I mål med forhandlingene om nordisk samekonvensjon

Norge, Sverige og Finland har avsluttet forhandlingene om en nordisk samekonvensjon. Forhandlingslederne vedtok den fremforhandlede konvensjonsteksten 13. januar 2017. Forslaget vil nå bli fremlagt for landenes regjeringer og sameting.

– Jeg er glad for at forhandlingene nå er i mål, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. En nordisk samekonvensjon er et felles nordisk og samisk prosjekt. Nå ligger alt til rette for at vi vil få et felles rettslig rammeverk for Norge, Sverige og Finland.

Den norske forhandlingsdelegasjonen har bestått av to representanter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, én representant fra Utenriksdepartementet og to representanter fra Sametinget.

– Partene har i mange spørsmål hatt ulike utgangspunkter, og forhandlingene har tidvis vært krevende. Jeg ser det som svært positivt at delegasjonene har kommet frem til et forslag det er enighet om både mellom representantene for statene og de tre sametingene, sier Jan Tore Sanner. Sanner viser til at samekonvensjonen er i tråd med gjeldende norsk rett og folkeretten, og at forslag til bestemmelser om landrettigheter og næringer er holdt innenfor de forpliktelsene som følger fra blant annet ILO-konvensjonen nr. 169 (som Norge ratifiserte i 1990).

Høsten 2005 overleverte en nordisk ekspertgruppe sitt utkast til en nordisk samekonvensjon. Norge, Sverige og Finland har forhandlet om konvensjonen siden 2011. Målet har vært at forhandlingene skal være sluttført i 2016.

– Jeg er glad for at vi har lykkes med målet om å sluttføre forhandlingene innen fem år, sier Sanner.

Et overordnet mål med konvensjonen er at samene skal kunne bevare, utøve og utvikle sin kultur med minst mulig hinder av landegrensene. Konvensjonsutkastet inneholder syv kapitler om temaene 1)Det samiske folkets allmenne rettigheter; 2) Selvbestemmelse 3) Språk og kultur; 4) Land og vann; 5) Næringer; 6) Gjennomføring av konvensjonen; 7) Bestemmelser om undertegning, ratifikasjon, oppsigelse mv.

Utkastet til en nordisk samekonvensjon er i tråd med gjeldende rett og folkeretten, og samtidig mer konkret og tilpasset en nordisk samisksituasjon.

– Med en nordisk samekonvensjon får vi etablert et felles rettslig rammeverk for utviklingen av samepolitikken og sameretten i Finland, Norge og Sverige. Det vil i seg selv være et stort framskritt og bygge ned hindrene statsgrensene trekker, og fornye arbeidet for å bevare, utøve og utvikle samisk kultur, språk, næringer og samfunnsliv, sier sametingspresident Vibeke Larsen.

– Selvbestemmelsesretten og anerkjennelsen av rettigheter til land og vann er hjørnesteinene i konvensjonen. Konvensjonen sikrer det samiske folkets rett til selvbestemmelse gjennom selvstyre i interne saker og konsultasjoner. Konvensjonen anerkjenner også samiske kollektive og individuelle eier- og bruksrettigheter der staten er pliktig til å gjennomføre tiltak for sikring av disse, sier Vibeke Larsen.

Det fremgår av konvensjonsteksten at konvensjonen skal forelegges for sametingene før undertegning. Det forutsettes også i fortalen til konvensjonen at sametingene har gitt sin tilslutning til konvensjonen.

Konvensjonsutkastet legger opp til at en arbeidsgruppe knyttet til Nordiska ämbetsmannsorganet for samiska frågor skal følge opp gjennomføringen av konvensjonen. Arbeidsgruppen skal bestå av seks medlemmer som utnevnes av og representerer de respektive statene og sametingene. Oppfølgingen skal skje gjennom dialog med det formål å søke enighet om løsninger som fremmer konvensjonen.

Les forslaget til nordisk samekonvensjon (pdf)