Europeisk samarbeid mot fremmedkrigere

Etter ønske om å gjøre mer i arbeidet mot terror, startet Nederland, Belgia og Frankrike i 2014 en samarbeidsgruppe for europeiske land som er mest engasjert i temaet. Siden den gang har gruppen vokst til å inkludere 15 land, deriblant Norge.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Anette Carnarius Elseth (Frp) representerte Norge da sist møte ble arrangert i Brussel mandag 27. mars.

Landene diskuterte konkrete tiltak rettet mot returnerende fremmedkrigere, inkludert tiltak særlig rettet mot kvinner og barn som returnerer fra konfliktområder. Disse kan ha reist fra Norge mot sin vilje, eller ha deltatt i kamphandlinger selv, og kan derfor ha behov for tilpasset oppfølging.

- Det er nyttig og viktig for oss å diskutere radikalisering og bekjempelse av fremmedkrigere og terror. Forrige uke markerte man at det var ett år siden terrorangrepene i Brussel 22. mars, samme dag som London ble rammet på nytt. Det viser at dette fortsatt er et høyaktuelt tema. Styrket innsats og det å lære av hverandres erfaringer er viktig, sier Elseth.

Påvirker EU-politikk

Samarbeidsgruppen består av europeiske land som er mest berørt av og engasjert i problematikk knyttet til fremmedkrigere.

- Kampen mot terrorisme regnes som en del av arbeidet med «indre sikkerhet», et området som ligger under EU-landenes nasjonale kompetanse. Det er derfor begrenset hva EU har myndighet til å gjøre på dette feltet. Gruppen ble opprettet etter ønske om å gjøre mer enn EU-samarbeidet tillater, forteller justisråd ved Norges delegasjon til EU, Astrid Solhaug. 

Norge tok selv initiativ til å bli med i gruppen, og har deltatt siden høsten 2015. Norge og Sveits er de eneste landene i gruppen som ikke er medlemmer av EU.

- Siden dette ikke er et EU-organ, var det ingen formelle hindringer mot at Norge skulle få delta. Norge anerkjennes av gruppen som en partner som har erfaringer på feltet og som ønsker et tettere samarbeid, sier Solhaug.

Flere av forslagene som gruppen har fremmet, har senere lagt premissene for diskusjoner og vedtak på EU-nivå. Et eksempel er tiltak for å skjerpe kontrollen også av Schengen-borgere som reiser inn i Schengen.

- Bakgrunnen for tiltaket var forebygging av terror og muligheten til å fange opp fremmedkrigere som returnerer fra konfliktområder. Tiltaket ble spilt inn til Europakommisjonen, som senere la frem et lovforslag på området, forteller Solhaug.

Markerte terrorangrep i London

Elseth deltok også på EUs justisrådsmøte samme dag, sammen med statssekretær Torkil Åmland. Møtet startet med å markere terrorangrepet i London med ett minutts stillhet.

På agendaen stod flere tiltak for å styrke grensekontrollen i Schengen, inkludert tiltak for håndtere utfordringen med fortsatt høye antall flytninger og migranter i Europa.  Tyskland fremmet blant annet et forslag om å videreutvikle RAN-nettverket (Radical Awareness Network), som Norge har vært en del av siden det ble opprettet i 2011.

RAN består av flere undergrupper, hvor praktikere, forskere og andre som arbeider med radikalisering og voldelig ekstremisme møtes for å utveksle erfaringer og gi anbefalinger til politikkutforming på feltet.

- RAN er et svært viktig forum for utveksling av erfaringer. Vi ønsker videre diskusjoner om hvordan vi kan utvikle og styrke RAN, og ser frem til et mer detaljert forslag om hvordan dette kan gjøres, sier Elseth.