Samarbeid med Russland om felles miljøutfordringer

- Miljøvern og undersøkelser av radioaktiv forurensning er kjerneområder for samarbeid med Russland, tross skiftende politiske omstendigheter. Stikkordet er løsning av viktige felles utfordringer, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet Lars Andreas Lunde.

På miljøkommisjonsmøtet 1.-2. desember vedtok landene et omfattende arbeidsprogram for 2016-2018 med   prosjektsamarbeid innen havmiljø, biodiversitet, kulturminnevern, grensenært samarbeid, reduksjon av forurensning og radioaktivitet.

Målet er helhetlig forvaltning av hele Barentshavet

- Barentshavet er vårt felles hav, der Norge og Russland har et spesielt ansvar for en ansvarlig og bærekraftig ressursutnyttelse. Havmiljøsamarbeidet er derfor høyt prioritert, sier Lunde.  

- Utviklingen av et konsept for helhetlig forvaltningsplan for russisk del av Barentshavet har lenge stått sentralt i prosjektsamarbeidet. Dette arbeidet har skutt fart i det senere. Norge har hatt et system for helhetlig forvaltning i mange år og bidrar med viktige erfaringer inn i den russiske prosessen, sier statssekretæren.

På møtet ble det også vedtatt et forslag til samordnet miljøovervåking for hele Barentshavet, hvor man skal måle på de samme miljøindikatorene. Forslaget tar utgangspunkt i eksisterende miljøovervåking, som for en stor del foregår i regi av den norsk-russisk fiskerikommisjonen.

- Samordnet miljøovervåking vil gi et godt grunnlag for en helhetlig forvaltning av hele Barentshavet, basert på felles kunnskap, sier Lars Andreas Lunde.

Samarbeidsavtale for bevaring av verdens mest truede isbjørnstamme

Norge og Russland har sammen ansvar for å ta vare på Barentshavsbestanden av isbjørn, som holder til i området mellom Svalbard og Franz Josef Land. Den anses å være den isbjørnstammen som er mest truet av klimaendring, gjennom tapet av havis. Tidligere i år inngikk Norge og Russland en avtale om for å styrke samarbeidet om overvåking, forskning og forvaltning av Barentshavsbestanden av isbjørn.

- Globale tiltak er nødvendig for å stoppe klimaendringene. Men gjennom koordinert samarbeid kan vi bidra til å redusere andre trusler mot isbjørnen. Vi har derfor tatt initiativet til et første møte under den nye avtalen i 2016, sier statssekretæren.

Felles norsk-russisk rapport om luftkvalitet i grenseområdene

Store svovel- og støvutslipp fra nikkelverkene i Petsjenga-området har over lang tid medført skader på naturen. Akkumulering av tungmetaller i naturen og episoder med høye svovelutslipp vekker bekymring hos befolkningen på begge sider av grensen.

For første gang har den norsk-russisk ekspertgruppa for overvåking av luftkvalitet i grenseområdene laget en felles rapport over måleresultatene, som både russiske og norske myndigheter for miljøovervåking står bak. Rapporten omfatter målinger av svoveldioksid (SO2) og metallene nikkel og kobber i luft på begge sider av grensen.

- Rapporten viser at vi fremdeles har et luftforurensningsproblem i grenseområdet, særlig i Nikel by på russisk side, hvor luften tidvis inneholder mer enn 10 ganger så mye svoveldioksid som de russiske grenseverdiene tillater. Men også på norsk side brytes grenseverdiene hvert år, sier statssekretæren.

Forurensning fra Nikel

De grenseoverskridende forurensingene fra nikkelproduksjonen ved grensen har være en fast sak på alle bilaterale møter, men det har vært vist liten reell vilje fra russisk side til å få ned utslippene.

-Jeg reiste denne saken senest på Barentsrådets miljøministermøte i Sortavala for en uke siden, og har tatt det opp dette igjen med min russiske kollega i Moskva. Vårt utgangspunkt er at utslippene må ned til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdet, slik man ble enige om i felleserklæringen fra president Medvedjevs besøk i Norge i 2010, sier Lunde.

Samarbeidet under Den norsk-russiske miljøvernkommisjonen

Norsk-russisk miljøvernsamarbeid startet så tidlig som i 1988, og er i dag basert på en regjeringsavtale fra 1992. Arbeidet er organisert under Den norsk-russiske blandete miljøvernkommisjonen, som ledes på politisk nivå av Klima- og miljødepartementet.  

Kommisjonen møtes vanligvis årlig eller annet hvert år og diskuterer det miljøpolitiske agendaen og vedtar et arbeidsprogram for prosjektsamarbeidet. Prosjektsamarbeidet finansieres fra norsk side av UDs Nordområdemidler. Samarbeidet involverer alle de sentrale miljøetatene og et stort nettverk av eksperter både på norsk og russisk side.

Her kan du lese om eksempler på miljøsamarbeidet:

Norsk-russisk samarbeid: Oppdatert miljøstatus for økosystemet i Barentshavet (Norsk Polarinstitutt)

Samarbeider om luftovervåking med Russland (Miljødirektoratet)

Norge og Russland styrker isbjørn-samarbeidet (Miljødirektoratet)

Rådgir russiske myndigheter om avfallshåndtering (Miljødirektoratet)

Miljødirektoratets nyhetsmelding   

Meldingen fra Strålevernet:

http://www.nrpa.no/nyheter/92847/moete-i-den-norsk-russiske-miljoevernkommisjonen