Innlegg om helsenæring hos Kreftforeningen

Næringsminister Monica Mælands innlegg om hvordan ny teknologi kan gi bedre helse og flere arbeidsplasser. Kreftforeningens vitensenter, Oslo. 28. november.

Sjekkes mot fremførelsen

God morgen, alle sammen,

Det er veldig hyggelig å være på nabobesøk!

Jeg trengte ikke mange skrittene for å komme meg fra Næringsdepartementets lokaler og hit til Kreftforeningens vitensenter – og det er på mange måter et fint bilde på den nærheten vi trenger mellom næring og helse!   

Jeg er imponert over økosystemene som på kort tid er utviklet innen helsenæringen, i regi av Kreftforeningen, Oslo Cancer Cluster, Norway Health Tech og alle dere andre.

Vår norske tradisjon for klynger – den tilliten og kompetansedelingen vi har på tvers av bedrifter, regioner og sektorer – er i seg selv et konkurransefortrinn.

Dette er på mange måter en form for delingsøkonomi, hvor bedrifter deler kunnskap, konkurrerer når de må og samarbeider når de kan.

Derfor er helseministeren og jeg takknemlig for at dere har fått på plass de klyngene vi trenger også innen helse og omsorg.

Når myndigheter, forskere, helsearbeidere, bedrifter, pasienter og frivillige organisasjoner drar lasset sammen, øker dette sjansen for at nye behandlingsmetoder når frem til dem som trenger det mest.  

Det gjelder å få koblet våre klokeste hoder sammen, og å få koblet de klokeste hodene sammen med vår tids store utfordringer.

Og det gjør dere!

Kreftforeningen vet bedre enn noen hvilket massivt og møysommelig puslespill av prøving og feiling, stå-på-vilje, svette og tårer som må til for å finne nye behandlingsmetoder.

For hundre år siden var kreftdiagnosen nærmest ensbetydende med døden – i dag kan to av tre tilfeller kureres.   

                                     ***

Regjeringen har store ambisjoner innen både helse og næringsliv, og – som en logisk forlengelse – innen helse og omsorg som næringspolitiske satsingsområder.

Slik det være når vi vet hvilke enorme utfordringer vi alle står overfor.

Og når vi vet hvilken nøkkelrolle forskere og gründere spiller og kan spille i løsningen av vår tids helseutfordringer.

Vi viste våre ambisjoner med Sundvolden-erklæringen og med handlingsplanen for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien – og gjennom forslaget om nytt bygg ved Radiumhospitalet.

Ifølge tall fra august har vi nådd målet om at 70 prosent av pakkeforløpene skal gjennomføres innen anbefalt tid, noe som gir raskere behandling og tettere og mer forutsigbar oppfølging.

I 2018 vil det gå mer enn 9 milliarder kroner til næringsrettet forskning og utvikling, og mye av dette vil komme Helse-Norge til gode.

Dette er i overkant av 4 milliarder mer enn i 2013.

Sammen med helseministeren har jeg startet arbeidet med en stortingsmelding om helsenæringen.

Vi fikk inn mange gode innspill under innspillkonferansen i august.

Vi skal se nøye på hvordan de gode idéene som klekkes ut på norske sykehus også kan modnes her hjemme.

Skal norske ideer føre til norske jobber, og ikke forsvinne utenlands, må de bæres oppe av nettverk og investeringer.  

Etter min mening får vi i dag altfor få jobber igjen for alle de fremragende teknologimiljøene vi har.

Gjennom Digital 21-prosjektet skal regjeringen få råd om hvordan hele næringslivet kan ta den nye teknologien i bruk. 

                              ***

 

Også innen helsenæringen må hovedfokuset være på lagspillet – mellom kunnskapsmiljøer, virkemiddelapparat, offentlig sektor og næringsliv.

Og – selvsagt – pasienter og helsepersonell.

Brukernes behov vil stå helt sentralt.

Dette sier seg selv.

Men i fremtiden vil dette involvere brukerne på en helt annen måte også i utviklingen av løsningene.

Noe av det beste med digitale verktøy og tingenes internett er nemlig det enorme potensialet det bringer for pasientens behandling av egen kropp og eget sinn. 

Dette vil omfatte mye mer enn 3D-printing av avanserte kroppsdeler og skreddersydd behandling basert på hver pasients genprofil:

Tenk på noe så enkelt som å kunne dusje ved egen hjelp eller stelle egne sår – og den økte følelsen av verdighet som følger av selvstendighet i private hverdagssituasjoner.

Hyppigere behandling – og nærmest daglig helsesjekk – gjør at forverring kan unngås eller oppdages raskere.

Mulighetene er mange – og det er bra – for det samme er utfordringene.   

Egenmestringen innebærer i seg selv en helsebonus, i tillegg til at den frigjør varme hender, slik at disse kan gjøre andre oppgaver og få hjulpet flest mulig best mulig. 

                                     ***

 

Regjeringen har styrket de næringsrettede ordningene innen Forskingsrådet og Innovasjon Norge.

Helsenæringen har vært flink til å nå opp i kampen om midlene – noe som vitner om kvalitet og evne til innovasjon.

For å redusere risikoen til dem som våger seg på det uprøvde ytterligere, har regjeringen fått på plass katapultordningen – nye testsentre hvor bedrifter fra hele landet skal få komme og teste ut sine ideer.      

Nå er det utrolig viktig at bedriftene rundt om i landet bruker de nye sentrene.

Jeg vet at flere innen helsenæringen meldte seg på med gode forslag i den første konkurransen, uten å nå helt til opp denne gangen.

Men neste år er det nye muligheter, ikke minst siden potten fordobles til 100 millioner kroner.

Og etter budsjettenigheten på Stortinget i forrige uke kan jeg bekrefte at pengene er sikret – og at det kan bli snakk om enda mer påfyll. 

                                     ***

 

Veien frem til dagens helsevesen har vært lang – og fylt opp med nyvinninger de færreste ville ha drømt om for hundre, femti eller tjue år siden.

Men det er fortsatt en lang vei å gå.

Det gjelder å tenke nytt, samtidig som vi skal bli enda bedre der vi allerede er gode.

Forskning og nyskaping vil fortsatt bringe oss fremover.

Vi vil fortsatt bli overrasket.

Og jeg vet at dere vil være med på å overraske oss.

 

Lykke til – og takk for oppmerksomheten.