Historisk arkiv

Nye forskerlinjer skal styrke rekruttering til forskning

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

- Vi må hele tiden se på hvordan vi kan heve både kvaliteten og mengden av forskningen hos norske universiteter. Jeg tror de nye forskerlinjene kommer til å være viktig for å gi flere studenter en naturlig inngang til forskningen, sier kunnskapsminister Henrik Asheim.

Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning (2016) omtaler forskerlinjer som et viktig tiltak for å stimulere til rekruttering til forskning.  Nå følges dette opp med at Forskningsrådet startet opp piloter med forskerlinjer i psykologi, rettsvitenskap, ingeniørvitenskap, informatikk og veterinærmedisin.

– Regjeringen har åpnet opp for å etablere forskerlinjer i flere fag, for talentfulle og motiverte studenter. Erfaringen viser at forskerlinjer kan gjøre en forskerkarriere mer attraktiv, og få flere unge, gode og selvstendige studenter til å ta en doktorgrad. Det krever god opplæring, men er en forutsetning for framtidig forskningskvalitet, sier kunnskapsminister Henrik Asheim.

Gode erfaringer fra medisin

Erfaringene etter at medisin innførte forskerlinjer i 2002 er svært gode. Antall PhDer har økt fra 337 til 432 pr år fra 2008 til 2016, og det er dobbelt så stor prosentvis vekst som for doktorgrader generelt.  Forskerlinjestudenter på medisin bruker ett år mindre enn andre medisinere på å fullføre sin doktorgrad, og de er ti år yngre enn gjennomsnittet for medisinere når de disputerer: 30 mot 40 år.

Høy alder og lang tid på å fullføre

– Norske PhDer bruker relativt lang tid på å fullføre graden. Gjennomsnittsalderen ved disputas er 38 år, mens gjennomsnittet i OECD-landene er 35 år. Vi ønsker å nærme oss andre land og styrke koblingen mellom forskning og utdanning tidlig i utdanningsløpet. Forskerlinjer er et viktig tiltak for å nå disse målene, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.

Fem piloter starter opp i 2018

Fem universiteter som allerede har erfaring med forskerlinjer innenfor medisin eller veterinærmedisin vil i samarbeid med Forskningsrådet starte opp piloter med forskerlinjer innenfor andre fag. Universitetene har selv valgt fag som sliter med rekruttering til forskning eller der behovet for kompetanse trolig vil øke i fremtiden. Følgende forskerlinjer startes opp fra 2018:

  • Ingeniørvitenskap ved NTNU
  • Rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen
  • Informatikk ved Universitetet i Oslo
  • Veterinærmedisin ved NMBU
  • Psykologi ved Norges arktiske universitet

Pilotene vil finansieres på samme måte som forskerlinjene innenfor medisin. De vil bli organisert ulikt, avhengig av hva som passer for de ulike fagområdene.

– Nå ønsker vi å samle erfaringer fra de ulike modellene som pilotene presenterer. Det vil gi institusjonene og oss et kunnskapsgrunnlag. På denne bakgrunn kan vi sammen vurdere om ordningen med forskerlinjer kan være aktuelt å utvide til andre fag, sier Røttingen.

Rapport fra utvalget for forskerpiloter