− Godt valg av høyskolene i innlandet

Han understreker at det er to gode høyskoler som nå har funnet sammen. Regjeringen vil raskt følge opp beslutningen til de to styrene.

− Sammenslåingen vil gjøre det enklere å bygge videre på styrkene til de eksisterende høyskolene. Den nye høyskolen vil være bedre rustet til å konkurrere både nasjonalt og internasjonalt – både om studentene og om forskningsmidlene. Det er veldig fornuftig, særlig med tanke på at vi nå også finner NTNU på Gjøvik, sier Røe Isaksen.

Fremtidsrettet

Han mener at den nye høyskolen vil kunne tilby fremtidsrettede utdanninger og forskning som er viktige for hele regionen, for eksempel innen helse, oppvekst og innovasjon og det digitale samfunnet. Han støtter ambisjonen om å bli et universitet.

− Det er veldig spennende at de satser på et viktig område som folkehelse, der forskere av internasjonalt kaliber skal møte lokalt samfunns- og næringsliv, sier han.

Den nye høyskolen har lagt til grunn at alle dagens studiesteder skal utvikles.

− Det er et fornuftig valg som legger til rette for at den nye høyskolen også i fremtiden skal jobbe tett sammen med arbeidslivet, sier Røe Isaksen.

Sammenslåinger i alle regioner

I mars 2015 la regjeringen frem stortingsmelding 18 Konsentrasjon for kvalitet. Regjeringen vil samle ressursene på færre, men sterkere universiteter og høyskoler i alle regioner. I etterkant har en rekke institusjoner slått seg sammen, i alle deler av landet. 33 institusjoner i høyere utdanning har blitt til 22.

− Norge må skape nye arbeidsplasser, sikre innovasjon og løse de store utfordringene innen helse, skole og velferd. Den nye strukturen vil gi grunnlag for økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Dette er helt avgjørende for at Norge skal klare den omstillingen som kreves de neste årene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Målene for strukturreformen er utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer, god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet, regional utvikling, verdensledende fagmiljøer og effektiv ressursbruk.

– Det har vært et problem at vi har spredd ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt ut over. Nå legger vi grunnlaget for å få sterkere universiteter og høyskoler i alle regioner. Skal vi bremse flyttestrømmen til de store byene, så må vi ha studiesteder som tiltrekker seg og holder på studentene utenfor de store byene, sier Røe Isaksen.

Bedre kvalitet

Han understreker at de institusjonene som har slått seg sammen og de som skal slå seg sammen, har et langsiktig arbeid foran seg.

-  De må omorganisere, konsolidere fagmiljøene sine og innplassere ansatte i stillinger. De skal bygge noe nytt, basert på lange og stolte tradisjoner. Det er krevende, men helt nødvendig for å nå målet med strukturreformen – bedre kvalitet i høyere utdanning og forskning, sier Røe Isaksen.

Kunnskapsdepartementet jobber i samarbeid med sektoren med en ny stortingsmelding som skal bidra til å heve kvaliteten på høyere utdanning.

- Nå får vi større og sterkere institusjoner over hele landet, og det er et godt grunnlag for å heve kvaliteten. I den neste stortingsmeldingen vil vi se på hvilke konkrete tiltak som må til for å heve kvaliteten på utdanningene, sier Røe Isaksen.

 

Fakta om strukturreformen

• Stortingsmelding 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet ble lagt frem i mars 2015
• I etterkant av meldingen, har det vært sammenslåinger i alle landets regioner.
• 33 institusjoner i høyere utdanning har blitt til 22 institusjoner.
  • Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad  = UiT – Norges arktiske universitet (Fra 1.1.2016)
  • Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna = Nord universitet (Fra 1.1.2016)
  • NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund = NTNU (Fra 1.1.2016)
  • Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold = Høgskolen i Sørøst-Norge (Fra 1.1.2016)
  • Universitetet i Bergen  + Kunsthøgskolen i Bergen = Universitetet i Bergen (fra 1.1.2017)
  • Høgskolen i Bergen + Høgskulen i Sogn og Fjordane + Høgskolen Stord/ Haugesund = Høgskulen på Vestlandet (fra 1.1.2017)
  • Høgskolen i Lillehammer + Høgskolen i Hedmark = Høgskolen i Innlandet (fra 1.1.2017)
  • I den private delen av sektoren, har høyskolene Diakonhjemmet, Misjonshøgskolen, Haraldsplass, Betanien blitt til VID vitenskapelig høyskole.
  • Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo og Norges og Norges musikkhøgskole utreder mulig forpliktende samarbeid eller sammenslåing.
  • Høgskolen i Molde, vitenskapelig høyskole i logistikk utreder mulig sammenslåing.

Alle universiteter og høyskoler har nå en helt annen bevissthet om sin egen plass i den samlede strukturen. Det gjelder også de som ikke er del av en sammenslåing