Hensynet til villreinen prioriteres på Hjerkinn

Det har i sommer vært mye oppmerksomhet rundt spørsmålet om bevaring eller riving av seterhusene i Vesllie på Hjerkinn. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har gjort en ny vurdering i saken og kommet til at det ikke er grunnlag for å endre det opprinnelige vedtaket om å rive seterbygningene.

- Dette er en sak som har engasjert mange. Jeg har nylig hatt møte om saken med ordførerne i Lesja og Dovre, og med lederen for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Jeg har på nytt gått grundig gjennom saken og innspillene vi har fått, og vurdert dem nøye. Ut fra en vurdering av verneverdiene og hensynet til villreinen har jeg kommet til at det ikke er grunnlag for å sette i gang noen prosess for å endre vedtaket. Hensynet til villreinen veier tyngst i denne saken, sier Ola Elvestuen.

I april 2018 ble det tidligere skytefeltet på Hjerkinn vernet av Kongen i statsråd. Store deler av skytefeltet ble innlemmet i Dovrefjell-Sunndalsfjellet nasjonalpark. Det ble endelig avgjort ved vernevedtaket at seterbygningene i Vesllie skal fjernes.

- Det er viktig for å opprettholde villreintrekket rundt Snøhettamassivet at villreinen ikke forstyrres for mye av inngrep og menneskelig ferdsel. Vedtaket om å rive seterbygningene er en del av grepene vi tar for å redusere den samlede belastningen for villreinen i området, sier statsråd Ola Elvestuen.

Det tidligere skytefeltet ble vedtatt nedlagt av Stortinget i 1999, i forbindelse med opprettelsen av regionfelt Østlandet. Opprettelsen av det nye øvingsfeltet på Østlandet innebar et stort naturinngrep, og tapet av naturverdier skulle kompenseres med gjenvinning og vern av naturverdier på Hjerkinn. Tilbakeføringen av skytefeltet til natur gjennomføres av Forsvaret og Forsvarsbygg. Naturrestaureringsprosjektet, som er norgeshistoriens største, er nå i sluttfasen.

Spørsmålet om bevaring av seterbygningene i Vesllie ble grundig vurdert i prosessen som ledet frem til vern. Bakgrunnen for vedtaket om å fjerne bygningene, er hensynet til villrein og villreintrekket i området. Dersom én eller flere bygninger i Vesllie beholdes, forventes ferdselen i området å øke.

- Villrein har en naturlig skyhet ovenfor mennesker og vil unngå områder med mye aktivitet så langt de har mulighet til dette. For mye ferdsel utgjør en trussel mot villreinen og villreintrekket, sier Elvestuen.

Seterbygningene har vært eid av Forsvaret siden 1960-tallet, og brukes verken i forbindelse med sauedrift eller turistnæring i dag. Bygningene er vurdert til å ha liten til middels bevaringsverdi. I høringen av verneforslaget støttet fylkeskommunen, som er regional kulturminnemyndighet, forslaget om å fjerne seterbygningene av hensyn til villrein. Riksantikvaren avviste i fjor en forespørsel om å reise fredningssak for setra.

Som det fremgår av den kongelige resolusjonen som ligger til grunn for vernevedtaket, bemerket Fylkesmannen i sin tilråding om vern at det er viktig å sikre villreintrekket fra Kolla og videre innover Grisungdalen og mot Vålåsjøhø, og at ferdselen i områdene ved Vesllie derfor må være begrenset. Også Miljødirektoratet påpekte i sin tilråding at det av hensyn til villreintrekket ikke er ønskelig med bygninger som kan bidra til ferdsel inn i dette området.

Villreinen er i dag sterkt presset av ferdsel og bruk i Snøhetta- og Hjerkinnområdet. Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Av de norske villreinstammene står villreinen i Dovre-Rondane-regionen i en særstilling, da denne regnes som en av de siste bestandene av den mest opprinnelige ville europeiske fjellreinen. Tidligere Hjerkinn skytefelt har en nøkkelfunksjon for villreinbestanden i Snøhettaområdet, både som beiteområde, og som vandringsrom når flokkene beveger seg rundt Snøhettamassivet.