EUs kommende plaststrategi skal snu problemer til muligheter

Rapport fra miljøråd Hege Rooth Olbergsveen, EU-delegasjonen

EUs kommende plaststrategi skal snu problemer til nye muligheter for teknologisk utvikling og økonomisk vekst for Europa.

''
Foto: EU 2017

Plast er et av de prioriterte områdene i EU-kommisjonens handlingsplan for en sirkulær økonomi fra desember 2015. Som en del av oppfølgingen av handlingsplanen vil Kommisjonen legge fram en strategi om plast i den sirkulære økonomien i løpet av de nærmeste månedene, muligens 6. desember 2017.

Produksjon og forbrenning av plastavfall bidrar i dag til utslipp av anslagsvis 400 millioner tonn CO2-ekv per år, og det er økende bekymring rundt miljø- og helseeffekter som følge av store og økende mengder plast og mikroplast i naturen. Samtidig er det slik at bruk av plast også kan gi positive miljø­effekter, f.eks. ved at bruk av lette plastmaterialer i kjøretøy og fly kan gi reduserte klimagass­utslipp sammenlignet med andre tyngre materialer. EUs plaststrategi skal derfor bidra til smartere bruk av plast, noe som vil kunne redusere de negative miljø- og klimaeffektene over livsløpet for plast. Kommisjonen ønsker en plaststrategi som styrker Europeisk plastindustri, som gir en felles visjon om en sirkulær plastøkonomi og dermed tiltak og investeringer som får utviklingen i ønsket retning.

Visjon med to pillarer

Et utkast til plaststrategien som er lekket gjennom Politico viser at Kommisjonen arbeider for en strategi med en visjon med to pillarer:

Pillar I:

En dynamisk og konkurransedyktig materialgjenvinningsindustri, som er del av produksjonskjeden for plast, og som sikrer vekst, arbeidsplasser og merverdi for Europa. Dette bidrar til å redusere EUs klimagassutslipp og avhengighet av import av fossile energikilder. Det foreslås underbyggende visjoner for 2030 om bl.a.:

  • at all ny plastemballasje skal være egnet for ombruk og materialgjenvinning
  • en høy andel separat innsamling og materialgjenvinning av plast i Europa
  • at rammeverket sikrer nye og innovative materialer og råvarer som er bærekraftige
  • at Europa skal være i lederskapet innen teknologier og utstyr for sortering og materialgjenvinning

Pillar II:

Innbyggere, myndigheter og industri i Europa støtter mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre for plast. Dette gir grunnlag for sosial innovasjon og entreprenørskap, og skaper store muligheter for unge europeere. Det foreslås bl.a. underbyggende visjoner om:

  • smartere design, nye forretningsmodeller og innovative produkter
  • at effektive avfallssystemer, insentiver og holdningsskapende arbeid bidrar til en stor reduksjon i mengden plastavfall som havner i miljøet
  • minimering av utslipp av plastavfall fra sjøbaserte kilder som skipsfart, fiske og oppdrettsnæring
  • at innovative løsninger bidrar til å redusere tilførsel av mikroplast til havet
  •  økt kunnskap om mikroplastens kilder, «transportruter» og helseeffekter
  • at EU har en lederrolle globalt og at landene samarbeider, noe som reduserer tilførsel og sikrer opprydning av plast i havet

For å bidra til at disse visjonene nås, inneholder utkastet en rekke forslag til konkrete tiltak som er gjengitt nederst i innberetningen. Disse tiltakene skal bidra til:

  • økt samarbeid gjennom verdikjeden fra produksjon av råvarer og plastprodukter til materialgjenvinningsindustrien.
  • økt design for materialgjenvinning og økt etterspørsel etter materialgjenvunnet plast
  • bedre og mer harmoniserte løsninger for separat innsamling og sortering
  • å forebygge plastavfall i miljøet
  • et klart regelverk for komposterbar og bionedbrytbar plast
  • å angripe det økende problemet med mikroplast
  • investeringer og innovasjon innen sirkulære løsninger
  • handling på globalt nivå

Kommentar

EUs plastproduksjon har vært stabil de senere årene, men som følge av økt produksjon i andre deler av verden har EUs markedsandel av den globale plastproduksjonen falt. EUs melding om en industristrategi peker på at økt digitalisering og utnyttelse av mulighetene som ligger i overgangen til et lavutslippssamfunn og sirkulær økonomi er nødvendig for å styrke europeisk industri sin konkurranse- og innovasjonskraft. Plast er en av sektorene der Kommisjonen mener dette er særlig viktig.

Plastforurensning av havene er også et aktuelt tema i Parlamentets kommende egen-initierte rapport om havforvaltning, som er en oppfølging av Kommisjonen og EEAS sin fellesmelding om internasjonal havforvaltning. Utover det som skjer i EU er plast et svært aktuelt tema på alle nivåer fra lokale initiativer, i den norske stortingsmeldingen om avfallspolitikk og sirkulær økonomi, under det norske formannskapet i nordisk ministerråd, i de enkelte medlemslandene i EU og land i andre deler av verden og på globalt nivå bl.a. i FNs miljøforsamling og UN Environment sitt arbeid, under Baselkonvensjonen og på store konferanser som Our Ocean (arrangeres i Norge i 2019) og FNs konferanse for bærekraftige hav.

Norge har fulgt EUs arbeid med plast, plastavfall og marin forsøpling i en årrekke, og har gitt skriftlige og muntlige innspill på ulike nivåer. Utkastet til plaststrategi er i stor grad i tråd med norske posisjoner, selv om den retter seg mer inn mot økonomisk vekst og styrking av europeisk industri enn det Norge har vektlagt. Som del av innspurten av arbeidet med plaststrategien gjennomgår EU-kommisjonen nå innspillene til en høring om mikroplast, der aktører bl.a. er bedt om å vurdere effektiviteten av mange av tiltakene og virkemidlene som ligger i utkastet. Miljødirektoratet sendte norsk innspill til høringen, og vurderer at enkelte av disse tiltakene ikke er de mest effektive og/eller hensiktsmessige. Det blir spennende å se hvordan høringen og de pågående interne diskusjonene i Kommisjonen vil påvirke utkastet, og hva som blir innholdet i den endelige plaststrategien.

Oversikt over foreslåtte tiltak

Utkastet inneholder forslag til en rekke konkrete tiltak som skal bidra til å:

  • øke samarbeid gjennom verdikjeden fra produksjon av råvarer og plastprodukter til materialgjenvinningsindustrien. Det er ventet mulig frivillig forpliktelse fra Plastics Europe.
  • øke design for materialgjenvinning, bl.a. gjennom:
    • å revidere emballasjedirektivets grunnleggende krav til sammensetning og mulighet for ombruk og materialgjenvinning, jf. avfallsforskriften kapittel 7 vedlegg I
    • å styrke økonomiske insentiver for slik design i produsentansvarsordninger for emballasje og ulike produkter
    • å utrede et materialgjenvinningsmål for 2030 for plastemballasje
    • krav for elektriske og elektroniske produkter under økodesigndirektivet
  • øke etterspørsel etter materialgjenvunnet plast, bl.a. gjennom:
    • utvikling av europeiske standarder for sortert plastavfall og materialgjenvunnet plast
    • sporing av miljøgifter (substances of concern) og ved behandling/fjerning av miljøgifter og forurensninger under materialgjenvinningsprosesser
    • å vurdere forbedringer av system for autorisering av materialgjenvunnet plast til mat-kontakt, forutsatt at mattrygghet opprettholdes
    • at industrien inviteres til forpliktelser om innhold av materialgjenvunnet plast i plastprodukter, og at det innføres insentiver for de som er tidlig ute
    • at landene kan innføre avgifter og andre økonomiske insentiver, og bruke offentlige anskaffelser mer strategisk
    • å vurdere muligheter for å fremme bruk av materialgjenvunnet plast i bygningsmaterialer ved pågående evaluering av EU-regler om bygningsprodukter
    • økonomiske insentiver som favoriserer bruk av materialgjenvunnet plast i emballasje
  • sikre bedre og mer harmoniserte løsninger for separat innsamling og sortering, bl.a. ved:
    • å øke etterlevelse av krav om separat innsamling i rammedirektivet om avfall
    • å utarbeide en ny guidance om separat innsamling og sortering av avfall
  • forebygge plastavfall i miljøet, bl.a. ved å
    • vurdere over-emballering ved revidering av emballasjedirektivets grunnleggende krav
    • initiere arbeid med mulige insentiver mot engangsartikler i plast
    • stimulere til ombruk av emballasje gjennom økonomiske insentiver for produsentansvarsordninger
    • innføre insentiver som sikrer innsamling og materialgjenvinning og redusert tap fra fiskeri- og oppdrettsnæringen, her nevnes revidert skipsavfallsdirektiv
    • utarbeide veiledning om hvordan landene gjennomfører sine planer mot marin forsøpling under havstrategidirektivet
    • forbedret overvåkning og kartlegging av marin forsøpling med basis i harmoniserte metoder i EU
  • utvikle et klart regelverk for komposterbar og bionedbrytbar plast, bl.a. ved å
    • utarbeide harmoniserte EU-regler om definisjon og merking
    • gjøre livssyklusanalyser for å avdekke tilfeller der bruk av slik plast er fordelaktig
    • initiere arbeid for å begrense bruk av såkalt oxo-nedbrytbar plast
  • angripe det økende problemet med mikroplast, bl.a. ved at Kommisjonen vil
    • foreslå restriksjoner av bruk av mikroplast i kosmetikk og rengjøringsprodukter
    • vurdere tiltak for reduserte utslipp fra andre kilder, som krav til holdbarhet for dekk, bedre informasjon/merking/andre tiltak for reduserte utslipp av mikroplast fra tekstiler, og sertifiseringsordninger/krav i BREF/krav om å følge BAT for å redusere tap av plastgranulat fra industrien
    • øke kunnskap om mikroplast i behandlingsanlegg for avløpsvann
    • vurdere tilfeller der tiltakskostnader kan dekkes av produsentansvarsordninger
    • vurdere overvåkning av innhold i drikkevann, jf. revidering av drikkevannsdirektivet
    • tiltak for bedre systemer for avfallshåndtering og for å fjerne ulovlige deponier og forbedre drift ved eksisterende deponier
    • forbedret overvåkning og kartlegging av mikroplast med basis i harmoniserte metoder i EU
    • vurdere utvidet produsentansvar for plast fra landbruket
  • ta grep for investeringer og innovasjon mot sirkulære løsninger, bl.a. ved at Kommisjonen ønsker   
    • å sikre en strategisk visjon og et rammeverk for økt investering i slike løsninger
    • å tilby finansiell støtte gjennom det europeiske fondet for strategiske investeringer (EFSI) og andre EU-fond, og fremme og støtte forskning og innovasjon
    • å legge til rette for investeringer gjennom Circular Economy Finance Support Platform
    • bedre bruk av økonomiske virkemidler og strategiske offentlige anskaffelser i det enkelte land
  • handling på globalt nivå, bl.a. vil Kommisjonen:
    • innføre et prosjekt for å redusere plastavfall og marin forsøpling i øst og sør-øst Asia
    • støtte tiltak rettet mot plast og utvikling av praktiske verktøy gjennom fornyet engasjement i fora som FN, G7/G20 og Baselkonvensjonen, og vurdere mulighetene for internasjonalt rammeverk som dekker skader på det marine miljø
    • fremme sirkulære løsninger i tredjeland gjennom dialog om handelsavtaler og økonomisk diplomati, og fortsette å fremme bedre systemer for avfallshåndtering gjennom EU-fond som «Switch to Green» and the External Investment Plan
    • arbeide for en internasjonal industristandard for sortert plastavfall og materialgjenvunnet plast
    • styrke håndheving av EUs forordning om grensekryssende transport av avfall for å sikre at eksportert plastavfall får tilstrekkelig håndtering