4 Statlig regelverk rettet mot kommunesektoren

4.1 Gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren

4.1.1 Barne- og familiedepartementet

Barnevernregelverket

Stortinget behandlet 11. februar 2003 Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) om lov om endringer i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) og lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer (familievernkontorloven) mv., jfr. Innst. O. nr. 64 (2002-2003). De oppgaver som fylkeskommunen i dag har ansvaret for på barnevernområdet og familievernområdet er vedtatt overført til staten. En lang rekke bestemmelser i barnevernloven er endret som følge av at staten fra 1. januar 2004 overtar fylkeskommunens ansvar. Dagens barnevernlov § 5-2 om institusjonsplaner er under denne lovendringen opphevet. For øvrig dreier lovendringene seg i hovedsak om organisatoriske endringer som vil innebære en forenkling av regelverket.

Stortinget behandlet 11. februar 2003 også St.meld. nr. 40 (2002-2002) Om barne- og ungdomsvernet, jf. Innst. S. nr. 121 (2002-2003). Barne- og familiedepartementet arbeider for tiden med en oppfølging av meldingen, herunder forslag til flere endringer i barnevernloven. Enkelte av disse endringene vil kunne innebære ytterligere forenkling av barnevernregelverket.

Barne- og familiedepartementet er opptatt av at barneverntjenesten og de andre hjelpetjenestene skal tilpasse seg behovene hos brukerne. I denne sammenhengen er det viktig at tjenestene samordner hjelpen. Barne- og familiedepartementet vil vurdere om det er behov for endringer i barnevernloven § 3-2 for bedre å samordne hjelp og støtte til det enkelte barn. En for restriktiv holdning til taushetsplikten har i en del tilfeller lagt hindringer i veien for et ordentlig samarbeide på tvers av etater. Barne- og familiedepartementet vil derfor utarbeide et rundskriv om taushetsplikt og opplysningsplikt/-rett for barneverntjenesten og samarbeidspartnere der regelverket blir nærmere presisert. En endring av barnevernloven § 2-1 som setter grenser for kommunenes organisering vil bli sett i sammenheng med de øvrige lovendringsforslagene. Barne- og familiedepartementet vil sende ut et høringsnotat med lovendringsforslagene i løpet av 2003.

Barnehageregelverket

Barnehageavtalen vedtatt av Stortinget 11. juni 2002 har forutsatt endringer i barnehageloven. Det vises til St.meld. nr. 24 (2002-2003) barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet, samt Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) om endringer i lov av 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven).

Barne- og familiedepartementet har startet en helhetlig gjennomgang av barnehageloven med sikte på forenkling og modernisering av lovverket og større lokal handlefrihet. Gjennomgangen av loven må ses i sammenheng med omleggingen av finansieringen av barnehagesektoren, og det vises for øvrig til omtalen av denne omleggingen i kapittel 11 i denne proposisjonen.

Kravet om at hver enkelt lokal barnehage skal ha en styrer som har den daglige ledelsen av virksomheten (barnehageloven § 16), tar ikke hensyn til ulikheter i størrelse og legger for store begrensninger på hvordan barnehageeier organiserer virksomheten. I den varslede gjennomgangen av barnehageloven vil dette spørsmålet måtte vurderes grundig. Departementet vil legge vekt på at barnehager skal være godt ledet, og at barnehagene skal drives slik at tilstrekkelige pedagogiske ressurser brukes til direkte arbeid med barna. Samtidig vil Barne- og familiedepartementet vektlegge hensynet til å ha en mest mulig tidsriktig lov som ikke er til hinder for nødvendige og ønskede utviklingsprosesser og mangfold i sektoren.

Det vil også bli sett nærmere på dagens krav til uteareal, om disse er for lite fleksible ut fra de ulike muligheter og variasjoner barnehagenes lokalisering (utemiljø og nærmiljø) gir. Det er videre naturlig å se om enkelte regler der det i dag ofte gis dispensasjon, kan delegeres til et lokalpolitisk skjønn.

Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr

I St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn fremmet regjeringen forslag om å opprette et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet. Dette nye direktoratet skal omfatte Direktoratet for sivilt beredskap og hele Direktoratet for brann- og elsikkerhet, med unntak av de oppgaver og ressurser som overføres til et nytt Petroleumstilsyn. Det nye Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet vil bli underlagt Justisdepartementet faglig og administrativt.

Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr er hjemlet i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven). Tilsynsansvaret for Barne- og familiedepartementets ansvarsområde etter produktkontrolloven er lagt til Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Ved opprettelsen av Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet vil tilsynsansvaret på dette området bli tillagt det nye direktoratet, og departementsansvaret bli overført til Justisdepartementet.

4.1.2 Fiskeridepartementet

Revisjon av havne- og farvannsloven

Havnelovutvalget avga innstilling den 6. mars 2002. Saken er nå til behandling i Fiskeridepartementet, og et lovforslag forventes sendt på høring i løpet av første halvår 2003.

4.1.3 Helsedepartementet

Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) jf. Innstilling O. nr. 70 (2002-2003) ble behandlet av Stortinget 1. april 2003 og de foreslåtte endringer ble vedtatt. Dette får konsekvenser for flere av de lov- og forskriftsbestemmelser som Helsedepartementet har ansvaret for i prosjektet forenkling av statlig regelverk rette mot kommunesektoren. De endringer og opphevelser som følger av lovforslag fremsatt i Ot.prp. nr 54 vil antageligvis tre i kraft senest 01.01.2004.

Lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) § 1-3 femte ledd med hjemmel til å gi forskrift om bl.a. planlegging

I henhold til Ot.prp nr. 54 (2001-2002) skal bestemmelsen endres slik at hjemmel til å gi forskrift om planlegging fjernes.

Kommunehelsestjenesteloven § 2-4 med nærmere regler for kommunens saksbehandling i klagesaker etter § 2

I henhold til Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) skal det i bestemmelsen gjøres følgende endringer:

• Kommunehelsetjenesteloven § 2-4 første ledd tredje punktum skal lyde: «Under behandlingen av klagen skal klageorganet ha fra tre til fem medlemmer.»

• Kommunehelsetjenesteloven § 2-4 tredje ledd første punktum skal lyde: «Fristen for klage er i alle tilfelle tre uker fra vedkommende fikk høve til å klage.»

Kommunehelsetjenesteloven § 3-1 om at kommunestyret fastsetter organisasjonsform og ledelse for helsetjenesten i samsvar med lov og helseplan

I henhold til Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) skal bestemmelsen oppheves.

Kommunehelsetjenesteloven § 3-3 om personell

I henhold til Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) skal bestemmelsen oppheves.

Kommunehelsetjenesteloven § 6-1 om undervisning og praktisk opplæring

I forbindelse med gjennomgangen av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren foreslo Helsedepartementet å oppheve kommunehelsetjenesteloven § 6-1. Høringsinstansene hadde sterke innvendinger mot dette forslaget. Hovedbegrunnelsen var at det av pedagogiske grunner er nødvendig å presisere og tydeliggjøre kommunens plikter og Helsedepartementet valgte derfor å opprettholde reglene. Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 54 støttet Stortinget Helsedepartementets vurdering av å ikke oppheve denne bestemmelsen, se Innst. O. nr 70 (2002-2003). Helsedepartementet er fortsatt av den oppfatning at det er unødvendig å ha en slik lovbestemmelse ettersom det er et arbeidsgiveransvar å sørge for nødvendig opplæring, videre- og etterutdanning slik at kommunene blir i stand til å tilby forsvarlig helse- og sosialtjenester. Helsedepartementet vil følge utviklingen nøye med tanke på å komme tilbake med forslag om opphevelse av bestemmelsen.

Kommunehelsetjenesteloven § 6-2 om videre- og etterutdanning

Jf. omtalen av kommunehelsetjenesteloven § 6-1.

Lov nr. 68 1982 om planlegging i helse- og sosialtjenesten som pålegger alle kommuner å utarbeide en plan for sosiale tjenester og helsetjenesten

I henhold til Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) skal loven oppheves.

Lov av 03.06.1983 nr. 59 om tannhelsen (tannhelsetjenesteloven) § 1-4 om at fylkeskommunen skal utarbeide en tannhelseplan

I henhold til Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) skal bestemmelsen endres slik at kravet om at fylkeskommunen skal utarbeide en tannhelseplan fjernes.

Tannhelsetjenesteloven § 2-3 om nærmere klageregler for fylkeskommunens saksbehandling

I henhold til Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) skal det i bestemmelsen gjøres følgende endringer:

• Tannhelsetjenesteloven § 2-3 første punktum skal lyde: «Den som ikke får den hjelp som er bestemt i eller i medhold av denne lov, kan klage til det organ fylkeskommunen bestemmer.»

• Tannhelsetjenesteloven § 2-3 annet ledd første punktum skal lyde: «Fristen for å klage er i alle tilfelle tre uker fra vedkommende fikk høve til å klage».

Tannhelsetjenesteloven kapittel 3 Organisasjon, ledelse, administrasjon

I henhold til Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) skal kapittel 3 i tannhelstjenesteloven oppheves.

Tannhelsetjenesteloven § 3-1 Fylkestinget fastsetter organisasjonsform og ledelse for den offentlige tannhelsetjenesten i samsvar med lov og godkjent helseplan

I henhold til Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) skal bestemmelsen oppheves.

Tannhelsetjenesteloven § 3-3 om at fylkeskommunen skal ansette fylkestannlege

I henhold til Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) skal bestemmelsen oppheves.

Tannhelsetjenesteloven § 6-1 om undervisning og praktisk opplæring

Jf. punktet om kommunehelsetjenesteloven § 6-1.

Opptrappingsplan for psykisk helse, jf. St.prp. nr. 63 (1997-98) med krav om at kommunen, for å få utløst øremerkede tilskudd under denne ordningen, må planlegge tiltak som nedfelles i årsbudsjett/økonomiplan

De øremerkede tilskuddene tilknyttet planen innlemmes 2007. Plankravet beholdes ut planperioden.

Kap. 670 post 61 Handlingsplan for helse- og sosialpersonell

Planen er utløpt. Kravet det vises til er basert på hovedavtalen mellom partene i arbeidslivet. Det var ikke et særegent krav knyttet kun til denne planen.

Forskrift om tuberkulosekontroll av 20. oktober 1996

Forskriften er i sin helhet opphevet og erstattet av ny forskrift om tuberkulosekontroll som trådte i kraft 1. januar 2003. Det blir også utarbeidet veiledning på området.

Forskrift av 1. januar 1995 nr. 68 om drikkevann og vannforsyning (drikkevannsforskriften) § 9 - klageregler

Delegasjonsforbudet etter § 9 er opphevet, men godkjenningsinstituttet er opprettholdt.

Ny forskrift om miljørettet helsevern

Ny forskrift om miljørettet helsevern ble fastsatt i statsråd fredag 25.04.2003 og trer i kraft 01.06.2003. Den vil erstatte åtte eldre landsdekkende forskrifter, og samtlige lokale helseforskrifter med unntak av forskrift om begrensning av støy - tillegg til helseforskriftene for Oslo kommune av 09.10.1974 nr. 2. Forskrift om miljørettet helsevern innebærer en betydelig modernisering og opprydning i regelverket. Formålet er å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold, samt å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Den har videre et generelt virkeområde og retter seg mot kommunene og mot «private og offentlige virksomheter og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen». Forskriften er også en forenkling da flere eksisterende godkjennings- og meldepliktsordninger faller bort og enkelte godkjenningsordninger erstattes av en meldepliktsordning. Forskriften innebærer en presisering og tydeliggjøring av kommunehelsetjenestelovens bestemmelser om miljørettet helsevern i § 1-4 og kapittel 4a. Kommunene pålegges ikke nye eller utvidede plikter i forskriften.

Forskrift om miljørettet helsevern opphever følgende landsdekkende forskrifter:

• Helseforskrifter for fiskevær av 14.08.1953 nr. 2.

• Forskrift om orden, utstyr og hygiene m.v. i hoteller, andre herberger og serveringssteder av 06.06.1958 nr. 1408.

• Forskrifter for leir- og campingplasser av 19.06.1959 nr. 4.

• Forskrift om forsamlingslokaler av 23.11.1962 nr. 3.

• Forskrift om hygieniske forhold ved kirker av 05.01.1968 nr. 1.

• Forskrift om oppbevaring av avfall og om renovasjon av 10.09.1970 nr. 1.

• Forskrift om hygieniske forhold i hytteområder og lignende av 10.09.1970 nr. 9366.

• Forskrift om utslipp av avløpsvann av 22.02.1980 nr. 22.

Forskrift av 1. desember 1995 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler- omfatter også grunnskoler og kommunale barnehager

Regjeringen har ikke funnet det forsvarlig å gjøre endringer i dette regelverket. Forskriften videreføres derfor.

Lov av 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi (bioteknologiloven)

Godkjenningsordningene i lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi ble vurdert i forbindelse med evalueringen av loven, jf. St.meld. nr. 14 (2001-2002) som ble fremmet 2. mars 2002. Det ble i stortingsmeldingen lagt til grunn at godkjenning av virksomheter som kommer inn under loven fremdeles bør være et virkemiddel for styring og kontroll på bioteknologiområdet. Det ble fremhevet at faglige ressurser, rettferdig fordeling og samfunnsmessige hensyn bør ivaretas i forhold til hvilke virksomheter som skal få tillatelse til å utføre aktiviteter som reguleres av loven. Det ble også foreslått at godkjenningsordninger i tilknytning til metoder for bla kunstig befruktning og fosterdiagnostikk bør videreføres. Under Stortingets behandling av stortingsmeldingen hadde komiteen ingen merknader til prinsippene som ble lagt til grunn for regulering av bioteknologi. I et høringsnotat med forslag til ny bioteknologilov, sendt på høring høsten 2002, fulgte departementet opp de prinsipper som ble foreslått stortingsmeldingen. Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) ble fremmet av Helsedepartementet 11.04.2003

Forskrift av 13. juni 1996 for badeanlegg, bassengbad og badstu m v. Forskriften gjelder generelt, men de fleste bassenganlegg er kommunale

Regjeringen har ikke funnet det forsvarlig å gjøre endringer i dette regelverket. Forskriften videreføres derfor.

Forskrift av 5. juli 1996 nr. 700 om forhåndsgodkjennelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier § 3 Institusjonsledelsens ansvar (jf. lov av 19. november 1982 nr. 68)

Regjeringen finner ikke grunnlag for å oppheve eller endre forskriften.

4.1.4 Kommunal- og regionaldepartementet

Plan- og bygningsloven - byggesaksreglene

Stortinget vedtok 13. januar nye regler, jf. Ot.prp. nr. 112 (2001-2002), Innst. O. nr. 38 (2002-2003) og Odelstingsbeslutning nr. 55 (2002-03). I tillegg foreslås noen regelendringer med bakgrunn i utviklingen i praksis og rutiner i byggesaksbehandlingen, samt noen generelle forbedringer. Forskrift om saksbehandling og kontroll er vesentlig endret i struktur, og har fått en del nye bestemmelser som følge av lovendringene, mens det i Forskrift om godkjenning av foretak og i Teknisk forskrift bare foreslås mindre justeringer. Endringene i reglene innebærer en kraftig utvidelse av saker som kan behandles som byggemelding i stedet for søknad. For øvrig vises det til beskrivelsen av byggesaksreglene under kommunal- og regionalministerens idédugnad/e-postaksjon. jf. vedlegg 4.2.

Oppstartingstilskudd (kap. 586 post 60) Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag (kap. 586 post 63)

Det vil ikke bli gitt nye tilsagn til omsorgsbolig og sykehjemsplasser i eldreomsorgen over disse tilskuddsordningene etter at Handlingsplanen for eldreomsorgen er avsluttet. Finansiering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser forutsettes i fremtiden å skje gjennom kommunenes frie inntekter. Det vises for øvrig til eget pkt. om avslutning av handlingsplanen for eldreomsorgen i denne proposisjonen.

Omsorgsboliger under Opptrappingsplanen for psykisk helse

De siste tilsagnene til omsorgsboliger og sykehjemsplasser under handlingsplan for eldreomsorgen gis i 2003. Etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering er det ikke hensiktsmessig å endre kravene ved tidspunktet for avslutning av handlingsplanen.

Kommunelovens regler om kontroll og revisjon

Kommunal- og regionaldepartementet fremmet 11.04.2003 Ot.prp. nr 70 (2002-2003) Om lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m.(kommunal revisjon). I proposisjonen foreslås det at det åpnes for konkurranseutsetting av revisjonstjenesten. Påbudet om et særskilt kontrollutvalg er videreført.

4.1.5 Kultur- og kirkedepartementet

Regelverk for tilskudd til lokale og regionale kulturbygg (kap. 320 Allmenne kulturformål post 60)

Regjeringen foreslår at post 60 Lokale og regionale kulturbygg under kap. 320 Almenne kulturformål blir avviklet fra 2004 og at tilskuddsordningen i kommende år i sin helhet blir finansiert av den delen av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS som skal fordeles av Kongen til kulturformål.

Krav om kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv

Kultur- og kirkedepartementet har foretatt en evaluering av plankravet. Evalueringen er foretatt av Nordlandsforskning og forelå i mai 2002. Et regjeringsoppnevnt utvalg, Sundbergutvalget, har vurdert måloppnåelsen og virkemiddelbruken innenfor den statlige idrettspolitikken. Evalueringen av plankravet har vært en del av grunnlaget for utvalgets arbeid. Evalueringen viser at plankravet har hatt den tilsiktede effekten fra statens side, og at 97 % av kommunene har vedtatt en plan for utbygging og sikring av arealer til anlegg og områder til friluftsliv. Planene er imidlertid av varierende kvalitet, ikke minst med tanke på hvilke behovsvurderinger som ligger til grunn. Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på, i samarbeid med planmyndighetene, å bidra til en videreutvikling av kommunenes planlegging på området, og vil vurdere om dette kan sikres på andre måter enn ved et særlig plankrav. Resultatet av denne vurderingen vil bli meldt i budsjettproposisjonen for 2004.

Lov av 20. desember 1995 nr. 108 om folkebibliotek

På bakgrunn av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving (ABM-meldingen) og St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, har Kultur- og kirkedepartementet fremmet Ot.prp. nr. 82 (2002-2003) Om lov om endringer i folkebibliotekloven. Forslagene skal legge bedre til rette for utprøving av et bredere samarbeid på folkebiblioteksektoren for å kunne yte kvalitets- og tidsmessige bibliotektjenester. Folkebibliotekloven § 4 blir foreslått endret slik at kommunene vil kunne samarbeide med relevante statlige institusjoner om folkebibliotektjenester. Det blir videre åpnet for at Kultur- og kirkedepartementet kan gjøre unntak fra kravet om at det skal være folkebibliotek i hver kommune.

I St.meld. nr. 31 (2000-2001) ble det i vedlegg gitt signaler om at Kultur- og kirkedepartementet ville fremme forslag om at kravet om fagutdannet biblioteksjef i §§ 5 og 8 skulle fjernes. Forsalget er ikke gjennomført i Ot.prp. nr. 82 (2002-2003). Man ønsker å se konsekvensene av å fjerne kompetansekravet i sammenheng med en bredere revisjon av lov om folkebibliotek. I vedlegg 5 til kommuneøkonomiproposisjonen for 2003 ble det også foreslått at det ikke lenger skulle være et krav at fylkesbiblioteket skal være knyttet til et folkebibliotek. Andre ledd i § 8, krav om at fylkesbibliotek skal være knyttet til et folkebibliotek, er foreslått fjernet i Ot.prp. nr. 82 (2002-2003).

Lov om film og videogram 1987 nr. 21, § 2 om bestemmelser om konsesjon for framvisning og omsetning av film og videogram

Regjeringen Stoltenberg varslet i St.meld. nr. 31 (2000-2001) at en ville gå inn for å oppheve ordningen med kommunal konsesjon for omsetning av videogram. Nåværende regjering ønsker inntil videre å opprettholde konsesjonsordningen.

Lov av 18. mai 1990 nr 11 om stadnamn og forskrift av 5. juli 1991 nr. 456 om skrivemåten m.v. av stadnamn

Arbeidet med gjennomgåelse av regelverket med sikte på forenklinger pågår. Høringsnotat med forslag til lovendring vil bli sent ut mot slutten av inneværende år, og en odelstingsproposisjon vil bli fremmet våren 2004.

Lov om trudomssamfunn og ymist anna av 13. juni 1969 nr. 25 § 19, med tilhørende forskrift

I Kultur- og kirkedepartementets budsjettproposisjon for 2003 heter det: «For å få bedre grunnlag for og kontroll med beregning av de enkelte tilskuddsbeløpene har Kultur- og kirkedepartementet anmodet Brønnøysundregistrene som å utrede mulighetene for teknisk beregning av gyldig medlemstall i tros- og livssynssamfunn som mottar statstilskudd». I tilknytning til dette prosjektet ser Kultur- og kirkedepartementet det som viktig å samordne den statlige og kommunale administrasjon av tilsuddsordning.

4.1.6 Landbruksdepartementet

Lov av 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern (skogbruksloven) §§ 35 og 37: Hva kommunestyret skal gjøre og hvilke oppgaver en eventuell skogbestyrer skal ha

Lovforslag er fremmet for Stortinget, jf. Ot.prp. nr. 79 (2002-2003) Om lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) m.v.

Lov av 5. desember 1995 nr. 23 om jord (jordloven) § 4 om krav til jord- og skogbruksfaglig kompetanse i kommunene og lov av 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern (skogbruksloven) § 4 tredje ledd om krav til skogbruksfaglig kompetanse i kommunene, med tilhørende forskrifter

Lovforslag er fremmet for Stortinget, jf. Ot.prp. nr. 79 (2002-2003) Om lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) m.v. Oppfølgende endringer av tilhørende forskrifter vil bli gjennomgått i løpet av høsten 2003 bl.a. med sikte på at opphevelse av kravet til landbruksfaglig kompetanse i forskriftene skal være på plass ved årsskiftet.

Lov av 25. juni 1965 nr. 1 om forpaktning (forpaktningsloven) § 11 andre ledd

Regelen om utvalg vil bli vurdert med tanke på forslag om opphevelse i forbindelse med oppfølgingen av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon. Regelen vil vurderes sammen med spørsmålet om jordleie.

4.1.7 Miljøverndepartementet

Lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 18 nr. 3: Før vedtak treffes, skal forslaget forelegges kommunestyret

Bestemmelsen i naturvenlovens § 18 nr. 3 om at forslag skal forelegges kommunestyret før vedtak treffes, vil ved neste lovrevisjon bli endret slik at forslaget forelegges kommunen som sådan.

Forskrift av 24. mai 1995 nr. 508 om forbrenning av kommunalt avfall § 1 Tillatelse fra forurensningsmyndigheten, jf. forurensningsloven § 11

Ny forskrift om forbrenning av avfall ble fastsatt 20. desember 2002. Forskriften implementerer et nytt EU-direktiv på området, og gjelder fra 1. januar i år for nye anlegg. For eksisterende forbrenningsanlegg får forskriftens krav anvendelse fra 1. januar 2006. Fra samme tidspunkt oppheves blant annet forskrift om forbrenning av kommunalt avfall. Den nye forskriften åpner på samme måte som forskrift om forbrenning av kommunalt avfall for at det, etter en individuell vurdering, kan stilles strengere krav i den enkelte utslippstillatelse enn det forskriften gir anvisning på.

Forskrift av 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall: Plikt til tilstrekkelig mottak av spesialavfall - vedlegg 2 Standardiserte krav for kommunale vedtak

Forskrift om spesialavfall av 19. mai 1994 er opphevet og erstattet av ny forskrift om farlig avfall av 20. desember 2002. Den tidligere forskriftens struktur og innhold er i all hovedsak beholdt. Dette gjelder også reglene om kommunale mottak for farlig avfall. Begrepsbruken er imidlertid endret fra «spesialavfall» til «farlig avfall».

Som følge av flere episoder med farlige situasjoner ved ubetjente kommunale mottak for farlig avfall, vil Miljøverndepartementet vurdere om regelverket for drift av slike mottak bør endres. I den sammenheng vil blant annet kravene til kompetanse og ansvarsplassering bli gjennomgått. Eventuelle endringer vil skje i forbindelse med forenkling av andre deler av regelverket for farlig avfall. Det tas sikte på å gjennomføre endringene i løpet av 2003.

Forskrift av 7. november 1997 nr. 1154 om forsøk med regionale rovviltnemder, om lisensjakt på jerv og om kvotefri jakt på gaupe- jervnemnd, gaupenemnd

Forskrift av 7. november 1997 nr. 1154 om forsøk med regionale rovviltnemder og om lisensjakt på jerv. Forsøk med jerv- og gaupenemnder er foreløpig forlenget fram til 1. april 2004. Disse nemndene fastsetter kvoter og områder for henholdsvis lisensjakt på jerv og kvotejakt på gaupe. Nemndene omfatter regioner som strekker seg over mange kommuner. Det er en jervenemnd i Sør-Norge og en i Nord-Norge. For gaupe er det forsøk med gaupenemnd i henholdsvis Hedmark og Nord-Trøndelag/Fosen. Forsøkene er initiert av Stortinget i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 35 (1996-1997) Om rovviltpolitikken. Forsøkene blir evaluert i forbindelse med ny stortingsmelding om rovviltpolitikken som legges fram innen utgangen av 2003

Motorferdselloven

Regelverket er også foreslått forenklet i kommunal- og regionalministerens idédugnad og e-postaksjon. Reglene i motorferdselloven nedenfor inngår i MDs motorferdselprosjekt. Regjeringen har, med grunnlag i lov om forsøk i offentlig forvaltning, igangsatt et forsøksprosjekt i åtte utvalgte kommuner: Kautokeino, Hattfjelldal, Fauske, Røros, Stor-Elvdal, Lom, Vinje og Sirdal. Forsøket skal klarlegge hvorvidt formålet med motorferdselloven kan oppfylles bedre ved å kople praktiseringen nærmere opp til lokale planvedtak og planprosesser etter plan- og bygningsloven. Viktig i denne sammenheng er å vurdere om en planstyrt motorferdselpraksis kan gi bedre forutsigbarhet, mindre administrativ arbeidsmengde, bedre service og mindre ulovlig ferdsel. Likeledes vil det bli utprøvd om grunneiernes posisjon i forhold til motorferdsel blir endret ved at planprosesser blir lagt til grunn for praktiseringen av motorferdselregelverket. Forsøket har en ramme på tre år (2000-2003), og blir evaluert eksternt underveis. Miljøverndepartementet vil avvente forsøksprosjektets gjennomføring før det evt blir fremmet forslag om substansielle endringer i motorferdselloven.

Forskrift av 16 mars 1998 nr. 197 om kasserte elektriske og elektroniske produkter § 6, tredje ledd som angir hvordan kommunene skal informere

Miljøverndepartementet vil endre bestemmelsen slik at kommunene kan informere på en måte de selv anser for egnet. Eventuelle endringer vil bli foretatt i forbindelse med at forskriften revideres som følge av nytt EU-regleverk på området. Norsk gjennomføring vil kunne skje i løpet av sommeren 2004.

4.1.8 Samferdselsdepartementet

Forskrift av 10.oktober 1980 nr. 1 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskrifter) kap. XIII - §28 nr. 2 første og andre ledd, § 28 nr. 3 andre ledd, første og andre pkt, og § 30

Ny skiltforskrift er under utarbeidelse. Det tas sikte på vedtakelse av ny skiltforskrift senest våren 2004.

4.1.9 Sosialdepartementet

Sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven

Regjeringen har nedsatt et utredningsutvalg som skal vurdere harmonisering av sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Utvalget skal være ferdig våren 2004. Siktemålet med harmoniseringen er å sikre ensartet regulering av likeartede tjenester, sikre helhetlige tilbud til brukere med sammensatte behov og bedre kommunenes mulighet til å gjennomføre dette, hindre ansvarsfraskrivelse mellom tjenester og sektorer og forenkle regelverket for brukere, tjenesteytere og kommuner. Utvalget må ta stilling til om harmoniseringen kan skje innenfor eksisterende lover eller i en felles ny lov for de kommunale helse- og sosialtjenestene. I utvalgets mandat er det presisert at utvalgets lovforslag skal baseres på at kommunene skal ha stor frihet til å velge organisering av sine tjenester. I grunnlaget for utvalgets arbeidet og i departementets oppfølging av dette er det således lagt vekt på at regjeringens retningslinjer for fremtidig statlig regelverk rettet mot kommunesektoren (jf. kap. 16.2), skal være førende.

Sosialdepartementet vil også fremme en stortingsmelding om kvalitet i eldreomsorgen. I denne meldingen vil Sosialdepartementet gå inn for en et mer helhetlig system for pleie og omsorg og en forenkling av regelverket.

Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) § 8-5a Dersom folkevalgt organ etter kommunestyrets beslutning skal behandle saker vedrørende enkeltklienter etter denne lov, skal organet ha fem medlemmer

Stortinget har 11.04.2003 gjennom behandlingen av Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) jf. Innstilling O. nr. 70 (2002-2003), vedtatt følgende ordlyd i bestemmelsen: «Dersom et folkevalgt organ etter kommunestyrets beslutning skal behandle saker vedrørende enkeltklienter etter denne lov, skal organet ha fra tre til fem medlemmer».

Sosialtjenesteloven § 7-2 om fylkeskommunens plan for institusjoner som nevnt i § 7-1 (rusmiddelinstitusjoner)

I forbindelse med overføring av en del av det fylkeskommunale ansvaret for rusmiddelmisbrukere til kommunene foreslår Regjeringen at kommunene skal utarbeide en oversikt om hvordan behovet for institusjonsplasser er tenkt løst. Planen kan imidlertid inngå som en del av kommuneplanen og årlig økonomiplan/ budsjett, jf. kommuneloven §§ 5 og 44. Det foreslås altså at det ikke lenger skal være et krav om en særskilt plan.

Alkoholloven

Regjeringen vil foreta en evaluering av alkoholloven. Arbeidet vil starte opp i løpet av 2003. I denne sammenheng vil reglene bli vurdert med sikte på forenkling i samsvar med regjeringens retningslinjer for fremtidig statlig regelverk rettet mot kommunesektoren.

Handlingsplan for eldreomsorgen med krav om at kommunene må treffe vedtak om styrking som må nedfelle seg i årsbudsjett og økonomiplan for å få utløst statlige midler

Reglene bortfaller etter planperiodens utløp. Jf. for øvrig eget pkt. om avslutning av handlingsplanen for eldreomsorgen.

Omsorgsboliger

Reglene bortfaller etter planperiodens utløp.

4.1.10 Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Helsedepartementet

Lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v., lov av 17. juni 1932 bnr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v., lov av 10. januar 1997 nr. 9 om kjøttproduksjon, lov av 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a.

Med virkning fra 1.1.2004 skal det opprettes ett mattilsyn (Mattilsynet) ved å samordne virksomheten i Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn samt de deler av tilsynsvirksomheten i de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene om er relatert til tilsynets oppgaver. Tilsynet skal ha ansvar for tilsyn med produksjon, import og frambud av all mat med unntak av marine produkter. Ansvaret for vann som næringsmiddel skal plasseres etter samme prinsipper som for andre næringsmidler.

4.1.11 Utdannings- og forskningsdepartementet

Opplæringsloven

Departementet fastsatte høsten 2002 forenklinger i bestemmelsene om kompetansekrav for pedagogisk personale i forskrift til opplæringsloven. I april 2003 la Regjeringen fram Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) Om lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Om større lokal handlefridom i grunnopplæringa, med forslag om opphevelse eller forenkling av bestemmelsene om klassedeling, om klassestyrer, om kompetansekrav til rektor, om tegning av lærekontrakt med full opplæring i lærebedrift rett etter avsluttet grunnskole, og bestemmelsene om egenbetaling i skolefritidsordningen. Etter at forslagene er behandlet i Stortinget vil de bli fulgt opp med endringer i forskrift til opplæringsloven. Departementet tar sikte på å legge fram nye forslag neste vår, om endringer i opplæringsloven som øker den lokale handlefriheten. Bl.a. vil opplæringslovens regler om samarbeidsutvalg, skoleutvalg og organ knyttet til fagopplæringen i bedrift bli vurdert .

Overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet

Regjeringen har vedtatt å overføre forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet fra staten til kommuner og fylker. Overføringen skal skje med virkning fra 1. mai 2004. Overføring av forhandlingsansvaret rokker ikke ved det felles mål partene har om å sikre alle barn og unge best mulig opplæringstilbud uansett hvor i landet de bor. Det er derfor viktig å se de ulike tiltak og forslag i skolepolitikken i sammenheng, og sikre en god utvikling av skolen gjennom trygge rammebetingelser. Regjeringen har forutsatt at overføringen skal forberedes godt og i god dialog med partene. I den anledning har det vært ført sonderinger om hvordan den videre prosess skal legges opp. Overføringen skal skje på en slik måte at en ivaretar undervisningspersonalets rettigheter og særegenhet.

Lov av 28.05.1976 nr. 35 om voksenopplæring §§ 4 første ledd nr. 1 og 5 første ledd nr. 1

Bestemmelsene om voksenopplæringsplaner vil bli vurdert.

4.2 Idédugnad og e-postaksjon

Nedenfor følger en oversikt over innspill som har kommet inn i forbindelse med kommunal- og regionalministerens idédugnad, hvor ordføre og rådmenn var invitert for å bringe fram forenklingsforslag i statlig regelverk rettet mot kommunesektoren, samt den e-postaksjon hvor kommunal- og regionalministeren oppfordret alle ordførere til å komme med tre forenklingsforslag hver. Oversikten inneholder de innspillene som inngår i videre prosesser.

4.2.1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Arbeidsmiljøloven - § 58 A om forbud mot midlertidige tilsettinger og § 46 om lengden av den alminnelige arbeidstid

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 101 (2001-2002) allerede fremlagt et forslag til oppmyking av overtidsbestemmelsene ved å erstatte den ukentlige og fire-ukentlige begrensning på bruk av overtid med en mer fleksibel gjennomsnittsberegning. Forslaget er nå til behandling i Stortinget.

Arbeidsmarkedsetaten har i sitt regelverk for arbeidssamvirker og produksjonsverksted krav om organisering (som aksjeselskaper). Dette kravet kan være til hinder for god resursbruk og bør fjernes. Når en oppgave er lagt til kommunen må det være opp til kommunen å finne den beste organisatoriske løsningen.

Problemstillinger knyttet til etablering og eierskap av skjermede virksomheter vil bli vurdert i forbindelse med Stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken 2003.

4.2.2 Finansdepartementet

Lov om eiendomsskatt bør endres. Kommunene bør selv få avgjøre om de vil ha eiendomsskatt for hele eller deler av sin kommune. Nødvendig med forenkling av takseringssystemet. Forslag om å legge ligningstaksten til grunn

Eiendomsskatten er en skatt som kommunene har rett til å skrive ut på faste eiendommer i kommunen. Det er i utgangspunktet kun adgang til å skrive ut eiendomsskatt på eiendom i bymessige strøk. Utenfor slike områder kan det skrives ut eiendomsskatt på «verk og bruk», det vil si eiendommer av en viss størrelse og med industriell karakter. Skattesatsen skal som hovedregel ligge mellom 2 og 7 promille, og satsen kan ikke økes med mer enn 2 promillepoeng per år.

I NOU 1996: 20 Ny lov om eiendomsskatt, gjennomgikk Eiendomsskatteutvalget eiendomsskatteloven på bred basis. Utvalget mente at avgrensningen til bymessig bebyggelse og verk og bruk er et av hovedproblemene ved dagens eiendomsskatt. I følge utvalget har begrunnelsen for en slik avgrensning falt bort. Avgrensningen gir dessuten opphav til en rekke tvils- og tvisttilfeller. På denne bakgrunn foreslo utvalget blant annet at plikten til å betale eiendomsskatt som hovedregel skal gjelde alle eiendommer i de kommunene som velger å skrive ut eiendomsskatt. Eiendomsskatteutvalget har foreløpig ikke blitt fulgt opp.

Skatteutvalget, ledet av Arne Skauge, avleverte sin innstilling NOU 2003: 9 Skatteutvalget den 6. februar 2003. Utvalget anbefaler å følge opp eiendomsskatteutvalgets forslag om at en eventuell eiendomsskatt som hovedregel må gjelde alle eiendommer i kommunen. I tillegg drøfter utvalget en (delvis) obligatorisk eiendomsskatt, og peker på at dette kan være et mulig alternativ til dagens fordelsbeskatning av egen bolig. I oppfølgingen av Skatteutvalget vil disse spørsmålene vurderes nærmere. På bakgrunn av høringsrunden og Finansdepartementets gjennomgang av innstillingen, vil regjeringen legge fram en stortingsmelding om oppfølgingen av Skatteutvalget høsten 2003.

Avskaff merverdiavgiftskompensasjonsreglene - la kommunene få fradrag for inngående merverdiavgift. Merverdiavgiftsreglene er med på hindre like konkurransevilkår mellom privat og offentlig sektor

Dagens merverdiavgiftssystem gir offentlig virksomhet økonomisk motivasjon til egenproduksjon av en del tjenester fremfor å kjøpe tjenestene fra private aktører eller andre kommuner. Dette skyldes at store deler av offentlig sektor er utenfor merverdiavgiftssystemet og dermed ikke får trekke fra inngående merverdiavgift på sine innkjøp. Regjeringen ønsker å nøytralisere merverdiavgiften for kommunenes anskaffelser slik at private kan konkurrere på like vilkår med kommunal egenproduksjon om støttetjenester. Kommunemomsutvalget som ble ledet av professor Jørn Rattsø, fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til en slik reform. Spørsmålet vil bli behandlet i oppfølgningen av utvalgets forslag og Regjeringen vil komme med forslag i statsbudsjettet for 2004 med virkning fra 1. januar 2004.

Statens styring av kommunene når det gjelder skatteinnfordring og arbeidsgiverkontrollen

Stortinget har samtykket i en bred utredning av skatteoppkrevernes organisering i to alternative hovedmodeller, enten fortsatt kommunal organisering, med effektivisering, eller full statlig overtakelse. Under gjennomgangen vil nivået og detaljeringsgraden på den statlige instruksjon være i fokus.

4.2.3 Helsedepartementet

Felles legevaktordning mellom kommuner vanskeliggjøres pga. refusjonsordningen fra Rikstrygdeverket

Spørsmålet har sammenheng med fastlegeordningen. Fastlegeordningen vil bli evaluert og omtalt i kommuneproposisjonen for 2005, jf. egen tekst i proposisjonen

4.2.4 Kommunal- og regionaldepartementet

Meldeplikt for flere kurante tiltak som i dag er søknadspliktige

Det er foreslått en utvidelse i Ot.prp. nr. 112 (2001-2002) ved at § 86 a) utvides til å gjelde også tiltak på annen type eiendom enn bolig- og fritidseiendom. Videre erstattes begrepet «mindre byggearbeid» med «mindre tiltak», som innebærer en utvidelse. Det jobbes i forskriftsarbeidet med å få flere tiltak inn under meldingsordningen, bl.a. er det åpnet for at skilt- og reklameinnretninger og antennesystemer skal omfattes.

Fjern kravet om innsending av kontrollplaner ved søknad om byggesak

I forskriftsarbeidet tilhørende Ot.prp. nr. 112 (2001-2002) foreslås det at det sendes inn en forenklet kontrollplan der dette er forsvarlig. Dessuten foreslås det at kontrollplanen ikke lenger skal godkjennes av kommunen.

Ansvarlig søker håndterer selv merknader til nabovarsel

Regelverket er foreslått endret i Ot.prp. nr. 112 (2001-2002).

Foretak som søker/melder om byggesak etter plan- og bygningslovens bestemmelser bør være den som er ansvarlig overfor bygningsmyndighetene

Det er mulig å benytte såkalt Byggkomplettkode slik at et foretak er ansvarlig innenfor et område, for eksempel prosjektering eller utføring. Kommunal- og regionaldepartementet har oppnevnt Bygningslovutvalget, som vil vurdere spørsmålet.

Dokumentasjonskravene for godkjenning av håndverkere i plan- og bygningsloven bør forenkles og mykes opp, lokal kunnskap og lokalt skjønn må tillates

Forslag til endringer i Saksbehandlingsforskriften (til plan- og bygningsloven) som sendes på høring tidlig i 2003, vil bl.a. inneholde forslag til endringer på dette punktet.

Gjentatt klagerett bør vekk - fører til lang saksbehandling - dyrt for alle impliserte; eks. med først klage på reguleringsplan/endring og senere på byggesak i samsvar med samme plan

Dette er en aktuell problemstilling for Bygningslovutvalget, som vil vurdere spørsmålet. Kommunal- og regionaldepartementet vil samordne innspillet med Miljøverndepartementet.

Utbyggingsavtaler bør hjemles

Problemstillingen er omtalt i Storbymeldingen som legges frem våren 2003. I Planlovutvalgets første delutredning omtales eventuell lovregulering. Utvalget er imidlertid delt i spørsmålet om lovregulering, og vil komme tilbake til dette i neste delutredning.

Bostøtte

• Arealkrav

  Bostøtteordningen vil bli drøftet og vurdert i stortingsmelding om boligpolitikken som legges frem høsten 2003.

• Tildeling av bostøtte bør skje lokalt

  Dette vil bli drøftet og vurdert i stortingsmeldingen om boligpolitikken som legges frem høsten 2003.

Økonomibestemmelsene i kommuneloven med forskrifter bør mykes opp

Kapitlene 8 og 9 i kommuneloven og tilhørende forskrifter ble revidert og forenklet i 1999/2000, jf. Ot.prp. nr. 43 (1999-2000) om lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Detaljene ble tatt bort og mye ligger nå hos et standardsettende organ Foreningen for god kommunal regnskapsskikk hvor kommunesektoren selv er dominerende.

Ordfører og rådmannfunksjonen slås sammen til et lederskap

Enkelte momenter i dette vil bli utprøvd gjennom forsøk godkjent med endret myndighet for ordfører.

Kommuneloven bør endres slik at hver enkelt kommune får større frihet til å velge alternative administrative og politiske løsninger (mer direkte politisk styre, uten den klare todeling mellom politikk og administrasjon som det legges opp til i dag. Et direkte ansvar for ordfører med vide fullmakter og en slags kommunal parlamentarisme for småkommuner)

Enkelte momenter i dette vil bli utprøvd gjennom forsøk med endret myndighet for ordfører.

Plan- og bygningsloven § 97 om kontroll med tiltak er umulig å følge for små kommuner, mangler ressurser

Det arbeides med presiseringer i forskriftsarbeidet, jf. foreslåtte lovendringer i Ot.prp. nr. 112 (2001-2002).

4.2.5 Kultur- og kirkedepartementet

Spillemidler bør gå direkte til storbyene og ikke gjennom fylkeskommunene. Det samme gjelder midler til den kulturelle skolesekken

Regjeringen ser det som naturlig at fylkeskommunene i sin rolle som regional utviklingsaktør fortsatt foretar fordeling av spillemidlene. Det legges derfor ikke opp til endringer i funksjonsdelingen på dette området. Departementet arbeider også med en stortingsmelding om den kulturelle skolesekken. Denne skal fremmes medio mai 2003.

Overføring/finansiering stat/kommune til kirkelig fellesråd - overføring på to måter er unødvendig

Kommunenes finansielle rolle i kirkeordningen vil bli vurdert av det offentlige utvalget som skal vurdere forholdet mellom stat og kirke, hvor spørsmål i tilknytning til finansiering av Den norske kirkes virksomhet vil være et aktuelt tema. Det er derfor for tiden ikke aktuelt å innlemme statens tilskudd til de kirkelige fellesrådenes virksomhet i rammetilskuddet til kommunene.

4.2.6 Landbruksdepartementet

Søknad om produksjonstilskott bør kunne leveres pr. internett

Statens landbruksforvaltning vil i løpet av 2003 utvikle og etablere en løsning for elektronisk levering av søknader om produksjonstilskudd i jordbruket. Foretak innenfor jordbruket vil bli gitt mulighet til å søke om produksjonstilskudd via internett. Gjennom det arbeid Statens landbruksforvaltning utfører, vil det samtidig bli etablert web-baserte saksbehandlingsløsninger, som legger tilrette for og understøtter den kommunale saksbehandlingen av tilskuddssøknadene. Innenfor rammene av prosjektet er det også etablert et informasjonssystem som gir kommunene tilgang til oppdatert informasjon om jordbruks- og skogbruksaktivitet i sin kommune, og som gir beslutningsgrunnlag for en effektiv saksbehandling og oppgaveløsning innenfor landbruksområdet. Samlet understøtter Statens landbruksforvaltnings løsninger kommunale arbeidsoppgaver, samtidig som de utnytter de muligheter for samordnet og effektiv dataforvaltning som ny teknologi har åpnet for.

Jordloven § 12-deling av eiendom bør delegeres til kommunene

I St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå er det lagt til grunn at delingsavgjørelsene skal overføres til kommunene.

Tilskuddsordninger til landbruket bør forenkles

I tilknytning til kommunereformen arbeides det nå med ytterligere forenklinger i forskriftene knyttet til spesielle miløtiltak hvor planen er at én forskrift skal erstatte tre.

À JOUR - statlig saksbehandlerprogram kommunene er pålagt å bruke - rundskriv M-82/93 fra Landbruksdepartementet bør integrere dette i kommunens eget saksbehandlerprogram

Kommunenes Sentralforbund og Landbruksdepartementet har gjennomført et prosjekt som resulterte i en beskrivelse av hvordan den tekniske løsningen av datautvekslingen mellom Kommunenes Sentralforbund og ÀJOUR skal foregå. Arbeidet har resultert i at ÀJOUR delvis er integrert i noen av de kommunale saksbehandlingssystemene.

4.2.7 Miljøverndepartementet

Regelverket om vann- og kloakkavgift - bør fjernes og det bør være opp til politikerne å bestemme et anstendig avgiftsnivå

Miljøverndepartementet mener det er viktig at vann- og avløpsgebyrene i størst mulig grad gjenspeiler det faktiske forbruket av vann. Departementet har derfor satt i gang arbeid for å definere lavt forbruk og fastsette øvre grenser for det forbruk som skal være basis for minimumsgebyrer. Et forslag til dette skal være utarbeidet innen 15. juni 2003. En rapport om effektivisering av avløpssektoren og forslag til tiltak skal også ferdigstilles i juni. Dette arbeidet må i tillegg sees i sammenheng med pågående prosjekt i Kommunal- og regionaldepartementet om alternativt finansieringsregime for offentlige vann- og avløpsverk.

Det er ønskelig med tiltak for å redusere saksbehandlingstiden for reguleringssaker

I Ot.prp nr. 113 (2001-2002) er det fremmet forslag om innføring av tidsfrister for kommunen og offentlige myndigheter ved behandling av planer etter plan- og bygningsloven. Fristene gjelder kommunens behandling av private forslag om regulering, kommunestyrets behandling av planutvalgets reguleringsforslag og berørte myndigheters adgang til å fremme innsigelse til regulerings- og bebyggelsesplaner. Hensikten med forslagene er å oppnå samfunnsmessige besparelser gjennom å gjøre planbehandlingen i kommunene mer effektiv og forutsigbar for brukerne og få en bedre utnyttelse av offentlige myndigheters ressursinnsats. Forslagene er behandlet av Stortinget, jf. Innst. O. nr. 67 (2002-2003) og Besl. O. nr. 71 (2002-2003).

Forskriftene til forurensningsloven og retningslinjene som SFT sender kommunene er for detaljerte

Miljøverndepartementet arbeider med å samordne og forenkle alle forskriftene som i dag er gitt etter forurensningsloven. En slik samordning vil gi bedre oversikt og gjøre regelverket lettere tilgjengelig. Arbeidet skal være avsluttet i løpet av 2003.

4.2.8 Nærings- og handelsdepartementet

Forskrift om offentlige anskaffelser

Nærings- og handelsdepartementet vil gjennom en dialog med Kommunal- og regionaldepartementet og Kommunenes Sentralforbund vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for å gjøre det enklere for kommunal sektor å følge regelverket for offentlige anskaffelser.

Innkjøpsordning for offentlig sektor må forenkles - beløpskravet til annonsering og anbud som i dag er på 200 000 kroner bør heves

En eventuell endring av beløpsgrensen må skje som et resultat av en mer grundig og systematisk evaluering av regelverket. Nærings- og handelsdepartementet skal i løpet av høsten 2003 igangsette en kartlegging av regelverkets effekt i lokale og regionale markeder, herunder en vurdering av om terskelverdiene bør justeres i forhold til hva som anses samfunnsøkonomisk ønskelig. Det vil være naturlig å legge opp til en regelverksrevisjon når EU vedtar nye innkjøpsdirektiver i løpet av 2003/2004.

Serveringsloven med forskrifter: Fjern etablererprøvene, sett heller krav om utdanning slik det var før

Nærings- og handelsdepartementet arbeider for tiden med en evaluering av serveringsloven. I forbindelse med dette arbeidet vil det bli vurdert om det er formålstjenlig å opprettholde dagens ordning eller om ordningen bør avvikles, eventuelt begrenses.

4.2.9 Samferdselsdepartementet

Ønske om ordninger for trafikktryggingstiltak langs riksveier, ikke bare som i dag til fylkes- og kommunale veier

Samferdselsdepartementet har for år 2000, og tidligere år tildelt midler til bl.a. trafikksikkerhetstiltak på fylkesveger og kommunale veger. Midlene ble tildelt over kap. 1320 post 60 i statsbudsjettet. Stortinget har vedtatt at fra og med 2001 skal øremerkingen av disse midlene opphøre, og at de nå skal inngå som en del av rammeoverføringene til fylkeskommunen over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Det er etter dette opp til den enkelte fylkeskommune å avgjøre om de vil opprettholde denne særskilte tilskuddsordningen som en fylkeskommunal ordning.

4.2.10 Sosialdepartementet

Generelt

Regjeringen har nedsatt et utredningsutvalg som skal vurdere harmonisering av sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Utvalget skal være ferdig våren 2004. Siktemålet med harmoniseringen er å sikre ensartet regulering av likeartede tjenester, sikre helhetlige tilbud til brukere med sammensatte behov og bedre kommunenes mulighet til å gjennomføre dette, hindre ansvarsfraskrivelse mellom tjenester og sektorer og forenkle regelverket for brukere, tjenesteytere og kommuner. Utvalget må ta stilling til om harmoniseringen kan skje innenfor eksisterende lover eller i en felles ny lov for de kommunale helse- og sosialtjenestene.

Sosialdepartementet vil også fremme en stortingsmelding om kvalitet i eldreomsorgen. I denne meldingen vil Sosialdepartementet gå inn for et mer helhetlig system for pleie og omsorg og en forenkling av regelverket. Mange av de forenklingsforslagene som har kommet inn i forbindelse med kommunal- og regionalministerens idédugnad/e-postaksjon vil bli vurdert og omtalt i denne forbindelse.

Forskrift om kontantytelser er for kompliserte

Reglene om kontantytelser vil bli gjennomgått i forbindelse med at Sosialdepartementet vil fremme en stortingsmelding om kvalitet i eldreomsorgen.

Det bør ikke være pålegg om særskilte organer - som eldreråd og klageutvalg (kommunehelsetjenesteloven)- det bør være opptil den enkelte kommune å opprette slike organer og å fastsette sammensetningen av organene

Regjeringen vil arbeide videre med slike bestemmelser og tar bl.a. sikte på å foreslå å erstatte dagens pålegg om eldreråd med en bestemmelse om medvirkning, som vil gi kommunene betydelig frihet med hensyn til hvordan dette skal skje.