Forhandlingene i den åpne arbeidsgruppen for kjernefysisk nedrustning

- Det finnes ingen snarveier til et slikt mål.  For å nå målet må også kjernevåpenstatene delta i arbeidet med det rettslige rammeverket og arbeidet må skje innenfor Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser. De politiske forutsetningene for dette er ikke til stede nå, og vi kan derfor ikke støtte forslag om å innlede forhandlinger om et forbud mot kjernevåpen allerede neste år, sier Hattrem. 

I forhandlingene i Geneve om nedrustning har Norge arbeidet aktivt på grunnlag av stortingsvedtaket fra i vår. Den norske delegasjonen har arbeidet målrettet for konstruktive løsninger og gode kompromisser.

-Fra norsk side har vi ønsket å få en bredest mulig internasjonal enighet om veien videre for kjernefysisk nedrustning. En omforent sluttrapport fra Den åpne arbeidsgruppen ville sendt et sterkt budskap om et bredt engasjement for å nå målet om en verden uten kjernevåpen, sier Hattrem og fortsetter:  -Vi har derfor arbeidet med en gruppe land for å komme frem til konsensus, og Norge var rede til å slutte seg til denne enigheten basert på lederens endelige utkast. Tross intense sluttforhandlinger lyktes det imidlertid ikke å oppnå enighet. Dette er beklagelig. 

Under voteringen stemte Norge avholdende i likhet med land som Nederland, Portugal, Island, Finland, Sverige og Sveits. Ingen NATO-land stemte for rapporten. Voteringen endte 68 land for, 22 mot og 13 avholdende. 

- Stemmetallene demonstrer dermed en splittelse som ikke bringer arbeidet for nedrustning fremover slik et bredt konsensus ville gjort, slår statssekretæren fast. 

Norge vil sammen med likesinnede land intensivere innsatsen for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning. Arbeidet fortsetter under FNs kommende generalforsamling senere i høst.

- For Norge sto hensynet til Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser sentralt. Norge har også vektlagt at forhandlinger om juridiske instrumenter vil måtte inkludere statene som faktisk har kjernevåpen, sier Hattrem. 

- Innen den vestlige kretsen av likesinnede land (BLM) var vi fra norsk side opptatt av å vise fleksibilitet og kompromissvilje. Denne innsatsen ble reflektert i vårt felles innlegg med Nederland etter at avstemningen hadde funnet sted, sier Tore Hattrem.