Hvilken effekt har havbruk på næringslivet i trondheimsregionen?

Sjekk mot fremføring

En stor del av norsk økonomi dreier seg om å utnytte naturressursene våre. Petroleum, vannkraft og fisk har satt preg på næringslivet. 

Men det er ikke slik at vi bare har hatt flaks. Vi har forvaltet naturressursene godt. Det finnes dessverre en rekke eksempler på land som har trådt feil. 

For å opprettholde velferdssamfunnet vi lever i, vil vi fortsatt være avhengig av olje og gass i lang tid fremover. Samtidig må vi finne nye næringer som kan ta bidra i større grad fremover. 

Norge vil trenge å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser andre steder. 

Denne utfordringa må vi møte. Vi trenger ny økonomisk aktivitet. Det er en forutsetning for å ta vare på sysselsetting og verdiskaping, og dermed velferdsnivået vårt. 

***

Men petroleumsnæringa har ikke bare gitt oss olje og gass. Den har også gitt oss avansert teknologi og kompetanse.

Denne kunnskapen kan vi bruke til å utvikle andre næringer.

Vi ser allerede flere eksempler på vellykket overføring til nye næringsområder. Særlig mellom næringene på havet.

Vi vil fortsatt utnytte de naturressursene vi har her til lands. Vi skal satse videre på områder hvor vi allerede er gode.

Kun en liten del av havet brukes til matproduksjon. Det gir Norge som havnasjon enorme muligheter fremover.

Vi sitter med gylne forutsetninger, fordi:

• Norge har noen av verdens største produsenter av sjømat
• Vi har verdensledende marine forskningsmiljøer.
• Vi har flinke fagfolk og en forvaltning som sørger for at den sjømaten vi tilbyr, er trygg og sunn.

Det er veldig få næringer som kan vise til samme utvikling i verdiskaping og produktivitet som den som norsk sjømatnæring har hatt de siste tiårene.

***

I trøndelagsregionen er havbruksnæringa stor.

Vi snakker om ei næring som utgjør en betydelig del av verdiskapinga.

Om lag 17 prosent av alle oppdrettstillatelsene er registrert i trøndelagsfylkene. Det tilsvarer nivået i de største havbruksfylkene Hordaland og Nordland.

I 2016 var om lag 1 200 personer i trøndelagsfylkene direkte sysselsatt i havbruksnæringa.

Og når det går godt langs kysten, merkes det også i andre deler av landet.

Sjømatnæringa kjøper varer og tjenester fra hele landet.

I Norge er leverandørindustrien til sjømatnæringa nå blitt storindustri.

Leverandørindustrien skaper igjen nye ringvirkninger til andre næringer.   

En fersk analyse fra Sintef har regnet på ringvirkningene av leverandørindustrien –  målt i verdiskaping og sysselsetting.  

Leverandørindustrien bidrar totalt med 24,5 mrd. kroner i verdiskaping målt i bidrag til brutto nasjonalprodukt. 

I tillegg kommer 12,7 mrd. kroner som er ringvirkninger av leverandørindustrien. 

Det samme gjelder arbeidsplasser. 

Av totalt 21.400 årsverk i leverandørindustrien finner vi 12000 arbeidsplasser i bedrifter som leverer til denne industrien. 

Igjen er det havbruksnæringa som står for de største tallene.

Slik skaper sjømatnæringa verdier og arbeidsplasser langt utover egen sektor.

Ringvirkningene fra hele sjømatnæringa aldri har vært større enn det de er i dag.                                                                  

***

Etterspørselen etter norsk sjømat bare øker. Prisene på norsk laks har gått rett til værs i første halvår.

I denne perioden ble det eksportert 451000 tonn laks til en verdi av 31 milliarder kroner. Og det var Polen, Frankrike og USA som toppet kjøpet av "verdens mest kjente nordmann, Mr. Salmon". 

Etterspørselen etter Mr. Salmon er i dag større enn det vi kan levere.

I volum har lakseproduksjonen i Norge vært på om lag samme nivå siden 2012. Også globalt er tilbudet redusert.

I det siste er det bare prisene som har steget.

Med et eksportvolum på samme nivå som første halvår i fjor, har verdien økt 13 prosentsammenligna med første halvår i fjor.

Dermed har vi nå hatt et kvartal med den høyeste lakseprisen på 30 år.

Når verdiøkninga finner sted samtidig som at eksportvolumet flater ut, forteller det at mulighetene fortsatt er store. 

Oppdrettsnæringa bør få mulighet til å vokse videre.

*** 

Men det krever at næringslivet klarer å sikre bærekraften. 

Næringa må utvikle og ta i bruk riktig teknologi og de beste løsningene. 

For å få til dette forutsetter det også at de ulike aktørene i enda større grad spiller på lag. 

Under årets Aqua Nor, oppfordret NTNU til et enda bedre samarbeid mellom oppdrettsnæringa, ingeniører og teknologistudenter. 

Ved NTNU ser de nemlig en økende interesse for havbruk. Det gjenspeiles i tallet på masteroppgaver som skrives om temaet.

Det skal næinga være glad for.

Betydelige deler av norskekysten er fremdeles utilgjengelig for industrielt fiskeoppdrett. Områdene er avsidesliggende, og de er utsatt for tøffe vind, bølge- og strømforhold. 

Kunnskap om havet er viktig for Norge.

***

Regjeringa jobber for at kunnskap og teknologi fra havnæringene kommer morgendagens oppdrettsnæring til gode.

Derfor jobber regjeringa med å utvikle et senter som kan møte behovene for undervisning, forskning og innovasjon i havnæringene. 

Blant andre skal Sintef Ocean ta del i utviklinga av kunnskap og teknologi for robust, sikkert og effektivt oppdrett offshore.

I dag bidrar maritime bedrifter til innovasjon og utvikling i oppdrettsnæringa. 

Det bygges stadig flere servicefartøy, fôrbåter og stadig mer avanserte brønnbåter til oppdrettsindustrien. 

Det vitner om ei tilpasningsdyktig og innovativ næring, som også i tøffe tider skaper nye arbeidsplasser og verdier. 

***

Utviklingstillatelsene skal nettopp hjelpe oppdrettsselskapene til å utvikle nye løsninger og teknologi i havbruksnæringa.

En annen effekt er at tillatelsene også har vist seg å by på nye muligheter for maritim industri.

Ordninga avlaster noe av risikoen som følger med utviklingsprosjekter.

For eksempel utvikling av oppdrettsanlegg til havs.

Så langt har det kommet inn over 60 søknader. 

Det viser at havbruksnæringa ønsker å være med på teknologiutvikling som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. 

I søknadene ser vi at det er mange som tar i bruk teknologi fra øvrige havnæringer, som maritim næring og olje og gass. 

Det er gledelig å se at viljen til å tenke nytt preger stort sett hele oppdrettssektoren. Innovasjon er det som driver havbruksnæringa framover. 

I november 2015 ble det åpnet for å søke på utviklingstillatelser.

Det er lagt opp til at ordninga skal evalueres etter to år. Når to år er gått, nå i november, tar vi en pause.

*** 

Regjeringa ønsker at havbruksnæringa skal få vokse. 

Det har vært en intensiv innsats mot lus og rømming fra både myndigheter og næring de siste årene. Nå er det helt nødvendig at vi får næringa over i et annet spor. 

Derfor er det nye vekstsystemet for oppdrett viktig.

Produksjonskapasiteten i norsk havbruksnæring skal nå styres etter hvordan næringa påvirker miljøet rundt seg. 

Samla gir det nye systemet alle insentiver til å drive miljømessig forsvarlig. 

Lakselus er valgt som miljøindikator.

Men over tid vil vekstsystemet også kunne tilpasses til andre og nye utfordringer i havbruksnæringa. 

I oktober trer det nye systemet i kraft.

I høst vil vi kunne foreta første kapasitetsvurdering etter det nye systemet for vekst. 

Det betyr at dersom miljøstatusen gir grønt lys i et produksjonsområde, kan det tildeles seks prosent vekst der. 

Dette innebærer at etablerte oppdrettere kan oppnå vekst på de tillatelsene de allerede har.  Eller det kan bli mulig å investere i nye tillatelser. 

Oppdrettere som oppfyller visse strenge lusekrav, vil kunne bli tilbudt vekst uavhengig av miljøstatusen ellers i produksjonsområdet.

***

Jeg har besluttet at alle aktører skal få mulighet til å drive i to produksjonsområder. 

For å ta vare på fleksibiliteten også til mindre bedrifter, vil bedrifter som i utgangspunktet får tillatelser i kun ett område, få mulighet til å drive også i et tilstøtende område. 

I tillegg har Stortinget besluttet at oppdrettere som videreforedler en vesentlig del av sin fisk, skal få opprettholde den geografiske fleksibiliteten som de har i dag – det som kalles interregionalt biomassetak.

Jeg vil understreke at ordninga med interregionalt biomassetak, ikke er stengt for små og mellomstore bedrifter i næringa. 

I sum betyr det at de som driver i havbruksnæringa i stor grad vil beholde den geografiske fleksibiliteten de har i dag. 

Det vil i prinsippet være uavhengig av størrelsen på bedriften. 

***

Vi skal fortsette å bruke havet som åker.

Vi ønsker bygge opp enda mer kunnskap for å kunne forvalte og utnytte livet i havet best mulig. 

Det er vår oppgave som politikere å legge til rette for dette -  gjennom stabile rammevilkår og støtte til forskning og innovasjon. 

Å sette i gang oppdrett av nye arter er kostbart. 

Derfor vil regjeringa sette i gang ei kartlegging som kan gi næringa kunnskapsgrunnlaget de trenger for å kunne satse på nye oppdrettsarter. 

Dette krever at vi øker forskningsinnsatsen for å sikre at det skjer innenfor bærekraftige rammer. 

Det har for øvrig aldri vært satset så mye på havforskning som under denne regjeringa.  

I 2017-budsjettet bevilget vi 1,2 mrd. rettet mot havnæringene.

*** 

Nå vil jeg gå over til å snakke litt mer generelt til dere som representerer små og mellomstore bedrifter (færre enn 100 ansatte innenfor ulike næringer. 

Dere er svært viktige for norsk økonomi. 

Dere står for halvparten av verdiskapinga. 

Regjeringa har hele tida arbeidet for å legge til rette for å gjøre det lettere å være gründer og småbedriftsleder. 

Forenkling er særlig viktig for de små og mellomstore bedriftene. 

Med unntak av noen få store, er de fleste bedrifter i matindustrien små og mellomstore bedrifter.

***

Siden regjeringa tiltrådte, har vi videreført og forsterket forenklingsarbeidet for næringslivet.

Målet er at de årlige kostnadene som næringslivet har med å oppfylle lover og regler, skal være kuttet med 15 milliarder kroner innen 2017. 

Da har vi sammenlignet med kostnadsnivået i 2011.

Ett av forslagene innebærer at de fleste bedriftene i Norge ikke lenger vil ha plikt til å levere årsberetning. Forslaget vil gi betydelige forenklinger for små bedrifter.

Mindre tid brukt på skjemaer, er penger spart.

Det gir overskudd som igjen kan brukes til å skape nye jobber. 

Jeg vil understreke at 15 milliarder kroner ikke er en engangseffekt. Det er besparelser som kommer norske bedrifter til gode hvert år fremover.

Denne regjeringa har forenklet for nærmere ti milliarder kroner, mens den forrige regjeringa forenklet for rundt fem milliarder kroner.

I prosjektperioden på seks år er det gjennomført 116 forenklingstiltak.

Finansdepartementet med Skatteetaten og Nærings- og fiskeridepartementet med Brønnøysundregistrene står for rundt 80 prosent av forenklingstiltakene. 

Verdiskapinga, og dermed velferdsnivået, styrkes ved at vi har en effektiv og fremtidsretta næringslivsregulering, med minst mulig unødvendige byrder. 

Derfor er det viktig at vi fortsatt holder trykket oppe i dette arbeidet. Det er nok å ta av!

***

Det er også viktig å fremme norsk eksport og investeringer i utlandet. Regjeringa sin strategi for eksport og internasjonalisering er like rundt hjørnet.

Vi trenger en mangfoldig eksportindustri. 

Flere små og mellomstore bedrifter i Norge vurderer å eksportere sine produkter og tjenester direkte.

 Vi ser at GIEK og Eksportkreditt Norge får stadig flere søknader fra havnæringene – spesielt fra fiskebåter, brønnbåter og mindre cruisefartøy. 

Eksportkreditt Norge og GIEK – Garantiinstituttet for eksportkreditter er begge underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. 

De har gått sammen om et forenklet lånetilbud for å hjelpe små og mellomstore bedrifter å få fart på eksportvirksomheten sin. 

Lånetilbudet vil kunne gi små og mellomstore bedrifter nye muligheter på det globale markedet. 

Når det gjelder havbruksnæringa, betyr det at Norge kan finansiere norske selskaper sine kjøp av havmerder fra norske verft. 

Dette finansieringstilbudet er viktig. 

Det skal sikre like gode konkurransevilkår for norske aktører som det eksportører fra andre land har. 

Eller det kan være et sikkerhetsnett i perioder der det private finansieringsmarkedet ikke strekker til. 

Den nye, felles løsningen inkluderer blant annet et felles, forenklet søknadsskjema, et felles tilbud og forenklet låneavtale.

Den nye løsninga vil komme alle eksportører til gode, men den vil få særlig stor betydning for små og mellomstore bedrifter.

Det nye tilbudet gjelder for eksportkontrakter med en verdi opp til NOK 100 millioner. 

Tilbudet skal bidra til å gjøre norske utstyrsleverandører og verft mer konkurransedyktige. Det skal legge til rette for at norsk industri kan ta større del i utviklinga av morgendagens løsninger til havbruksnæringa. 

Da bidrar vi også til at vi lykkes med å skape ny vekst i maritim næring og havbruksnæringa.

***

Da skal jeg avslutte med å si takk til arrangørene.

Det er flott at så mange aktører er samlet, for møteplasser betyr nettverksbygging. Nettverk og samarbeid er bra for konkurranseevnen. 

Jeg ønsker dere en flott og inspirerende dag videre.