Forsvarets nye langtidsplan: Prioriteringene bak pengene

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen skriver her svar på et innlegg i Dagens Næringsliv fra tidligere forsvarssjef Sverre Diesen som etterlyser mer informasjon om hvordan de ekstra milliardene til Forsvaret skal brukes i årene fremover.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen etterlyser mer informasjon om hvordan de ekstra milliardene til Forsvaret skal brukes i årene fremover. Det er det ikke vanskelig å svare på.

Regjeringen vil frem mot 2024 styrke bemanningen i Forsvaret med 550 årsverk og 700 vernepliktige. Vi skal styrke Finnmark Landforsvar, videreutvikle Brigade Nord mot en mekanisert brigade bestående av fire kampbataljoner. I tillegg etableres et kadrebasert kompani for å håndtere trusler fra kjemiske-, biologiske-, radiologiske- og nukleære stridsmidler. Forsvarets spesialstyrker styrkes med en ny innsatsskvadron. I Sjøforsvaret skal vi oppgradere minerydderfartøyene og korvettene. Fregattene skal midtlivsoppdateres slik at de holdes teknisk og operativt relevante.

Luftvernsystemet NASAMS oppgraderes fra 2023. I tillegg planlegges det med å starte arbeidet med å erstatte Bell 412 med en ny type helikoptre fra 2024. Utdanning flyttes ut av de operative avdelingene og en ny rekruttskole skal etableres på Terningmoen. I denne perioden får vi også artilleri og panservogner til Hæren, nye kystvaktfartøy til Sjøforsvaret, og nye kampfly og overvåkingsfly kommer på plass.

I den gjeldende langtidsplanen, er det planlagt med en økonomisk opptrapping på om lag 180 milliarder over 20 år. Om vi ser den nye planen i et tilsvarende 20-årsperspektiv legger den opp til en samlet økonomisk opptrapping på om lag 350 milliarder kroner. Dermed skapes det et betydelig rom for ytterligere styrking av Forsvaret.

Regjeringen har foreslått å øke forsvarsbudsjettet gradvis over åtte år til et nivå som er 16,5 milliarder høyere enn dagens nivå. I tillegg stiller vi krav til forbedring og effektivisering. De frigjorte ressursene skal selvfølgelig beholdes i sektoren. Det vil si at dersom Forsvaret klarer å frigjøre om lag 500 millioner kroner i året gjennom å effektivisere driften vil sektoren samlet sett ha 18,5 milliarder kroner mer, blant annet til investering i nye kapasiteter.

Gjennom de siste årene har vi bedret vedlikehold, og fått på plass flere reservedeler og beredskapsbeholdninger. Det skal vi fortsette med. Det stemmer ikke, slik Diesen påstår, at den nye langtidsplanen tar en ny kurs her. Regjeringen følger opp det som allerede er satt i gang, samtidig som vi fortsetter oppbyggingen.

Regjeringen vil styrke alle forsvarsgrenene. Hæren med flere soldater og økt kampkraft. Sjøforsvaret med økt bemanning, flere seilingsdøgn og levetidsforlenging av en rekke systemer. I Luftforsvaret fortsetter innfasingen av nye kapasiteter som F-35 og P-8. Spesialstyrkene får en ny innsatsskvadron og nye helikoptre. Cyberforsvaret styrkes med økt bemanning og investeringer. Og Heimevernet moderniseres og får økt beredskap og reaksjonsevne.

Vi gjør flere tydelige prioriteringer. Det viktigste grepet er at vi styrker Forsvaret med en plan som lar seg finansiere og som er i balanse.