5 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring

Det rapporteres her nærmere om aktivitet knyttet til kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring for 2001 og 2002, jf. kapittel 22.12.14.

Utdannings- og forskningsdepartementet har i denne tilbakemeldingen tatt utgangspunkt i presentasjonen av resultatmål på kapittel 226 slik disse er presentert i St.prp. nr. 1 for budsjetterminen 2002. I statsbudsjettet for 2001 ble midler til kvalitetsutvikling bevilget på kapitlene 228 for grunnskolen og 238 for videregående opplæring. Fra og med 2002 ble midler til kvalitetsutvikling i grunnskole og videregående opplæring samlet og bevilget over kapittel 226.

Omtalen bygger på rapportering fra Læringssenteret, som er delegert de fleste utviklingsoppgavene på dette området. Flere av tiltakene det rapporteres om, er ikke avsluttet.

Kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og forsøk

Skoleeier har hovedansvaret for kvalitetsutviklingen i sine skoler, og statlige midler og tiltak har fungert som ekstra støtte til det lokale arbeidet. I tillegg til satsingen på kvalitetsutvikling i grunnskolen er det overført midler til kommuner og fylkeskommuner til følgende statlig initierte utviklingsprosjekter: Differensieringsprosjektet, Prosjekt: Innovasjon i Læring, Organisering og Teknologi (PILOT), Delt rådgivningstjeneste, Bonus- og demonstrasjonsskoler og Entreprenørskap på timeplanen.

De fleste av tiltakene er organisert slik at de statlige utdanningskontorene (nå fylkesmennene) har en koordinerende rolle i forhold til kommuner og fylkeskommuner. Fylkesmennene rapporterer gjennom tilstandsrapporten eller egen prosjektrapportering. De fleste prosjektene følges av forskningsbasert evaluering.

De rapportene som foreligger, viser at prosjektene har stimulert til utvikling og forbedring av praksis hos de som deltar i prosjektene, og at det gjennom forskning og rapportering er innhentet mye informasjon om erfaringer og effekter av de ulike tiltakene som er prøvd ut. Den nasjonale innsatsen har stimulert mange skoler og skoleeiere til aktivt nyskapende arbeid på nasjonalt prioriterte områder.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000 vedtok Stortinget en fireårig satsing på kvalitetsutvikling i grunnskolen som skulle konsentreres om informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og forsøk. Perioden er ikke avsluttet og tilbakemeldingene er foreløpige.

De statlige midlene er i hovedsak tildelt skoleeier. Det er stilt krav om kommunal egenandel i forbindelse med tildelingen av midlene, samt at skoleeier i sin plan for kvalitetsutvikling har synliggjort hvordan tiltakene inngår i kommunens og skolenes satsinger. Statens utdanningskontorer har i samråd med skoleeier hatt mulighet til å benytte en viss andel av beløpet til regionale tiltak.

Den nasjonale strategien for 2000-2003 signaliserte en langsiktig tenking med vekt på lokale initiativ og behov. Skoleeiere har ut fra denne og som grunnlag for tildeling av statlige midler, utarbeidet fireårige strategidokumenter og årlige handlingsplaner.

Retningslinjene for bruk av statlige midler har i perioden endret seg i samsvar med de årlige statsbudsjettene, og skoleeiere og skoler har i hovedsak fulgt intensjonene i den statlige satsingen. Mange lærere har deltatt på kortere kurs innenfor prioriterte fag og områder, men skolene har i liten grad hatt systematiske opplegg for kursdeltakelse. Skoleeiere og skoler vurderer statlige midler til toppfinansiering av ulike typer kvalitetsutviklingstiltak som viktig og stimulerende. Kvalitetsutvikling på det samiske området er fulgt opp av Sametinget.

Mange lærere i grunnskolen har mangelfull utdanning i de fagene de underviser. For i større grad å målrette videreutdanningstiltak vil det bli gitt statlig stipend til lærere for å ta inntil 60 studiepoeng videreutdanning.

SINTEF Teknologiledelse og Danmarks Pædagogiske Universiteter evaluerer satsingen på kvalitetsutvikling i grunnskolen.

Differensieringsprosjektet 1999-2003 omfatter alle fylkeskommuner og videregående skoler i landet. Det er 1600 ulike utprøvingstiltak i gang i skolen. I perioden 1999-2002 har Utdannings- og forskningsdepartementet brukt 90 millioner kroner til prosjektet og fylkeskommunene har bidratt tilsvarende. Ulike organiseringsmåter og arbeidsmåter prøves ut med sikte på opplæring tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger. Nye yrkesgrupper trekkes inn i skolen og IKT tas i bruk som redskap i differensiert opplæring. Tiltakene varierer i omfang og innhold. Forskningsmiljøet LÆRINGSlaben er engasjert for å evaluere differensieringsprosjektet løpende. Følgeforskingen har gitt verdifull innsikt og vært med på å forme prosjektet underveis. Evalueringen av prosjektet så langt viser blant annet at lærernes kompetanse innen differensiering og elevenes aktive deltakelse i opplæringen synes å være nøkkelen til suksess. Med bakgrunn i funnene foreslår forskerne også forutsetninger og tiltak som bør ligge til grunn for videre arbeid med differensiering i videregående opplæring.

På initiativ fra Utdannings- og forskningsdepartementet er det utviklet kurstilbud rettet mot lærere med liten eller ingen kompetanse i pedagogisk bruk av IKT i opplæringen, som fra høsten 2002 er gitt ved 19 høgskoler og universitet. Om lag 16 000 lærere deltok på slike kurs i 2002. Det er også utviklet etter- og videreutdanningstilbud i sentrale skolefag som legger vekt på bruk av IKT i opplæringen. Om lag 800 lærere deltok på slike tilbud i engelsk, norsk med vekt på lesing og skriving og matematikk høsten 2002.

Prosjektet PILOT har som mål å bidra til at IKT blir et naturlig hjelpemiddel i opplæring og vurdering i alle fag i grunnopplæringen. Prosjektet er nært knyttet til innføringen av IKT som et aktivt hjelpemiddel ved avgangsprøven for grunnskolen. Erfaringene fra PILOT viser at IKT har virket som en brekkstang for positiv skoleutvikling ved at utstrakt bruk av IKT har ført til endringer i arbeidsmåter og derigjennom til endringer i den tradisjonelle elev- og lærerrollen. Læringssenteret har ansvar for erfaringsspredning og oppfølging av prosjektet.

Prosjektet «Samtak 1999-2003» er gjennomført og avsluttet. Dette 3-årige praksisrettede kompetanseutviklingsprogrammet for PP-tjenesten i kommuner og fylkeskommuner og skoleledelsen i grunnskole og videregående opplæring, har hatt et særlig fokus på systemarbeid og har vært knyttet til de tre områdene lese- og skrivevansker, sammensatte lærevansker og sosiale og emosjonelle vansker. Det har vært viktig å se Samtak i sammenheng med det generelle arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnskole og videregående opplæring. Rogalandsforsking har evaluert satsingen gjennom Samtak, og Læringssenteret følger opp evalueringen med sin rapport med forslag til oppfølging i juni 2003.

For å oppmuntre til innsats i arbeidet med å øke kvaliteten i opplæringen, tok Utdannings- og forskningsdepartementet høsten 2002 initiativ til etablering av en ordning med bonus- og demonstrasjonsskoler. Bonusskoler er skoler som gjennomfører systematisk utviklingsarbeid eller forsøk for å fremme elevenes læringsutbytte og å utvikle et godt læringsmiljø. Demonstrasjonsskoler er skoler som har utmerket seg ved pedagogisk nytenkning på disse områdene, og som på minst ett område kan betegnes som fremragende. Demonstrasjonsskolene skal arbeide aktivt for å dele sine erfaringer med andre. Ordningen blir fulgt opp av Læringssenteret.

Prosjektet «Bevisste utdanningsvalg» er sluttført. For å sette elever i grunnskole og videregående opplæring bedre i stand til å foreta bevisste utdanningsvalg, uten at den sosialdepagogiske rådgivingstjenesten svekkes, blir det gjennom prosjektet «Delt rådgivingstjeneste 2000-2003» gjennomført forsøk med delt rådgivingstjeneste. Fire fylker deltar. Det er gjennomført nettverkskonferanser om den nye rådgiverrollen og behov for kompetanseutvikling, og det er etablert et nettsted for spredning av erfaringer. SINTEF Teknologiledelse IFIM evaluerer prosjektet. I 2002 er det lagt fram fire delrapporter fra evalueringen. Foreløpige resultater viser at det er mangfoldet av tiltak sammen med systematikk i tiltak over tid som er viktig, ikke enkelttiltakene i seg selv. Det synes imidlertid som om elevene vurderer muligheter for å gjøre egne erfaringer med fag og yrker som mest nyttig.

Det treårige prosjektet «Entreprenørskap på timeplanen» ble gjennomført i tre fylker og avsluttet i 2002. Prosjektet viser at for å lykkes i arbeidet med entreprenørskap i skolen, må arbeidet forankres i skoleledelsen, og det må utvikles nettverk mellom skole og mellom skoler og lokalt arbeidsliv. Utdannings- og forskningsdepartementet arrangerte en internasjonal konferanse om entreprenørskap i utdanningen i forbindelse med Norges formannskap i Nordisk Ministerråd i 2002.

Utdannings- og forskningsdepartementet arbeider aktivt for å styrke minoritetsspråklige elevers muligheter for god og tilpasset grunnopplæring. Som ledd i dette arbeidet er Senter for kompetanseutvikling i den flerkulturelle skolen videreført, og virketiden er forlenget til sommeren 2006. Det har også vært utviklet eget kartleggingsmateriell i morsmål for fremmedspråklige elever, og en har videreført samarbeidet om Nord-Lexin. Videre er det utarbeidet en veiledning for arbeidet med språklige minoriteter i grunnskolen. I samarbeid med FUG er det iverksatt et prosjekt for å bedre samarbeidet mellom foreldre til minoritetsspråklige barn og skolen. Prosjektet gjennomføres i perioden 2002-2004.

For å styrke realfagene har Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet en strategi for 2002-2007 med en rekke konkrete tiltak hvorav flere er iverksatt. Blant annet er det for å styrke arbeidet med innhold, metoder og motivasjon opprettet et nasjonalt senter for matematikk i tilknytning til NTNU, og det er utarbeidet fleksible og praksisrelaterte etter- og videreutdanningstilbud i matematikk.

Utvikling av læreplaner og elev- og lærlingvurdering

I perioden 2001-2002 er Læreplan for kristendoms-, religion- og livssynskunnskap (KRL) for grunnskolen revidert, og «KRL-boka» med læreplanveiledning og informasjon til foreldre er utarbeidet. Videre er Læreplan for morsmål for språklige minoriteter for 1.-7. klasse og tilvalg morsmål fordypning fastsatt og tatt i bruk i perioden 2000 til 2002.

En rekke læreplaner i videregående opplæring er revidert, i hovedsak knyttet til opplæring i bedrift for de nye studieretningene salg og service og medier og kommunikasjon.

Arbeidet med å kartlegge elevenes leseferdighet er videreført og videreutviklet. Arbeidet med utvikling av kartleggingsprøver for samiske elever er videreført og sluttført for døve elever. Datainnsamlingen fra nasjonale utvalg i prosjektet «Obligatorisk utprøving av kartlegging av leseferdighet i 2. og 7. klasse, 2000-2004» er gjennomført for begge klassetrinn. Resultatene vil foreligge våren 2003.

En studie av leseferdighet i 7. klasse i mai 2001 viser at andelen elever under bekymringsgrensen er blitt flere og andelen elever med alt rett er blitt færre enn i 1994. Resultater fra en studie i 3. klasse 2000-2002 viser at leseferdigheten hos 3. klassinger ikke har endret seg. De er fremdeles svakere enn hos 2. klassinger i 1994. Resultater for mai 2002 vil foreligge våren 2003.

En ordning for yrkesprøving av fagutdanningen er etablert i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, jf. Ot.prp. nr. 25 (2002-2003).

Arbeidet med prosjektet alternative vurderingsformer i fagopplæringen er videreført og videreutviklet i 2002. Erfaringene blir nå vurdert og det vil foreligge forslag til endringer for gjennomføring av fag- og svenneprøver 1. desember 2003. Dette vil også bli tatt opp i forbindelse med oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling.

Dokumentasjon og analyse som grunnlag for systemvurdering

Tilbakemelding gjennom forskning og tilstandsrapportering viser at skoler og skoleeiere i for liten grad gjennomfører en systematisk vurdering av opplæringsvirksomheten, og at det er behov for støtte- og veiledningstiltak på området.

De viktigste tiltakene har vært Ressursbanken, Elevinspektørene og prosjektet Ekstern deltaking i lokalt vurderingsarbeid.

Ressursbanken er en nettbasert veiledningstjeneste som skal gi skolene og lærebedriftene, kommunene og fylkeskommunene praktisk hjelp med å gjennomføre systematisk egenvurdering. Ressursbanken inneholder verktøykasse med hjelpemidler og erfaringer fra arbeid med lokal vurdering. En evaluering av Læringssenterets informasjonsstrategi viser at Ressursbanken er et av de nettstedene som er godt kjent hos skoleledere og skoleeiere.

Elevinspektørene er et elektronisk system for elevers vurdering av opplæringstilbudet. Systemet ble åpnet for bruk høsten 2001. Det er gjennomført forskningsbasert analyse av 52 092 elevbesvarelser fra skoleåret 2001-2002. Analyse av datamaterialet har gitt nyttig informasjon om betydningen av elevmedvirkning som en av flere suksessfaktorer. Fortløpende evaluering viser positiv mottakelse av nettjenesten, og responsen tyder på stort behov for denne typen tjeneste ute. Systemet er nå videreutviklet til å omfatte lærlinger, og det er planer for ytterligere utvidelse rettet mot lærere og foreldre.

Formålet med prosjektet Ekstern deltaking i lokalt vurderingsarbeid var at skoler og lærebedrifter skulle knytte kontakter med eksterne instanser og miljøer som kan gå inn som en ressurs i arbeidet med skole- og bedriftsbasert vurdering og kvalitetsutvikling. Tiltaket har utfordret skolene ved at de eksterne deltakerne i vurderingsarbeidet har stilt spørsmål som kan være utgangspunkt for refleksjon, systematisk vurdering og endring til det bedre. De eksterne gruppenes tilbakerapportering til kommuner og skoler har gitt grunnlag for å iverksette utviklingstiltak lokalt.

Grunnlaget for dokumentasjon og analyse omfatter også internasjonale komparative studier om læringsutbytte. CIVIC-studien del II ble gjennomført i 2001 og resultatene rapportert i 2002 (kartlegging av demokratisk beredskap og vilje til demokratisk engasjement hos elever på grunnkurs i videregående opplæring). Norge har også deltatt i PIRLS 2001 og resultatene ble rapportert i april 2003 (kartlegging av leseferdigheter for 10. klassetrinn). I dag deltar Norge i TIMSS 2003 (kartlegging av matematikk og naturfag på 4. og 8. klassetrinn), PISA (syklisk kartlegging av 15-åringers ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag) og en EU-studie av engelsk som fremmedspråk (rapporteres juni 2003).

På oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet la Kvalitetsutvalget i sin delinnstilling våren 2002 fram forslag til et nasjonalt vurderingssystem for hele grunnutdanningen. Kvalitetsutvalget vil legge fram sin endelige rapport i juni 2003. Den forskingsbaserte evalueringen av Reform 97, som startet i 1998 og som avsluttes i løpet av våren 2003, vil bli vurdert og rapportert i sammenheng med oppfølgingen av Kvalitetsutvalgets innstilling.

Lærings- og oppvekstmiljø

Læringssenteret har på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet en strategiplan for arbeidet med lærings- og oppvekstmiljøet for perioden 2002-2005. Planen er et virkemiddel for å realisere målene i læreplaner, opplæringsloven og forskrifter. Målet er å få til en koordinert og helhetlig innsats på alle nivå i utdanningssektoren og mellom instanser som har ansvar for lærings- og oppvekstmiljøet. Arbeidet er delt i tre hovedområder:

• Et godt psykososialt miljø og god kompetanse som inkluderer tiltak for å utvikle sosial kompetanse, motvirke problematferd og tiltak rettet mot psykisk helse.

• Et godt fysisk miljø som er konsentrert om skoleanlegg, arbeidsmiljø og helse og trivsel.

• Demokrati, verdivalg og medvirkning som omhandler verdier i skolehverdagen og elev- og foreldremedvirkning.

Opplæringsloven § 9a er endret for å bedre elevenes arbeidsmiljø og for å tydeliggjøre voksnes plikt til å gripe inn mot mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Gjennom endringene har elever og foreldre fått økt innflytelse på skolens lærings- og oppvekstmiljø. De nye bestemmelsene trådte i kraft 1. april 2003.

Regjeringen, ved statsminister Kjell Magne Bondevik, undertegnet 23. september 2002, sammen med Barneombudet, Kommunenes Sentralforbund, Foreldreutvalget i grunnskolen og Utdanningsforbundet «Manifest mot mobbing». Gjennom manifestet har alle forpliktet seg til å medvirke aktivt i arbeidet mot mobbing i skolen. Det vil bli iverksatt en forskningsmessig evaluering av arbeidet som nå blir gjort i lys av manifestet.

Utdannings- og forskningsdepartementet har på bakgrunn av anbefalinger fra en faggruppe, som har vurdert ulike program og tiltak for å redusere problematferd og utvikle sosial kompetanse, lagt vekt på å tilby kommuner og fylkeskommuner program og tiltak med dokumentert effekt. Alle landets kommuner vil i løpet av høsten 2003 ha fått tilbud om å benytte Olweus-gruppens tiltaksprogram mot mobbing og antisosial atferd. Ved utgangen av 2002 deltok ca. 225 skoler i programmet. I tillegg er flere andre tiltak og program med dokumentert effekt støttet eller anbefalt.

Alle landets kommuner og fylkeskommuner har fått tilbud om å innføre skolemekling som et verktøy i arbeidet for et godt læringsmiljø. Det er gjennomført skolemeklingsprosjekter både i grunnskolen og i videregående opplæring. Prosjektet i grunnskolen ble avsluttet 2001, mens prosjektet i videregående opplæring ble avsluttet i høsten 2002.

Med utgangspunkt i Sem-erklæringen igangsatte Læringssenteret i 2002 et tre-årig prosjekt «Verdier i skolehverdagen» for å sette særlig fokus på verdiformidling og verdibevissthet i skolen og lærebedrifter. Kristent Pedagogisk Forbund har fått støtte til et verdiprosjekt «Skal - skal ikke», som vil kunne bli et viktig supplement til det helhetlige arbeidet, blant annet fordi prosjektet har en lokal profil der også barnehagene er trukket med.

Læringssenteret utviklet våren 2002 en veiledning om utvikling av sosial kompetanse. Læringssenteret har også etablert et nettverk av forskere for drøfting, samarbeid og samordning omkring problematferd og utvikling av sosial kompetanse.

Læringssenteret har etablert et eget nettsted for lærings- og oppvekstmiljø (http://lom.ls.no). Nettstedet skal brukes til å samle, systematisere og spre kunnskap og erfaringer og til å presentere og diskutere modeller for arbeidet i skolen.

Det er etablert samarbeid mellom skole og kultursektoren på alle forvaltningsnivå for å utvikle Den kulturelle skolesekken.

Skolebyggprisen er ført videre og det er etablert en rådgivingstjeneste for skoleanlegg.

Internasjonalt arbeid

Utdannings- og forskningsdepartementet deltar i en rekke internasjonale komparative studier gjennom EU, OECD og IEA, jf. omtale under dokumentasjon og analyse som grunnlag for kvalitets- og systemvurdering. Deltakelse i de internasjonale komparative studiene har ført til økt oppmerksomhet om elevenes læringsresultat i norsk skole, og har i stor grad bidratt til en debatt om kvalitet, innhold og gjennomføring i opplæringen. Et konkret resultat av denne debatten og innstillingen fra Kvalitetsutvalget er innføring av et nytt kvalitetssystem med utvikling av en nettbasert Kvalitetsportal, innføring av nasjonale prøver i basisfag og økt fokusering på skoleeiers kvalitetsoppfølging.

Utdannings- og forskningsdepartementet og Læringssenteret deltar i EUs utdanningsprosjekter Comenius, Sokrates og Leonardo samt andre europeiske, nordiske og bilaterale samarbeidsprosjekter om ulike tema som språkopplæring, IKT i utdanningen, en inkluderende skole, læreplaner og vurdering osv. Deltakelsen i internasjonale samarbeidsprosjekter på skole og lærebedriftsnivå har bidratt til økt internasjonal forståelse og bevissthet i grunnopplæringen, samtidig som det har stimulert skoler til pedagogisk utviklingsarbeid på områder som også har vært nasjonalt prioritert.

Videre er Utdannings- og forskningsdepartementet representert i en rekke fora og samarbeidsorganer, og følger opp Internasjonal uke og Operasjon Dagsverk. Rapporter viser at skolenes og elevenes deltakelse i Operasjon Dagsverk og Internasjonal uke utløser mye kreativ aktivitet og engasjement, og bidrar positivt til elevenes forståelse av internasjonal solidaritet og ansvar.