Høyere arbeidsledighet blant nyutdannede enn under finanskrisen, men færre enn under oljeprisfallet

Informasjon om koronasituasjonen endrer seg raskt og kan derfor være utdatert. 

Sjekk temasiden Koronasituasjonen for siste nytt fra regjeringen, eller Helsenorge.no for oversikt over råd og regler om koronaviruset.

Høsten 2020 var det arbeidsledigheten blant nyutdannede langt høyere enn tidligere. Andelen var høyere enn under finanskrisen, men lavere enn under oljeprisfallet.

- Arbeids- og næringslivet vårt står i en svært krevende situasjon, med mange som er permitterte eller har mistet jobben. Da står ikke nødvendigvis nyansettelser på toppen av prioriteringslisten. Jobben fremover blir å unngå at mange havner i varig utenforskap fordi de fikk en tøff start på arbeidslivet. Vi må få opp igjen aktiviteten så fort smitten tillater det, og vi må skape flere jobber i privat næringsliv. Det vil bidra til at flere nyutdannede får seg jobb, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H). 

Høsten 2020 var 8,5 prosent av alle nyutdannede med master arbeidsledige. Dette er en økning på 1,7 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i 2019. Dette er en høyere andel enn under finanskrisen i 2009, da 6 prosent stod uten jobb, men lavere enn under oljeprisfallet i 2015, da 8,9 prosent av de nyutdannede med mastergrad var arbeidsledige.  

Andelen ledige er størst blant realister og naturvitere 

Økningen i arbeidsledighet er størst blant de med utdanning i humanistiske og estetiske fag og samfunnsvitenskapelige fag. Like høy andel ledige finner vi blant nyutdannede med natur- og realfagsutdanning som har vært en stigende trend over flere år.  

- Parallelt med å ta tilbake jobbene, må vi skape flere jobber. For å inkludere flere i arbeidslivet må vi også gi folk bedre sjanser til å kvalifisere seg til jobbene som det blir behov for fremover. Derfor har vi blant annet satt av en milliard til å hjelpe ledige og permitterte. Det er en god investering i enkeltmennesket slik at flere inkluderes i arbeidslivet, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).  

For å begrense skadevirkningene av koronapandemien for norsk økonomi er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak med støtte til næringslivet og til permitterte og ledige (se oversikt over tiltak i faktaboks).  

Dette er en foreløpig analyse av data fra Kandidatundersøkelsen 2020. Undersøkelsen offentliggjøres i sin helhet i juni.  

Koronakrisen har gitt Norge langt høyere arbeidsledighet enn normalt. Derfor ba Kunnskapsdepartementet NIFU om å lage en rapport om hvordan det går med de om lag 35 000 som ble uteksaminert med bachelor eller master våren 2020 på arbeidsmarkedet. Rapporten viser at spesielt de med utdanning i humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag og natur- og realfag har fått et vanskelig møte med arbeidsmarkedet under pandemien.  

  • Det er økning i arbeidsledighet og ufrivillig deltid blant nyutdannede med mastergrad. Høsten 2020 var gjennomsnittlig arbeidsledighet blant nyutdannede med mastergrad på 8,5 prosent. Dette er en økning fra 2019 på 1,7 prosentpoeng. Til sammenligning var den generelle arbeidsledigheten blant personer med universitets- og høgskoleutdanning 3,2 prosent i fjerde kvartal 2020, mens den var på 5 prosent for hele arbeidsstyrken (SSB). 
  • Økningen i ledighet har vært klart størst for nyutdannede mastere fra humanistiske og estetiske fag og samfunnsfag, som begge har hatt en økning i ledigheten på 5-6 prosentpoeng til hhv 15 prosent og 11,8 prosent. Permitterte bidrar vesentlig til økningen i ledighet.  
  • Det er fortsatt høyest ledighet blant nyutdannede med mastergrad i natur- og realfag. Her var 15,3 prosent av de nyutdannede ledige.  
  • På den andre siden av skalaen finner vi nyutdannede mastere innenfor helse- og sosialfag, lærerutdanning og pedagogiske fag, som har relativt lav ledighet. 
  • Det er også høy arbeidsledighet for nyutdannede med bachelorgrad. Bachelorkandidatene er inkludert i undersøkelsen for første gang. 10,3 prosent av bachelorkandidatene var arbeidsledige i november 2020, inkludert permitteringer. En vesentlig andel har gått videre med studier og definerer seg først og fremst som studenter.  
  • Blant bachelorkandidatene er ledigheten høyest blant de med utdanning i humanistiske og estetiske fag, med nærmere 21 prosent ledige.  
  • Nærmere av 18 prosent av bachelorkandidatene i natur- og realfag var arbeidsledige.  

Kunnskapsdepartementet har sammenliknet tallene fra Kandidatundersøkelsen 2020 med tall fra tidligere års kandidatundersøkelser. 

  • Arbeidsledigheten blant alle masterkandidatene er nå over nivået for finanskrisen, hvor 2009-kullet hadde en arbeidsledighet på 6 prosent. Den ligger rett under nivået for oljekrisen, hvor 2015-kullet hadde en arbeidsledighet på 8,9 prosent.  
  • Blant masterkandidatene fra humanistiske og estetiske fag og samfunnsfag er arbeidsledigheten nå godt over nivået for finanskrisen: 2009-kullene hadde en arbeidsledighet på hhv. 6,5 prosent og 6,1 prosent. Ledigheten ligger også over nivået for oljekrisen, da 2015-kullet hadde en arbeidsledighet på hhv. 10,5 prosent og 11,4 prosent.  
  • Blant masterkandidatene i natur- og realfag er arbeidsledigheten nå godt over nivået for finanskrisen: 2009-kullet hadde en arbeidsledighet på 8,7 prosent. Den ligger også over nivået for oljekrisen, da 2015-kullet hadde en arbeidsledighet på 10,2 prosent.  
  • Tabell

  • I 2020-budsjettet ble det til sammen bevilget 131 mrd. kroner til økonomiske tiltak i møte med pandemien. For 2021 er det bevilget og foreslått 73 mrd. kroner. I tillegg kommer utsettelse av skatteinnbetalinger, låne- og garantiordninger, osv.  
    1 milliard til arbeidsledige og permitterte (siste krisepakke): Dette skal gå til flere tiltaksplasser, styrking av ungdomsinnsatsen, ekstra kompetansetiltak og opprusting av NAV.
  • 139 millioner til utdanning: Koronapandemien har særlig rammet de med lav eller ingen formell kompetanse og de nyutdannede, unge uten jobberfaring, og ledige og permitterte. Pengene skal gå til at flere kan ta utdanning ved siden av for eksempel jobbsøking.  
    300 millioner kroner til fylkeskommunene til bedriftsintern opplæring. De kommer på toppen av 300 millioner kronene som allerede er utbetalt i 2020. 
  • Lønnsstøtte på opptil 25 000 kroner per permittert som tas tilbake i arbeid fram til ut juni. 

Økt innovasjonstilskudd under Innovasjon Norge: I tillegg har regjeringen bevilget ytterligere 500 millioner kroner til innovasjonstilskudd for små og mellomstore bedrifter i vekst. Dette kommer i tillegg til 2,1 milliarder kroner som ble bevilget til innovasjonstilskudd i 2020. 

  • Totalt er om lag 9,5 mrd. kroner blitt utbetalt gjennom den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet, 3 milliarder av disse hittil i 2021. Ordningen er forlenget ut juni 2021. 
  • 750 millioner kroner til virksomheter i kommuner som er særlig hardt rammet av smitteverntiltak. Dette kommer på toppen av tildelingen på 1 mrd. kroner i februar under den kommunale kompensasjonsordningen. Regjeringen har også varslet en ytterligere økning på 500 mill. kroner til ordningen.
  • Regjeringen har bevilget ytterligere 1 milliard kroner til omstillingsordingen for event- og reiselivsnæringen. Fra før er ordningen utvidet med en bevilgning på 350 millioner kroner, i tillegg til 250 millioner kroner som ble bevilget i juni 2020.