Historisk arkiv

Havbruksnæringa – ei viktig distriktsnæring

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Fiskeriminister Per Sandbergs innlegg hos Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) 07. november 2017.

                                                                         Sjekkes mot framføring                      

Den norske oppdrettslaksen er en suksess.

Den passer både til hverdag og fest. Og den har sjarmert seg inn i ulike kjøkken over hele verden.

Mr. Salmon er kanskje den mest kjente nordmannen internasjonalt.

Dette er ei næring vi skal fortsette å leve av, og være ledende på.  

Jeg minner om at bidraget fra sjømatnæringa til bruttonasjonalprodukt i gjennomsnitt har vokst med åtte prosent i året over ti år frem til 2014.

Dette er penger vi trenger for å opprettholde velferden her i landet.

Ringvirkningseffektene fra hele sjømatnæringa til anna næringsliv vokser fortsatt.

Hvert årsverk i næringa skaper ett til årsverk i form av ringvirkninger til anna næringsliv. 

Ikke minst er den og havbruksnæringa viktig for livet langs hele Norges kyst.

I 2016 var rundt 7 850 personer sysselsatt med oppdrett av fisk og skalldyr.

Det er 14 prosent flere enn året før. 

[Trafikklysene er slått på] 

Den største nyheten i norsk havbruksnæring er at trafikklyset nå er slått på.

Det betyr at vi har nådd en viktig milepæl for å kunne tilby oppdretterne forutsigbar vekst.

Forutsetninga er at veksten skal ta hensyn til miljøet.

Regjeringa har beslutta at åtte produksjonsområder settes til grønt. Det betyr at godt over halvparten av alle de tretten produksjonsområdene har fått grønt lys for vekst.

Tre produksjonsområder settes til gult, og to produksjonsområder settes til rødt.

Samla sett gir fargelegginga av kysten ei forsvarlig tilnærming for kapasitetsjustering.

Mange har kastet seg inn i debatten om statusen områdene har fått. Er dette riktig og rimelig?  Det være seg grønt, gul eller rødt lys. 

Jeg mener at balansen vi har funnet med det nye trafikklyssystemet, er god. 

Jeg har fulgt styringsgruppas råd på alle områder – utenom for produksjonsområde syv, i Nord-Trøndelag.

Dette produksjonsområdet har da også gått i en meget positiv retning.

I de områdene som settes til grønt, vil oppdretterne få tilbud om å øke produksjonskapasiteten. Det samme tilbudet får oppdrettere som tilfredsstiller vilkårene for unntak.

Som kjent skal kapasiteten i de røde områdene ikke reduseres i denne runden. Det er beslutta tidligere.

Nedtrekk vil først skje i de områdene som blir røde i neste vurderingsrunde i 2019.

Samla kan beslutninga bety en vekst på i underkant av 3 % av den samla tillatte biomassen til næringa. 

Så vil jeg kommentere det Villaksalliansen hevder, at lakselus kan ta livet av inntil 30 prosent av laksesmolten før det får konsekvenser for oppdrettsnæringa. Det er feil, for det får konsekvenser. Alt over 10 prosent betyr frys eller reduksjon. 

Trafikklyssystemet betyr ikke at det er fritt frem. Mattilsynet vil fortsette å føre tilsyn og treffe vedtak. De vil kunne redusere produksjonen hos de selskapene og anleggene som ikke har orden i sysakene.

Så konstaterer jeg at noen oppdrettere i røde områder sier de vil gjøre alt for å snu røde områder til grønt. Det synes jeg er flott. Da har de skjønt at de har en jobb å gjøre frem til neste beslutning i 2019. 

Regjeringa har nå sendt på høring forslaget om hvordan veksten skal gjennomføres i praksis. 

Grønne områder får tilbud om totalt 6 prosent vekst. Vi vil tilby to prosent vekst til oppdrettere i grønne områder. Resten skal tildeles gjennom auksjon. Det betyr at vi tilbyr vekst i to omganger. 

I første omgang tilbyr vi to prosent vekst, dvs. ca. 8 000 tonn økt MTB, for etablerte oppdrettere i grønne områder. I tillegg får oppdrettere som er omfattet av unntaksreglene, tilbud om seks prosent vekst.

Deretter tildeles det nye tillatelser gjennom auksjon. Det er minst fire prosent som blir tilbudt som nye tillatelser. Men også den veksten oppdrettere takker nei til, skal inngå i auksjonen. Samlet vil det bli tilbudt 6 prosent vekst i alle grønne områder. 

Vederlaget for økt MTB er satt til 120 000 kr per tonn. Når vi i første omgang tilbyr 8 000 tonn økt MTB, kan det innebære inntekter på nesten 1 mrd. kr, om alle takker ja til tilbudet. 

[Havbruksfondet] 

Havbruksnæringa er ei viktig distriktsnæring.

Men det er også viktig at kommunene som legger til rette for oppdrett, får noe direkte igjen til egen økonomi.

Når det nå gis tilbud om vekst, skal altså næringa betale for det.

Som dere vet, skal disse pengene fordeles gjennom havbruksfondet.

At inntektene vil være betydelige, er det all grunn til å tro. Som sagt kan inntektene fra tilbudet om økt kapasitet være inntil 800 mill. kr for kommunene og fylkeskommunene. På toppen av dette kommer inntektene fra tildeling av nye tillatelser. 

Samlet vil vi tilby om lag 24 000 tonn kapasitet.

Det er vanskelig å si noe om de samlede inntektene, fordi det avhenger av hvor mange som takker ja til tilbudet om økt MTB, og hva som blir prisen på nye tillatelser i auksjonen.

Skulle prisen på 120 000 kr bli gjennomsnittsprisen på all den tildelte veksten, kan fargelegginga innebære inntekter på nesten 2,9 milliarder kroner i alt.

80 % av dette skal til kommunene og fylkeskommunene.

For en "normal oppdrettskommune" kan det bety inntekter på mellom 8 og 11 millioner kroner.

Dette er bare i første vekstrunde. 

Det er lovet muligheter til laksevekst annet hvert år. Derfor vil det komme mye penger til kommunene fra fondet, og alle kommuner med lakseoppdrett får glede av fondet. 

Også kommuner som ligger i gule eller røde produksjonsområder. 

[Anmodningsvedtak om eksportavgift for oppdrettsfisk]

Så må jeg si noen ord om eksportavgiften, som de fleste her nok er opptatt av.

Debatten rundt den er i gang, og det har nok oppstått en del forvirring.  

La meg rydde litt her. 

Stortinget vedtok aldri en produksjonsavgift eller arealavgift. 

Det Stortinget har anmodet regjeringa om, er å utrede en eksportavgift for ubearbeida oppdrettsfisk.

En eksportavgift på ubearbeidet oppdrettsfisk innebærer en rekke utfordringer – både prinsipielle, økonomiske, rettslige og administrative utfordringer.

Ei slik bruttoavgift vil klart bryte med prinsippene for et vekstfremmende skattesystem.

Et hovedformål med det nye vekstsystemet var at næringa skulle få forutsigbarhet.

Det bidrar neppe til forutsigbarhet at flertallet vil pålegge næringa ei ny avgift før vi har latt det nye systemet fått tid til å virke.

For det er en ny avgift vi eventuelt vil måtte innføre, selv om Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talskvinne Ingrid Heggø på Stortinget uttalte at det gjaldt en avgift som er per i dag.

[Om Kontali-rapporten utarbeidet for Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK)]

Jeg har selvfølgelig registrert at Kontali analyse har utarbeida en rapport på vegne av Nettverk for fjord- og kystkommuner.

Slik Kontali har vurdert eksportavgiften, har de konkludert med at den lar seg innføre – både teknisk og handelsrettslig.

Jeg føler det er på sin plass å kommentere noe av det som kommer frem i rapporten.

For det første vil jeg si at jeg ikke har sagt noe mot at avgiften kan innføres, rent teknisk. 

Jeg har imidlertid påpekt at avgiften, av flere grunner, ikke burde innføres. 

Jeg konstaterer også at rapporten ikke vurderer alle relevante handelsrettslige sider. 

[EFTA] 

En ny eksportavgift på ubearbeidet laks, ørret og regnbueørret vil være i strid med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen.

La meg sitere fra artikkel 3 i EFTA-konvensjonen:

"toll på import og eksport, og avgifter med tilsvarende virkning, skal være forbudt mellom medlemslandene".

I tillegg til å forby eksportavgifter i handelen mellom EFTA-land, har Norge, gjennom EFTA-avtaler med 38 land, forpliktet seg til ikke å innføre eksportavgifter.

Selv om ordlyden i de ulike avtalene kan være forskjellige, er eksportavgifter i praksis forbudt.

Dette er forhold som ikke er vurdert i Kontalis rapport.

Norge er et lite land, og vi eksporterer 95 prosent av all sjømaten vi produserer.

Da er vi nødt til å støtte opp under at de internasjonale kjørereglene overholdes. Ingen har mer å tape på å ikke følge de handelsrettslige reglene enn oss.

Det er regjeringas standpunkt at Norge er best tjent med frihandel i sjømatnæringa. 

Det gjelder for alle i verdikjeden – de som produserer, de som eksporterer, de som importerer, de som transporterer, detaljistene og sist, men ikke minst gjelder det forbrukerne.

Målet må være at vi skal bygge ned handelshindringer.

Enten det dreier seg om tollsatser eller handelsvridende avgifter. 

Jeg syns ikke vi skal forfekte en politikk som for eksempel Færøyene fører med sin eksportavgift. I praksis medfører den at pelagisk råstoff blir ulønnsomt å lande andre steder enn på Færøyene.

Som følge av dette har det knapt var noen færøyske landinger av sild og makrell i Norge i 2014, og ingen i 2015, 2016 eller hittil i 2017. 

Dette er både er et brudd på den bilaterale frihandelsavtalen, men det er også direkte konkurransevridende. 

Jeg har flere ganger tatt opp dette med handels- og utenriksminister Poul Michelsen, og gjort det klart at denne saken sender et negativt signal inn i det bilaterale forholdet.

Regjeringa vil derfor ikke foreslå en særskilt eksportavgift for oppdrettsnæringa. 

Når vi samtidig ser hvilke beløp som faktisk kan komme kommunene til gode gjennom havbruksfondet og vekstsystemet, fremstår det som helt feil med en avgift. 

[Den midlertidige ordninga med utviklingstillatelser] 

Ny havbruksteknologi er viktig for å få til ny vekst.

Interessen for utviklingstillatelser har vært stor i de to årene ordninga har fungert. 

Det viser erfaringene så langt. 

Ordninga omfatter store teknologiske løft som trenger drahjelp for å kunne realiseres. Resultatet vil bli til spennende og nytenkende prosjekter. 

Vi snakker om prosjekter som kan bidra til å fremme miljø og arealtilgang. 

I perioden ordninga har virka, har oppdrettere og andre hatt god mulighet til å få frem sine søknader. 

Nå er tida kommet for å avslutte den midlertidige ordninga. 

Men vi tar sikte på fortsatt å følge opp ny havbruksteknologi.

Det skal skje via ei "Demo 2000"-ordning for marin og maritim næring. 

"Demo 2000" er omtalt i regjeringa sin havstrategi. 

Da skal jeg avrunde.

Det er mange grep som er tatt og som skal tas, for å legge best mulig til rette for ei næring som kan vokse. 

Trafikklyssystemet, ny havbruksteknologi og havbruksfondet. 

Framtidsutsiktene for havbruksnæringa er lys, og for de kommunene som legger godt til rette, vil det være likedan. 

Takk for oppmerksomheten!

Til toppen