2 Skjønnsfordelingen i 2002 og 2003 og prosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet

2.1 Skjønnstildelingen 2002

I 2002 ble det fordelt 4 440 millioner kroner i skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Ordinært skjønn for 2002 ble satt til 2 974,8 millioner kroner. Av dette var 2 024,1 millioner kroner fordelt til kommunene, og 950,7 millioner kroner fordelt til fylkeskommunene. Det ekstraordinære skjønnet for 2002 ble beregnet til 1 465 millioner kroner, som fordelte seg med 1 190,7 millioner kroner til kommunene og 274,2 millioner kroner til fylkeskommunene.

Ved fastsettelsen av fylkesrammene for 2002 ble det tatt utgangspunkt i fylkesrammene for 2001. Den ordinære skjønnsrammen ble i utgangspunktet videreført på samme nominelle nivå som i 2001.

I 2002 hadde alle kommunene fylkesvis, unntatt Oslo, en økning i skjønnsrammen sammenlignet med året før. Bakgrunnen for økningen var hovedsakelig knyttet til innlemmingen av deler av omsorgstilskuddet, økning i tilskudd til ressurskrevende brukere, og tilskudd til vekst- og fraflyttingskommuner.

I rammen for 2002 ble det lagt inn 500 millioner kroner til kompensasjon for særlig ressurskrevende brukere. Fylkesmennene valgte å prioritere 49 millioner kroner ekstra innenfor fylkesrammene til dette formålet i 2002.

Fra 2002 ble omsorgstilskuddet knyttet til Handlingsplan for eldreomsorg, kapittel 670, post 61, under Sosial- og Helsedepartementets budsjettområde innlemmet i inntektssystemet. Det såkalte skjønnstilskuddet på 175 millioner kroner ble lagt inn i skjønnsrammen for å videreføre de hensyn som var tatt i planperioden.

I perioden 2002-2006 blir det gjennomført fire endringer i inntektssystemet for kommunene: avvikling av ekstraordinært skjønn, innføring av nye bosettingskriterier, økning av skatteandelen og økning i inntektsutjevningen. I 2002 fikk de kommuner som tapte vesentlig på endringene og som hadde skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet kompensert tap utover 40 kroner pr. innbygger. Total ble det i 2002 lagt inn 40,5 millioner til dette formålet.

I løpet av den samme perioden blir det gjennomført to endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene: avvikling av ekstraordinært skjønn og økning av skatteandelen. I løpet av den samme perioden får fylkeskommunene omfordelt sine frie inntekter på grunn av sykehusreformen gjennom overgangsordningen i inntektssystemet. I 2002 fikk fylkeskommuner som samlet sett tapte på endringene i inntektssystemet og sykehusreformen kompensert tap utover 40 kroner pr innbygger. Kompensasjonen utgjorde totalt 57,2 millioner kroner.

I kommuneproposisjonen for 2002 ble det satt av 50 millioner kroner innenfor det ordinære skjønnet til kommuner med sterk befolkningsvekst, sterk befolkningsnedgang eller skjev alderssammensetning.

Reduserte utgifter til særskilte tilskudd, herunder kompensasjon til kommuner som tapte på en høyere sone for arbeidsgiveravgift og overføring av midler til tospråklighet til Sametinget, bidro til å redusere skjønnsrammen med henholdsvis 27,1 og 10,2 millioner kroner.

I 1997 ble tilskuddet til den kommunale landbruksforvaltningen på 349 millioner kroner innlemmet i inntektssystemet, men midlene ble inntil videre videreført med uendret fordeling utenfor overgangsordningen i inntektssystemet. Fra og med 2002 ble disse midlene lagt inn i overgangsordningen i inntektssystemet. I skjønnsrammen for 2002 ble det lagt inn 13,2 millioner kroner i kompensasjon til de kommuner som tapte mer enn 20 kroner pr innbygger på omleggingen.

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det signalisert at kommuner som tapte vesentlig på innføringen av løpende inntektsutjevning i 2000 eventuelt kunne vurderes i forhold til skjønnstildelingen for 2002. Departementet la til grunn at kommuner med en skattevekst som var lavere enn landsgjennomsnittet i 1999 og høyere enn landsgjennomsnittet i 2000 ville tape på endringen. I rammen for 2002 ble det lagt inn totalt 15 millioner kroner til kompensasjon til disse kommunene.

I revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget 100 millioner kroner til fylkeskommunene for å kompensere for at fylkeskommunene på grunn av sykehusoverdragelsen har høyere finanskostnader enn de ellers ville hatt.

Særskilte tilskudd som ble prioritert i fordelingen av skjønnsrammen for 2002

Det ble i 2002 lagt inn 28,5 millioner kroner i fylkesrammene til kommuner som har store utgifter som følge av regelen om språkdeling i grunnskoleloven § 2-5.

I 2001 ble det gitt full kompensasjon på 54,2 millioner kroner til de 14 kommunene som fikk økt arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2000. Kompensasjonen ble trappet ned til 27,1 millioner kroner i 2002.

I rammen for Akershus ble det lagt inn 50,5 millioner kroner til finansieringsbistand til Ullensaker og Nannestad, samt 13,9 millioner kroner i kompensasjon for utgifter til felles renseanlegg til de samme kommunene.

4 millioner kroner ble lagt inn i rammen til Hedmark som tilskudd til etableringen av Rena Leir i Åmot kommune. Åmot kommune fikk i tillegg 3 millioner kroner som tilskudd til sivil planlegging i forbindelse med etableringen av Regionfelt Østlandet.

Seljord og Fyresdal i Telemark ble for 2002 tildelt henholdsvis 0,4 millioner kroner og 0,1 millioner kroner som kompensasjon for feil i nabokretskatalogen, som benyttes ved beregning av et av bosettingskriteriene.

I rammen til Sogn og Fjordane ble det lagt inn 8 millioner kroner til Årdal kommune som kompensasjon for bortfall av selskapsskatt.

Verdal kommune i Nord-Trøndelag fikk et tilskudd på 2 millioner kroner til finansiering av prosjekt for omorganisering av kommunens tjenesteproduksjon.

I rammen til Vest-Agder ble det lagt inn 3,2 millioner kroner til Mandal kommune. Kompensasjonen ble gitt som følge av at kommunen på grunn av storm ble påført ekstra kostnader knyttet til bygging av ny molo på Gismerøya.

Eigersund kommune fikk i 2002 3 millioner kroner i kompensasjon som følge av høyt uttrekk fra rammetilskuddet på grunn av et relativt høyt antall elever i private skoler. Dette ble lagt inn i rammen til Rogaland.

For 2002 ble det satt av 25 millioner kroner til finansiering av prosjekter innenfor skjønnsrammen til kommunene.

Alle fylkeskommunene hadde en reell vekst i skjønnsrammen i 2002 sammenlignet med året før. Veksten skyldes hovedsakelig kompensasjon i forbindelse med statens overtakelse av sykehusene fra fylkeskommunene fra 01.01.02.

Møre og Romsdal fylkeskommune ble i forbindelse med statliggjøringen av spesialisthelsetjenesten trukket 7,1 millioner kroner for mye i rammetilskudd for 2002. Fylkeskommunen ble i 2002 kompensert for dette med 7,1 millioner kroner.

Fylkesmannens fordeling av tilbakeholdte midler

Fra 2002 fikk fylkesmennene tildelt ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammen. Det enkelte fylke ble videre gitt anledning til å holde igjen en pott på inntil 5 prosent av fylkets ramme til fordeling til kommunene gjennom året. I 2002 satte 11 av 18 fylkesmenn av totalt om lag 36,2 millioner kroner i ufordelte midler. Det var stor variasjon mellom fylkene når det gjaldt størrelsen på den ufordelte potten. Størrelsen på andelen av den ordinære skjønnspotten som ble satt av til senere fordeling, varierte fra 1 til 5 prosent i 2002 (0,5 til 6,7 millioner kroner).

2.2 Skjønnstildelingen 2003

I 2003 blir det fordelt om lag 4 251 millioner kroner i samlet skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Det ordinære skjønnstilskuddet utgjør 3 152,2 millioner kroner, fordelt på 2 176,7 millioner kroner på kommunene og 975,5 millioner kroner på fylkeskommunene. Det ekstraordinære skjønnet utgjør for kommunene 893 millioner kroner og for fylkeskommunene 205,8 millioner kroner. Tabell 2.1 viser fordelingen av det ordinære skjønnet for kommunene fylkesvis og fylkeskommunene for 2002 og 2003.

Ved fastsettelsen av fylkesrammene for 2003 ble det tatt utgangspunkt i fylkesrammene for 2002. Den ordinære rammen er i utgangspunktet videreført på samme nominelle nivå som i 2002.

Fra 2002 til 2003 var det vekst i både den fylkesvise kommunerammen og i rammen for fylkeskommunene. Bakgrunnen for veksten i kommunerammen er hovedsakelig knyttet til økning i tilskudd til ressurskrevende brukere, til kompensasjon til kommuner som taper på bruk av nyere befolkningstall til å beregne innbyggertilskuddet, samt til kompensasjon til kommuner som taper på endringene i inntektssystemet, jf. kapittel 6.

Økningen i rammen for fylkeskommunene skyldes økning i kompensasjon knyttet til to endringer i inntektssystemet og sykehusreformen, jf. kapittel 6, samt kompensasjon til Østfold og Nord-Trøndelag fylkeskommuner for å ha brukt kraftinntekter til å finansiere sykehussektoren.

I rammen for 2003 er det lagt inn 650 millioner kroner til kompensasjon for særlig ressurskrevende brukere. Dette er en økning fra 2002 da fylkesmennene brukte 549 millioner kroner til å kompensere kommunene for utgifter til særlig ressurskrevende brukere.

På grunn av overgang til bruk av nyere befolkningstall til beregning av innbyggertilskuddet, er det i rammen for 2003 lagt inn 103 millioner kroner til kompensasjon til kommuner som taper utover 120 kroner per innbygger på endringene. I skjønnsrammen for 2002 lå det inne 50 millioner kroner til kommuner med spesielt sterk eller svak befolkningsvekst. Kompensasjonen til kommuner som taper på bruk av nyere befolkningstall medfører en netto økning i skjønnstilksuddet fra 2002 på 53 millioner kroner.

I perioden 2002 til 2006 blir det gjennomført fire endringer i inntektssystemet for kommunene. I 2003 får kommuner som taper på endringene og som har skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet, kompensert tap utover 80 kroner per innbygger. Dette har medført en økning i skjønnsrammen fra 2002 på 41 millioner kroner.

I løpet av samme periode gjennomføres det to endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene. I denne perioden får fylkeskommunene også omfordelt sine frie inntekter på grunn av sykehusreformen gjennom overgangsordningen i inntektssystemet. I 2003 får fylkeskommuner som samlet sett taper på endringene i inntektssystemet og sykehusreformen kompensert tap utover 120 kroner per innbygger. Samlet sett medfører dette en økning på 16,8 millioner kroner fra 2002.

Fra og med 2002 ble midler knyttet til det tidligere øremerkede tilskuddet til den kommunale landbruksforvaltningen lagt inn i overgangsordningen i inntektssystemet. I skjønnsrammen for 2003 er det lagt inn kompensasjon til kommuner som taper mer enn 40 kroner per innbygger på omleggingen. Dette medfører en økning i skjønnsrammen fra 2002 på 13,2 millioner kroner.

Reduserte utgifter til særskilte tilskudd, herunder kompensasjon til kommuner som taper på høyere sone for arbeidsgiveravgift, bidro til en reduksjon i skjønnsrammen til kommunene fra 2002 til 2003 på 18,1 millioner kroner.

For fylkeskommunene bidro reduserte utgifter til særskilte tilskudd, herunder reduksjon i tilskuddet til sykehus på 8,4 millioner kroner, til en reduksjon i skjønnsrammen fra 2002 på 18,9 millioner kroner.

Særskilte tilskudd som ble prioritert i fordelingen av skjønnsrammen for 2003

Det ble i 2003 lagt inn 30,5 millioner kroner i fylkesrammen til kommuner som har store utgifter som følge av regelen om språkdeling i grunnskoleloven § 2-5.

I 2002 ble det gitt kompensasjon på 27,6 millioner kroner til 14 kommuner som fikk økt arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2000. Kompensasjonen er trappet ned til 13,8 millioner kroner i 2003.

I rammen til Akershus er det lagt inn til sammen 66,2 millioner kroner i tilskudd til Ullensaker og Nannestad. Tilskuddet omfatter 50,5 millioner kroner i finansieringsbistand, 13,9 millioner kroner i tilskudd til bygging av felles renseanlegg mellom kommunene, samt 1,8 millioner kroner i kompensasjon for renteutgifter knyttet til utbygging av riksvei 174.

4 millioner kroner er lagt inn i rammen til Hedmark som tilskudd til etableringen av Rena Leir i Åmot kommune. Åmot kommune får i tillegg 3 millioner kroner som tilskudd til sivil planlegging i forbindelse med etableringen av Regionfelt Østlandet.

Seljord og Fyresdal i Telemark blir for 2003 tildelt henholdsvis 0,3 millioner kroner og 0,1 millioner kroner som kompensasjon for feil i nabokretskatalogen, som benyttes ved beregning av et av bosettingskriteriene.

I rammen til Sogn og Fjordane er det lagt inn 8 millioner kroner til Årdal kommune som kompensasjon for bortfall av selskapsskatt.

I rammen til Vest-Agder er det lagt inn 3,2 millioner kroner til Mandal kommune. Kompensasjonen er gitt som følge av at kommunen på grunn av naturskade ble påført ekstra kostnader knyttet til bygging av ny molo på Gismerøya.

Eigersund kommune får i 2003 2 millioner kroner i kompensasjon som følge av høyt uttrekk fra rammetilskuddet på grunn av et relativt høyt antall elever i private skoler. Dette er lagt inn i rammen til Rogaland.

For 2003 er det satt av 31 millioner kroner til finansiering av prosjekter innenfor skjønnsrammen til kommunene. Dette er en økning på 6 millioner kroner fra 2002. Prosjektskjønnet blir nærmere omtalt i avsnitt 2.3.

Fra 2002 overtok Buskerud fylkeskommune ansvaret for den framtidige kollektivtransporten mellom Drammen og Hønefoss som erstatning for det tidligere lokaltogtilbudet på Randsfjorden. Buskerud fylkeskommune mottar i 2003 5,5 millioner kroner i tilskudd knyttet til dette formålet.

Fylkesmannens fordeling av tilbakeholdte midler

I retningslinjene for skjønnstildelingen for 2003 ble det åpnet for at fylkesmennene kan holde tilbake skjønnsmidler til fordeling gjennom budsjettåret uten et nærmere bestemt tak.

I 2003 holdt fylkesmennene tilbake 114,9 millioner kroner til fordeling gjennom året. Dette utgjør om lag 5,9 prosent av det ordinære skjønnet til kommunene. Alle fylkesmenn holdt tilbake midler til fordeling gjennom året, men det er stor variasjon i størrelsen på den ufordelte potten. Fylkesmennene i Buskerud og Telemark har holdt tilbake høyest andel med henholdsvis 16,0 prosent og 11,4 prosent av den ordinære skjønnspotten. Fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Oppland har holdt tilbake lavest andel av skjønnet med henholdsvis 1,5 prosent og 1,7 prosent av den ordinære skjønnspotten.

2.3 Utviklingsprosjekter i 2002 og 2003 finansiert gjennom skjønnsmidler

Utviklingsprosjekter i 2002

Kommunal- og regionaldepartementet foreslo i St.prp. nr. 1 (1996-97) at det i begrenset omfang kunne tildeles midler fra skjønnsrammen direkte til konkrete utrednings- og utviklingsprosjekter i en kommune/fylkeskommune, eller i samarbeidende kommuner/fylkeskommuner. Departementet la videre opp til en årlig tilbakemelding til Stortinget i kommuneproposisjonen om denne bruken av skjønnsmidler. Stortinget hadde i sin behandling av proposisjonen ikke merknader til departementets forslag. Til en viss grad har også prosjekter med en klar relevans for kommunene som departementet selv har initiert, blitt finansiert gjennom skjønnet. Siden 1998 har det årlig blitt avsatt utredningsmidler gjennom skjønnet.

Følgende kriterier legges til grunn for tildeling av prosjektskjønnsmidler:

• Prosjektene må ha utviklingskarakter og ha læringseffekt for andre kommuner og fylkeskommuner.

• Støtte gis primært på bakgrunn av søknader fra kommunesektoren (ev. i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund), men kan også brukes av avdelingen selv til å initiere utviklingsprosjekter i noen kommuner/fylkeskommuner. Dersom tilsagn gis til andre enn kommuner/fylkeskommuner, må det gå klart fram at søker opptrer på vegne av kommuner/fylkeskommuner og at det i hovedsak er kommuner/fylkeskommuner som vil dra nytte av tiltaket.

• Det kan ytes støtte til godkjente forsøk etter forsøksloven, og til evaluering av forsøk.

• Støtten må være avgrenset i tid og størrelse. Støtten bør maksimalt gis i to år. Støtte utover to år må vurderes særskilt, primært i forbindelse med 1. gangs søknad. Ved slik særskilt vurdering skal det legges vekt på søknadsum og størrelse på disponibel ramme.

I 2002 ble det avsatt 25 millioner kroner til bruk til særskilte prosjekter gjennom skjønnsmidlene (kapittel 571.64). Som varslet i St.prp. nr. 60 (1997-98) ble en del av disse midlene benyttes i forbindelse med fylkesmennenes veiledning og tilrettelegging av KOSTRA-prosjektet i kommunene.

Lokaldemokratiprosjekter:

• Sammen med flere andre departement, Kommunenes Sentralforbund og kommuner, støttet Kommunal- og regionaldepartementet et evalueringsprosjekt i regi av Vestfold fylkeskommune. Hensikten med prosjektet var å se på barn og unges medvirkning i planlegging på fylkes- og kommunenivå, elevdemokrati og barn og unges deltakelse i lokaldemokratiet. Det ble gitt tilskudd på kr 30 000 i 2002.

• Prosjektet IKT og lokaldemokratieti norske kommuner i regi av Rokkansenteret, fikk støtte med kroner 370 000. Hensikten var å analysere bruk av IKT som hjelpemiddel til å styrke kontakten mellom innbyggerne og kommunen. Prosjektet er nærmere omtalt i vedlegg 3.

• Et virkemiddel for å stimulere lokaldemokratiet og lokal medvirkning er bruk av innbyggerhøring. En innbyggerhøring gir vurderinger og tilråding i en eller flere viktige saker i lokalsamfunnet. I prosjektet tas det sikte på å prøve ut innbyggerhøring i to eller tre kommuner. Resultatet fra prosjektet skal foreligge i en rapport som viser erfaringene og som også gir anvisninger om hvordan ordningen med innbyggerhøring kan praktiseres. Det ble gitt tilskudd på kroner 200 000 i 2002.

• Det ble brukt kroner 300 000 til å gjennomføre en intervjuundersøkelse av rådmenn og lokalpolitikere i inneværende valgperiode, i regi av BI. Dette har vært gjort i 3 tidligere valgperioder, det vil si i 1990/91, 1994/95 (i begge undersøkelsene var det representanter fra 80 kommuner) og 1998/99 (representanter fra 120 kommuner). For at det ikke skal bli «hull» i denne tidsserien, som for øvrig er nyttig også for andre forskningsprosjekter, offentlige utredninger, lærebøker mv., ble prosjektet initiert også i 2002.

Prosjekter om kommune- og fylkeskommunesammenslutninger og interkommunalt samarbeid. Det vises til omtale av prosjektene i kapittel 19 og vedlegg 7

• Vesterålen regionråd, som består av kommunene Bø, Hadsel, Sortland, Øksnes og Andøya, fikk tilskudd på kroner 295 000 for å utrede to kommunemodeller for senere utprøving; den virtuelle kommune og kommunal arbeidsdeling. Prosjektet er en oppfølging av KIKS (Kommuneinndeling og interkommunalt samarbeid).

• Glåmdalen regionråd, som består av kommunene Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidsskog, Sør-Odal og Nord-Odal, fikk tilskudd på kroner 500 000 til prosjektet Bedre service og tjenester til lavere kostnad gjennom regionalt samarbeid. Formålet med prosjektet var å utrede, utprøve og evaluere ulike regionale samarbeidsløsninger.

• Stortinget, ved behandling av kommuneproposisjonen for 2001, ba om utredninger av mulige forpliktende interkommunale, eventuelt inndelingsløsninger for Nord-Jæren. Kommunal- og regionaldepartementet stilte som krav for økonomisk støtte at de involverte kommunene (Stavanger, Randaberg, Sandnes og Sola), lagde et opplegg for et forpliktende samarbeid innen arealbruk og utbyggingsmønster som kan være et godt alternativ til endring i kommuneinndelingen på Nord-Jæren. Prosjektet om areal inngår som en av flere samarbeidsprosjekter i regionen innen det såkalte FAR-programmet (Felles Administrative Ressurser), der også Rogaland fylkeskommune inngår som samarbeidspart. Det ble gitt tilskudd på kroner 770 000 til prosjektet.

• Prosjektet 9-kommuners samarbeid i Vestfold. Ni kommuner, sammen med fylkesmannen i Vestfold og Høyskolen i Vestfold, fikk midler til å utrede ulike styringsmodeller og en utprøving av disse i de aktuelle Vestfoldkommunene. Forskningsmiljøet ved Høyskolen i Vestfold skal forestå utredningene, samt også evaluere utprøvingen av modellene. Det ble gitt tilskudd på kroner 500 000 til utredning/forskning og evaluering, men ikke til selve driften slik kommunene også søkte om.

• I regi av Midtre Namdal regionråd ble det gjennomført en utredning om nye samarbeids- og kommunemodeller. Det ble blant annet vurdert hva nye former for interkommunalt samarbeid betyr for demokratiske og politiske prosesser. Det ble gitt tilskudd på 250 000 kroner.

• Offentlig tjenestetilbud i Indre Namdal. Det ble brukt kroner 300 000 på dette prosjektet i 2002.

• Kommunene Granvin og Ulvik fikk tilskudd på kroner 350 000 til utredning av interkommunalt samarbeid, med deling av personellressurser.

• Kåfjord, Lyngen og Storfjord fikk tilskudd på kroner 300 000 til utredning av interkommunalt samarbeid, med vekt på kommunal administrasjon og ledelse.

• Stord, Sveio, Bømlo og Fitjar fikk kroner 300 000 i tilskudd til interkommunalt samarbeid innen områdene barnevern, miljø og landbruk og overformynderi.

• Kommunene Aure og Tustna fikk kroner 250 000 i tilskudd til utredning om sammenslutning.

• 400 000 kroner til kommunesamarbeid/sammenslutning i Indre Sunnfjord (Førde, Naustdal, Jølster og Gaular).

• 400 000 kroner til utredning om sammenslutning/samarbeid mellom Skånland og Tjeldsund.

• Frei og Kristiansund fikk kroner 300 000 i tilskudd til kommunesamarbeid/sammenslutning.

• Valdres fikk kroner 400 000 i tilskudd til utredning av interkommunalt samarbeid.

• 200 000 kroner til kommunesamarbeid/sammenslutning i Nedre Romerike.

• 335 000 kroner til kommunesamarbeid/sammenslutning i Leikanger og Sogndal.

Omstilling:

• Modellkommuneprosjektet omfatter tre kommuner og hver kommune har en prosjektperiode på tre år. Omstilling skal blant annet skapes gjennom aktivt å trekke de ansatte inn i en prosess med omorganisering og forbedring av driften. Prosjektet mottar også støtte fra Norsk Kommuneforbund, og Kommunal- og regionaldepartementet utbetalte kroner 500 000 i tilskudd. Det vises til nærmere omtale av prosjektet i vedlegg 3.

• Prosjektet Balansert målstyring ble startet opp høsten 2000 som et forprosjekt. Et viktig formål med prosjektet, er å «styre langs flere dimensjoner enn de rent økonomiske». Både svenske og danske kommuner har tidligere prøvd ut dette konseptet. En helhetlig ramme om kommunenes mål- og resultatstyring skal utvikles gjennom målbare kriterier knyttet til økonomiske resultater, brukertilfredshet, interne arbeids- og produksjonsprosesser, personalutvikling, fornying- og utvikling av kommuneorganisasjonen. Prosjektet fikk tilskudd på kroner 597 718.

• Prosjektet Nett.no - Samordnet bruk av IKT i offentlig forvaltning i Sogn og Fjordane fikk tilskudd på kroner 250 000. Nett.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Sogn og Fjordane, fylkeskommunen og Kommunenes Sentralforbund i fylket om samordnet bruk av IKT i offentlig forvaltning.

• Prosjektet Fet kommune - konkurranseutsetting VA, fikk tilskudd på kroner 300 000. Innenfor vann- og avløpssektoren (VA) er tradisjonelt kommunene eller interkommunale selskap ansvarlige for infrastruktur og drift. Konkurranseutsetting av driften av hele VA-nettet i en kommune er så langt ikke gjennomført i Norge. Dette har imidlertid vært gjort i mange andre land, blant annet i England, Tsjekkia, Danmark og Sverige. Erfaringene fra andre land er gunstige med hensyn til effektivisering når VA-driften konkurranseutsettes. Fet kommune er, som første kommune i Norge, i ferd med å gjennomføre en konkurranseutsetting av kommunens egen VA-drift. Det har tidligere vært spredte forekomster ved drift av enkeltstående anlegg.

• Et nettverkssamarbeid mellom kommuner om friere brukervalg ble iverksatt høsten 2002, og prosjektet fikk tilskudd på kroner 80 000. I nettverkssamarbeidet tas det sikte på erfaringsutveksling mellom kommunene og kompetanseheving på området brukervalg. Hovedarbeidsformen er faglige samlinger (en i 2002 og tre i 2003), og evaluering av enkeltprosjekter i kommunene underveis i prosjektperioden. En ekstern aktør ble knyttet til nettverkssamarbeidet med ansvar for prosessveiledning, faglig oppfølging av kommunene, evaluering og formidling av resultater. Prosjektet er planlagt avsluttet med et større seminar våren 2004.

• Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering, er et samarbeidsprosjekt mellom Kommunenes Sentralforbund, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Finansdepartementet. Kommunal- og regionaldepartementet overtok prosjektstyringen fra Arbeids- og admininstrasjonsdepartementet høsten 2001. Siktemålet er å bruke effektiviseringsnettverkene som grunnlag for en systematisk drøfting og erfaringsoverføring av effektiviseringstiltak i kommuneforvaltningen. Det ble gitt 1 million kroner i tilskudd til prosjektet.

• Trondheim kommune fikk i 2002 tilskudd på kroner 200 000 til å gjennomføre en analyse av støttefunksjoner og arbeidsprosesser internt i kommunen.

• Det ble i 2002 gitt tilskudd på kroner 50 000 til konferansen Kvalitet 2003.

Diverse prosjekter:

• Høsten 2000 ble Institutt for kommunal regnskapsskikk startet opp med deltakere fra Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes Sentralforbund, Forbundet for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring og Norges Kommunerevisorforbund. Bakgrunnen var endringene i kommuneloven og forskrifter som kun gir rammer og prinsipper for kommunenes årsregnskap. Regnskapsføring må dermed i større grad baseres på standarder for god kommunal regnskapsskikk. Tilskuddet i 2002 var på 750 000 kroner.

• Evaluering av rammeforsøket, som er et forsøk med å innlemme øremerkede tilskudd i rammefinansieringen for 20 utvalgte kommuner, har pågått siden 2000 og skal etter planen avsluttes i 2003. Det ble gitt tilskudd på kroner 200 000 i 2002.

• I prosjektet Utbyggingsavtaler ble det særskilt vurdert om utbyggingsavtaler representerer en mer effektiv finansiering av kommunal infrastruktur enn mer tradisjonell finansiering. Det ble videre i prosjektet utviklet en modell for boligmarkedet der innbyggerne er mobile mellom kommuner. I delprosjekt 2 skal fordelingsvirkninger kommunene i mellom drøftes. Det ble gitt kroner 205 000 i tilskudd til prosjektet.

• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fikk tilskudd på kroner 75 000 til utvikling av kommunedialogen og lokal konsultasjonsordning.

• Fylkesmannen i Nordland fikk fra Kommunal- og regionaldepartementet kroner 150 000 i tilskudd til prosjektet Sosial- og barneverntjenesten i små kommuner.

• Det ble gitt tilskudd på kroner 200 000 til prosjektet Økonomisk samarbeid Steigen og Hamarøy.

• Kommunene Øvre Eiker og Nedre Eiker fikk kroner 195 000 til prosjektet Utvidet samarbeid på skatteområdet.

• Fet kommune fikk tilskudd på kroner 300 000 til prosjektet Konkurranseutsetting VA-driften.

• Det ble gitt tilskudd på kroner 187 221 til nettverk/nettverksportal/forberedelser IKS-fyrtårn.

Utviklingsprosjekter i 2003

I 2003 er ordningen med prosjektskjønnsmidler videreført, og det er avsatt 31 millioner kroner over kapittel 571.64. Økningen på 6 millioner kroner fra året før, skyldes innføring av moms på tjenester. Av den totale rammen på 31 millioner kroner, er 5 millioner kroner budsjettert til utredninger av kommune- og fylkeskommunesammenslutninger inklusive interkommunalt samarbeid. Fordelingen av midlene vil bli rapportert i kommuneproposisjonen for 2005.