Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

EU, Island og Norge tar viktige steg for klimadugnad

EU, Island og Norge er enige om neste steg for en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030. En avtale vil innebære at vi samarbeider for å oppnå våre utslippsmål for 2030. Norge vil fortsatt stå fritt til å bestemme hvordan vi skal gjennomføre utslippskuttene.

Katowice
Islands miljøminister Guðmundur Ingi Guðbrandsson, EUs klima- og energikommissær Miguel Arias Cañete og Norges Klima- og miljøminister Ola Elvestuen møttes i Katowice for å diskutere en avtale om felles oppfyllelse for utslippsmålene for 2030. Foto: Jo Randen

- Jeg er glad vi er blitt enige med EU og Island om å starte den formelle prosessen med å ferdigstille avtaleteksten. Skal vi nå målene i Parisavtalen, er vi avhengig av å samarbeide for å nå våre utslippsmål for 2030, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Norge har under Parisavtalen meldt inn at vi skal redusere våre klimagassutslipp med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Målet er også lovfestet i klimaloven.

Regjeringens ønsker å oppfylle 2030-målet sammen med EU. En avtale med EU vil legge rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Norge vil bestemme innholdet i politikken som skal til for å oppfylle målene. En avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 knytter oss til EUs klimaregelverk som dekker alle klimagassutslipp.

Neste steg er nå at EFTA-statene formelt sender utkast til endelig avtaletekst til Kommisjonen. Utkastet til avtaletekst vil være forankret i EØS-avtalens protokoll 31. Avtalen må godkjennes av EU-rådet, Stortinget i Norge og Alltinget på Island før den kan tre i kraft.

-1,5 graders rapporten fra FNs klimapanel viser at det haster for å beholde verden slik den er i dag. Avtalen understreker at EU, Island og Norge står sammen om en ambisiøs klimapolitikk, sier Elvestuen.

EUs klimaregelverk består av tre pilarer:

  • Kvotesystemet som dekker utslipp fra industri og petroleum er vi allerede en del av. Dette samarbeidet videreføres.
  • Forordningen om innsatsfordelingen dekker utslipp fra transport, oppvarming av bygg, jordbruk og avfall. Regelverket fordeler innsatsen i å kutte klimagassutslipp mellom landene. Alle får et bindende utslippsmål. Norge vil få et utslippsmål om å kutte utslippene med 40 prosent i denne sektoren.
  • Regelverket for bokføring av skog- og arealbruk gir regler for hvordan opptak og utslipp skal beregnes. De samlede utslippene av klimagasser fra skog- og arealbruk skal ikke overstige opptaket av klimagasser.

En avtale med EU vil være forpliktende. Ved en avtale om felles oppfyllelse vil EØS-avtalens vanlige system for overvåking og domstolskontroll tas i bruk. Det vil hvert år også gjennomføres revisjon av utslippsbudsjettet under innsatsfordelingen. Hvis utslippsbudsjettet ikke holdes må vi bidra til ekstra utslippsreduksjoner året etter. Norge må med andre ord nå målet.

- Norge avgjør selv hvor mye av forpliktelsen vi tar hjemme, og hvor mye vi vil oppfylle gjennom å kjøpe utslippsenheter av andre land i Europa. Regjeringen vil gjøre begge deler, men har samtidig en ambisjon om at mest mulig skal kuttes hjemme, sier Elvestuen.

Fakta om EUs klimaregelverk

Kvotehandelsdirektivet: Norge har deltatt i EUs kvotehandelssystem siden 2008, og tidligere versjoner av kvotedirektivet er innlemmet i EØS-avtalen. Kvotesystemet setter et samlet tak på utslippene som omfattes. Samlet antall kvoter som utdeles, blir redusert hvert år. Omtrent 50 prosent av norske utslipp er omfattet. Kvotesystemet skal bidra til at utslippene fra de kvotepliktige virksomhetene kuttes med 43 prosent fra 2005 til 2030.

Innsatsfordelingsforordningen: Dette klimaregelverket regulerer klimagassutslipp fra transport, oppvarming av bygg, jordbruk og avfall, men også mindre deler av industrien og petroleumssektoren. Disse utslippene skal reduseres med 30 prosent i 2030 fra nivået i 2005 for alle EU-landene samlet. Innsatsen fordeles mellom landene. Norges mål er å kutte utslippene for disse sektorene med 40 prosent fra 2005 til 2030. Norges mål regnes om til et utslippsbudsjett som angir Norges tillatte utslippsnivå for hvert år i perioden 2021-2030. Norge må holde seg til dette budsjettet enten gjennom reduksjoner i nasjonale utslipp eller ved å bidra til kutt i andre europeiske land. Forpliktelsen kan også oppfylles ved en begrenset bruk av kvoter fra kvotesystemet eller samarbeid om utslippsreduksjoner med andre EU-land.

Regelverket for bokføring av skog og annen arealbruk: Opptak og utslipp fra skog og andre arealer beregnes etter særskilte regneregler. De samlede klimagassutslippene fra skog- og arealbrukssektoren skal ikke overstige opptaket av klimagasser med utgangspunkt i disse regnereglene. Det er spesielt to forhold som avgjør om Norge får beregnet et netto opptak eller utslipp. Det ene er hvor store utslipp Norge får fra avskoging for utbygging av veier og bygg. Det andre er hogsten i forvaltet skog, sammenlignet med en fremoverskuende referansebane som baseres på skogforvaltningspraksis i 2000 - 2009. Foreløpige beregninger viser at vi kan komme ut med et utslipp fra sektoren på 15 millioner tonn over perioden, hovedsakelig grunnet avskoging. Forvaltet skog er da ikke medregnet. Norge vil etter regelverket få en kompensasjon på inntil 35,5 millioner tonn over perioden 2021 - 2030 dersom vi får beregnet utslipp fra forvaltet skog.

Måling og rapportering av klimagassutslipp: For å sikre åpenhet og etterlevelse av forpliktelsene i avtalen må det etableres et målings- og rapporteringssystem for klimagassutslipp. EUs gjeldende regelverk for rapportering av klimagassutslipp integreres fra 2021 i den nylig vedtatte styringssystemforordningen, som også omfatter rapporteringsforpliktelser for EUs energiregelverk. De delene av styringssystemforordningen som er nødvendige for å sikre åpenhet og etterlevelse av forpliktelsene i avtalen om felles oppfyllelse vil bli inkludert i utkastet til avtaletekst.

Til toppen