Åpningsinnlegg på Kirkeneskonferansen

Kirkenes, 8. februar 2017

Utenriksminister Børge Brendes åpningsforedrag på den tiende Kirkeneskonferansen.

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Det føles godt å være i Kirkenes.

Det er ikke tilfeldig at jeg kommer for å åpne Kirkeneskonferansen tre år på rad, eller at begge de to ministrene med størst ansvar for nordområdepolitikken er tilstede i dag.

I en verden preget av usikkerhet er det oppløftende å komme til Nord, hvor det tross alt er optimismen som rår. Stadig flere av verdens ledere reiser spørsmål ved verdien av handel og samarbeid over landegrensene.

Men erfaringen fra Arktis er entydig:

Det er handel, samarbeid og respekt for folkeretten som skaper resultater.

Resultater i form av arbeidsplasser og økonomisk vekst, og resultater i form av fred og trygghet.

Denne lærdommen fra nord skal vi holde fast på, samtidig som vi styrker innsatsen for å utnytte de enorme mulighetene som finnes her.

***

Det går bra i Nord-Norge. Veksten er høyere og arbeidsledigheten lavere enn i resten av landet. I 2015 ble det skapt 4020 nye bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark.

Det 21. århundret tilhører ikke den som står stille.

Verden beveger seg – og det skal også vi gjøre.

I statsbudsjettet for 2017 er nordområdesatsingen på 3,4 milliarder kroner. Dette er en økning på 25 prosent siden 2016, og 75 prosent høyere enn det som ble foreslått i 2013.

Men nordområdesatsingen dreier seg om mer enn kroner og øre.

Derfor satser vi aller mest på det som gjør det mulig å skape arbeidsplasser – kunnskap, forskning, veier, havner og flyplasser – slik at dere kan fortsette å skape denne veksten.

I en moderne verden er kunnskap og forskning selve springbrettet for styrket konkurransekraft, ikke minst i lys av vårt høye kostnadsnivå. Forskning og arbeidsplasser henger nøye sammen, og sammen med dere skal vi forsterke denne koblingen ytterligere.

Beslutningen om å oppføre et nybygg ved Framsenteret i Tromsø vil styrke klima- og polarforskningsmiljøene.

Norge skal være best på kunnskap om nord, i nord, for nord.

***

Verden blir stadig mindre, og fortsatt utvikling krever at vi også gjør noe med avstandene i nord. I tillegg til nordområdesatsingen får de tre nordligste fylkene i år mer enn 3,3 milliarder kroner av riksveibevilgningene.

Dette betyr at Nord-Norge får bevilget om lag 21 prosent av disse midlene, mot rundt elleve prosent i 2013.

«Klyv berg» og «finn den ulendte stien», sier dikteren, men vi tillater oss altså å gjøre landet litt kortere – og stien litt mindre ulendt.

***

Globalisering og teknologiske fremskritt gjør verden mindre – på godt og vondt. Det som skjer i andre verdensdeler påvirker oss her hjemme.

Vinteren 2015 fikk finnmarkingene oppleve hvordan forhold langt borte kunne føre til en strøm av mennesker over Storskog. Prisen på olje, gass og metaller svinger daglig som følge av alt fra utviklingen i Kina, Opec-landenes møter i Wien og den økte utvinningen av skiferolje i USA.

Alt dette er med på å avgjøre hva folk i Sør-Varanger, Finnmark og resten av Nord-Norge kan leve av.

***

Den internasjonale usikkerheten har så langt ikke smittet over på nordområdene. Den globale interessen for Arktis vokser, men dette er en stabil og harmonisk region.

Det er avgjørende at det forblir slik. Derfor er vårt nordområdediplomati så viktig.

Nordområdene er vårt viktigste satsingsområde i utenrikspolitikken, og resultatene har ikke uteblitt.

Regjeringen legger avgjørende vekt på samarbeidet i fora som Arktisk råd og Barentssamarbeidet, og med sentrale aktører som USA og Russland. Gjennom strategisk arbeid fikk vi sørget for at Arctic Economic Council, som er tilknyttet Arktisk råd, ble lagt til Tromsø.

Alt dette styrker vår posisjon i internasjonalt nordområdediplomati.

***

Det finnes flere Arktis. I de ulike landene er det store forskjeller i bosetning og aktivitet.

I Norge bor nesten ti prosent av befolkningen nord for polarsirkelen.

Dette er unikt.

Noe av dette kan vi takke Golfstrømmen for – men også fiskerne, bøndene, reineierne, gründerne, gruvearbeiderne og alle de andre som har gjort våre nordligste fylker til mulighetenes land.

Her oppe har man latt seg inspirere av reinsdyret i Nordahl Griegs dikt, det som «lutende ned mot skavlen» står og skraper med sin klov, og der, «dypt i den frosne grav», finner «klumper av grågrøn lav».

***

Norge har samarbeidet nært med det amerikanske formannskapet i Arktisk råd foran ministermøtet i Fairbanks i mai.

En sentral norsk prioritering vil være å fortsette samarbeidet med USA, og ikke minst søke å opprettholde landets engasjement i Arktis.

Det er også viktig at Arktisk råd viderefører arbeidet med å rette verdens oppmerksomhet mot de dramatiske klimaendringene som finner sted i Arktis.

***

Verden har mye å lære av utviklingen i Arktis.

Dette er ikke bare mulighetene og utfordringenes land – dette er også en region som utmerker seg med løsningene som er funnet.

Her i nord har vi vist at samarbeid mellom naboer ikke bare er hyggelig, men også gir velstand og sikkerhet. Vi har vist at respekt for havrett ikke bare er riktig, men også er det som sikrer våre grenser og gjør oss i stand til å utnytte naturens gaver uten å forringe deres verdi.

Vi har vist at vekst og vern ikke står i veien for hverandre – og det skal vi fortsette med.

Arktisk råd og folk-til-folk-samarbeidet tjener som inspirasjon for regioner hvor slike fora for fremme av fred og handel ikke er like utviklet.

I dagens sikkerhetspolitiske virkelighet er folk-til-folk-samarbeidet viktigere enn noen gang. Derfor har vi økt bevilgningen til Barentssekretariatet til 140 millioner kroner for perioden 2015-2017.

Derfor har vi i en vanskelig tid søkt å opprettholde vitale deler av vårt samarbeid med Russland, og det meste av dette fungerer godt: Fiskeriforvaltning, miljøvern, atomsikkerhet, kystvakt, grensevakt og søk og redning.

Vi vet at det er respekten for folkeretten som har lagt grunnlaget for den sikkerheten og det velferdsnivået vi nyter godt av, ikke minst når det gjelder havrettens betydning her i nord.

***

Norge skal fortsatt føre en fast og gjenkjennelig sikkerhetspolitisk linje.

Heller ikke i fremtiden vil dette stå i veien for samarbeid, men tvert imot legge grunnlaget for samarbeid.

De siste årenes uenighet har ikke hindret oss i å opprettholde mye av det som er oppnådd i nord, og heller ikke i å skape nye resultater:

Vi har nettopp ferdigforhandlet en viktig seismikkavtale med Russland, og vi har undertegnet en protokoll om varsling av atomhendelser. Vi har også lykkes i å utvide grenseboeravtalens virkningsområde på norsk side.

Dette styrker folk-til-folk-samarbeidet.

Vi planlegger også flere politiske møter utover våren, blant annet i den norsk-russiske økonomisk kommisjonen, og om miljøvern og atomsikkerhet.

Selv om samarbeidet med Russland antok nye former etter 1991, er det ikke noe nytt at vi oppnår resultater i vanskelige tider. Under den kalde krigen greide norske og russiske havforskere og diplomater å inngå et samarbeid som har ført til at Barentshavet i dag bugner av torsk og er et av verdens ypperste matfat.

Dette gir grunn til ettertanke i en tid hvor mange andre hav er fisket tomme.

Det er også en påminnelse om verdien av kunnskap – ikke minst kunnskap om hvilke kvoter artene tåler.

***

Nær halvparten av omsetningen i Sør-Varanger kom i 2014 fra Russland. Dette utgjorde 280 årsverk, eller nærmere 750 millioner kroner.

Regjeringen støtter aktivt opp om denne kontakten. Den skaper verdier og bygger tillit. Sør-Varanger er på mange måter blitt et brohode til internasjonale markeder. Henriksen Shipping her i Kirkenes er et utmerket eksempel på dette.

***

Nordområdene er mer enn Norge og Russland.

Sammen med Sverige og Finland har vi opprettet et grensehinderråd som har som mål å avskaffe fem-ti hindre for samhandel hvert år.

Og det er slett ikke tilfeldig at Kina, India, Sør-Korea, Japan og Singapore er blant landene som sto i kø for å bli observatør i Arktisk råd.

Normaliseringen av forholdet mellom Kina og Norge er viktig og åpner nye muligheter.

Potensialet for samarbeid med verdens nest største økonomi er aller størst innen handel, olje og gass, grønn skipsfart, fornybar energi, investeringer, menneskerettigheter, teknologi, forskning og reiseliv. Det er liten tvil om at dette bringer nye muligheter også i nord.

***

Polhavet er større enn Europas landareal.

Hver dag blir det spist 36 millioner måltider med norsk sjømat rundt om i verden.

Men når vi vet hvor liten andel av verdens matinntak som dekkes fra havet, og at målet er å utrydde all sult i verden innen 2030, vet vi at Nord-Norge har mye å bidra med også her.

Norge har alt å tjene på at havene forblir både produktive og sunne. Internasjonalt skal Norge være en tydelig stemme for ansvarlig bruk av havets ressurser. Derfor legger vi snart frem både en stortingsmelding om hav i utenrikspolitikken, og en havstrategi med vekt på fremtidig verdiskaping, i tillegg til en oppdatert forvaltningsplan for Norskehavet.

Som kjent skal vi også legge frem en ny nordområdestrategi.

UD og Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeider tett. Høsten 2016 etablerte vi Det regionale nordområdeforumet, hvor også de tre fylkeskommunene og Sametinget er med.

***

En annen hjørnestein i samkvemmet mellom folk i nord er urfolkssamarbeidet. Det er talende at urbefolkningen på Kola-halvøya er godt representert under hundreårsjubileet for samefolkets dag.

En annen bærebjelke, kultursamarbeidet, skaper og videreutvikler Barents-borgernes felles identitet.

Kirkenes er blitt et knutepunkt, og i land utenfor regionen er det økende interesse for kulturscenene i nord.

Jeg gleder meg til å åpne Barents Spektakel i kveld.

***

Vekst og fremgang krever bevegelse og initiativ nedenfra, og denne regionen er full av mennesker som skriver sin egen historie.

Da jeg i fjor ble vist rundt på Kirkenes snøhotell av gründeren Kåre Tannvik, støtte jeg på seksti kinesere som var i ferd med å sette til livs hver sin kongekrabbe. Krabbene hadde de fanget selv, og deres restaurant var det gamle sauefjøset som Kåre bygger sitt praktfulle palass av snø rundt – hver vinter.

Dette er omstilling som det lukter dollar, yen, yuan, arbeidsplasser og fremtid av.

Fremtiden tilhører den som griper tak i den.

Nå vet jeg at Kåre har jobbet hardt og kjempet mot byråkratiet. Den som vil satse på noe nytt i Norge «må være dum», sier han.

Dette må vi lytte til. Vi må jobbe enda hardere for at det skal være en ja-holdning til gründere.

***

Verden er blitt mindre – og dette har folk på steder som Gamvik, Båtsfjord, Bugøynes og Kjøllefjord visst å utnytte. De er tilstede på det globale markedet.

Det er lenge siden innbyggerne i Bugøynes averterte hele bygda til salgs i landets største aviser – etter at fiskebruket var blitt solgt på tvangsauksjon.

I dag utvikler Norway King Crab Production AS i Bugøynes et portabelt målesystem for hjertefrekvens hos levende kongekrabbe under transport til markedet.

Dette er kunnskap som skaper arbeidsplasser.

Det er i nord vi finner løsningene.

***

Mens oppslutningen om etablerte verdier svikter mange andre steder, viser Nord-Norge vei:

Veien til trygghet og arbeidsplasser er brolagt med hardt arbeid, oppfinnsomhet, godt humør, realisme, respekt for havretten og folkeretten og et åpent forhold til naboen.

Fremtiden tilhører den som griper tak i den.

Hjertelig takk for oppmerksomheten.