Et bedre hjelpebarnevern

Barneminister Linda Hofstad Helleland (H) varsler et linjeskifte i barnevernet. Hun mener vi må involvere barnas familie og nettverk mer.

Barn
Foto: Foto: Colourbox

- Barnevernet må jobbe mer aktivt for å finne ut hvem i barnas familie og nettverk som kan bidra. Vi må undersøke om det er en tante, en nabo eller fotballtrener som kan være aktuelle som hjelpere, sier Helleland.

Hun understreker at linjeskiftet betyr en styrking av posisjonen til barnets familie og nettverk, uten at det skal fires en tomme på barnets rett til beskyttelse og omsorg.

Se opptak fra barnevernsseminaret 22. oktober.

- Mitt mål er at barnevernet skal komme tidlig inn og hjelpe barna og deres familier slik at situasjoner ikke blir akutte. Derfor ønsker vi nå endringer i barnevernets arbeidsmåte, der ikke bare barnets medvirkning, men også involvering av familie og nettverk må få større plass, sier barneministeren.

Helleland fremhever at en rød tråd i den nye barnevernsloven som det nå arbeides med, vil være å involvere nettverket i barnets hjemmemiljø, i alle stadier i en barnevernssak der dette kan bidra til gode løsninger som vil være til barnets beste.

Hvorfor er et slikt linjeskifte nødvendig?

- Det er fordi familie og nettverk kan være en ressurs for utsatte barn og foreldre og for barnevernet. Derfor ønsker jeg at familie og nettverk må involveres helt fra starten av når et barns situasjon blir utredet og når de første hjelpetiltakene settes inn. På den måten kan barn fortsette på samme skole, ha de samme fritidsaktivitetene og unngå brudd med venner. Dette gir barnet større forutsigbarhet og trygghet, sier barneministeren.

Fra 1. juli i år ble det lovfestet at barnevernstjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan være fosterhjem. Stadig flere kommuner bruker metoder og verktøy for involvering av familie og nettverk, som familieråd for eksempel. Felles for disse er at familie og nettverk involveres i å finne gode løsninger for barnet.

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) sa på barnevernsseminaret at biologiske foreldre opplever at de ikke blir nok lyttet til og tatt hensyn til. Er du enig i det?

- Det er et budskap vi må ta innover oss, og som jeg tar på alvor. Derfor er det så bra at OBF finnes. Vi må lytte til og følge opp foreldre som mister omsorgen for barna sine. Dette hensynet ble styrket gjennom endringer i barnevernloven tidligere i år. Nå framgår det tydelig at barnevernstjenesten skal følge med på foreldrenes situasjon. Barnevernet handler om det kjæreste vi har, barna. Å bli fratatt omsorgen for et barn må være noe av det mest fortvilende foreldre kan oppleve, sier statsråden.

Det er stadig debatt om barnevernet. Barneombudet oppfordret til en mer ren og ryddig debatt om barnevernet som er basert på fakta heller enn følelser. Hva mener du?

- Barneombudet har mange gode poenger. Jeg er enig med henne i at hvis debatten ikke er god og kunnskapsbasert, går det utover barna. En av grunnene til at jeg inviterte til barnevernsseminaret var at jeg ønsker en debatt om en av våre viktigste velferdstjenester, men at vi bør alle bidra til å gjøre den mer kunnskapsbasert. Dessuten er det én ting jeg ikke aksepterer i debatten, og det er trusler og hets av barnevernsansatte. Det må slås hardt ned på når de som er forvalter et oppdrag på vegne av samfunnet utsettes for trusler og trakksassering bare fordi de gjør jobben sin.

Du sier at vi må ha en mer åpen debatt om barnevernet. Hva skal til for å lykkes med det?

- En diskusjon om barnevernet basert på enkeltsaker er veldig vanskelig. Dette er ofte krevende saker som griper direkte inn i enkeltpersoners liv. Det handler om voksnes omsorgsevner og om barn som kan være utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Jeg mener det er rom for å debattere både barnevernets arbeidsmåter på en generell måte, og diskutere loven som utgjør rammene for barnevernets arbeid. Jeg vil bidra til en mer åpen debatt der både barnevernet, foreldre, barn, forskere og politikere deltar. Det kan være bra for alle parter. Vi må tåle kritiske spørsmål, og vi må i mye større grad svare på disse.

Forandringsfabrikken sa at du og direktøren i Bufdir, Mari Trommald, må ta barna på alvor – ikke bare med ord, men også i handling?

- Jeg mener vi tar barna på alvor i dag. Barns rettigheter er styrket både i barneloven og barnevernloven. Og jeg kan love at barns medvirkning er helt sentralt for at hjelpebarnevernet skal bli enda bedre, avslutter barneministeren.

Helleland viser til endringer i barneloven som trådte i kraft 1. juli år der loven er blitt en rettighetslov for barn. Rettighetsfesting fremhever at det er barnet som er hovedpersonen i barnevernssaker. Det går nå tydelig frem av loven at barn har en selvstendig rett til å medvirke, og at det i barnevernstjenesten og fylkesnemndas vedtak skal fremgå hva som er barnets synspunkt, hvilken vekt de har tillagt barnets mening og hvordan barnets beste er vurdert. Dessuten har vi endret formålsbestemmelsen for å bidra til at barn skal møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

- Jeg er stolt over at barns rettigheter i Norge er like mye verdt som de voksnes. Barnevernet vårt er blant de fremste i verden til å ivareta og beskytte barn. Barns behov må gå foran foreldres behov i barnevernssaker. Samtidig ser vi at i 82 prosent av sakene gir barnevernet hjelpetiltak, og det hjelpebarnevernet ønsker vi enda mer av.

Til toppen