkter.
Departementet vil videre særlig trekke frem at utviklingen av det digitale rom på kort tid har endret samfunnet. Digital teknologi spiller en rolle på de fleste arenaer, og har påvirket adferd og måtene vi kommuniserer på. Digital teknologi bidrar til å fremme informasjon, kontakt og handel, og kan blant annet gi grunnlag for bedre arbeidsprosesser for politiet og god kontakt med innbyggerne, næringsliv og andre samarbeidspartnere. Samtidig har Internett åpnet for nye former for kriminalitet, og nye måter å gjennomføre kriminelle handlinger på. Internett er utviklet for å dele og spre informasjon, mens sikkerhetsmessige aspekter gjerne har stått mindre sentralt. Etter hvert har det blitt klarere for mange at faren for ukontrollert spredning av fortrolig informasjon er til stede, og hvilke ulemper som kan ligge i dette. Angrepene fra uvedkommende for å lamme systemer eller hente ut informasjon, er allerede en kjensgjerning. Bruken av digital teknologi har gjort oss sårbare.
«IKT-kriminalitet» er et uttrykk som brukes både om kriminalitet begått mot IKT-systemer og kriminalitet begått ved hjelp av IKT. Eksempler på den siste kategorien er opplæring til terrorhandlinger og «grooming» (det å lokke barn med tanke på å begå seksuelle overgrep). Geografisk sett er denne kriminaliteten «grenseløs», i den forstand at utslagene av den kan komme helt andre steder enn der lovbryteren befinner seg, og virkningene inntreffe lenge etter at et angrep er gjennomført. I praksis kan både landegrenser og distriktsgrenser svekke forutsetningene for å bekjempe slik kriminalitet. Både forebygging og avdekking av IKT-kriminalitet krever særskilt kompetanse.
Et annet markant utviklingstrekk, er internasjonaliseringen. Prinsippet om fri flyt av mennesker, kapital, varer og tjenester innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet har medført større bevegelse av mennesker, i hovedsak som arbeidssøkere, men også som tiggere og kriminelle. Også ellers har mobiliteten over landegrensene økt. Den internasjonale dimensjonen av kriminaliteten synliggjøres blant annet gjennom en økt andel utenlandske statsborgere i norske fengsler. Tall fra Kriminalomsorgen viser at per juli 2014 hadde anslagsvis 35 % av soningsinnsatte og 56 % av varetektsinnsatte utenlandsk bakgrunn.
Klimaendringer kan bidra til økt hyppighet og større konsekvenser av flom, stormer, jordras og skogbranner i Norge. Dette krever mer innsatsledelse og redningsarbeid enn tidligere. Politiet må håndtere konsekvenser av slike hendelser både når de direkte forårsaker fare for eller skade på mennesker, og når de får følger som strømbrudd, IKT-utfall eller at veistrekninger blir utilgjengelige.
Den disponible inntekten for nordmenn har økt betydelig over tid. I 2013 var den reelle kjøpekraft 91 pst. høyere enn i 1990, og 85 pst. høyere enn gjennomsnittsinntekten i OECD-området (Statistisk sentralbyrå, Økonomisk utsyn over året 2013). Det relativt sett høye velstandsnivået i Norge kan gi enkelte utfordringer, blant annet ved å øke potensialet for vinningskriminalitet. Videre kan høy arbeidsløshet i andre land bidra til økt tilstrømming av mennesker på utkikk etter arbeid. Noen av disse kan stå i fare for å utnyttes i svart arbeid.
Med et høyere utdannings- og inntektsnivå enn før, større mobilitet og god tilgang på varer og tjenester, vil gjerne også innbyggernes forventninger til offentlige tjenester øke. I tillegg vil befolkningen gjerne være mer skeptisk til myndigheter og øvrighetspersoner, og ønske større innflytelse og mer valgfrihet. Vi må være innstilt på at mange i Norge vil ha høyere forventninger til offentlige tjenester enn det som kan innfris. I tillegg kan en utvikling med økt rettsliggjøring, i betydningen økt oppmerksomhet om innbyggernes formelle rettigheter, også være blant det som danner premissene for politiets arbeid fremover.
3.2.2 Trekk ved kriminalitetsutviklingen
Kriminalitetsutviklingen er en viktig premiss for innretningen av politiet. På generell basis går omfanget av den registrerte kriminaliteten ned. Men det er likevel mange som utsettes for kriminalitet. Kriminaliteten skaper lidelse og tap hos dem som rammes, sprer utrygghet og påfører fellesskapet store kostnader.
Omfanget av anmeldt kriminalitet har fra slutten av 1990-tallet ligget på mellom 380 000 og 450 000 lovbrudd per år. Omfanget har gått noe ned, og i 2014 ble det registrert i underkant av 253 000 forbrytelser og 120 000 forseelser. På den annen side blir kriminaliteten mer kompleks, grenseoverskridende og organisert. Sett under ett har det vært en økning i registrert voldskriminalitet det siste tiåret. Økningen er særlig stor for vold i nære relasjoner. Den registrerte økningen kan ha sammenheng med at vold i nære relasjoner har fått større offentlig oppmerksomhet, men vi må også regne med at det fremdeles er store mørketall. Det ble anmeldt noe over 26 500 voldsforbrytelser i 2014. Tall fra blant annet innbyggerundersøkelser gir grunn til å anslå at det forekommer ca. 165 000 voldsepisoder årlig i Norge.
Det har også vært en tydelig økning i antall anmeldte seksualforbrytelser. Økningen antas primært å skyldes at flere anmelder slike overgrep. Blant annet kan større oppmerksomhet i samfunnet mot seksuelle overgrep og bedre rutiner for oppfølging av de fornærmede ha bidratt til større tilbøyelighet til å anmelde denne typen forhold.
Vinningskriminalitet utgjør den klart største andelen av den anmeldte kriminaliteten. Omfanget av vinningskriminalitet øker med befolkningstettheten, og er høyest i de største byene. De siste årene har det vært en nedgang i det totale antall registrerte vinningslovbrudd. Anmeldelsestilbøyeligheten antas å være stabilt høy, noe som blant annet kan sees i sammenheng med forsikrings- og støtteordninger der anmeldelse er en betingelse for utbetaling av erstatning. Samtidig må det antas å være mørketall, spesielt i tilfeller hvor stjålne gjenstander har lav verdi eller egenandelen er høy.
Menneskehandel innebærer utnytting av en person til prostitusjon, tvangsarbeid/tvangstjenester, krigstjeneste eller organhandel. På verdensbasis er det anslått at 20,9 millioner mennesker er ofre for menneskehandel i perioden 2002 til 2011. I internasjonal sammenheng er også omfanget av menneskesmugling, det vil si tilrettelegging av ulovlig innreise og opphold, betydelig.
Narkotikalovbrudd blir hovedsakelig anmeldt av politi og tollvesen, og antall anmeldelser gjenspeiler derfor i stor grad etatenes prioriteringer og ressurser. Det ble anmeldt noe færre saker i 2014 enn i 2013, men reduksjonen gjelder de mindre alvorlige forholdene.
Antallet anmeldelser av økonomisk kriminalitet har vært relativt stabilt de siste årene, omkring 7 000. Andre kilder indikerer at omfanget er betydelig større enn det anmeldelsesstatistikken indikerer.
IKT-kriminalitet omfatter som nevnt både kriminalitet rettet mot datasystemer og kriminalitet som begås ved hjelp av datautstyr. Det forventes en økning i datakriminaliteten. Det er anslått at ca. 4 % av norske virksomheter ble utsatt for datakriminalitet i 2013, men at under en prosent av forholdene ble anmeldt.
I 2014 ble det anmeldt ca. 200 miljøforbrytelser og ca. 2 000 miljøforseelser. Siden disse lovbruddene sjelden rammer enkeltindivider direkte, er det sannsynligvis store mørketall.