Svar på spørsmål om anløp til norske havner av fremmede krigsskip med atomvåpen ombord

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra representanten Torgeir Knag Fylkesnes (SV) norsk politikk vedrørende anløp til norske havner av fremmede krigsskip med atomvåpen ombord.

Skriftlig spørsmål nr. 1150 (2015-2016).
Datert 25.05.2016

 

Fra representanten Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til utenriksministeren: 

Vil regjeringen be om garantier for at militære fartøyer som legger til kai i Norge ikke bærer atomvåpen, og videre, hvordan kan regjeringen garantere for tilstrekkelig beredskap ved ulykker der fartøyer med kjernefysiske reaktorer legger til kai i Norge?

Utenriksministerens svar:

Norsk politikk vedrørende anløp til norske havner av fremmede krigsskip med atomvåpen ombord ble fastlagt med den såkalte Bratteli-doktrinen fra oktober 1975. Denne anløpserklæringen lød: «Vår forutsetning ved anløp av fremmede krigsskip har vært og er at atomvåpen ikke medføres ombord. Norske myndigheter regner med at så vel allierte som andre atommakter respekterer denne forutsetning.» Bratteli-doktrinen har ligget fast som norsk politikk i over 40 år, og har tjent Norge godt. Regjeringen ser ingen grunn til å endre denne linjen.  

Blant allierte land er nå tidligere sjøbaserte atomvåpen enten ødelagt eller plassert på land. Unntaket er atomvåpen som fortsatt er utplassert om bord på strategiske ubåter, men disse anløper ikke norsk havn. Det er derfor ikke atomvåpen om bord på allierte fartøy som kan tenkes å avlegge besøk i norsk havn.

Gjeldende anløpsbestemmelser er fastsatt ved kgl. res. 2. mai 1997 om adgang til og opphold på norsk territorium under fredsforhold for fremmede militære og sivile statsfartøyer. Anløps­bestemmelsene omhandler også søknad i forbindelse med anløp av reaktordrevet fartøy, herunder reaktordrevne ubåter.

Søknad om anløp av reaktordrevet fartøy skal være norske myndigheter i hende senest 14 dager før planlagt anløp. Tidsfristen er satt for at norske myndigheter skal kunne forberede besøk av utenlandske reaktordrevne fartøy på en sikker og forsvarlig måte. Statens strålevern stiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyser og gjennomgår beredskapsplaner og prosedyrer for anløp. Nødvendige krav knyttet til beredskap, sikkerhet og sikring blir spesifisert og danner grunnlag for Statens stråleverns tilrådning, før en beslutning fattes av Forsvarsdepartementet.

Ved et havneanløp av reaktordrevet fartøy etableres et særskilt system for overvåkning av miljøet og tidlig varsling av eventuelle utslipp. Statens strålevern fører tilsyn med og har beredskap under anløpsperioden, og har for øvrig et løpende samarbeid med Forsvaret og relevante lokale myndigheter for å øve og videreutvikle sikkerhetstiltak og beredskapsplanverket rundt anløpene. For å kunne håndtere eventuelle alvorlige hendelser, er det organisert en samordnet atomberedskap på regionalt og sentralt nivå gjennom etableringen av Kriseutvalget for atomberedskap som ledes av Statens strålevern.