15 Frekvensregulering

15.1 Tildeling av tillatelser

15.1.1 Gjeldende rett

Reglene om tildeling av frekvenstillatelser i ekomloven bygger i stor grad på tidligere direktivpakke. En stor del av reguleringene knyttet til frekvensforvaltningen i ekomdirektivet er allerede gjennomført i dagens ekomlov.

Frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret er begrensede ressurser og skal forvaltes i tråd med samfunnets interesser. I ekomloven § 6-2 stilles det derfor krav om at frekvensbrukere skal ha gyldig frekvenstillatelse fra myndigheten. Tillatelse gis på generelt grunnlag til mange likeartede bruksområder gjennom forskrift, eller til bestemte brukere gjennom tildeling av individuell frekvenstillatelse.

Ekomloven § 6-2 stiller krav til prosedyrer for tildeling, herunder at tildeling av frekvenstillatelser skal skje gjennom åpne, objektive, transparente, ikke-diskriminerende og forholdsmessige prosedyrer. Videre skal det tas hensyn til effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom bærekraftig konkurranse, fri bevegelighet for tjenester, teknologi- og tjenestenøytralitet og harmonisert bruk av frekvenser. Det siste innebærer også at det ved tildeling av frekvenser skal tas hensyn til at frekvensbruken ikke skal føre til forstyrrelser for andre EØS-staters bruk av harmonisert spektrum.

Bestemmelsen i § 6-2 sjette ledd gir myndigheten hjemmel til å avslå søknader om frekvenstillatelser i gitte tilfeller. Dette gjelder blant annet dersom tildelingen av tillatelse ikke vil fremme effektiv bruk av ressursene, dersom det vil være i strid med vedtak om harmonisert bruk av frekvenser eller dersom den som søker om frekvenstillatelse til kringkasting ikke får tilhørende konsesjon etter kringkastingsloven.

Myndigheten tildeler i størst mulig grad teknologi- og tjenestenøytrale frekvenstillatelser. Ekomloven § 6-2 gir imidlertid myndigheten muligheten til å sette teknologi- og tjenestespesifikke krav for å oppnå ulike formål, for eksempel for å unngå skadelig interferens og beskytte liv og helse.

Ekomloven § 6-3 angir en uttømmende liste over vilkår som kan stilles i en frekvenstillatelse, herunder at myndigheten kan stille vilkår om en bestemt varighet for tillatelser. Varigheten for tillatelsene fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering, hvor det blant annet tas hensyn til at tillatelsen skal vare så lenge at det muliggjør avkastning på investeringer i nett og utstyr, og at utløpstidspunktet samordnes med utløpstidspunkt for andre tilsvarende tillatelser. Myndigheten er opptatt av at innehavere av frekvenstillatelser sikres forutberegnelighet for en viss tid fremover, og særlig ved frekvenstillatelser som tildeles for trådløse bredbåndstjenester. I praksis har slike tillatelser i hovedsak blitt tildelt for mer enn 15 år.

Ekomloven §§ 6-2 og 6-4 inneholder krav til prosedyrer og kriterier for tildeling av tillatelser når antall tillatelser som kan tildeles i et gitt frekvensområde begrenses. Utvelgelseskriteriene og -prosedyrene for tildeling av frekvenstillatelsene skal i slike tilfeller være forholdsmessige, objektive, åpne, transparente og ikke-diskriminerende. Allmennheten skal gis anledning til å uttale seg, og interesserte skal inviteres til å søke om å få tildelt frekvensene. Ekomloven § 6-4 tredje ledd og § 6-4a gjør unntak fra disse prosedyrene og gir myndigheten hjemmel til å tildele frekvenstillatelse direkte, såkalt direktetildeling, for særskilte allmennyttige formål når det er nødvendig. Dette kan gjelde direktetildeling av frekvenser for å ivareta viktige samfunnsfunksjoner, eksempelvis til forsvarsformål og samband for politi, brannvesen og helsevesen med videre.

15.1.2 Ekomdirektivet

Ekomdirektivet artikkel 45 regulerer hvilke overordnede hensyn myndigheten skal legge vekt på ved forvaltning av frekvensressurser, hvilke kriterier som skal legges til grunn ved tildeling og hvilke vilkår som kan knyttes til generelle og individuelle frekvenstillatelser om bruk av frekvenser. Direktivet slår fast at tildeling av frekvenstillatelser skal bygge på objektive, transparente, konkurransefremmende, ikke-diskriminerende og forholdsmessige kriterier. Direktivets henvisning til konkurransefremmende kriterier er ny.

Når det gjelder hensynet til effektiv bruk av frekvensressurser, fremhever ekomdirektivet flere steder, blant annet i artikkel 46, at dette blant annet skal sikres ved at myndigheten legger til rette for delt bruk av frekvenser. Det skal tas hensyn til delt bruk ved tildeling av tillatelser, og det kan stilles vilkår som tillater slik bruk i tillatelsene. Når myndigheten fastsetter vilkår for frekvenstillatelser, særlig for å sikre effektiv frekvensbruk eller fremme dekning, kan myndigheten også ta inn vilkår om å tillate felles bruk av passiv eller aktiv infrastruktur, kommersielle avtaler om tilgang til gjesting i nett og felles utbygging av infrastruktur for levering av nett eller tjenester som er avhengige av bruken av frekvenser. At myndigheten plikter å legge til rette for delt bruk av frekvensressurser er nytt sammenlignet med gjeldende rett, både når det gjelder hvilke hensyn det er relevant å legge vekt på ved tildeling og hvilke vilkår som kan stilles i frekvenstillatelser.

Det følger av ekomdirektivet artikkel 28 at myndigheten skal fremme harmonisert frekvensbruk i EØS for å oppnå faktisk og effektiv utnyttelse av ressursene, og for å sikre forbrukere fordeler gjennom konkurranse, stordriftsfordeler og interoperabilitet mellom tjenester og nett. Myndigheten skal forebygge grenseoverskridende eller nasjonal interferens ved hensiktsmessige forebyggende og avhjelpende tiltak, og innrette frekvensbruken innenfor sitt territorium slik at andre EØS-stater ikke hindres i å bruke harmonisert spektrum som følge av grenseoverskridende interferens. Ekomdirektivet åpner for at myndigheten i visse tilfeller kan tillate alternativ bruk av hele eller deler av et frekvensbånd som er harmonisert innenfor EØS, dersom det ikke er etterspørsel etter å bruke frekvensene på de harmoniserte vilkårene og at bruken ikke forstyrrer bruk av frekvensene på harmoniserte vilkår i andre land. Det er behov for å presisere denne muligheten i lovforslaget.

Ekomdirektivet artikkel 48 legger opp til at myndigheten, før tildeling av en frekvenstillatelse, kan foreta en forhåndsvurdering av om søker vil oppfylle de vilkår som vil gjelde for tillatelsen. Av dette følger at myndigheten skal kunne nekte en aktør tillatelse dersom det må legges til grunn at aktøren ikke vil oppfylle vilkårene.

Tildeling i tilfeller der antallet tillatelser er begrenset skal skje ved en konkurransebasert tildelingsform. Ekomdirektivet artikkel 55 gir regulering for tildeling i slike tilfeller og er i stor grad gjennomført i norsk rett, men direktivet regulerer også hvilke mål myndigheten kan sette for en slik tildeling, i tillegg til at tildelingen skal være en konkurransebasert utvelgelsesprosedyre.

Ekomdirektivet artikkel 49 regulerer tillatelsers varighet, herunder hvilke hensyn som skal vektlegges ved fastsettelsen. Bestemmelsen innfører en større grad av harmonisering av regelverket rundt varighet for frekvenstillatelser innenfor EØS. Dette gjelder særlig for tillatelser til å bruke frekvenser som er harmonisert for «trådløse bredbåndstjenester», hvor det blant annet innføres et minimumskrav til varighet på 15 år. Direktivet innebærer i tillegg at myndigheten plikter å sørge for regulatorisk forutberegnelighet i en periode på minst 20 år for tillatelser til trådløse bredbåndstjenester. Dette innebærer blant annet at myndigheten, senest to år før utløp av opprinnelig tillatelsesperiode, har en plikt til å vurdere å forlenge tillatelser som ble tildelt med kortere varighet. Dette er nye krav, og det er derfor behov for å ta inn egne bestemmelser om varighet av frekvenstillatelser i lovforslaget.

15.1.3 Forslaget i høringsnotatet 2. juli 2021

Forslag til § 11-2 om tillatelse til bruk av frekvenser viderefører i hovedsak gjeldende § 6-2. Når det gjelder hvilke hensyn det skal legges vekt på ved tildeling av frekvenser, foreslo departementet i forslag til § 11-2 tredje ledd at myndigheten også skal ta hensyn til effektiv frekvensbruk gjennom tilrettelegging for delt bruk av frekvensressursene. At myndigheten ved tildeling skal legge til rette for delt bruk er som nevnt ovenfor, fremhevet flere steder i ekomdirektivet. Forslaget må ses i sammenheng med forslag til § 11-5 første ledd nr. 3, hvor det legges opp til at myndigheten kan stille vilkår om delt bruk i frekvenstillatelser.

Etter departementets syn bør det presiseres i ekomloven at myndigheten i visse tilfeller kan tillate alternativ bruk av hele eller deler av et frekvensbånd som er harmonisert innenfor EØS. Forutsetningen for å tillate alternativ bruk skal være at myndigheten, etter offentlig høring, ikke avdekker etterspørsel etter å bruke frekvensene på de harmoniserte vilkårene og at bruken ikke forstyrrer bruk av frekvensene på harmoniserte vilkår i andre land. Bestemmelsen er inntatt som forslag til nytt fjerde ledd i § 11-2.

Bestemmelsen i ekomloven § 6-2 sjette ledd, som slår fast at myndigheten kan avslå søknad om frekvenstillatelse på nærmere bestemte vilkår, ble foreslått videreført i § 11-2 femte ledd. Departementet vurderer samtidig at det er behov for en utvidelse av myndighetens adgang til å nekte å utstede frekvenstillatelse.

For det første tilsier samfunns- og teknologiutviklingen at myndigheten gis en klar hjemmel til å kunne nekte å gi frekvenstillatelse dersom det anses nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn. Trusselaktørers muligheter for å ramme virksomheter, infrastrukturer og tjenester innenfor elektronisk kommunikasjon er mange. I lys av de stadig økende samfunnsverdiene som forvaltes i de elektroniske kommunikasjonsnettene, anser departementet at trusselaktørers vilje til å rette oppmerksomheten mot den digitale grunnmuren vil øke. Etter departementets syn bør man særlig være oppmerksom på fordekte digitale eller menneskelige operasjoner som har til hensikt å påvirke nett og tjenesters integritet og konfidensialitet.

Erfaring viser også at flere store aktører i markedet er hjemmehørende eller har opprinnelse i land som Norge ikke har sikkerhetsmessig samarbeid med. Den digitale infrastrukturen bør derfor være tilstrekkelig sikret ved tekniske, organisatoriske og rettslige tiltak for å ivareta sikkerhet, integritet, tilgjengelighet og konfidensialitet, for slik å kunne trygge sikkerheten i norske ekomnett og -tjenester.

På denne bakgrunn foreslo departementet at myndigheten skal kunne nekte å gi tillatelse for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn, og det ble foreslått at dette inntas i § 11-2 femte ledd nr. 2. Bestemmelsen må ses i sammenheng med forslag til ny § 11-5 første ledd nr. 2 om at det skal kunne stilles vilkår i en frekvenstillatelse som anses nødvendige for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn, og forslag til § 11-12 som legger opp til at myndigheten skal kunne trekke tilbake eller endre en frekvenstillatelse dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn.

I Europakommisjonens rekommandasjon om sikkerheten i 5G-nett (C (2019) 2335 final) er det anbefalt at medlemslandene gjør en risikovurdering av 5G-nettinfrastrukturen, herunder vurderer nasjonale sikkerhetskrav og risikohåndteringsmetoder for å ta hensyn til IT-sikkerhetstrusler, og oppdaterer sine sikkerhetskrav.

I tillegg foreslo departementet en hjemmel for myndigheten til å nekte å gi tillatelse i tilfeller hvor det er sannsynliggjort at søker ikke vil oppfylle vilkårene som vil gjelde for frekvenstillatelsen. Bestemmelsen ble foreslått inntatt i § 11-2 nytt femte ledd nr. 3, og gjennomfører ekomdirektivet artikkel 48 nr. 4.

I forslag til § 15-6 andre ledd gis myndigheten kompetanse til å kalle tilbake en tillatelse ved manglende betaling av sektoravgift og gebyr og vederlag etter §§ 17-1 og 17-2, og ved manglende betaling av overtredelsesgebyr etter § 15-12. I tillegg foreslo departementet at en tillatelse også bør kunne kalles tilbake ved manglende betaling av tvangsmulkt etter § 15-11. Dette er langt på vei en videreføring av gjeldende rett § 10-8. Myndigheten har også i flere tilfeller nektet aktører nye tillatelser ved tilsvarende betalingsmislighold som nevnt i § 10-8. Departementet foreslo imidlertid at rettsgrunnlaget tydeliggjøres ved at det presiseres i § 11-2 nr. 4 at aktører ikke får nye tillatelser når de har utestående gebyr, sektoravgift eller vederlag eller ved manglende betaling av overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt.

Reguleringen av tildeling der antall frekvenstillatelser begrenses, ble foreslått videreført i ny § 11-3. Henvisningen til § 11-2 i forslagets andre ledd er ny, og innebærer at tildelingen skal skje etter hovedregelen om tildelingsprosedyre. I tråd med endringer i ekomdirektivet ble det foreslått i andre ledd at utvelgelseskriteriene som ligger til grunn for tildeling av frekvenstillatelser, i tillegg til å være åpne, objektive, transparente, ikke-diskriminerende og forholdsmessige, også skal være konkurransefremmende. At myndigheten skal ta hensyn til virkningen for konkurransen ved tildeling av tillatelser er grunnleggende for forvaltning av ressursene. Dette fremheves i gjeldende ekomlov både i §§ 1-1 og 6-2 andre ledd, og innebærer ingen endring i praksis. Presiseringen av at det ved tildeling av frekvensressurser også skal tas hensyn til konkurransen, innebærer ikke at myndigheten alltid skal legge til rette for en konkurransebasert tildeling. Eksempelvis vil en konkurransebasert tildeling ikke være aktuelt ved tildelinger innenfor frekvensområder hvor det foreligger tilstrekkelige ressurser til å møte etterspørsel, og hvor det således ikke foreligger konkurranse om ressursene.

Myndigheten kan i tillegg legge vekt på å fastsette dekningsmål, sikre nødvendig tjenestekvalitet, fremme effektiv bruk av ressursene og fremme innovasjon og næringsutvikling. Departementet foreslo blant annet å lovfeste at myndigheten skal offentliggjøre og begrunne målene som danner grunnlag for beslutningen om at antallet frekvenstillatelser begrenses, for å gjennomføre ekomdirektivet artikkel 55 nr. 2.

Forslag til § 11-4 gir regler om direktetildeling av frekvenstillatelser til særlige allmennyttige formål. Slik tildeling kan gjøres direkte og uten konkurranse når det er nødvendig, og gjelder i første rekke tildeling av frekvenser til nød- og beredskapstjeneste, forsvars- og forskningsformål og allmennkringkasting. Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende ekomlov § 6-4 tredje ledd og gjennomfører ekomdirektivet artikkel 47 nr. 3.

Departementet foreslo å ta ut reguleringen i ekomloven om at direktetildelte tillatelser til allmennkringkasting skal gjelde samme geografiske område som tillatelsen etter kringkastingsloven gjelder. Frekvenstillatelse og tillatelse etter kringkastingsloven tildeles som et integrert hele og for samme område, og det er ikke nødvendig å videreføre en lovfesting av dette.

Vilkårsbestemmelsen i ekomloven § 6-3 ble foreslått videreført i ny § 11-5 med noen endringer. Departementet foreslo å ta inn at det skal kunne stilles krav for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn. Forslaget må ses i sammenheng med forslag til §§ 11-2 femte ledd og 11-12 første ledd om at myndigheten, for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn, kan nekte å utstede tillatelse, tilbakekalle eller endre en allerede utstedt tillatelse.

15.1.4 Høringsinstansenes syn

Huawei Technologies Norway AS (Huawei) peker på at «bestemmelsene som gir myndighetene hjemmel til å iverksette tiltak på grunnlag av nasjonal sikkerhet, er ment å være «sikkerhetsventiler» for bruk i særlige tilfeller», og det er derfor avgjørende at myndigheten utviser varsomhet ved anvendelsen av disse. I forslagets § 11-2 femte ledd nr. 2 gis myndighetene hjemmel til å nekte å gi tillatelse av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Huawei fremhever at de grunnleggende prinsippene om åpenhet, ikke-diskriminering, rettferdighet og proporsjonalitet, også bør gjøres relevante ved vurderingen av om tillatelse skal nektes av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Etter selskapets syn er fokuset på opprinnelsesland diskriminerende, og det bes om «en justering i lovutkastet som uttrykkelig tilsier at eventuelle tildelingsbeslutninger også må være basert på de ovennevnte prinsippene om objektivitet, åpenhet, ikke-diskriminering og proporsjonalitet – ikke alene på grunn av aktørens opprinnelsesland.»

Telenor ASA (Telenor) er positiv til at dagens frekvenspolitikk og frekvensregulering i stor grad videreføres uendret. Det pekes på forslaget til ny § 11-3, som viderefører § 6-4 første og andre ledd, hvor det innføres konkrete mål myndighetene skal søke å oppnå når antallet tillatelser begrenses. Telenor skriver at opplistingen i ekomdirektivet artikkel 55 nr. 2, som § 11-3 er basert på, er ment å være uttømmende, men at merknaden til bestemmelsen ikke samsvarer med dette og at dette skaper uklarhet. Telenor mener at det i merknadene legges opp til en mer skjønnsmessig tilpasning i norsk rett, ved at det vises til at bestemmelsen etter sin ordlyd favner vidt og bare gir en ytre ramme, og må ses i sammenheng med lovens formål. Telenor ber departementet sørge for at merknadene bedre redegjør for hvordan en slik utvidet forståelse samsvarer med artikkel 55 nr. 2. Videre bes det om at merknadene tydeliggjør «krav til forutgående analyse av konsekvenser og effekter av beslutninger om utvalgsprosedyre og hvilke mål som vektlegges for de enkelte tildelingene, samt offentliggjøring av ikke bare begrunnelsen, men også selve analysen, jf. også forvaltningsrettslige prinsipper».

Statnett SF (Statnett) viser til at Statnett i noen grad er berørt av ekomlovens bestemmelser som gjelder frekvenser og at det tas hensyn til kraftforsyningen i § 11-4 første ledd. Statnett har konkret foreslått at ordlyden i ekomloven § 11-4 første ledd utvides slik at «kraftforsyning» nevnes eksplisitt i angivelsen av utvalgte særskilte allmennyttige formål.

TV 2 AS (TV2) har vist til at flere bestemmelser i ekomloven skal beskytte samfunnsviktige eller allmennyttige formål og viktige samfunnsaktører, herunder i forslaget til § 11-4. TV 2 mener «redaktørstyrte journalistiske medier», som TV2 viser til at er definert i medieansvarsloven, representerer viktige samfunnsinteresser, og at nyhetsdekning må anses som en samfunnskritisk oppgave. Denne definisjonen bør ifølge TV2 gjennomgående benyttes fremfor «samfunnsviktige kringkastingsformål» eller «allmennkringkasting» i loven. TV2 mener også at mediene må sikres tilgang til å etablere midlertidige private/lokale nettverk for dekning av eventer og hendelser og her kunne benytte utstyr produsert på bakgrunn av internasjonale normer, frekvenstildelinger og standarder, fremfor særnorske og fordyrende løsninger.

Medietilsynet har innspill til reglene om henholdsvis tildeling og overføring av frekvenstillatelser til kringkasting som gis etter ekomloven, opp mot reglene om tildeling og overføring av konsesjoner som gis etter kringkastingsregelverket. Medietilsynet legger til grunn at lovendringene ikke er til hinder for at «samordna tildeling kan praktiseres slik det er lagt opp til etter kringkastingsregelverket».

Videre uttaler Medietilsynet at det særlig må sikres at frekvenstillatelse kan tildeles eller overføres i forbindelse med at Medietilsynet tildeler og overfører anleggskonsesjoner til analog lokalradiokringkasting (FM) etter reglene i kringkastingsregelverket. Kringkastingsregelverket hjemler tildeling av konsesjon til FM direkte til en søker dersom det kun foreligger én søknad, mens ved konkurranse avgjøres tildelingen ved loddtrekning, jf. forskrift om kringkasting § 7-4 andre ledd.

Norges televisjon AS (NTV) støtter at det ikke er behov for å videreføre gjeldende ekomlov § 6-4 a andre ledd første punktum, om at frekvenstillatelser må avgrenses til samme geografiske område som tillatelse gitt etter kringkastingsloven.

Videre støtter NTV prinsippet om at frekvenstillatelse kan nektes utstedt dersom det ikke utstedes relevant konsesjon etter kringkastingsloven. I motsetning til gjeldende § 6-2 sjette ledd andre punktum, som generelt viser til «tilhørende konsesjon etter kringkastingsloven», fremgår det av forslaget til § 11-2 femte ledd nr. 5 at myndigheten kan nekte å gi tillatelse til bruk av frekvenser «dersom det ikke utstedes relevant konsesjon etter kringkastingsloven, jf. § 11-4 annet ledd». Henvisningen til § 11-4 andre ledd, synes å gi uttrykk for at myndighetene kan nekte å gi frekvenstillatelse dersom det ikke er tale om en allmennkringkaster. En slik forståelse gir myndigheten adgang til å nekte å gi tillatelse til NTV, som ikke er kringkaster, og til kringkastere som ikke er allmennkringkastere. NTV legger til grunn at dette ikke har vært departementets hensikt og at henvisningen til § 11-4 andre ledd i § 11-2 femte ledd nr. 5 skyldes en inkurie.

Når det gjelder henvisningen til «relevant konsesjon» i forslaget til § 11-2 femte ledd nr. 5, viser NTV også til at det gis innholdskonsesjoner, som ikke er begrenset til allmennkringkastere eller allmennkringkastingskanaler etter kringkastingsloven § 2-1, og det gis anleggskonsesjoner etter kringkastingsloven § 2-2. Sistnevnte er knyttet til den tekniske infrastrukturen for overføring av kringkastingssignaler (anlegget), og det er disse anleggene som i praksis gjør bruk av frekvensene. Det er ikke nødvendigvis én og samme aktør som får tildelt begge typer konsesjoner. NTV foreslår at henvisningen til § 11-4 andre ledd i forslaget til § 11-2 femte ledd nr. 5 tas vekk og at departementet i stedet benytter den formulering som følger av gjeldende ekomlov § 6-2 sjette ledd andre punktum, det vil si at myndigheten kan nekte å gi tillatelse til bruk av frekvenser «dersom det ikke gis tilhørende konsesjon etter kringkastingsloven», alternativt at det vises direkte til kringkastingsloven § 2-2 om anleggskonsesjon.

Ordlyden i forslaget til § 11-4 andre ledd, som NTV oppfatter omhandler de såkalte direktetildelte frekvenstillatelsene til allmennkringkastingsformål, er også noe uklar idet det her vises til «allmennkringkastere» og «tillatelse» etter kringkastingsloven. Sammenhengen med § 11-2 tilsier at § 11-4 andre ledd også må vise til en konsesjonstildeling. NTV mener at det bør henvises til anleggskonsesjoner som tildeles etter kringkastingsloven § 2-2 til allmennkringkastere eller aktører som er pålagt å formidle allmennkringkastere slik som NTV.

Norsk Lokalradioforbund (NLR) har innspill til regelverket rundt direktetildeling til kringkasting og peker på at det etter gjeldende regelverk er mulig å direktetildele frekvensressurser til aktører som har fått innvilget anleggskonsesjon fra Medietilsynet. Ved å innføre § 11-4 fjernes unntaksbestemmelsen i § 6-4 a, og det vil bare kunne direktetildeles frekvenstillatelser til allmennkringkasting, mens andre tillatelser til kringkasting må lyses ut. Etter NLRs mening blir regelverket da unødvendig byråkratisk med uønskede ringvirkninger og omfattende saksbehandling. I dag kunngjøres ledige sendernett for analog eller digital lokalkringkasting på Medietilsynets nettside, og dette fungerer som en utlysning. Tildeling av anleggskonsesjoner foregår gjennom direktetildeling etter «først til mølla»-prinsippet, og hensynet til konkurransebasert tildeling og likebehandling ivaretas. Dersom frekvenstillatelsen må lyses ut etter ekomregelverket, kan man få en situasjon hvor en aktør får en konsesjon etter kringkastingsregelverket, men ikke frekvenstillatelse. NLR mener derfor at unntakene i dagens § 6-4 a må videreføres. Sekundært mener NLR at departementet må forme en instruks som ivaretar at nødvendige frekvenstillatelser følger implisitt ved tildeling av anleggskonsesjonen. Dette kan, slik NLR ser det, enkelt koordineres av Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i samarbeid.

15.1.5 Departementets vurdering

En frekvenstillatelse gir en bruksrett på bestemte vilkår til en del av det elektromagnetiske frekvensspekteret, og skal sørge for å hindre skadelig interferens som forstyrrer eller hindrer kommunikasjonen. Departementet opprettholder lovforslagene om tildeling av tillatelser ved bruk av frekvenser, med et par justeringer som omtales i vurderingene av høringsstansenes innspill.

Departementet deler Huawei sitt syn på at bestemmelsen i § 11-2 femte ledd bokstav b er en sikkerhetsventil. Departementet kan imidlertid ikke se at det vil være hensiktsmessig å hjemle ytterligere vilkår ved denne vurderingen. Hensikten med unntaksbestemmelsen i femte ledd er nettopp å gi departementet hjemmel til å nekte å gi tillatelse når det er nødvendig blant annet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser, selv om vilkårene for tildeling etter bestemmelsens andre ledd er oppfylt.

Departementet er enig med NTV i at henvisningen til ny § 11-4 andre ledd i ny § 11-2 femte ledd bokstav e kan føre til uklarheter, da bestemmelsen ikke er ment å være en hjemmel for å nekte å gi frekvenstillatelse kun i tilfeller hvor det er allmennkringkastere som søker om frekvenstillatelse. Hjemmelen er ment å understøtte prinsippet om at tillatelser etter ekomloven og kringkastingsloven tildeles samlet, og gir departementet hjemmel til å nekte å gi en frekvenstillatelse i alle tilfeller hvor det ikke utstedes konsesjonen etter kringkastingsregelverket. For å unngå uklarheter fjernes henvisning til § 11-4 i § 11-2 femte ledd bokstav e. Departementet beholder imidlertid formuleringen «dersom det ikke utstedes relevant konsesjon etter kringkastingsloven» som var på høring, idet ordlyden «tilhørende konsesjon» i dagens ekomlov kan misforstås dithen at konsesjoner etter kringkastingsregelverket og etter ekomregelverket ikke skal vurderes på selvstendige grunnlag.

Når det gjelder konkurransebaserte tildelinger og Telenors innspill, har departementet presisert merknadene til bestemmelsen for å tydeliggjøre at målene er uttømmende regulert i § 11-3 andre ledd, og tolkes innenfor denne rammen. Når det gjelder begrunnelsen for reguleringen ved slike tildelinger, er ikke departementet enig i at krav til forvaltningens analyser og utredninger må beskrives i merknaden slik Telenor foreslår. De alminnelige kravene til utøving av forvaltningsmyndighet vil gjelde, og begrunnelser for reguleringen ved konkurransebaserte tildelinger vil bli fremlagt for høring etter § 11-3 tredje ledd.

Departementet foreslår å ta ut det som i høringen var foreslått som ny § 11-4 andre ledd om at frekvenstillatelse til allmennkringkastere bare kan gis til virksomheter som har tillatelse etter kringkastingsloven. Ny § 11-2 femte ledd bokstav e, gir nemlig departementet tilstrekkelig hjemmel til å nekte å gi en tillatelse til kringkasting, og denne reguleringen er tilstrekkelig for å ivareta sammenhengen mellom konsesjoner som gis etter henholdsvis kringkastingsregelverket og ekomregelverket når det gjelder direktetildeling til allmennkringkasting.

Lovforslaget følger systemet i eksisterende lov for tildeling av frekvenstillatelser når antallet tillatelser er begrenset, med utlysning som grunnprinsipp, og direktetildeling som unntaksregel. Departementet mener fortsatt at inngangskriteriet for direktetildeling bør være de særlige allmennyttige formålene, noe som gir departementet skjønn til å vurdere grunnlag for tildeling av ressurser for å ivareta dette. Når det gjelder Statsnetts anførsel om direktetildeling for kraftforsyning, viser departementet til at bestemmelsen ikke inneholder en uttømmende beskrivelse av hva som er allmennyttige formål. Departementet foreslår å synligjøre i merknadene at direktetildeling til kraftforsyning kan være aktuell i enkelte tilfeller. Departementet viser videre til at Norge er forpliktet som følge av ekomdirektivet artikkel 48 nr. 3 til å begrense direktetildelingsadgangen. Departementet finner derfor ikke grunnlag for å utvide eller endre eksemplifiseringen i loven etter innspillene fra TV2. Departementet nevner her at begrepet «allmennkringkasting» videreføres i ekomloven § 11-4 blant annet fordi allmennkringkastingsoppdragene er formaliserte og identifiserte, og skal ivareta bestemte verdier og formål i samfunnet som det kan være nødvendig å avsette ressurser til. Bruk av begrepet utelukker imidlertid ikke at departementet kan tildele ressurser til andre samfunnsviktige kringkastingsformål enn allmennkringkasting etter § 11-4.

Tillatelser til kringkasting som ikke er allmennkringkasting, som lokalradiokringkasting, vil følge systemet med utlysning. Det vil fortsatt være mulig å tildele tillatelser direkte til annen kringkasting enn allmennkringkasting, men ekomlovens system er at dette kun skal skje der det ikke er konkurranse om tillatelsene. Slik tildeling vil ikke regnes som direktetildeling etter ny § 11-4.

Kringkastingsmyndighetene og ekommyndighetene vil samordne sine tildelinger slik at ikke kringkastingsaktørene kommer i en slik situasjon som NLR beskriver der en aktør får konsesjon etter kringkastingsregelverket, men må avvente en utlysning av en frekvenstillatelse. Tildeling til kringkasting vil også med ny ekomlov være i tråd med prinsippet som Medietilsynet viser til, om at anleggskonsesjon og frekvenstillatelse «skal tildelast samla og utgjere eit integrert heile». Dette har vært et gjeldende prinsipp siden ekomloven ble innført i 2003, og skal være en forenkling for bransjen.

Ekomlovens utgangspunkt er at myndighetene må avklare etterspørsel ved tildeling av frekvenstillatelser der antallet tillatelser er begrenset. Der det bare er én søker, kan tildelingen skje direkte til søkeren. Dette er i samsvar med kringkastingsregelverket og reglene der om at tildeling til lokalradio på FM kan skje direkte til en søker dersom det kun foreligger én søknad, jf. forskrift om kringkasting. Når Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet sammen utlyser tillatelsene, kan tillatelsene tildeles samlet som et integrert hele, og adgangen til å tildele til én søker der det ikke er konkurranse, vil dermed være ivaretatt. Kringkastingsregelverket angir én bestemt tildelingsmetode i form av loddtrekning dersom det er konkurranse, jf. forskrift om kringkasting § 7-4 andre ledd. Ekomloven har krav til tildelingskriterier og prosedyrer ved konkurranse, og pengeauksjon er ansett å oppfylle ekomlovens krav. Dette utelukker ikke at andre tildelingsformer eller tildelingsmetoder, som loddtrekning, kan benyttes, så fremt lovens krav til utvelgelseskriterier og prosedyrer er overholdt. Departementet vurderer det slik at dersom tilgjengelighet av nye ressurser til lokalradio er tilstrekkelig synlig for markedet, for eksempel gjennom utlysning, vil loddtrekning tilfredsstille lovens krav til objektive, transparente, ikke-diskriminerende og forholdsmessige kriterier til tildeling.

15.2 Vilkår for frekvenstillatelse

15.2.1 Gjeldende rett

Ekomloven § 6-3 fastslår at det kan knyttes vilkår til frekvenstillatelser fra den uttømmende listen som er angitt i lovbestemmelsen. Bestemmelsen gjennomfører tillatelsesdirektivet artikkel 6.

Ekomloven § 6-2 tredje til femte ledd fastsetter de krav myndighetene kan fastsette til valg av teknologi og tjeneste for å oppnå ulike formål, som for eksempel å unngå skadelig interferens og beskytte liv og helse.

15.2.2 Ekomdirektivet

Det fremgår av ekomdirektivet artikkel 47 at myndigheten skal stille vilkår i overenstemmelse med artikkel 13 nr. 1 på en måte som sikrer mest mulig effektiv og formålstjenlig bruk av frekvensressursene. Artikkel 13 slår fast at vilkår som settes må være forholdsmessige, ikke-diskriminerende og transparente, og at de må være i overenstemmelse med Vedlegg 1 til ekomdirektivet. Vedlegg 1 del D angir de vilkår som kan stilles i en frekvenstillatelse.

Ekomdirektivet artikkel 13 og Vedlegg 1 del D viderefører i hovedsak tillatelsesdirektivet artikkel 6 nr. 1 og Vedlegg 1 del B. Det nye direktivet innfører at det kan stilles vilkår om delt bruk av frekvensressurser, og av artikkel 47 siste ledd fremgår det at myndighetene ikke kan fastsette vilkår som forhindrer delt bruk av frekvenser. Ekomdirektivet fokuserer mer på delt bruk av frekvenser enn tidligere direktiver, og etter departementets mening er det behov for å fremheve dette særlig i ekomloven.

Når myndigheten fastsetter vilkår for frekvenstillatelser, særlig for å sikre effektiv frekvensbruk eller fremme dekning, kan det stilles krav om felles bruk av passiv eller aktiv infrastruktur, kommersielle avtaler om tilgang til gjesting i nett og felles utbygging av infrastruktur for levering av nett eller tjenester som er avhengige av bruken av frekvenser. Dette presiseres i ekomdirektivet artikkel 47 nr. 2 og er nytt sammenlignet med tidligere direktiver. Departementet finner de virkemidlene som ekomdirektivet fremmer for å oppnå effektiv frekvensbruk eller bedre dekning som hensiktsmessige, og vil derfor ta dette inn i ekomloven.

15.2.3 Forslaget i høringsnotatet 2. juli 2021

I forbindelse med omstrukturering av ekomloven kapittel 6, foreslo departementet at ekomloven § 6-3 om vilkår for frekvenstillatelser videreføres i § 11-5. Det ble foreslått noen mindre justeringer i § 11-5 første ledd sammenlignet med dagens bestemmelse i § 6-3. Blant annet ble det foreslått at det kan fastsettes vilkår i en frekvenstillatelse som anses nødvendige for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn i nr. 2. Forslaget må ses i sammenheng med forslag til § 11-2 femte ledd nr. 2 og § 11-12 første ledd nr. 3 om at myndigheten, for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn, kan nekte å utstede tillatelse eller tilbakekalle eller endre en allerede utstedt tillatelse. Det er viktig at den digitale infrastrukturen er tilstrekkelig sikret gjennom tekniske, organisatoriske og rettslige tiltak for å ivareta sikkerhet, integritet, tilgjengelighet og konfidensialitet, for slik å kunne trygge sikkerheten i norske ekomnett og -tjenester.

Departementet foreslo å ta inn en presisering av at vilkåret til faktisk og effektiv bruk av frekvensene også innebærer at det kan stilles vilkår til delt bruk av frekvenser. Departementet foreslo å videreføre reguleringen om hvilke krav myndigheten kan stille vedrørende teknologi eller tjeneste, i § 11-6. Når det gjelder vilkår som kan stilles i frekvenstillatelser, foreslo departementet at det i § 11-7 angis generelle føringer for hva myndigheten skal ta hensyn til ved fastsettelse av varighet for individuelle tillatelser. I tillegg foreslo departementet at varigheten for tillatelser til å bruke frekvenser som er harmonisert til trådløse bredbåndstjenester, reguleres i ny § 11-8. Bestemmelsen legger, i tråd med ekomdirektivet, til rette for at slike tillatelser som hovedregel skal tildeles med minst 15 års varighet, og at myndigheten plikter å vurdere en forlengelse av tillatelsen i tilfeller hvor varigheten i utgangspunktet er satt kortere enn 20 år.

Videre ble det foreslått å ta inn en presisering av at vilkåret til faktisk og effektiv bruk av frekvensene i § 11-5 første ledd nr. 3, også innebærer at det kan stilles vilkår til delt bruk av frekvenser. Viktigheten av tilrettelegging for delt bruk av frekvenser er særlig fremhevet i ekomdirektivet, og departementet ønsker å fremheve dette også her. Videre ønsker departementet å presisere i lovteksten at faktisk og effektiv bruk av frekvensene åpner for å stille vilkår som reduserer klimabelastningen ved bruk av frekvenser. Dette kan for eksempel være vilkår som stiller krav til energieffektivitet ved utstyr som anvender frekvensene.

I forslag til § 11-5 første ledd nr. 4 foreslo departementet å endre begrepene slik at det kan stilles krav om «dekning og tjenestekvalitet» i stedet for «geografisk og befolkningsmessig dekning» slik det står i dag. Endringen innebærer imidlertid ingen endring av rettstilstanden.

Det ble foreslått å videreføre første ledd nr. 5 om at det kan settes vilkår om tekniske og operasjonelle forhold for å unngå skadelig interferens, og for å begrense risikoen ved elektromagnetisk stråling. Dette innebærer også at det kan stilles vilkår for å unngå grenseoverskridende skadelig interferens, for å ivareta myndighetens forpliktelser til å sørge for at andre EØS-stater ikke forhindres fra å bruke harmonisert spektrum.

Det ble foreslått videreført i første ledd nr. 6 at det kan knyttes vilkår til «tillatelsens varighet». Departementet foreslo å ta ut «under hensyntagen til tilstrekkelig tilbakebetalingstid for den aktuelle tjeneste» som står i nr. 5 i dagens bestemmelse. Bakgrunnen for dette er at det ble foreslått egne bestemmelser i § 11-7 og § 11-8 om varighet hvor vilkåret er ivaretatt.

I første ledd nr. 7 ble det foreslått en endring av begrepsbruken. Begrepet «overdragelse» er foreslått erstattet med «rett til å selge, leie ut eller på annen måte overføre» i ny § 11-10. Forslaget til § 11-5 første ledd nr. 7 endres for å være i tråd med dette.

Departementet foreslo å ta inn artikkel 47 nr. 2 som nytt andre ledd i § 11-5. Bestemmelsen slår fast at når myndighetene stiller vilkår etter første ledd, særlig for å sikre effektiv bruk av frekvenser eller for å fremme dekning, kan det stilles flere krav. Disse er blant annet krav om felles bruk av passiv eller aktiv infrastruktur, kommersielle avtaler om tilgang til gjesting i nett eller felles utbygging av infrastruktur for levering av nett eller tjenester. Andre ledd gir således viktige virkemidler for å sikre en effektiv frekvensbruk eller for å fremme dekningsforpliktelser.

Departementet foreslo i § 11-6 å videreføre at myndigheten kan stille krav til valg av teknologi eller tjeneste i kvalifiserte tilfeller.

15.2.4 Høringsinstansenes syn

Telia Norge AS (Telia) har vist til at myndigheten kan stille vilkår som pålegger innehavere av frekvenstillatelser å gi andre tilgang og dele bruken av frekvenser for å sikre effektiv bruk av ressursene etter ekomloven § 11-5 første ledd nr. 3. Telia fremhever at det er avgjørende at vilkår for slik bruk eller tilgang defineres på forhånd, og at det også fremgår av ekomdirektivet artikkel 46 nr. 2 at vilkårene skal være klart fastsatt når det legges til rette for delt bruk. I merknadene til bestemmelsen er ordningen med tilgang for andre aktører enn tillatelsesinnehaverne i 3,6 GHz-båndet, omtalt som et eksempel på slike tilgangsforpliktelser i frekvenstillatelse, og Telia skriver at det gjenstår å se hvor praktisk og relevant denne ordningen blir. Telia anmoder myndighetene om å høste erfaringer fra ordningen i 3,6 GHz-båndet før annen delt bruk av frekvenser eller tilgang for andre enn innehaverne av frekvenstillatelser, vurderes.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viser til den foreslåtte endringen av formålsbestemmelsen i ekomloven som innebærer at lovens formål blant annet er å «legge til rette for bedre klima og miljø». Når det gjelder muligheten for å stille vilkår for å sikre positive klima- og miljøbidrag, mener Nasjonal kommunikasjonsmyndighet at det er hjemmel til dette allerede i dagens ekomlov § 6-3 første ledd nr. 3 som gjelder vilkår til «faktisk og effektiv bruk av frekvensene», og at regjeringen har vist til dette i Meld. St. 28 (2020–2021) side 59. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ønsker imidlertid at denne muligheten enten tydeliggjøres med en konkret hjemmel til å fastsette vilkår i tillatelser som tar høyde for konkrete utfordringer i frekvensforvaltningen relatert til klima og miljø, eller at dette presiseres eksplisitt i merknadene til forslag til § 11-5.

TV 2 AS (TV2) har som omtalt under punkt 15.1.4, gitt uttrykk for at formuleringen «redaktørstyrte journalistiske medier» brukes fremfor formuleringer som «samfunnsviktige kringkastingsformål» eller «allmennkringkasting». Dette gjelder også forslagene til §§ 11-6 og 11-8.

Norges televisjon AS (NTV) viser til hjemmelen i forslaget til ny § 11-6 om å stille krav til valg av teknologi, og understreker at den kun bør benyttes helt unntaksvis og når det er særlig begrunnet i risiko for skadelig interferens. NTV peker videre på at teknologinøytralitet er avgjørende for å sikre teknologisk utvikling og effektiv bruk av frekvenser.

15.2.5 Departementets vurdering

Departementets forslag er basert på ekomdirektivets uttømmende liste over hva det kan stilles vilkår til i frekvenstillatelser, jf. direktivets vedlegg 1 del D, og medfører i utgangspunktet en videreføring av gjeldende rett. I hovedsak er endringene i bestemmelsens første ledd at det er presisert to typetilfeller av faktisk og effektiv bruk i § 11-5 første ledd bokstav c, som det kan stilles vilkår til, nemlig delt bruk av frekvenser og klima- og miljøtiltak. Departementet deler Telia sitt syn om at ekomdirektivet stiller krav til at vilkårene som gjelder delt bruk av frekvenser skal være klare og tydelige.

Departementet ser også viktigheten av å løfte frem klima og miljø i ny ekomlov. Det at det kan stilles vilkår til faktisk og effektiv bruk av frekvensene, åpner for at det kan stilles vilkår med et positivt klima- og miljøbidrag. Selv om gjeldende ekomlov § 6-3 allerede gir hjemmel til å stille slike vilkår, ser departementet et behov for å omtale klima- og miljøtiltak uttrykkelig i ny § 11-5 bokstav c, slik at det tydelig fremgår at vilkårene til faktisk og effektiv bruk også innebærer at det kan stilles slike vilkår.

Departementet deler NTV sitt syn om at bestemmelsen i § 11-6 er en unntaksbestemmelse, og at prinsippet om teknologinøytralitet er hovedregelen. Departementet ønsker imidlertid ikke å innskrenke adgangen til å sette krav om at en kommunikasjonstjeneste skal tilbys i et nærmere avgrenset frekvensbånd for å sikre de hensyn som fremgår av § 11-6 tredje ledd. Det at det kan stilles slike krav for å sikre «samfunnsviktige kringkastingsformål» er en videreføring av dagens rett, og departementet ser ikke grunn til å begrense dette til kringkastingsaktører som er «redaktørstyrte journalistiske medier» slik TV2 foreslår.

15.3 Omsetning, fornyelse, endring og tilbakekall av frekvenstillatelser

15.3.1 Gjeldende rett

Gjeldende ekomlov § 6-5 har regler om overdragelse av frekvenstillatelser. Ved salg av tillatelse har innehaver en absolutt plikt til å underrette myndigheten om den planlagte overdragelsen. Ved utleie eller endring i eiersammensetning eller eierstruktur, skal myndigheten kun underrettes dersom innehaver vurderer det slik at overdragelsen vil kunne ha konkurranseskadelig virkning. § 6-5 andre og fjerde ledd gir hjemmel for å nekte overdragelse «for å hindre konkurranseskadelig virkning».

Direktetildelte frekvenstillatelser kan, i henhold til ekomloven § 6-4 tredje ledd andre punktum og ekomloven § 6-4 a andre ledd andre punktum, ikke overdras. Det følger av ekomloven § 6-3 andre ledd andre punktum at myndigheten etter søknad kan fjerne begrensninger i retten til å overdra tillatelse.

Fornyelse av tillatelser er ikke regulert i gjeldende ekomlov.

Ekomloven § 6-5 a slår fast at myndigheten kan tilbakekalle en frekvenstillatelse for å hindre konkurranseskadelig virkning. I tillegg fremgår det av § 6-4 siste ledd og § 6-4 a siste ledd at direktetildelte frekvenstillatelser kan tilbakekalles når det ikke lenger er behov for å anvende ressursene, når de ikke lenger nyttes etter sitt formål eller dersom tillatelse etter kringkastingsloven bortfaller.

Utover ovennevnte tilfeller, samt tilbakekall i sanksjonstilfeller etter ekomloven § 10-8, inneholder ikke ekomloven konkrete bestemmelser om tilbakekall eller endring av frekvenstillatelser uten innehavers samtykke. Det følger imidlertid av alle nyere frekvenstillatelser at tillatelsen kan endres, også til skade for innehaver, dersom endringen er en nødvendig følge av Norges folkerettslige forpliktelser. Det samme gjelder dersom endringen er en nødvendig følge av internasjonalt harmoniseringssamarbeid som norske myndigheter slutter seg til, endret nasjonal lovgivning eller det er nødvendig som følge av andre viktige samfunnshensyn. Bakgrunnen for at frekvenstillatelsene kan inneholde en slik endringsadgang er utgangspunktet i § 6-2 første ledd om at frekvenser ikke kan tas i bruk uten at det foreligger tillatelser fra myndigheten. Når det gis tillatelser kan det derfor også tas forbehold i selve tillatelsen om at tillatelsen kan endres.

15.3.2 Ekomdirektivet

Ekomdirektivet innfører en mer detaljert regulering av vilkårene for omsetning, fornyelse, endring og tilbakekall av tillatelser til bruk av frekvenser, og fastsetter utvidede rettigheter og plikter til tillatelsesinnehavere, operatører, parter og myndigheter.

Ekomdirektivet artikkel 51 regulerer overdragelse av frekvenstillatelse ved salg og utleie, og slår fast at innehaver av frekvenstillatelsen som hovedregel har rett til å overdra tillatelsen så lenge vilkårene i tillatelsen opprettholdes og overdragelsen ikke er til skade for konkurransen. Muligheten til å overføre en tillatelse, herunder ved salg og utleie, legger til rette for effektiv utnyttelse av ressursene, og vil i tillegg gjøre det mulig for tillatelsesinnehavere å få vurdert markedsverdi av ressursene.

Ekomdirektivet artikkel 50 innfører vilkår og prosessregler for fornyelse av tillatelser til bruk av frekvenser. Tidligere direktivpakke inneholdt ikke tilsvarende regler. Fornyelse gjelder kun frekvenstillatelser på områder som er harmonisert innenfor EØS. Bestemmelsen skiller mellom fornyelse av tillatelser hvor antallet frekvenstillatelser er begrenset, og fornyelse av andre frekvenstillatelser. I begge tilfeller skal beslutningen baseres på grunnleggende prinsipper ved frekvensforvaltningen, som oppfyllelse av lovens formål, oppnåelse av politiske mål, harmoniseringsforpliktelser, konkurransehensyn, faktisk og effektiv frekvensbruk samt behovet for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser.

Ekomdirektivet artikkel 19 regulerer myndighetens kompetanse til å tilbakekalle eller begrense en frekvenstillatelse selv om innehaver ikke har brutt vilkår i tillatelse, lov eller bestemmelser gitt med hjemmel i lov. Myndigheten kan blant annet trekke tilbake eller endre tillatelsen dersom det er nødvendig for å sikre effektiv og formålstjenlig bruk av frekvenser eller dersom det er nødvendig for å overholde harmoniseringsforpliktelser. Det foreligger i tillegg nasjonale behov som tilsier at det lovfestes adgang til endring eller tilbakekall av en tillatelse for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn eller andre viktige samfunnshensyn, konkurransehensyn eller for å overholde endret norsk lov.

15.3.3 Forslaget i høringsnotatet 2. juli 2021

Lovforslaget synliggjør reglene bedre, og innebærer derfor en mer transparent og forutsigbar beslutningsprosess for frekvenstillatelser.

Lovreguleringen av omsetning av tildelte frekvensressurser har behov for forenkling og omstrukturering. Det er også behov for å samle bestemmelsene som gjelder overføring av tillatelser, og som i dag er regulert i henholdsvis ekomloven §§ 6-5, 6-4 tredje ledd og 6-4 a andre ledd. Dette gjøres i forslag til § 11-10 om salg, utleie og annen overføring av tillatelse til bruk av frekvenser. I tillegg ble det foreslått en mer samordnet begrepsbruk.

Lovforslaget legger opp til at de fleste frekvenstillatelser med unntak av frekvenser som er direktetildelte til særlige allmennyttige formål og frekvenstillatelser der retten til overføring er begrenset i tillatelsen, kan overføres til andre. Dagens ordning der myndigheten må fatte enkeltvedtak om at salg eller utleie kan gjennomføres, ble foreslått fjernet. Det foreslås i stedet at frekvenstillatelser som utgangspunkt kan overføres med mindre adgangen eksplisitt begrenses i frekvenstillatelsen eller overføringen nektes av myndigheten. I dette ligger en plikt til å informere myndigheten før overføring gjennomføres, slik at myndigheten kan hindre overføring av en tillatelse dersom det foreligger hensyn som taler for det. Informasjonsplikten skal gjelde dersom overføringen er permanent (salg). Den skal også gjelde dersom overføringen er midlertidig (utleie eller annen midlertidig overføring) og kan ha konkurranseskadelig virkning.

Direktetildelte tillatelser kan ikke overdras etter gjeldende rett, og dette utgangspunktet ble foreslått videreført i ny § 11-10. Bestemmelsene om at direktetildelte tillatelser ikke kan overdras ble tatt inn i ekomloven samtidig med at hjemlene til å direkte tildele tillatelser ble presisert i loven i 2013. Regelen var begrunnet i nasjonale behov og ikke en forpliktelse som fulgte av de tidligere direktivene.

Det er imidlertid behov for å regulere overdragelse av direktetildelte tillatelser annerledes enn i dag. Det ble derfor foreslått å innføre en bestemmelse som gir myndigheten skjønnsmessig adgang til å tillate salg, utleie eller annen overføring av direktetildelte tillatelser. Samtykke til overdragelse kan bare gis dersom vilkårene for direktetildeling fortsatt er oppfylt for ny innehaver eller for den som leier eller låner frekvenstillatelsen. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan for eksempel være aktuelt for frekvenstillatelser til allmennkringkasting, eller der det er behov for at en innehaver får leie ut direktetildelte ressurser til andre samfunnsviktige aktører.

I dag tillater ikke ekomloven overdragelse av direktetildelte frekvenstillatelser til kringkasting, mens konsesjoner gitt etter kringkastingsloven kan overdras etter kringkastingsforskriften § 7-1. Det følger av forarbeidene til kringkastingsloven (Ot.prp. nr. 107 (2001–2002) punkt 2.4.3) at anleggskonsesjon og frekvenstillatelse skal tildeles samlet og utgjøre et integrert hele. Slik regelverket er i dag kan innehaver av anleggskonsesjon og direktetildelt frekvenstillatelse til allmennkringkasting få overdratt anleggskonsesjonen, men ikke den tilhørende frekvenstillatelsen. Frekvenstillatelsen må i et slikt tilfelle leveres tilbake til ekommyndigheten, som deretter må tildele tillatelsen til ny anleggskonsesjonsinnehaver. Når tillatelsene som gis med hjemmel i to lover utgjør et samlet hele, bør det også få virkning for adgang til å godkjenne overdragelse.

Departementet foreslo en utvidelse av adgangen til å nekte overdragelse i ny § 11-10, slik at nektingsadgangen ikke kun gjelder dersom overdragelsen gir «konkurranseskadelig virkning». En overdragelse bør kunne vurderes bredere og opp mot de samme forhold som skal hensyntas ved en ordinær tildeling etter § 11-2. Lovforslaget innebærer at myndigheten får samme adgang til å nekte en overføring som til å nekte å utstede en tillatelse etter ny § 11-2 femte ledd. Bestemmelsene ivaretar de samme hensynene, og reguleringen bør derfor være sammenfallende.

Det ble foreslått innført en ny regel om fornyelse av frekvenstillatelser. Fornyelse innebærer at en utstedt tillatelse videreføres med samme eller tilnærmet samme vilkår til eksisterende innehaver for en ny tillatelsesperiode, uten at andre får adgang til å konkurrere om å få tildelt tillatelsen. Departementet foreslo i § 11-9, i tråd med ekomdirektivet, at myndigheten skal vurdere fornyelse i rimelig tid før utløpet av tillatelsen. Plikten til å vurdere fornyelse inntrer imidlertid ikke dersom myndigheten ved utstedelsen av tillatelsen har begrenset eller utelukket fornyelse. Dersom fornyelse gjelder frekvenstillatelser hvor antallet tillatelser er begrenset, følger det av ekomdirektivet at myndigheten plikter å begrunne avgjørelsen tydelig. Departementet er av den oppfatning at grunnleggende saksbehandlingsprinsipper allerede stadfester forvaltningens krav til begrunnelse og ser ikke grunn til å regulere dette i ekomloven.

Videre foreslo departementet at det innføres en ny bestemmelse i ekomloven om tilbakekall og endring av frekvenstillatelser dersom det av nærmere lovbestemte grunner er nødvendig. Bestemmelsen er foreslått inntatt i § 11-12. Bestemmelsen vil sikre at myndigheten, i tråd med ekomdirektivet, har en klar hjemmel til å tilbakekalle eller endre en tillatelse dersom det er nødvendig av hensyn til faktisk og effektiv bruk eller harmoniseringsforpliktelser. Videre vil nasjonale sikkerhetshensyn eller andre viktige samfunnshensyn, konkurranseforhold eller endret norsk lovgivning kunne begrunne tilbakekall eller endring. Særlig begrunner samfunns- og teknologiutviklingen innføringen av en hjemmel for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn. Dette lovforslaget må ses i sammenheng med at det foreslås innført regler om at myndigheten henholdsvis kan nekte å gi tillatelse, eller stille vilkår i tillatelser som anses nødvendige for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn.

Det ble også foreslått innført en klar hjemmel for å kunne kalle tilbake en frekvenstillatelse dersom endringer i eiersammensetning eller eierstruktur kan ha konkurranseskadelig virkning. Dette innebærer imidlertid ikke noen endring i rettstilstanden. Gjeldende ekomlov § 6-5 slår fast at innehaver skal underrette myndigheten om planlagt overdragelse i form av endringer i eiersammensetning eller eierstruktur dersom overdragelsen kan ha konkurranseskadelig virkning. Selv om det ikke fremgår uttrykkelig av bestemmelsens ordlyd, fremkommer det av merknaden til bestemmelsen at en endring i eiersammensetning eller eierstruktur skal anses som en overdragelse ved salg som vil kunne nektes av myndigheten dersom det kan føre til konkurranseskadelig virkning.

Departementet foreslo også å innta en bestemmelse i § 11-12 om at myndigheten skal kunne tilbakekalle en tillatelse dersom det er nødvendig for å sikre at tildelte frekvensressurser utnyttes effektivt og på en slik måte at det ikke er til skade for konkurransen. Bestemmelsen er materielt sett en delvis videreføring av gjeldende § 6-5 a andre ledd. Videre fremgår det av forslaget at en tillatelse skal kunne kalles tilbake dersom vilkår for direktetildeling etter § 11-4 bortfaller. Også dette forslaget er hovedsakelig en videreføring av gjeldende rett.

15.3.4 Høringsinstansenes syn

Norsk Lokalradioforbund (NLR) har vist til at departementet i forslaget til ny ekomlov ikke viderefører gjeldende § 6-4 a, men at muligheten til å direktetildele tillatelser til allmennkringkasting videreføres. I tråd med NLRs innspill om at gjeldende § 6-4 a bør videreføres, mener NLR at reglene for salg, utleie og overføring av direktetildelte tillatelser som er nevnt i forslaget til § 11-10 sjette ledd må gjøres gjeldende for kringkasting generelt. NLR viser til at situasjonen etter dagens regelverk er at innehaver av anleggskonsesjon og direktetildelt frekvenstillatelse til kringkasting kan få overdratt anleggskonsesjonen, men ikke den tilhørende frekvenstillatelsen. Selger har i denne situasjonen måttet tilbakelevere frekvenstillatelsen til ekommyndigheten, som så har utstedt en ny tillatelse til kjøper.

Norges Televisjon AS (NTV) støtter at departementet ønsker å forenkle reglene for salg eller utleie av frekvenstillatelser, herunder at departementet ser et behov for å samordne reglene for overdragelse av frekvenstillatelser gitt for kringkastingsformål med reglene for overdragelse av konsesjoner etter kringkastingsloven. NTV er avhengig av både konsesjon etter kringkastingsloven og frekvenstillatelse etter ekomloven, og peker på at det er ønskelig med like regler for overdragelse og utleie. Enkle og klare regler for overdragelse og utleie vil også legge til rette for mer effektiv bruk av frekvensressursene, blant annet ved å legge til rette for sekundærbruk av frekvensene.

NTV viser til forslaget til § 11-10 første ledd hvor utgangspunktet er at frekvenstillatelser skal kunne overdras med mindre adgangen eksplisitt er begrenset i frekvenstillatelsen. I NTVs tilfelle er retten til overdragelse regulert i NTVs anleggskonsesjon og frekvenstillatelse, og overdragelse krever godkjenning av myndighetene. Det er NTVs oppfatning at kravet om myndighetenes godkjenning av overdragelse av deres frekvenstillatelse utgjør en begrensning som omfattes av ordlyden i § 11-10 første ledd. I forslaget til § 11-10 første ledd andre punktum gjøres det unntak fra hovedregelen om at frekvenstillatelser kan overdras for «tillatelser gitt med hjemmel i § 11-4 […]». NTV oppfatter at dette unntaket er knyttet til eventuelle direktetildelte tillatelser til allmennkringkasting, og at andre tillatelser til å bruke frekvenser avsatt for kringkastingsformål som har vært gjenstand for utlysning, skal følge hovedregelen i bestemmelsens første punktum. Dette må også gjelde NTVs frekvenstillatelse for det digitale bakkenettet. NTV forutsetter at NTVs konsesjonsvilkår vil være lovhjemlet også etter implementering av ny ekomlov, og at departementet ikke har ment å gjøre endringer i eksisterende tillatelser på en måte som begrenser de rettigheter NTV har etter anleggskonsesjon og spektrumstillatelse. NTV mener det vil være hensiktsmessig at forholdet til de ulike typer frekvenstillatelser gitt til kringkastingsformål kommer klarere til uttrykk i bestemmelsen. NTV foreslår at bestemmelsens andre punktum tydeligere reflekterer at bestemmelsen bare gjelder «direktetildelte tillatelser gitt med hjemmel i § 11-4» på tilsvarende måte som det er formulert i gjeldende ekomlov § 6-4 siste ledd og § 6-4 a andre ledd.

Medietilsynet viser til forarbeidene til kringkastingsloven (Ot.prp. nr. 107 (2001–2002) punkt 2.4.3) der det fremkommer at konsesjon til oppretting og drift av senderanlegg til kringkasting (anleggskonsesjon) og frekvenstillatelse skal utgjøre et integrert hele og skal tildeles samlet. De peker på at det må sikres at tilhørende frekvenstillatelser kan tildeles eller overføres i forbindelse med at Medietilsynet tildeler og overfører anleggskonsesjoner til analog lokalradio etter reglene i kringkastingsregelverket. Når godkjenningen også gjelder anleggskonsesjon, gir Nasjonal kommunikasjonsmyndighet frekvenstillatelse til den aktøren som får anleggskonsesjon overdratt til seg. Medietilsynet viser også til at Kulturdepartementet har lagt opp til en tilsvarende ordning i rammevilkår for lokalradio på FM fra 1. januar 2022.

Telenor har uttrykt bekymring for bestemmelsen om endring og tilbakekall og myndighetenes hjemler til å gripe inn i allerede tildelte tillatelser som ligger i lovforslaget. Telenor mener myndighetene får en inngripende kompetanse og at en utvidelse av myndighetens tilbakekallsrett ikke kan innføres uten grundig utredning av konsekvenser og behov. Telenor trekker særlig frem forslaget til ny § 11-12 første ledd nr. 4 om endring eller tilbakekall for å «fremme bærekraftig konkurranse». Telenor uttaler at det ikke er gjort nærmere rede for denne bestemmelsen i merknadene, og at bestemmelsen bidrar til en betydelig usikkerhet om verdien av frekvenstillatelsene. Telenor mener videre at bestemmelsen heller ikke har tydelig forankring i ekomdirektivet artikkel 19.

15.3.5 Departementets vurdering

Departementet oppfatter at høringsinstansene som har uttalt seg om lovforslaget om omsetning, altså retten til salg, utleie eller annen overføring av frekvenstillatelse, er positive til forslaget om å endre lovens utgangspunkt slik at innehaver ikke lenger trenger vedtak om godkjennelse fra myndigheten før tillatelsen overføres. Endringsforslaget vil blant annet endre dagens regulering som forutsetter tilbakelevering av frekvenstillatelse til kringkasting før overføring, slik NLR beskriver i sitt innspill. Dette vil også forenkle reglene slik NTV viser til. Forslaget vil også effektivisere prosessen der Medietilsynet fatter vedtak om godkjennelse av overføring av konsesjon etter kringkastingsregelverket, idet innehaveren som hovedregel ikke lenger trenger positiv godkjenning fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet til å overføre frekvenstillatelsen. Retten til overdragelse vil imidlertid ikke i sin alminnelighet kunne utøves uten involvering av myndigheten. Departementet eller den departementet peker ut skal informeres om alle salg og annen varig overføring, og ved utleie eller annen midlertidig overføring eller indirekte overføring av tillatelsen som kan ha konkurranseskadelig virkning.

Utgangspunktet om rett til overdragelse vil ikke gjelde for direktetildelte tillatelser, eller for tillatelser som inneholder vilkår som begrenser retten til salg, utleie eller annen overføring. Ut fra innspillet til NTV finner departementet grunn til å presisere at det fra utgangspunktet om at frekvenstillatelser skal kunne overdras, er gjort to selvstendige unntak i forslaget til § 11-10 første ledd, henholdsvis for direktetildelte tillatelser og for tillatelser hvor det er fastsatt i tillatelsen at adgangen til salg, utleie eller annen overføring er begrenset. NTVs tillatelse vil være omfattet av sistnevnte unntaksregel, idet det i selve tillatelsen er satt begrensinger i retten til overføring, noe som igjen innebærer at NTV ikke har ubetinget rett til å overføre sin tillatelse. Det kan likevel være tilfeller hvor det kan være grunnlag for å tillate overføring av direktetildelte tillatelser og tillatelser hvor retten til salg, utleie eller annen overføring er begrenset.

Når det gjelder lovforslag om endring og tilbakekall i ny § 11-12 deler ikke departementet Telenors bekymring. Bestemmelsen som Telenor fremhever i første ledd bokstav d, er en unntaksbestemmelse forbeholdt de tilfeller hvor inngripen er nødvendig, og det vil føre til skadevirkninger dersom tillatelsen ikke blir endret eller trukket tilbake. Videre vil de forvaltningsrettslige lovreglene om omgjøring av enkeltvedtak gjelde for individuelle tillatelser. Hovedregelen er at vedtak blir stående, og frekvensmyndighetens praksis er at det skal være forutberegnelighet for investeringer der innehaverne har ervervet verdifulle tillatelser. Konkurranseforhold kan også i eksisterende lov gi grunnlag for tilbakekall etter reglene om frekvenshamstring, og nasjonale behov begrunner lovforslaget.

15.4 Tiltak for å fremme konkurranse

15.4.1 Gjeldende rett

I norsk ekomregulering og frekvensforvaltning er konkurransehensyn gjennomgående svært viktig. Konkurransehensyn har også i økende grad gjort seg gjeldende ved tildeling av frekvenstillatelser, særlig gjelder dette for tildeling av frekvenser til mobilkommunikasjon. I de siste årene har myndigheten ved alle konkurransebaserte tildelinger av bånd til mobilkommunikasjon satt frekvenstak fordi det har vært nødvendig å begrense den enkelte tilbyders tilgang til ressurser av hensyn til den underliggende konkurransesituasjonen i markedet. Det har gjerne vært hensynet til konkurransesituasjonen i mobilmarkedet som har begrunnet slik regulering. Ekomloven §§ 6-2 og 6-4 gir rettsgrunnlag for myndigheten for å sette en øvre grense for hvor stor mengde frekvensressurser én tilbyder kan få tildelt.

Ekomloven §§ 6-2 og 6-4 stiller krav om at myndigheten skal ta hensyn til bærekraftig konkurranse og samfunnsøkonomisk effektiv bruk av ressursene ved tildeling. Bestemmelsene gir hjemmel for ulike tiltak for å fremme konkurranse og unngå konkurransevridning, som frekvenstak, reservasjon av spektrum og myndighetens adgang til å nekte å utstede tillatelse. Dette innebærer at en aktør kan utestenges fra å delta i en konkurransebasert tildeling, som en auksjon.

Det fremgår av ekomloven § 6-5 a at frekvenser skal utnyttes effektivt og på en måte som ikke er til skade for konkurransen. I tilfeller hvor en innehaver benytter frekvensene i strid med dette, angir bestemmelsen mulige tiltak som myndigheten kan benytte for å hindre konkurranseskadelig virkning.

15.4.2 Ekomdirektivet

Ekomdirektivet artikkel 52 fremhever konkurranse tydeligere enn den tidligere direktivpakken. Etter direktivet har nasjonale myndigheter plikt til å fremme effektiv konkurranse og unngå konkurransevridning ved tildelinger, endringer, forlengelser og fornyelser av tillatelser. Artikkelen angir også eksempler på tiltak myndigheten kan anvende, som å sette begrensninger for hvor stor frekvensbeholdning én aktør kan ha, såkalte frekvenstak, avsetting eller reservering av spektrum for nye aktører eller ileggelse av tilgangsforpliktelser.

15.4.3 Forslaget i høringsnotatet 2. juli 2021

Det er grunn til å tro at hensynet til å sikre bærekraftig konkurranse blant markedsaktører også i fremtiden vil kreve at myndigheten griper inn i den frie konkurransen med konkurranseregulerende tiltak. Lovreguleringen av ulike tiltak som kan gjennomføres for å ivareta konkurransehensyn bør derfor også komme tydelig til uttrykk i loven. Departementet foreslo å presisere hvilke tiltak myndigheten kan gjøre for å fremme bærekraftig konkurranse og hindre konkurransevridning i § 11-11.

Bestemmelsen gjelder blant annet regulering av frekvenstak, det vil si en øvre grense for hvor stor mengde frekvensressurser én tilbyder kan få tildelt, samt reservasjon av spektrum og tilgangsforpliktelser. Dette vil ivareta behovet for frekvenstak også i fremtiden. En begrensning på tilbyders ressurstilgang i form av frekvenstak, kan være inngripende og vil bare benyttes når det er nødvendig for å legge til rette for bærekraftig konkurranse.

Forslaget om å kunne reservere frekvenser til én eller flere markedsaktører, foreslås ikke bare å kunne omfatte nye aktører, slik ekomdirektivet legger opp til, men også markedsaktører som er til stede i markedet. Bakgrunnen for dette er at konkurransesituasjonen i det norske markedet tilsier at det eksempelvis vil kunne være hensiktsmessig å reservere spektrum til mindre aktører eller aktører i en etableringsfase. Hensynet bak den foreslåtte reguleringen i § 11-11 er derfor den samme som i direktivet.

Videre får myndigheten hjemmel til å pålegge forpliktelser om tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. Telenor ASA har siden 2006 vært utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling i markedet for tilgang til og originering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (såkalt marked 15) og ilagt tilgangsforpliktelser for å avhjelpe konkurranseproblemene i markedet. Målet med den sektorspesifikke markedsreguleringen er at denne skal stimulere til økt konkurranse, og at reguleringen over tid skal kunne avvikles når markedene tenderer mot bærekraftig konkurranse. Det ser nå ut som om Norge er på vei mot å få tre konkurransedyktige mobilnett. For å understøtte konkurransen i dette markedet som kjennetegnes av høye etableringshindre, kan det i en mellomperiode ved utfasing av dagens markedsregulering være aktuelt å ilegge tilgangsforpliktelser etter § 11-11.

15.4.4 Høringsinstansenes syn

Telia Norge AS (Telia) mener det er positivt at det er lovfestet at frekvenstak kan settes for å fremme konkurransen, også for kommende frekvensauksjoner. Det å sette riktig frekvenstak er et av de mest sentrale elementene for å fremme konkurranse, i enhver frekvensauksjon i Norge.

Lyse AS (Lyse) støtter at det skal legges vekt på hensynet til konkurranse i spørsmål knyttet til frekvenstildeling med videre, men påpeker også at dette må ses i sammenheng med hensynet til forutsigbarhet for investeringer, som er grunnleggende for bærekraftig konkurranse.

Lyse viser til at forslaget til § 11-11 er uklart på flere områder, og bidrar til usikkerhet og redusert forutberegnelighet. Når det gjelder § 11-11 andre ledd, skriver Lyse at det fremstår som åpent og vidtrekkende. Lyse legger imidlertid til grunn at det skal mye til for at det er aktuelt å frata en aktør frekvenser når aktøren har gjort investeringer basert på og i tillit til at aktøren har disse ressursene. Lyse foreslår at myndigheten konkretiserer beskrivelsen av når det kan være aktuelt å anvende bestemmelsen.

Når det gjelder ileggelse av tilgangsplikter etter § 11-11 tredje ledd nr. 3, viser Lyse til at det må tas hensyn til tillatelsesinnehavers kostnader forbundet med å erverve og inneha frekvensressursene. Lyse mener at en tillatelsesinnehaver som blir pålagt å dele ressurser må få rimelig vederlag for tilgang til ressursene fra den som får tilgang.

Telenor ASA (Telenor) er bekymret fordi de mener forslaget til § 11-11 innebærer en betydelig utvidelse av myndighetenes hjemler til å gripe inn i allerede tildelt tillatelser. Telenor mener dette bidrar til mindre forutsigbarhet og økt risiko for aktører som investerer betydelige summer i frekvensressurser for å øke dekningen og kapasiteten i mobilnettene.

Telenor viser til at bestemmelsen i tredje ledd nr. 2 angir en videre adgang til å reservere frekvensressurser enn ekomdirektivet artikkel 52, som bare omtaler nye aktører. Telenor mener behovet for å avvike fra direktivteksten bør utdypes og begrunnes nærmere i merknaden til bestemmelsen. Telenor mener også at myndigheten starter i feil ende når det i merknaden til bestemmelsen står at myndigheten har en skjønnsmessig adgang til å vurdere «hvilke aktører» som det av konkurransehensyn vil være «nødvendig» å reservere ressurser til. Telenor foreslår at det tydeliggjøres i merknadene til bestemmelsen at det «kan» være aktuelt å reserve spektrum dersom en analyse og nøye vurdering av konkurransesituasjonen tilsier det, slik det fremgår av ekomdirektivet, og at dette ikke er basert på en vurdering av hvilke bestemte aktører det er nødvendig å reservere ressurser for. Bruken av begrepet «nødvendig» tilsier også etter Telenors oppfatning at terskelen for å reservere ressurser til enkelte aktører bør være høy.

Når det gjelder adgangen til å ilegge tilgangsforpliktelser etter § 11-11 tredje ledd nr. 3, skriver Telenor at det er bekymringsfullt at myndighetene synes å ville vurdere lignende forpliktelser som i marked 15 som nye og permanente vilkår i allerede tildelte tillatelser. Dette vil, ifølge Telenor, bidra til stor usikkerhet og redusert forutberegnelighet for innehaverne av frekvenstillatelser. Telenor viser til at dette i så fall innebærer en omgjøring av enkeltvedtak til ugunst for tillatelsesinnehaver, og at myndighetene under enhver omstendighet må følge reglene for omgjøring av vedtak i forvaltningsloven. Telenor skriver at de ikke kan se at en slik kompetanse følger av ekomdirektivet. Telenor mener også at det neppe vil være grunnlag for å pålegge særskilte forpliktelser i frekvenstillatelser, som skal være basert på rammeverket for markedsanalyse, dersom markedsanalysen ikke kan forsvare at reguleringen av marked 15 opprettholdes.

15.4.5 Departementets vurdering

Når det gjelder høringsinnspillene fra Lyse og Telenor om at forslaget til § 11-11 er åpent og vidtrekkende og innebærer en betydelig utvidelse av myndighetenes hjemler for å gripe inn i allerede tildelte tillatelser, viser departementet til at forslaget langt på vei viderefører gjeldende rett og gjennomfører ekomdirektivet. Departementets adgang til å begrense mengden frekvensressurser foretak får tilegne seg, og til å pålegge salg eller utleie av frekvenser for å hindre konkurranseskadelig virkning, følger av ekomloven i dag. Ekomdirektivet fremhever konkurranse tydeligere enn de tidligere direktivpakkene, og dette er reflektert i lovforslaget. Virkemidlene etter § 11-11 er inngripende og vil bare tas i bruk dersom det er nødvendig for å fremme bærekraftig konkurranse eller hindre konkurranseskadelig virkning. Departementet foreslår at kravet til nødvendighet tas inn som et vilkår i lovteksten.

Forslaget til § 11-11 andre ledd viderefører i hovedsak gjeldende rett, men hensynet til å fremme bærekraftig konkurranse er fremhevet. Departementet er enig med Lyse i at det skal mye til for at det er aktuelt å pålegge en tillatelsesinnehaver å selge eller leie ut frekvensene. Slike pålegg vil bare bli gitt unntaksvis og der det er nødvendig av hensyn til konkurransen. Departementet viser til at myndigheten har hatt dette regulatoriske virkemiddelet siden 2013, uten å ha sett behov for å benytte det til nå.

Lovforslaget som innebærer at departementet har anledning til å reservere frekvenser til én eller flere aktører, går, slik Telenor påpeker i sitt høringsinnspill, noe lenger enn ekomdirektivet artikkel 52 når det gjelder hvem det kan reserveres frekvenstillatelse til. Tilgangen til frekvenser er nødvendig for å kunne tilby elektroniske kommunikasjonstjenester, og muligheten til å legge til rette for at nye aktører kan få tilgang til frekvensressurser gjennom reservasjon av ressurser kan være viktig for konkurransen i markedet. Departementet mener det også kan være behov for å reservere spektrum til andre enn nye aktører ut fra konkurransesituasjonen i markedet, herunder til aktører i en etableringsfase, og for å fremme investering og utrulling av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. Selv om ordlyden i lovforslaget er noe videre enn ekomdirektivet når det gjelder hvem det kan reserveres frekvensressurser for, understreker departementet at bruken av dette virkemiddelet må baseres på en objektiv og fremtidsrettet vurdering av konkurransesituasjonen, og at det bare kan tas i bruk når det er nødvendig.

Den foreslåtte adgangen for departementet til å kunne ilegge tilgangsforpliktelser når det er nødvendig for å fremme bærekraftig konkurranse eller hindre konkurranseskadelig virkning, gjennomfører ekomdirektivet artikkel 52. Departementet viser til at hvorvidt det er aktuelt å ilegge slike forpliktelser, må avgjøres etter en vurdering av de samme momentene som inngår i en markedsanalyse etter § 6-3. Selv om Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skulle konkludere med at det ikke er grunnlag for å opprettholde utpeking av en tilbyder med sterk markedsstilling i et marked basert på en markedsanalyse, mener departementet at det fortsatt kan være konkurranseutfordringer i markedet som begrunner at det bør ilegges tilgangsforpliktelser i en overgangsfase. I tillegg til plikt til å tilby grossisttilgang og nasjonal eller regional gjesting, mener departementet at det kan være aktuelt å ilegge forpliktelser til å tilby samlokalisering.

Til Lyses og Telenors innspill om at adgangen til å gripe inn i tillatelsesinnehavernes rettigheter etter at frekvenstillatelse er tildelt fører til redusert forutsigbarhet for innehaverne, bemerker departementet at forslaget til § 11-11 ikke er ment å utvide omgjøringsadgangen etter forvaltningsloven. Myndigheten vil så langt som mulig, forsøke å gjøre nødvendige regulatoriske grep for at frekvensressurser skal utnyttes effektivt og ikke til skade for konkurransen, ved tildeling og eventuell overdragelse av frekvenstillatelser. Departementet mener imidlertid at det er behov for at departementet har regulatoriske verktøy for å gripe inn overfor potensielt konkurranseskadelige situasjoner også etter at tillatelsene er tildelt og hvor det ikke er snakk om overdragelse.

Departementet bemerker at det vil kunne være aktuelt å gripe inn i allerede tildelte tillatelser i tilfeller der tillatelsesinnehaver har gjort investeringer i tillit til at de disponerer frekvensressursene. Slike inngrep i etablerte rettigheter vil imidlertid bare kunne gjøres der det er nødvendig for å fremme bærekraftig konkurranse eller hindre konkurranseskadelig virkning, og departementet forventer ikke at det vil være behov for utstrakt bruk av dette virkemiddelet. I tilfeller hvor det ilegges forpliktelser til å gi tilgang, vil departementet kunne stille vilkår om at den som får tilgang skal betale rimelig vederlag til tillatelsesinnehaver.

15.5 Bruk av frekvenser til mobilregulert sone og jamming

15.5.1 Gjeldende rett

Gjeldende ekomlov § 6-2 a regulerer adgangen til å opprette mobilregulert sone, som er et begrenset geografisk område hvor kommunikasjonen i det elektroniske kommunikasjonsnettet til bruk for offentlig mobilkommunikasjon påvirkes eller hindres ved hjelp av identitetsfanging eller jamming.

Politiet har etter dagens regelverk rett til å opprette mobilregulert sone dersom vilkårene for identifisering av kommunikasjonsanlegg etter straffeprosesslovens bestemmelser er oppfylt, eller når vilkårene etter politiloven for bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed er oppfylt. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har rett til å ta i bruk frekvenser som er tildelt andre i særskilte tilfeller og i korte tidsrom for forsvarlig sikring av konferanserom etter sikkerhetsloven.

Forsvaret og politiet kan også søke myndigheten om tillatelse til å gjennomføre øvelse ved bruk av frekvenser som er tildelt andre for etablering av mobilregulert sone. Tillatelsene skal være avgrenset i tid og område. Tillatelser til Forsvaret, med unntak av Etterretningstjenesten, kan bare gis til øvelser innenfor Forsvarets permanente øvingsområder. Bestemmelsen stiller også krav om at rettighetshaverne skal underrettes i god tid før Forsvaret og politiet tar i bruk frekvensene til øvingsformål.

Kriminalomsorgen kan søke om tillatelse til bruk av frekvenser som er tildelt andre for etablering av mobilregulert sone i og i tilknytning til fengsel med høyt sikkerhetsnivå.

All frekvensbruk skal skje på en måte som i minst mulig grad griper inn i de rettigheter som følger av allerede tildelte frekvenstillatelser.

Etter ekomloven § 6-2 kan myndigheten også gi tillatelse til å bruke frekvenser som er tildelt andre, og som ikke inngår i det offentlige mobilnettene. Myndigheten har i enkelte tilfeller gitt Forsvaret rett til å øve på jamming på frekvenser som brukes til navigasjonstjenester med videre (GNSS-frekvenser) med hjemmel i denne bestemmelsen.

15.5.2 Endringsbehov

Politiet og Forsvaret har etter gjeldende ekomlov rett til å ta i bruk frekvenser som er tildelt andre dersom nærmere vilkår er oppfylte. På grunn av den teknologiske utviklingen i samfunnet, trusselbildet generelt, og økt bruk av droner, har både Forsvaret og politiet de senere årene uttrykt et økt behov for å trene på å bruke frekvenser avsatt til offentlig mobilkommunikasjon eller andre formål. Nye trusler fra radiokommunikasjonsutstyr som brukes til kriminelle formål, tilsier at politiet sikres det nødvendige hjemmelsgrunnlaget for å beskytte samfunnet, og derfor gis utvidet adgang til å ta i bruk frekvenser tildelt andre. Pr. i dag er det særlig behov for å gripe inn og uskadeliggjøre droner som danner grunnlaget for lovforslaget.

Dagens trusselbilde tilsier også at det er behov for å sikre viktig infrastruktur mot kriminalitet som utøves ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Et eksempel på dette kan være behovet for å beskytte kommunikasjonssystemer, eksempelvis i forbindelse med skipsfart, mot såkalt spoofing. Å tillate bruk av ressurser tildelt andre for å teste motstandsdyktigheten til viktige funksjoner og infrastruktur mot skadelig elektronisk kommunikasjon, er viktig.

Etter dagens lovregulering er Forsvarets adgang til å gjennomføre øvelser ved bruk av frekvenser avsatt til offentlig mobilkommunikasjon begrenset til Forsvarets permanente øvingsområder. Politiet har ikke samme begrensning. Forsvaret har behov for å gjennomføre øvelser ved bruk av frekvenser avsatt til offentlig mobilkommunikasjon også utenfor Forsvarets permanente øvingsområder, og eventuelt også for å gjennomføre øvelser sammen med politiet.

I tillegg er bruk av identitetsfanging blitt et verdifullt verktøy i søk- og redningsoppdrag for å redde liv og finne savnede personer som er i nød. I nåværende regelverk mangler Forsvarets og politiets redningstjenester de nødvendige hjemler til å ta i bruk frekvenser tildelt andre i slike oppdrag. Bruk av identitetsfanging i søk- og redningsoppdrag besluttes per i dag etter nødrettsbetraktninger. Det kan derfor være behov for at redningstjenestene gis hjemmel til å ta i bruk frekvenser som er tildelt andre, samt utstyr som ikke kan CE-merkes, der det er nødvendig for gjennomføringen av søk- og redningsoppdrag. Dette vil gjøre bruken av verktøyet mer transparent og forutberegnelig, og det vil åpne for at det sikres gode varslingsrutiner til myndigheten om bruk av frekvenser som er tildelt andre.

15.5.3 Forslaget i høringsnotatet 2. juli 2021

Bruk av frekvensene slik som angitt her er egnet til å hindre, påvirke eller manipulere elektronisk kommunikasjon, og skal brukes med varsomhet. For å ivareta samfunnssikkerhet, og for å sikre at kritisk kommunikasjon er robust, mener imidlertid departementet at det kan gis tillatelse til å ta i bruk frekvenser som er tildelt andre når dette gjøres for å ivareta særlige allmennyttige formål forutsatt at det gjøres på riktig måte. Bakgrunnen for dette er at erfaring viser at god informasjon til rettighetshavere, god kommunikasjon mellom rettighetshavere og andre berørte parter, tilpasninger ved utføring av øvelsen i tillegg til kort bruk av virkemidlene, gjør at slike øvelser kan gjennomføres uten store ulemper for brukere og rettighetshavere. All slik frekvensbruk skal imidlertid skje på en måte som i minst mulig grad griper inn i de rettigheter som følger av allerede tildelte frekvenstillatelser.

Departementet foreslo på denne bakgrunn tre bestemmelser i ny ekomlov om rett til bruk av frekvenser tildelt andre. I § 11-13 foreslås at politiet, Forsvaret, Etterretningstjenesten, politiets og Forsvarets redningstjenester og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), gis rett til å ta i bruk frekvenser som er tildelt andre når nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Bestemmelsen viderefører i all hovedsak gjeldende rett, med den endring at den også hjemler tillatelse til å ta i bruk utstyr som ikke oppfyller kravene i forskrifter. Forslaget sikrer at politiet, Forsvaret, Etterretningstjenesten, politiets og Forsvarets redningstjenester og NSM også har rett til å ta i bruk relevant utstyr når retten til å ta i bruk frekvenser foreligger.

Departementet foreslo i tillegg en egen hjemmel for politiet og Forsvaret i § 11-13 andre ledd til å ta i bruk frekvenser for å uskadeliggjøre farlige gjenstander dersom det er fare for liv, helse eller sikkerhet. Dette vil særlig være viktig for å kunne uskadeliggjøre farlige droner.

I femte ledd foreslo departementet at Forsvarets og politiets redningstjenester gis en rett til å ta i bruk frekvenser som er tildelt andre og utstyr som ikke kan CE-merkes. Bestemmelsen foreslås for å gi redningstjenestene hjemmel til å ta i bruk identitetsfanging der det er nødvendig for gjennomføring av søk- og redningsoppdrag. Departementet mener det er behov for en klar lovhjemmel for denne frekvensbruken. Dette vil også innebære at Forsvaret og politiet blir ilagt varslingsplikt ved bruk av identitetsfanging i slike oppdrag, noe som vil gi frekvensmyndigheten mer helhetlig informasjon om forstyrrelser i alminnelig frekvensbruk.

Departementet foreslo i § 11-14 første ledd å gi myndigheten kompetanse til å kunne gi Forsvaret, Etterretningstjenesten, Forsvarets forskningsinstitutt og politiet tillatelse i særskilte tilfeller til bruk av frekvenser som er tildelt andre, til øvingsformål. Bestemmelsen viderefører ekomloven § 6-2 a tredje ledd. Departementet foreslo også at myndigheten unntaksvis skal kunne tillate at andre enn Forsvaret, Etterretningstjenesten, Forsvarets forskningsinstitutt og politiet tar i bruk frekvenser som allerede er tildelt til andre brukere, til øvingsformål for å ivareta særlige allmennyttige formål. Bestemmelsen skal sikre at myndighetene har det nødvendige hjemmelsgrunnlaget til å ivareta samfunnets behov for å beskytte seg mot ulike trusler fra utstyr som inneholder radiokommunikasjon. Tillatelser etter denne bestemmelsen skal kun gis når behovet for øvelse er svært godt begrunnet, når myndighetene er sikre på at gjennomføring av øvelsen kan utføres kontrollert, når området for gjennomføring av øvelsen er egnet for slike øvelser og når øvelsen er geografisk og tidsmessig avgrenset. Etter forslagene vil det bli gitt tillatelse til bruk av frekvenser som allerede er tildelt andre, og i mange tilfeller frekvenser som er tildelt andre brukere i konkurranse med andre og mot betaling av vederlag i auksjon. For å sikre innehavers bruk mot forstyrrelser videreføres krav om at tillatelsen skal gis for øvingsformål, med en geografisk og tidsmessig avgrensning. Når Forsvaret skal gjennomføre øvelser ved bruk av frekvenser avsatt til offentlig mobilkommunikasjon, skal øvelsen etter dagens bestemmelse gjennomføres på Forsvarets permanente øvingsområder. Lovforslaget åpner for at myndigheten, i særskilte tilfeller, kan gi tillatelse til øvelser også utenfor Forsvarets permanente øvingsområder.

Departementet foreslo at varslingsplikten i forbindelse med øvelse utvides slik at også andre brukere av frekvenser som kan bli berørt av frekvensbruken varsles, i tillegg til rettighetshavere for mobilfrekvenser. Formålet er å sikre at slike øvelser ikke påvirker andre samfunnskritiske funksjoner eller at det oppstår uønskede hendelser som en konsekvens av øvingen.

Når det gjelder Kriminalomsorgen, ble det foreslått en egen bestemmelse i § 11-15, der Kriminalomsorgen kan søke om rett til å benytte frekvenser tildelt andre til mobilkommunikasjonsformål. Dette er en videreføring av gjeldende rett, og formålet er at Kriminalomsorgen blant annet skal kunne kontrollere mobilkommunikasjonsbruk i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Denne bestemmelsen må også brukes med omhu slik at eventuell jamming av frekvenser i minst mulig grad skader mobilkommunikasjon for beboere i området rundt fengselet.

15.5.4 Høringsinstansenes syn

Norsk romsenter viser til at bestemmelsene om mobilregulert sone og jamming innebærer at det kan gis særskilt tillatelse til å ta i bruk frekvenser som brukes til mottak fra satellitt, for andre formål i gitte situasjoner. Norsk romsenter viser til tidligere høringsinnspill de har gitt til temaet, og poengterer at satellittbaserte navigasjonssystemer høyst sannsynlig vil være berørt av slik aktivitet. Ulovlig jamming av satellittbaserte navigasjonssystemer skaper problemer for en rekke systemer. Disse systemene benyttes i økende grad til samfunnskritiske formål, og posisjonsdata benyttes som nøyaktig tidsreferanse integrert i en rekke IKT-systemer og samfunnsviktig infrastruktur. Dette gjelder blant annet innflyvnings- og landingssystemer i luftfarten og systemer som brukes av nødetater, politi og forsvar. Norsk romsenter påpeker også at jamming med tilsynelatende kort rekkevidde på bakken ofte har betydelig lengre rekkevidde mot luftrommet. Basert på dette mener Norsk romsenter at virkemidlene i bestemmelsene om mobilregulert sone og jamming må benyttes forholdsmessig og med varsomhet. Videre skriver Norsk romsenter at de negative konsekvensene jamming kan føre til for de operative beredskapsstyrkene og samfunnskritiske systemer må hensyntas, og at satellittbaserte navigasjonssystemer må være en viktig del av disse vurderingene.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjør oppmerksom på at tiltak fra myndighetenes side som begrenser eller forstyrrer kommunikasjon i offentlige telekommunikasjonsnett vil kunne føre til at nødmeldinger fra publikum forstyrres eller ikke kommer frem til nødetatene. Videre skriver DSB at dersom andre tar i bruk frekvenser som inngår i dagens Nødnett eller nærliggende frekvensområder, vil dette kunne føre til forstyrrelser eller blokkering av kommunikasjonen mellom nødetatenes radioterminaler i Nødnett og for befolkningsvarslingssystemer (tyfoner) som baseres på nødnett. For fremtidig, mobilbasert løsning for nød- og beredskapskommunikasjon, inkludert befolkningsvarsling, viser DSB til at nødetatenes særegne kommunikasjonsbehov og samvirke kan forringes eller hindres, og at dette må tas hensyn til når tiltak etter bestemmelsene om mobilregulert sone og jamming vurderes. DSB ber om å bli varselet ved bruk av tiltak som innebærer risiko for at Nødnett kan bli berørt, og skriver at varslingsrutiner for den fremtidige løsningen for Nødnett må tilpasses og utarbeides.

Norsk rikskringkasting (NRK) og TV2 AS (TV2) mener det bør fremgå tydelig av ekomloven eller merknadene til ekomloven at politiets og andres rett til å benytte frekvensressurser til å kontrollere hvem som befinner seg i et område eller avlytte samtaler, forutsetter at vilkårene i annen regulær lovgivning er oppfylt, og at det bør presiseres at ekomloven bare legger til rette for den tekniske gjennomføringen. Videre mener NRK at det må fremgå av loven eller merknadene at ekomloven skal ivareta informasjons- og ytringsfriheten, og at retten til å ta i bruk frekvenser ikke gir rett til å få tilgang til metadata eller til selve kommunikasjonen.

For å underbygge at det er behov for å presisere dette, viser NRK til at begrepet «ta i bruk frekvenser» brukes i bestemmelsene om mobilregulert sone og jamming, uten at det er nærmere angitt hva dette omfatter. NRK har i høringsperioden spurt departementet om den som får rett til å bruke frekvenser etter disse bestemmelsene får rett til å hente ut data om hvem som kommuniserer med hvem og når (metadata) og/eller adgang til å avlytte samtalen. NRK mener at selv om departementet har svart at forslaget lagt på vei viderefører gjeldende ekomlov § 6-2 a, og at politiets adgang til å ta i bruk frekvenser i et avgrenset område for å sjekke hvem som befinner seg i et område eller avlytte en samtale følger av annen lovgiving, som straffeprosessloven, er det uklart hvor inngripende forslaget til ny ekomlov er. Forslaget innebærer etter NRKs forståelse en utvidelse sammenlignet med gjeldende rett ved at politiet gis rett til å ta i bruk frekvenser for å uskadeliggjøre droner og andre gjenstander dersom det er fare for liv, helse eller sikkerhet, og at Forsvarets og politiets redningstjeneste får ta i bruk frekvenser til identitetsfanging i søk- og redningsoppdrag. NRK skriver at formålet med retten til å bruke frekvenser er forskjellig for de ulike aktørene, uten at det er angitt noen tydelige grenser for når retten kan brukes og hva som er «nødvendig» i forskjellige situasjoner. NRK mener at departementet bør presisere hva som menes med «nødvendig» i de ulike situasjonene.

Videre skriver NRK at det er viktig at grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper blir ivaretatt, og at ekomloven ikke åpner for tilgang til informasjon om hvem som kommuniserer med hvem, eller tilgang til selve kommunikasjonen, uten at det er hjemlet i annet regelverk. NRK understreker at ny ekomlov ikke må utformes på en måte som er uforenelig med, eller som kan gi tilgang til informasjon som er i strid med, den rettslige beskyttelsen som kildevernet er gitt etter EMK artikkel 10. Dette vil ifølge NRK kunne ramme kjernen av den demokratiske meningsutvekslingen og få betydning for ytringsfriheten. NRK viser her til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) sine avgjørelser når det gjelder kildevern, og til deres egen høringsuttalelse av 23. januar 2015 om hvorfor reglene om bruk av frekvenser som er tildelt andre etter ekomloven er problematiske for kildevernet og personvernet.

Norges Televisjon AS (NTV) skriver at de oppfatter det slik at § 11-13, med unntak av politiets hjemmel til å uskadeliggjøre droner og andre gjenstander og Nasjonal sikkerhetsmyndighets adgang til å bruke frekvenser til sikring av konferanserom, i første rekke er relevant for frekvenser avsatt til offentlig mobilkommunikasjon, men at ordlyden i bestemmelsen ikke utelukker inngrep i andre aktørers frekvensbruk. NTV viser til at det digitale bakkenettet for fjernsyn disponerer frekvenser som ligger like under frekvensområder som brukes til mobiltelefoni, og at det derfor er risiko for at kringkasting i bakkenettet kan bli påvirket av frekvensbruken som forslagets bestemmelser om mobilregulert sone og jamming gjelder. NTV mener det bør gå tydelig frem hvilke frekvensbånd som kan tas i bruk etter disse bestemmelsene.

NTV og NRK viser til NRKs plikt til å formidle myndighetens beredskapsmeldinger i nød- og krisesituasjoner via radio og det digitale bakkenettet, og at muligheten til å nå ut med informasjon kan bli påvirket dersom nettene blir berørt av andres bruk av deres frekvenser i tråd med forslaget til §§ 11-13 til 11-16. Dette er nærmere omtalt i NRKs høringsuttalelse av 23. januar 2015. NTV viser til at det digitale bakkenettet er en sentral del av Norges totalforsvar, slik det er omtalt i St.meld. nr. 44 (2002–2003) avsnitt 4.3.5, og at det digitale bakkenettet i noen situasjoner, som Lærdalsbrannen og strømutfall i Ålesund, har vært det eneste kommunikasjonsnettet som ikke har vært nede.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Kripos viser til at politiet etter forslaget til § 11-13 har rett til å bruke frekvenser som er tildelt andre, til identifisering av kommunikasjonsanlegg dersom vilkårene i straffeprosessloven § 216 b andre ledd bokstav c er oppfylt. Det er imidlertid ikke gitt tilsvarende hjemmel for å bruke frekvenser og teknisk utstyr for å lokalisere kommunikasjonsanlegg. Kripos viser til at lokalisering av kommunikasjonsanlegg ble tatt inn i den aktuelle bestemmelsen i straffeprosessloven med lov 17. juni 2016 nr. 54. PST og Kripos skriver at de antar at det ikke har vært tilsiktet fra departementets side å bare åpne for frekvensbruk i ett av de to tilfellene som den aktuelle bestemmelsen i straffeprosessloven regulerer, og ber om at dette rettes i det videre lovarbeidet.

PST skriver også at forslaget til § 11-13 gir ulik adgang til bruk av andres frekvenser i forebyggende arbeid, avvergende etterforskning og tradisjonell etterforskning. PST viser til at politiets adgang til å bruke andres frekvenser i etterforskningsøyemed, det som omtales som tradisjonell etterforskning, i forslaget er begrenset til enkelte spesifikke tvangsmidler. Etter PSTs oppfatning vil den raske teknologiske utviklingen i samfunnet gjøre det aktuelt å ta i bruk frekvenser i forbindelse med flere tvangsmidler ved etterforskning, blant annet dataavlesing. PST mener derfor at ekomlovens regulering av frekvensbruk bør utformes teknologinøytralt og rustet for teknologisk utvikling slik at den ikke trenger å endres ved endringer i straffeprosessloven.

Politidirektoratet (POD) og PST støtter at politiet får hjemmel til å ta i bruk frekvenser og utstyr for å uskadeliggjøre droner og andre gjenstander dersom det er fare for liv, helse eller sikkerhet. PST skriver at dette er en viktig hjemmel for PST sitt terrorforebyggende arbeid. POD mener lovteksten ivaretar politiets behov og at presiseringen i merknadene til bestemmelsen hvor det uttrykkelig går frem at politiet kan bruke dette som et operativt tiltak i alle situasjoner hvor det er nødvendig for å ivareta liv, helse eller sikkerhet, er en hensiktsmessig presisering.

DSB mener det er viktig med rutiner for informasjon og koordinering mellom nødetater for tilfeller der politiet bruker frekvenser og utstyr for å uskadeliggjøre droner. Dette vil ifølge DSB redusere muligheten for at eventuell samtidig hendelseshåndtering blir skadelidende, for eksempel ved at uskadeliggjøring av droner forstyrrer pågående bruk av helikopter i rednings- eller medisinsk øyemed.

Forsvarsdepartementet skriver at det vil kunne være operative situasjoner der Forsvaret av sikkerhetshensyn har behov for å kunne uskadeliggjøre droner i faste eller midlertidige forbudsområder i tilknytning til skjermingsverdige objekter og infrastruktur, jf. sikkerhetsloven kapittel 7. Forsvarsdepartementet viser til at det forventes at Forsvaret er i stand til å beskytte permanente militære installasjoner som militære fly- og landingsplasser og sjømilitære baser, hvor droner kan være en utfordring for trygghet og i form av spionasje mot militær virksomhet. Det samme gjelder ifølge Forsvarsdepartementet for objekter som er satt under midlertidig militær beskyttelse, som samfunnskritisk infrastruktur. Videre skriver Forsvarsdepartementet at det vil kunne være tilfeller der Forsvaret blir bedt om å bistå politiet. Basert på dette mener Forsvarsdepartementet at Forsvaret bør gis samme kompetanse som politiet til å ta i bruk frekvenser og utstyr for å uskadeliggjøre droner og andre gjenstander dersom det er fare for liv, helse eller sikkerhet.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skriver at forslaget til § 11-13 tredje ledd bare innebærer at NSM får rett til å ta i bruk frekvenser som er tildelt andre, for sikring av konferanserom etter sikkerhetsloven § 5-5. NSM viser til at de kan ha tilsvarende behov for å bruke frekvenser tildelt andre for å fastslå om uvedkommende skaffer seg tilgang til sikkerhetsgradert informasjon ved avlytting, innsyn eller avlesning av signaler, i andre sammenhenger enn ved sikring av konferanserom. NSM viser videre til at sikkerhetsloven § 5-5 også omfatter «lokaler, bygninger og andre objekter» som en virksomhet alene eller sammen med andre råder over, og ber om at ordlyden i ekomloven justeres slik at den reflekterer sikkerhetsloven på dette området.

Kripos viser til at helikoptre ikke i seg selv kan være rettighetssubjekt etter § 11-13 fjerde ledd, og mener at bestemmelsen må omformuleres slik at unntaket gjelder etatene redningstjenesten, for Forsvaret og politiet. Kripos begrunner også dette med at redningstjenesten kan ha tilsvarende behov i andre sammenhenger enn ved bruk av helikopter, eksempelvis ved bruk av båt i søk- og redningsoppdrag.

POD stiller også spørsmål om det er hensiktsmessig å avgrense denne hjemmelen til en bestemt kapasitet, slik det er gjort her ved at unntaket bare gjelder helikoptre. POD viser til at formålet med bestemmelsen synes å være at redningstjenesten skal kunne bruke virkemiddelet når det er nødvendig å gjennomføre redningsoppdrag, noe POD støtter. Politiet utøver imidlertid også redningsoppdrag med for eksempel droner og båter, og POD mener at ekomloven ikke bør stenge for slik bruk. Basert på dette foreslår POD at lovteksten endres slik at den viser til formålet, redningstjenesten, i stedet for særskilte kapasiteter.

Forsvarsdepartementet ber om at formuleringen «Forsvarets og politiets redningshelikoptertjenester» brukes gjennomgående i lovteksten, høringsnotat og merknader til de enkelte bestemmelser.

POD skriver at det er tilstrekkelig at politiet har varslingsplikt etter § 11-13 fordi politiets helikoptertjeneste er en del av politiet, og dermed vil de være omfattet av politiets varslingsplikt.

NTV viser til at forslaget i § 11-13 sjette ledd siste punktum overlater til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet å avgjøre, i samråd med relevant sikkerhetsmyndighet, om og i tilfelle når rettighetshavere skal underrettes. NTV støtter ikke dette forslaget og understreker at det er viktig at de ekomtilbyderne som er berørt ved at andre tar i bruk deres frekvensressurser, alltid underrettes uten ugrunnet opphold. For å underbygge viktigheten av dette, viser NTV til betydningen av det digitale bakkenettet for fjernsyn og den rollen dette spiller i krisesituasjoner, og at informasjon til relevante ekomtilbydere er viktig for å unngå unødvendig og kostbar feilsøking. NTV mener det er viktig at rettighetshavere skal underrettes i god tid før frekvenser tas i bruk ved øving eller for å ivareta særlige allmennyttige formål, jf. forslaget til § 11-14 tredje ledd og § 11-16 andre ledd. NTV understreker at det er viktig at ekomtilbydere alltid underrettes uten ugrunnet opphold dersom deres frekvenser berøres.

Forsvarsdepartementet viser til at Etterretningstjenesten er en del av Forsvaret, og at lovregulering som forplikter Forsvaret derfor også gjelder for Etterretningstjenesten, med mindre noe annet er eksplisitt nevnt. Det er vanligvis tilstrekkelig å referere til «Forsvaret» når reguleringen er ment å omfatte Etterretningstjenesten. Basert på dette foreslår Forsvarsdepartementet at «Etterretningstjenesten» tas ut av § 11-14 første ledd første punktum og andre ledd tredje punktum, og bestemmelsens tredje ledd. Der Etterretningstjenesten derimot er unntatt eller underlagt en særskilt regulering, mener Forsvarsdepartementet at dette bør komme klart frem av lovteksten. Forsvarsdepartementet legger til grunn at unntaket etter dagens § 6-2 a tredje ledd om at Etterretningstjenesten kan gjennomføre øvelser utenfor Forsvarets permanente øvingsområder er ment å videreføres i ny ekomlov, slik det fremgår av merknadene til § 11-14. Forsvarsdepartementet foreslår derfor at det i § 11-14 andre ledd annet punktum presiseres slik at dette gjelder «Tillatelser til forsvaret, med unntak av Etterretningstjenesten, […]».

Forsvarsdepartementet viser til at Forsvaret har gitt tilbakemelding på at de har et økende behov for å ta i bruk frekvenser til beredskapsformål, i krise og for øvrig for ivaretakelse av nasjonale sikkerhetsinteresser. Forsvarsdepartementet bemerker i den sammenheng at § 11-16 ser ut til å åpne for at det kan gis tillatelse til bruk av frekvenser for å ivareta særskilte allmennyttige formål for øving- eller beredskapsformål. I merknaden til bestemmelsen er det presisert at dette gjelder for andre enn Forsvaret, noe som indikerer at Forsvaret allerede har denne adgangen. Forsvaret mener det er uklart i hvilken grad dette er tilfellet all den tid § 11-14 bare gjelder for øvingsvirksomhet. Det er derfor ønskelig å utvide bestemmelsen slik at Forsvaret også kan få tillatelse til å bruke frekvenser til de nevnte formålene. Forsvarsdepartementet ber om at det opprettes en dialog med Kommunal- og distriktsdepartementet for å avklare hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.

Forsvarsdepartementet uttaler at det legges til grunn at Forsvaret har adgang til forhåndsplanlegging av Forsvarets bruk av spektrum ved eskalering av konfliktnivået. Forsvarsdepartementet forstår § 11-14 slik at den omfatter mulighet for å øve med «elektronisk krigføringstiltak på komplekse installasjoner når Forsvaret gjennomfører øvelser på objekter som er planlagt beskyttet med militære maktmidler, eller på objekter av samfunnsmessig interesse som ved kontraterrorøvelser.»

Forsvarsdepartementet viser til at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ikke er spesifikt nevnt i § 11-14 første ledd første punktum. FFI er organisatorisk plassert som en underliggende etat til Forsvarsdepartementet, og er ikke en del av etaten Forsvaret. Elektronisk påvirkning har økende viktighet både militært og i totalforsvaret, og med trusselsituasjonen og de teknologiske trendene på området, mener Forsvarsdepartementet det er viktig at FFI fortsatt skal kunne gi gode råd og veiledning og støtte bygging av elektronisk utstyr på dette området. Etter Forsvarsdepartementets oppfatning er det nødvendig at FFI gis anledning til utprøving i felt under kontrollerte omstendigheter og etter søknader til myndigheten. Det vil være behov for særskilt øvingsaktivitet der FFI opptrer uten personell fra Forsvaret. Forsvarsdepartementet foreslår derfor at § 11-14 første ledd første punktum endres til at myndigheten kan gi tillatelse til «Forvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og politiet». Alternativt mener Forsvarsdepartementet at § 11-16 bør vurderes klargjort, slik at tillatelser til FFI kan hjemles i denne paragrafen uten at dette gir juridisk uklarhet.

Ice Communication Norge AS (Ice) mener at hovedregelen bør være at det inngås avtaler med rettighetshavere om bruk av frekvenser til øvingsformål. Ifølge Ice er det rettighetshaverne som best kan vurdere om og i hvilken grad annen bruk av frekvenser kan forstyrre eksisterende bruk. Dette vil også sikre bedre samarbeid og koordinering, som i seg selv er viktig for samhandlingen mellom eksisterende bruk og øvelsesformål. Dersom det ikke oppnås enighet om avtale, mener Ice at myndighetene bør kunne tre inn og gi pålegg.

Telenor ASA (Telenor) har pekt på at mobiloperatørenes mulighet til å oppdage temporær bruk av frekvenser som forstyrrer nettet er svært begrenset selv om forstyrrelsene skulle være omfattende i et begrenset geografisk område. Forslaget til § 11-14 innebærer at frekvensbruken skal skje på en måte som i minst mulig grad griper inn i rettigheter som følger av allerede tildelte frekvenser. Telenor mener at dagens lovgivning og praksis ikke tilrettelegger for slik minimering av forstyrrelsene. Telenor peker videre på at det, i forbindelse med at redningshelikoptrene så langt ikke har hatt tillatelse til å bruke mobiloperatørenes frekvenser til sitt søkesystem, har blitt avholdt samtaler mellom partene, og at det har blitt utformet en kontrakt om bruk av frekvensene til trening. Telenor påpeker at disse samtalene har vært nyttige for begge parter, blant annet ved at det har blitt avdekket at det kan settes parametere i søkesystemet som gjør det langt mindre sannsynlig at mobilnettene blir forstyrret, samtidig som dette ikke går ut over systemets nøyaktighet eller gir bruksbegrensninger. Aktørene som bruker slike system, kan ifølge Telenor også ha stor nytte av å lære hvordan mobiloperatørenes systemer fungerer for å kunne utnytte egne systemer best mulig. Telenor mener derfor at det i loven må fremgå at aktører etter avklaringer med tilbydere skal sikre at det innføres rutiner eller andre forholdsregler som minimerer sannsynligheten for skadelig interferens mot det berørte systemet.

Videre er det Telenors oppfatning at en stor andel av tillatelsene som innvilges til bruk i øvingsformål ikke gjennomføres i praksis. Dette innebærer at varslene mister sin verdi, da mobiloperatørene ikke vet hvor og når det faktisk trenes. Det bør derfor etter Telenors syn være et krav om at varslet trening faktisk gjennomføres, slik at varslene som sendes mobiloperatørene er reelle. Telenor anerkjenner at uforutsette hendelser kan oppstå, men mener det bør settes et krav til aktørene som ber om tillatelse at søknadene har en realitet og at en gitt andel av de varslede treningene faktisk gjennomføres.

Telia Norge AS (Telia) mener det er positivt at rettighetshavere skal varsles etter § 11-14 tredje ledd når det gis slike tillatelser til øvingsformål. For at bestemmelsen i § 11-4 fjerde ledd om at frekvensene skal brukes på en måte som i minst mulig grad griper inn i andres rettigheter skal bli mer operativ, mener Telia det bør innføres en prosess der avklaring om bruk av område og tidsrom for øvelse, bør skje i samråd med rettighetshaver. En slik prosess bør også omfatte testing og verifisering av potensiell påvirkning av ekomnett.

15.5.5 Departementets vurdering

Departementet er enig med Norsk romsenter i at virkemidlene i bestemmelsene om mobilregulert sone og jamming må benyttes forholdsmessig og med varsomhet. Dette gjelder uansett om det tas i bruk frekvenser som brukes til mottak fra satellitt, frekvenser som inngår i de offentlige mobilnettene eller frekvensene brukes til andre tjenester. Departementet er også kjent med at tiltak som begrenser eller forstyrrer offentlige kommunikasjonsnett kan føre til at nødanrop ikke kommer frem, og at det er viktig å vurdere risikoen for forstyrrelser dersom nødetatenes kommunikasjon skal ivaretas i kommersielle nett i fremtiden, slik DSB påpeker. Departementet har også merket seg innspillene fra NTV og NRK om at politiets og andres bruk av frekvenser som inngår i det digitale bakkenettet eller som er tilgrensende til dette, kan føre til forstyrrelser som kan gå utover myndighetenes mulighet til å formidle beredskapsmeldinger i nød- og krisesituasjoner.

Departementet viser til at det er gjort flere grep for at bruken av frekvenser tildelt andre skal forstyrre rettighetshaveres frekvensbruk minst mulig. Bruken av frekvenser tildelt andre skal bare tas i bruk i særskilte tilfeller, der vilkårene for dette i § 11-13 er oppfylt eller der det gis tillatelse til det, enten til øvingsformål etter § 11-14 eller i tilknytning til fengsel med høyt sikkerhetsnivå etter § 11-15. I alle tilfeller skal frekvensbruken skje på en måte som i minst mulig grad griper inn i rettigheter som følger av allerede tildelte tillatelser. Departementet vil vurdere konsekvensene av frekvensbruken ved behandling av søknader etter §§ 11-14 og 11-15 og kan også stille vilkår for bruk av frekvensene, for å redusere faren for forstyrrelser på rettighetshavers frekvensbruk. Departementet foreslår også å ta inn en presisering i lovteksten om at departementet kan fatte vedtak om at bruken av frekvenser tildelt andre, eller frekvenser som brukes til mottak for satellitt, skal opphøre uten forhåndsvarsel, dersom det oppstår forstyrrelser på samfunnsviktige tjenester.

Når det gjelder innspillene fra NRK og TV2 om at det bør presiseres at politiets og andres rett til å ta i bruk frekvenser til å avdekke hvem som befinner seg i et område eller til å avlytte samtaler krever lovhjemmel i annen lovgivning, viser departementet til at det fremgår av lovforslaget at vilkårene i den relevante lovgivningen må være oppfylt. Departementet viser til at Forsvarets og politiets plikter når det gjelder å beskytte liv, helse og sikkerhet og til å gjennomføre søk- og redningsoppdrag ikke følger av ekomloven. Forslaget til ny ekomlov gir imidlertid Forsvaret og politiet rett til å bruke frekvenser og utstyr til å uskadeliggjøre droner eller annet utstyr og til identitetsfanging ved søk- og redningsoppdrag, når vilkårene for dette er oppfylt. For ordens skyld foreslår departementet å presisere i merknadene til ekomloven at retten til å ta i bruk frekvenser og utstyr ikke gir politiet, Forsvaret eller andre rett til informasjon om hvem som kommuniserer med hvem eller tilgang til selve kommunikasjonen, og at slik rett må være hjemlet i annet regelverk.

Departementet er enig med PST og Kripos i at det ikke er grunn til å skille mellom bruk av frekvenser og utstyr til henholdsvis identifisering og lokalisering av kommunikasjonsanlegg etter straffeprosessloven § 216 b andre ledd bokstav c. Departementet foreslår at det i lovteksten presiseres hvilke tiltak frekvensene og utstyret kan tas i bruk for i henhold til de enkelte bestemmelsene i straffeprosessloven. Departementet er imidlertid av den oppfatning at retten til å ta i bruk frekvenser og utstyr fortsatt bør være knyttet til konkrete tiltak som kan tas i bruk når vilkårene i straffeprosessloven er oppfylt. Retten for politiet til å ta i bruk frekvenser tildelt andre gir politiet en rett til inngrep i andres rettigheter. Departementet mener derfor at det skal gode grunner til for å utvide politiets handlingsrom, og foreslår dermed ikke å gjøre bestemmelsen teknologinøytral slik PST har ønsket. Selv om den teknologiske utviklingen innebærer at det blir behov for å ta i bruk frekvenser tildelt andre ved bruk av flere tvangsmidler på sikt, ønsker departementet at frekvensbruken knyttes klart opp mot hjemlene for bruk av tvangsmidlene i straffeprosessloven.

Når det gjelder forslaget i høringen om at politiet kan ta i bruk frekvenser og utstyr for å uskadeliggjøre droner eller andre gjenstander dersom det er fare for liv, helse eller sikkerhet, anerkjenner departementet at det kan være behov for rutiner for informasjon og koordinering mellom nødetatene slik DSB påpeker. Departementet forutsetter at nødetatene foretar nødvendig koordinering i slike situasjoner. Departementet ser at Forsvaret også kan ha behov for å ha samme kompetanse som politiet til å uskadeliggjøre droner eller annet utstyr, blant annet for å ivareta sikkerheten for objekter eller infrastruktur som er under permanent eller midlertidig militær beskyttelse. På bakgrunn av dette foreslår departementet at Forsvaret får rett til å uskadeliggjøre droner eller andre gjenstander på samme vilkår som politiet.

Departementet foreslår videre en endring av angivelsen av hvor NSM får rett til å ta i bruk utstyr og frekvenser som er tildelt andre, basert på NSMs høringsinnspill. Endringen innebærer at NSM får utvidet rett til å ta i bruk frekvenser og utstyr til sikring sammenlignet dagens bestemmelse som bare gjelder «konferanserom», slik at denne adgangen er i tråd med sikkerhetsloven § 5-5. Bruk av frekvenser tildelt andre til dette formålet er inngripende overfor rettighetshaverne og har potensial til å forstyrre eksempelvis offentlige mobilnett slik at nødsamtaler ikke kan gjennomføres. Departementet ønsker derfor å fremheve at dette tiltaket bare skal benyttes når det er nødvendig og der andre tiltak ikke er tilstrekkelige. Videre ønsker departementet å fremheve at formålet med tiltakene er å unngå at uvedkommende skaffer seg tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, slik at dette går klart frem av loven.

Selv om NSMs bruk av frekvenser til sikring etter denne bestemmelsen har potensiale til å forstyrre rettighetshavernes bruk, mener departementet at bestemmelsen bør utvides slik at retten er dekkende for NSMs behov. Departementet legger vekt på at NSMs bruk av frekvenser og utstyr i tråd med bestemmelsen vil være begrenset, og at bruken skal foregå i korte tidsrom. NSM har også plikt til å varsle departementet når det tas i bruk frekvenser til sikring, og departementet vil dermed ha mulighet til å varsle berørte rettighetshavere eller avdekke om rapporterte forstyrrelser i nett kan skyldes NSMs frekvensbruk. Departementet viser til at lovforslaget også innebærer at myndigheten kan fatte vedtak om at frekvensbruken må opphøre umiddelbart, dersom det er nødvendig for å hindre forstyrrelser for andre samfunnsviktige tjenester.

Departementet er enig med Kripos og POD i at politiets og Forsvarets redningstjenester kan ha behov for å ta i bruk frekvenser og utstyr til identitetsfanging i søk- og redningsoppdrag i andre tilfeller enn der de søker med helikopter. Identitetsfanging kan også være et aktuelt virkemiddel i søk- og redningsoppdrag på sjøen eller i tilfeller hvor det er hensiktsmessig å bruke droner. Departementet foreslår derfor at politiet og Forsvaret skal få rett til å bruke frekvenser og utstyr til identitetsfanging i søk- og redningsoppdrag uavhengig av hvilke kapasiteter som benyttes i oppdragene.

Når det gjelder varslingsplikten som inntrer når det tas i bruk frekvenser etter § 11-13, har departementet merket seg innspillet fra POD om at det ikke er behov for å angi politiets redningstjeneste særskilt fordi dette er omfattet av politiet. Departementet anerkjenner Forsvarsdepartementets innspill om at Etterretningstjenesten er omfattet av Forsvarets plikter med mindre det motsatte eksplisitt er regulert. Departementet mener imidlertid at det er behov for å understreke at varslingsplikten gjelder i alle tilfeller hvor frekvenser og utstyr tas i bruk etter § 11-13. Basert på at Etterretningstjenesten, og politiets og Forsvarets redningstjenester, etter lovforslaget får rett til å ta i bruk frekvenser og utstyr til identitetsfanging, foreslår departementet at det presiseres at varslingsplikten også gjelder dem.

I høringen foreslo departementet å videreføre dagens bestemmelse om at myndigheten, i samråd med de som tar frekvensene i bruk, skal avgjøre om rettighetshaverne skal underrettes når frekvenser etter § 11-13 tas i bruk. Departementet deler ikke NTVs oppfatning om at det er viktig at rettighetshaverne underrettes i alle situasjoner hvor deres frekvenser berøres. Etter departementets oppfatning må det foretas en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det kan være tilfeller hvor bestemmelser om taushetsplikt er til hinder for at det varsles. Ved kortvarig bruk av tiltak og i tilfeller hvor det er liten risiko for forstyrelser, kan det også være grunn til ikke å varsle. I alle tilfeller vil Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som tilsynsmyndighet være kjent med at frekvensene er tatt i bruk, og vil kunne informere om det dersom rettighetshavere opplever forstyrrelser. Departementet foreslår imidlertid å ta ut formuleringen om at avgjørelse om hvorvidt det skal varsles skal skje i samråd med de som tar frekvensene i bruk, for å understreke at det er myndigheten som treffer beslutningen om og når det skal varsles.

Når det gjelder Forsvarsdepartementets innspill om at Forsvaret har adgang til å forhåndsplanlegge sitt bruk av spektrum ved eskalering av konfliktnivået, viser departementet til at bestemmelsene om mobilregulert sone og jamming i ekomloven ikke er ment å gi hjemmel til dette. Lovforslaget innebærer at Forsvaret kan få tillatelse til jamming av frekvenser til øvingsformål. Departementet legger til grunn at det er dette Forsvarsdepartementet viser til når de skriver at Forsvaret vil få mulighet til å øve med «elektronisk krigføringstiltak på komplekse installasjoner». Hvorvidt det kan gis tillatelse må avgjøres i det enkelte tilfellet, avhengig av hvilke frekvensområder og hvilke steder det søkes om å få tillatelse til å øve med jammerutstyr.

I høringen foreslo departementet å ta inn en egen bestemmelse om at myndigheten kunne gi tillatelse til øvings- eller beredskapsformål for å ivareta særlige allmennyttige formål. Det kan være gode grunner for at andre enn Forsvaret og politiet unntaksvis kan få tillatelse til å ta i bruk frekvenser som er tildelt andre og utstyr som kan hindre, påvirke eller manipulere elektronisk kommunikasjon. Dette kan for eksempel være viktig for å kunne teste anti-spoofing-system om bord på skip eller teste motstandsdyktigheten til utstyr som inngår i samfunnsviktig infrastruktur, mot påvirkning eller angrep. Forsvarsdepartementet har i sitt høringsinnspill stilt spørsmål om andre aktører får en videre adgang enn Forsvaret og politiet til å ta i bruk frekvenser tildelt andre eller utstyr som kan hindre, påvirke eller manipulere elektronisk kommunikasjon, når forslaget omfatter både øvings- og beredskapsformål. Til dette bemerker departementet at hensikten ikke har vært å utvide området for hva det kan gis frekvens- og utstyrstillatelse til, men å utvide kretsen av aktører som kan få slik tillatelse. Henvisningen til beredskapsformål er derfor ikke videreført i lovforslaget. Departementet foreslår samtidig å ta inn bestemmelsen om at andre enn politiet og Forsvaret unntaksvis kan få slik tillatelse som et nytt ledd i forslaget til § 11-14 for å tydeliggjøre at dette er ment å gi rett til det samme. Terskelen er imidlertid høyere for å gi en tillatelse til andre enn politiet og Forsvaret.

Etter dagens ekomlov kan Forsvaret bare få tillatelse til øvingsformål innenfor Forsvarets permanente øvingsområder. I lovforslaget er dette videreført som en hovedregel, men det foreslås at det skal kunne gis unntak i særlige tilfeller hvor det er nødvendig for å gjennomføre øvelsen. Etter gjeldende ekomlov gjelder ikke den samme begrensningen til Forsvarets permanente øvingsområder for Etterretningstjenesten. Unntaket for Etterretningstjenesten foreslås videreført i ny lov.

Departementet viser videre til Forsvarsdepartementets innspill om at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ikke er en del av Forsvaret, men at FFI har behov for å kunne bruke frekvenser tildelt andre og utstyr som kan hindre, påvirke eller manipulere elektronisk kommunikasjon til øving. Basert på den rollen FFI har, herunder å gi råd og veiledning til militæret og totalforsvaret, foreslår departementet at det presiseres i lovteksten at også FFI kan få frekvens- og utstyrstillatelse til øvingsformål. Dette er også i tråd med dagens praksis etter ekomloven § 6-2 a.

Når det gjelder forholdet til rettighetshaverne, er departementet av den oppfatning at det ikke er nødvendig å innføre krav om at avklaring av område og tidsrom for øvelse skal skje i samråd med rettighetshaver, slik Telia foreslår i sitt innspill. Departementet viser imidlertid til at departementet kan stille vilkår om bruken av frekvenser tildelt andre i tillatelser til øvingsformål. Det kan for eksempel stilles vilkår om at det skal opprettes kontakt med rettighetshaver før øvelsen slik at frekvensbruken kan stanses raskt dersom det oppstår forstyrrelser eller at det gjennomføres testing og verifisering av potensiell påvirkning av rettighetshavernes frekvensbruk før øvelsen. Hvorvidt det er aktuelt å stille slike vilkår og hva vilkårene går ut på, vil avhenge av blant annet hvilke frekvenser det søkes om å få ta i bruk, hva frekvensene skal brukes til, og hvor og når øvelsen skal finne sted.

Dialog med rettighetshavere vil i mange tilfeller være nyttig for å redusere risikoen for forstyrrelser. Rettighetshavere har i mange tilfeller anledning til å låne ut frekvenser som inngår i sine tillatelser, og vil dermed også kunne inngå avtaler med for eksempel politiet om bruk av sine frekvenser. Departementet mener imidlertid at det ikke er behov for å innføre krav om at søkere skal forsøke å inngå avtaler med rettighetshaver om å få ta i bruk frekvensene, før de søker departementet om tillatelse, slik Ice foreslår. I de fleste tilfeller vil øvelsene omfatte flere ulike frekvensområder og berøre flere rettighetshavere, og departementet mener det ikke er grunn til å stille krav om at søker skal inngå avtaler med hver enkelt rettighetshaver i slike tilfeller. Bruken av frekvenser til mobilregulert sone og jamming krever i alle tilfeller tillatelse til å ta i bruk utstyr fra departementet.

Departementet har merket seg innspillet fra Telenor om at det bør stilles krav om at det i tillegg til varsel om at tillatelse er gitt, skal varsles når øvingen faktisk gjennomføres. Departementet er enig i at det kan være grunn til å stille slike vilkår i tillatelser til å ta i bruk frekvenser tildelt andre, særlig i tilfeller der det gis tillatelse til øving på flere tidspunkt. Departementet viser til at dette er vilkår som departementet kan stille i tillatelsene etter de foreslåtte bestemmelsene om mobilregulert sone og jamming.