Kronikk i VG 17. september 2018:

Den videre utviklingen av Forsvaret

Denne kronikken fra forsvarsminister Frank Bakke-Jensen om en ny langtidsplan (LTP) sto på trykk i VG 17. september 2018.

Regjeringen starter nå arbeidet med en ny langtidsplan for Forsvaret. Dette er en god mulighet til å se på hvilke trender som påvirker fremtidens forsvar.

Da regjeringen startet arbeidet med gjeldende langtidsplan i 2014 var endringene i det sikkerhetspolitiske bildet førende. Vi satte spørsmålstegn ved Forsvarets evne til å løse den mest krevende oppgaven: Å forsvare Norge mot et militært angrep.

Resultatet ble en målbevisst prioritering av sikkerhet og forsvar. Vi er nå to år ut i gjennomføringen av langtidsplanen. Vedlikeholdsetterslepet er i ferd med å lukkes og aktiviteten er på vei opp. Store strategiske investeringer er besluttet, og anskaffelsen av disse vil strekke seg langt ut i neste planperiode.

Er det da allerede behov for en ny plan? Mitt svar er ja.

Vi trenger å oppdatere situasjonsforståelsen vår. Trusselbildet, utviklingen i nærområdet og hos allierte, og de muligheter og sårbarheter den teknologiske utviklingen gir, er alle sentrale drivere for utviklingen av en ny langtidsplan.

Forsvaret av Norge er bygd på to pilarer. Den ene er et troverdig nasjonalt forsvar, den andre er vårt medlemskap i NATO. Det er en forventning i NATO om at Norge bidrar spesielt til alliansens sikkerhet i nord. Nå ser vi en økt aktivitet og interesse for nordområdene.  Hva betyr det for vår egen sikkerhet og hva betyr det for vår rolle i NATO?

Byrdefordeling er for alvor satt på dagsorden. Europa må bidra mer til alliansen. Forsvarsbudsjettene øker, både i Norge og resten av Europa. Men er økte bevilgninger det eneste svaret, eller er det andre grep som må til for fortsatt å bedre forsvarsevnen? Bruker vi pengene smart nok?

Når den norske befolkningen blir spurt om hva de frykter mest, troner digitale trusler på toppen. Det er sammenfallende med trusselvurderingen fra myndighetene. Norge ligger langt framme i bruk av digitale løsninger. Det åpner for nye sårbarheter. Trusselbildet er også blitt mer sammensatt. Vi snakker gjerne om hybride trusler der kombinasjoner av militære og ikke-militære virkemidler har som mål å skape kaos og ustabilitet. Overgangen mellom fred og væpnet konflikt blir mer uklar. Dette er trusler som ikke lar seg håndtere med bare militære midler, men som også involverer andre sektorer.

Vi har allerede et teknologisk avansert forsvar. Investeringen i F-35, maritime patruljefly og informasjons- og kommunikasjonsteknologi er gode eksempler på det. Hvordan vil den stadig raskere teknologiutviklingen påvirke oss?

Regjeringen har som et premiss for ny langtidsplan at de økonomiske rammene ytterligere skal økes i retning mot to prosent av brutto nasjonalprodukt. En systematisk gjennomgang av utviklingstrekk og hvilke muligheter som åpner seg, vil gi oss et nødvendig grunnlag for å vurdere de økonomiske rammene.

Jeg ønsker å bruke den første tiden til å vurdere dette for å sørge for at regjeringen har et godt kunnskapsgrunnlag for nødvendige føringer til arbeidet med en ny langtidsplan. I dette viktige arbeidet vil også et forskningsbasert innspill fra Forsvarets forskningsinstitutt bidra til at valgene regjeringen skal gjøre baseres på et mest mulig oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Mange er opptatt av forsvarssjefens rolle. Jeg også. En langtidsplan må bygge på fagmilitære råd. Forsvarssjefen vil være involvert i grunnlagsarbeidet som Forsvarets forskningsinstitutt skal gjennomføre. Og når regjeringen har satt de politiske og økonomiske rammene for arbeidet til våren, vil vi i tillegg be forsvarssjefen om fagmilitære råd på de områdene som skal videreutvikles.

Til syvende og sist er det opp til oss politikere å gjøre de helhetlige vurderingene og fatte de endelige beslutningene.

Utviklingen av Forsvaret må ha langsiktige perspektiver, men må samtidig kunne ta høyde for at ustabilitet kan oppstå på kort varsel. Det er behov for å kunne håndtere avvik og nye behov. Kontinuerlig utvikling er et viktig element i god langtidsplanlegging.

Det ble tatt viktige strategiske veivalg i inneværende langtidsplan, tiltakene skal gjennomføres og gi effekt. Den kommende planen skal bygge på dette gode fundamentet, samtidig som vi skal få alt til å fungere enda bedre sammen. Slik skal vi sørge for at vi får mest mulig forsvar ut av våre vedtak og investeringer.

 

Til toppen